Deltakelse i lokalsamfunnet, kultur, fritid og idrett
Her finner du statistikk og forskning om personer med funksjonsnedsettelses deltakelse i lokalsamfunnet, kultur, fritid og idrett.
Retten til å delta i lokalsamfunn, kulturliv og fritidsaktiviteter
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at personer med funksjonsnedsettelse har de samme menneskerettighetene som alle andre, og forklarer hvordan disse skal realiseres.
CRPD artikkel 19 skal blant annet sikre at personer med funksjonsnedsettelse får nødvendig støtte og bistand til å bo og delta i lokalsamfunnet. Bestemmelsen skal sikre retten til å leve selvstendige, frie og uavhengige liv.
CRPD artikkel 30 understreker at personer med funksjonsnedsettelse skal ha likestilte muligheter for å delta i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett. Det inkluderer både deltakelse i ordinære aktiviteter, men også aktiviteter som er spesielt tilrettelagt personer med funksjonsnedsettelse.
Norske myndigheter er forpliktet til å følge bestemmelsene i CRPD i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse. Dette gjelder på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og i kommuner.
Statistikken og forskningen det vises til her, bruker ulike definisjoner om personer med funksjonsnedsettelse. Dette kan ha konsekvenser for resultatene.
Deltakelse i fritidsaktiviteter
Deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter gir viktige muligheter for å etablere sosiale nettverk. I tillegg er det viktige arenaer for læring, mestring og utvikling.
At bygg og uteområder er utformet på en måte som skaper tilgang for alle er avgjørende for at personer med funksjonsnedsettelser kan leve selvstendige liv, og ha likestilt tilgang til lokalsamfunnets tjenester og tilbud. En del personer med funksjonsnedsettelse har også behov for personlig assistanse eller hjelpemidler for å kunne delta i fritidsaktiviteter.
Deltakelse i sosiale aktiviteter
Prosentvis fordeling av personer med helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade, og befolkningen på ulike spørsmål om sosiale deltakelse. Tall fra 2019
Personer med funksjonsnedsettelser i større grad hindret i å delta i sosiale aktiviteter
I 2019 oppga 11 prosent av personer med funksjonsnedsettelse at de har vansker med sosial kontakt grunnet varige helseproblemer. I befolkningen generelt oppga 4 prosent det samme. Når det gjelder ensomhet oppga 5 prosent i befolkningen dette, mot 10 prosent blant personer med funksjonsnedsettelse.
Personer med funksjonsnedsettelse oppga i større grad enn i befolkningen totalt at de har blitt hindret i å delta på sosiale aktiviteter, som å møte andre gjennom felles hobbyer/interesser og helgeturer/ferieturer. Dette kan blant annet skyldes at mange steder hvor sosiale aktiviteter foregår, er for dårlig fysisk tilrettelagt.
Kilde
SSB, 2019
Funksjonsnedsettelse
I denne undersøkelsen er respondentene spurt om de har langvarige sykdommer eller helseproblemer og/eller funksjonshemming eller plager som følge av skade, som skaper begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter og har vart i mer enn seks måneder
SSB. (2019). Levekårsundersøkelsen om helse, EHIS. Spesialbestilte tall.
Hindret fra deltakelse
Prosentvis fordeling av personer med helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade, og befolkningen på ulike spørsmål om sosiale deltakelse. Tall fra 2019
Manglende tilrettelegging som hinder for sosial kontakt
Personer med funksjonsnedsettelse oppga i større grad enn i befolkningen totalt at de har blitt hindret i å delta på sosiale aktiviteter, som å møte andre gjennom felles hobbyer/interesser og helgeturer/ferieturer. Dette kan blant annet skyldes at mange steder hvor sosiale aktiviteter foregår, er for dårlig fysisk tilrettelagt.
SSB. (2019). Levekårsundersøkelsen om helse, EHIS. Spesialbestilte tall.
Barn med funksjonsnedsettelse deltar mindre i fritidsaktiviteter
Deltakelse i fritidsaktiviteter er en sentral del av oppveksten for mange. En kunnskapsoppsummering med et særlig fokus på deltakelse i fysisk aktiviteter, konkluderer med at barn og unge med funksjonsnedsettelser i mindre grad deltar i sosiale og kulturelle fellesskap, sammenliknet med jevnaldrende uten funksjonsnedsettelse. Videre finner Kissow og Klasson at de fysiske aktivitetene barn og unge med funksjonsnedsettelser deltar i, ofte er rolige aktiviteter som mangler variasjon. I tillegg foregår disse aktivitetene ofte i hjemmet.
En annen studie finner at deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter blant barn med funksjonsnedsettelse, reduseres med økende alder. Etter hvert som barna blir eldre, ser det ut til at unge med funksjonsnedsettelser i økende grad deltar i fritidsaktiviteter sammen med andre unge med funksjonsnedsettelser. Fritidsaktiviteter forstås her bredt, og inkluderer også sosialt samvær med venner på fritida.
Kilde
Kissow og Klasson, 2018
Kilde
2018
Kilde
ibid.
Kilde
Wendelborg og Paulsen, 2014
Deltakelse i kulturliv
Personer med funksjonsnedsettelse deltar på kulturelle arrangementer i mindre grad enn befolkningen generelt.
Deltakelse i kulturelle arrangementer
Deltakelse og hinder for deltakelse på kulturelle arrangementer. Tall fra 2019
Manglende tilrettelegging hindrer deltakelse
Tall fra levekårsundersøkelsen om helse i 2019 viser at 86 prosent i befolkningen generelt deltok på kulturelle arrangementer det siste året. Andelen blant personer funksjonsnedsettelse var 78 prosent. Videre ser vi at 7 prosent av personer med funksjonsnedsettelse har ønsket å delta på kulturelle arrangementer siste året, men grunnet helse/funksjonsproblemer eller manglende tilrettelegging har de ikke deltatt.
SSB. (2019). Levekårsundersøkelsen om helse, EHIS. Spesialbestilte tall.
Aktivt medlem av kulturforening
Andel personer med funksjonsnedsettelse som er aktive medlemmer i en kulturforening (korps, kor, teatergruppe mv), og andel av den øvrige befolkningen. Tall fra levekårsundersøkelsen, 2020
Små forskjeller i aktivt medlemskap i kulturforeninger
I levekårsundersøkelsen EU-SILC er det stilt spørsmål om en er aktivt medlem av en kulturforening, som korps, kor og teatergruppe. Andelen som oppgir at de er aktivt medlem i en kulturforening er om lag den samme blant personer med funksjonsnedsettelse og i befolkningen som helhet, henholdsvis 8 prosent prosent og 7 prosent. Kvinner er i større grad aktive i slike foreninger enn menn, i befolkningen totalt og i den nevnte gruppen.
SSB. (2020). Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Spesialbestilte tall. "Hele befolkningen" er definert som befolkningen i alderen 20-66 år.
Mange norske museer har store mangler i universell utforming
En kartlegging av grad av universell utforming ved norske museer viser at mange museer har store mangler når det kommer til universell utforming. Samtidig viser kartleggingen at , og at flere museer mangler kunnskap om hvordan de kan øke graden av likeverdig tilgang for ulike grupper
Kilde
Rambøll, 2022
Kilde
ibid.
Universelt utformede fasiliteter
Andel av museene i undersøkelsen som har svart "ja" på om følgende fasiliteter er tilgjengelige. 2022
Mangler i grad av tilgang for personer med funksjonsnedsettelser
Selv om funnene indikerer at de ansatte ved museene er bevisste på hvordan de kan skape tilgang for bevegelses- og synshemmede er det også store mangler i grad av tilgang for personer med disse funksjonsnedsettelsene. På spørsmål om inngangspartiet ved deres museum er trinnfritt svarer 62 prosent «ja», og 71 prosent svarer «ja» på spørsmål om det er godt opplyst.
Det er også mangler når det gjelder fasiliteter som toalett og parkering. Mange museer oppgir at det ikke er tilgjengelig parkering (HC-parkeringsplasser) i nærheten av inngangen til museet (4 av 10), og 25 prosent har svart at de ikke har toaletter som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser i de områdene hvor museet har toaletter.15 prosent har svart at det er tilgjengelige toalett i noen områder men ikke i alle.
Litt over halvparten (56 prosent) har svart at skiltene til toalettfasilitetene er utformet og plassert slik at personer med ulike tilretteleggingsbehov kan lese dem. Kun 20 prosent oppgir at de har retningslinjer for bruken av ikoner og symboler som hjelpemiddel til å finne fram.
Rambøll har på oppdrag for Bufdir kartlagt status og arbeidet med universell utforming i norske museer.
Kartleggingen er gjort gjennom en spørreundersøkelse, sendt ut til alle museumsarenaer i Norge, og dybdeintervjuer med 20 arenaer. Temaer i undersøkelsene var universell utforming i bygninger og uteareal, digitale kanaler, formidling og i museenes strategiske arbeid.
Universell utforming og bevegelighet
Er det mulig å forflytte seg rundt innendørs i arenaens utstillinger uten å støte på nivåforskjeller? I prosent. Tall fra 2022
Lav grad av universell utforming som skal sikre bevegelighet for alle
Over halvparten av respondentene oppgir at deres museum har nivåforskjeller som kan begrense forflytning, og kun 44 prosent oppgir at det er mulig å forflytte seg fritt innendørs uten å støte på nivåforskjeller. 1 av 5 (21 prosent) oppgir at det ikke er mulig å bevege seg rundt i utstillingene med rullestol, 5 prosent oppgir at de har ledelinjer i utstillingene, og 12 prosent oppgir at de har retningslinjer som sikrer at synshemmedes behov blir ivaretatt ved lyssetting av utstillingene.
Rambøll har på oppdrag for Bufdir kartlagt status og arbeidet med universell utforming i norske museer.
Kartleggingen er gjort gjennom en spørreundersøkelse, sendt ut til alle museumsarenaer i Norge, og dybdeintervjuer med 20 arenaer. Temaer i undersøkelsene var universell utforming i bygninger og uteareal, digitale kanaler, formidling og i museenes strategiske arbeid.
Universell utforming og formidling
Respondentene er bedt om det ble gjort tiltak for å dekke behovene til følgende grupper i nåværende/nyeste hovedutstilling. I prosent. Tall fra 2022
Over halvparten av museene har ikke gjort tiltak
På spørsmål om museet har utført noen tiltak for at formidlingen i nyeste hovedutstilling også skal dekke behovene til personer med ulike funksjonsnedsettelser, svarer henholdsvis. 35 og 17 prosent at de har iverksatt tiltak for å imøtekomme behovene til personer med nedsatt mobilitet og personer med nedsatt syn. 14 prosent svarer at de har iverksatt tiltak for at formidlingen også skal dekke behovene til personer med nedsatt hørsel, mens andelen er på hhv. 7 og 3 prosent for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og personer med overfølsomhet for luft-, lyd- og/eller lysforstyrrelser. Over halvparten (60 prosent) svarer at det ikke er gjort noen ekstra tiltak for noen av disse gruppene.
Rambøll har på oppdrag for Bufdir kartlagt status og arbeidet med universell utforming i norske museer.
Kartleggingen er gjort gjennom en spørreundersøkelse, sendt ut til alle museumsarenaer i Norge, og dybdeintervjuer med 20 arenaer. Temaer i undersøkelsene var universell utforming i bygninger og uteareal, digitale kanaler, formidling og i museenes strategiske arbeid.
Universell utforming i digitale kanaler
Respondentene er spurt om hvilke digitale kanaler de benytter seg av, og hvilken praktisk informasjon som er tilgjengelig på disse kanalene, samt om hjemmesidene deres møter WCAG 2.0-standarden. I prosent. Tall fra 2022
Varierende grad av tilgjengelig praktisk informasjon
Når det gjelder museenes digitale kanaler, oppgir 9 av 10 at de tar i bruk digitale kanaler overfor sine besøkende, og 54 prosent svarer at deres nettside oppfyller gjeldende standard for universell utforming av nettsider, WCAG 2.0. 46 prosent svarer at nettsiden ikke oppfyller gjeldende krav for universell utforming.
Rambøll har på oppdrag for Bufdir kartlagt status og arbeidet med universell utforming i norske museer.
Kartleggingen er gjort gjennom en spørreundersøkelse, sendt ut til alle museumsarenaer i Norge, og dybdeintervjuer med 20 arenaer. Temaer i undersøkelsene var universell utforming i bygninger og uteareal, digitale kanaler, formidling og i museenes strategiske arbeid.
Opplæring til ansatte
Har arenaens ansatte fått opplæring i hvordan man imøtekommer personer med funksjonsnedsettelser som har behov for bistand? I prosent. Tall fra 2022
Lite opplæring i hvordan møte personer med funksjonsnedsettelse
På spørsmål om det har blitt gitt opplæring til ansatte i hvordan de imøtekommer personer med funksjonsnedsettelser som har behov for bistand, svarer 63 prosent av museene at dette ikke er blitt gjort. Kunnskap om hvordan man kan imøtekomme besøkende med ulike funksjonsvariasjoner funksjonsnedsettelser er viktig for å sikre forutsigbarhet, og for å trygge både besøkende og ansatte. 20 prosent oppgir at en av de største barrierene for å oppnå et mer universelt utformet museum er mangel på tilgjengelig opplæringsmateriell om hvordan man møter personer med funksjonsnedsettelser.
Andre barrierer som oppgis, er økonomiske ressurser (61 prosent), antikvariske krav (47 prosent), museets egenart (38 prosent) og ansattes kunnskap om universell utforming (29 prosent)
Rambøll har på oppdrag for Bufdir kartlagt status og arbeidet med universell utforming i norske museer.
Kartleggingen er gjort gjennom en spørreundersøkelse, sendt ut til alle museumsarenaer i Norge, og dybdeintervjuer med 20 arenaer. Temaer i undersøkelsene var universell utforming i bygninger og uteareal, digitale kanaler, formidling og i museenes strategiske arbeid.
Ledsagerbevis
De fleste kommuner bruker ledsagerbevis som virkemiddel for å sikre at personer med funksjonsnedsettelser, som har behov for å ha med seg en ledsager for å kunne delta på arrangementer eller reise, får muligheten til dette uten å måtte betale dobbel pris. Ordningen gir rett til å ha med ledsager gratis på kommunale arrangementer og kommunal transport eller andre arrangementer og aktiviteter der beviset godtas. Ordningen er frivillig for kommunene, og det finnes ikke tilgjengelig statistikk om i hvilket omfang den brukes.
Deltakelse i organisert idrett
I Norge har særforbundene ansvar for å organisere idrett for alle. Alle som vil spille fotball, uavhengig av funksjonsnedsettelse, er medlemmer av Norges Fotballforbund, og alle som vil drive med friidrett, er medlemmer av Norges Friidrettsforbund. Dette er en organisering som er unik i verdenssammenheng.
Personer med funksjonsnedsettelse er underrepresentert i idretten
Idrettsforbundet oppgir å ha om lag 10 000 medlemmer som driver med organisert paraidrett. Paraidretten i Norge omfatter idrett for personer med utviklingshemming og personer med nedsatt bevegelighet, hørsel og syn. Det er samtidig vanskelig å få sikre tall på hvor mange medlemmer som har en funksjonsnedsettelse totalt, fordi registreringene kun gjelder de som er organisert i paraidretten. Mange personer med funksjonsnedsettelse deltar også i annen organisert idrett.
Les mer om personer med funksjonsnedsettelse i idretten i denne rapporten fra Idrettsforbundet.
Kilde
Idrettsforbundet, 2022
Aktivt medlem av idrettsforening
Andel av personer med nedsatt funksjonsevne som er aktivt medlem av en idrettsforening, og andel av hele befolkningen. Tall fra 2020
Menn er i større grad aktive medlemmer av idrettsforeninger
I befolkningen generelt oppgir 17 prosent å være aktive medlemmer av en idrettsforening, mot 10 prosent av personer med helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade. Menn er mer aktive i idrettsforeninger enn kvinner, både i befolkningen generelt og blant personer med helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade
SSB. (2020). Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Spesialbestilte tall.
Deltakelse i friluftsliv
Fra Kartverkets kartlegginger av tilgjengelige uteområder i Norge kan vi for eksempel se at det fremdeles er en stor andel av uteområdene som kan brukes til friluftsaktiviteter som ikke er tilgjengelige for personer med nedsatt syn eller bevegelse.
Kilde
Bufdir, 2020
Deltakelse i friluftsliv
Prosentvis fordeling av personer med helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade og den øvrige befolkningen etter deltakelse i friluftsaktiviteter. Tall fra 2021
Fremdeles barrierer for et friluftsliv for alle
SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC undersøker blant annet befolkningens deltakelse i ulike fritidsaktiviteter og i friluft. Funn fra undersøkelsen viser at en vesentlig mindre andel blant denne gruppen, sammenlignet med befolkningen totalt, deltok i regelmessige fritidsaktiviteter i 2018.
Levekårsundersøkelsen EU-SILC viser også at personer med funksjonsnedsettelse deltar i mindre grad deltar i friluftsaktiviteter enn i befolkningen totalt. Dette kan indikere at friluftslivet fremdeles ikke er like tilgjengelig for alle, og at fysiske barrierer fremdeles spiller en stor rolle.
Deltakelse i friluftsaktiviteter
Deltakelse måles med at man har vært med på 5 eller flere friluftsaktiviteter av totalt 11 aktiviteter siste år. Målet omfatter aktiviteter som fottur, bading, skitur, sykkeltur, fisketur, tur med motor/seilbåt osv. Har du i løpet av de siste 12 måneder vært på lengre fottur i skog og mark eller på fjellet, kortere fottur i skog og mark eller på fjellet, på bær eller sopptur, vært på jakt, vært på fisketur, vært på tur med seilbåt eller motorbåt, vært på sykkeltur i naturomgivelser, vært på ridetur på hest i naturomgivelser, vært på lengre skitur i skog og mark eller på fjellet, vært på kortere skitur i skog og mark eller på fjellet, badet i salt- eller ferskvann.
Kilde
SSB, 2021
SSB. (2021). Levekårsundersøkelsen EU-SILC, presentert i rapport 2021-31 «Friluftsliv i Norge»
Sosial og praktisk støtte i hverdagen
Mange personer med funksjonsnedsettelse har behov for personlig assistanse eller hjelpemidler for å kunne leve selvstendige liv og ha likestilt tilgang til lokalsamfunnets tjenester og tilbud.
Nedgang i bruk av hjelpemidler til deltakelse
Gjennom NAVs hjelpemiddelsentral kan personer med funksjonsnedsettelse låne utstyr som legger til rette for deltakelse i fysisk aktivitet. Personer som er under 26 år kan ved varig funksjonsnedsettelse få hjelpemidler til lek, trening og aktivisering. Formålet er å opprettholde og bedre barnas motoriske og kognitive funksjon. Les mer om aktivitetshjelpemidler på nav.no.
I 2021 var det ifølge SSBs levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse omtrent 1 800 personer totalt som hadde hjelpemidler for lek og fritidsaktiviteter. Omtrent halvparten som mottar slike hjelpemidler er i alderen 5-15 år. Samlet sett er det en liten overvekt av gutter/menn. Det totale antallet personer med hjelpemidler for lek og fritidsaktivitet har gått ned de siste årene – fra 2 100 i 2017 til 1 800 i 2021.
Brukere av hjelpemidler til lek og fritidsaktiviteter
Antall brukere av hjelpemidler til lek- og fritidsaktiviteter. Aldersfordelt. Tall fra 2017-2022.
Liten nedgang i brukere av hjelpemidler for lek og fritidsaktiviteter
Statistikk over antall brukere av hjelpemidler for lek og aktivitet viser en liten nedgang fra første måling i 2017. Bruk av hjelpemidler er mest vanlig i aldersgruppen 5-9 år.
SSB, tabell 13661.
Kjønnsforskjeller i tildelingen av hjelpemidler
Likestillingssenteret har i samarbeid med Østlandsforskning undersøkt utilsiktede skjevheter og ulikheter i tildelingen av hjelpemidler basert på kjønn, alder og bosted. Analysen bygger utvalget av 223 641 hjelpemidler til utlån for 2017. Det er i tillegg gjennomført kvalitative analyse med fokusgruppeintervjuer. Funnene fra undersøkelsene viser blant annet en kjønnsforskjell i tildeling av hjelpemidler. Kvinner mottar flest hjelpemidler i alle kategorier for hjemmet. Menn tildeles færre hjelpemidler, men mottar flere biler og biltilpasninger enn kvinner, samt motoriserte rullestoler, hjelpemidler som bidrar til mobilitet og mulighet til å kunne bevege seg i samfunnet.
Kilde
Solberg mfl., 2019
Den mest brukte omsorgstjenesten i kommunen er helsetjenester i hjemmet
Kommunale helse- og omsorgstjenester består hovedsakelig av ulike former for hjemmetjenester, som for eksempel hjemmesykepleie og praktisk bistand, opphold i institusjon, og tilbud om avlastningstiltak, støttekontakt og omsorgslønn. Som en del av ordningen med praktisk bistand skal alle kommuner ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Institusjon
For eksempel sykehjem
BPA
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et verktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine assistenter. Personer under 67 år med langvarig og stort behov for praktisk og personlig bistand har rett til at tjenestene skal organiseres som brukerstyrt personlig assistanse, også omtalt som borgerstyrt personlig assistanse.
Hjelpetrengende
Andel av personer med nedsatt funksjonsevne som trenger hjelp/mer hjelp til daglige gjøremål. 2019
Mange opplever lite sosial og praktisk støtte i hverdagen
I SSBs levekårsundersøkelse om helse oppgir 15 prosent av personer med funksjonsnedsettelse at de opplever lite sosial eller praktisk støtte i hverdagen. Andelen i befolkningen totalt er 10 prosent.
Dette er særlig relevant med tanke på at det er en større andel blant personer med funksjonsnedsettelse som har behov for slik støtte i hverdagen. I samme undersøkelse oppgir 27 prosent av personer med helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plage som følge av skade, som er hjelpetrengende, at de trenger hjelp eller mer hjelp til daglige gjøremål.
Kilde
SSB, 2019
Person med nedsatt funksjonsevne
Definert som "Har langvarige sykdommer eller helseproblemer, og/eller, har funksjonsnedsettelse eller plager som følger av skade, og dette skaper noen eller store begrensninger i å utføre vanlige hverdagsaktiviteter, og begrensningene har vart i seks måneder eller mer."
SSB. (2019). Levekårsundersøkelsen om helse, EHIS. Spesialbestilte tall.
Pleietrengende
Andel av personer med nedsatt funksjonsevne som oppgir at de trenger hjelp/mer hjelp til personlige gjøremål. 2015
Behov for mer praktisk støtte i hverdagen
I 2015 oppga 16 prosent av de pleietrengende at de trenger hjelp eller mer hjelp til personlige gjøremål.
Kilde
SSB, 2015
SSB. (2015). Levekårsundersøkelsen om helse, EHIS. Spesialbestilte tall.
Mottakere av kommunale tjenester
Antall mottakere av bolig til omsorgsformål (2010-2022) og mottakere av brukerstyrt personlig assistent BPA (2009-2022)
En av fire brukere av bolig til omsorgsformål er under 50 år
I 2022 var det 42 6191 personer som bodde i boliger som kommunen disponerer til pleie- og omsorgsformål. 46,6 prosent av beboerne var under pensjonsalder (67 år).
I 2022 var det 50 800 beboere i boenheter som kommunene stiller til disposisjon for eldre og personer med funksjonsnedsettelse som trenger bistand. En stor andel av beboerne var eldre personer over 67 år. Imidlertid var 42 prosent under 67 år, og 24 prosent under 50 år. Den største andelen av brukere som bor på slike institusjoner over lengre perioder er fra 80 år og eldre (73 prosent). Det er under 2 prosent av brukere av tjenesten langtidsopphold på institusjon som er under 50 år.
Les mer om i artikkelen om økonomi og levestandard.3900 mottar brukerstyrt personlig assistanse
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenesten personlig assistanse på for personer med funksjonsnedsettelse og stort behov for bistand, der assistentene ledes av personen som skal motta assistansen. Ordningen er et viktig bidrag til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelse.
Tre av fem mottakere av BPA er under 50 år, og i underkant av 30 prosent er mellom 50 og 66 år. Samlet sett er nærmere 90 prosent under pensjonsalder. Mellom 2011 og fram til 2013 var antallet mottakere av BPA stabilt på omtrent 2900 personer. Fra 2013 har antallet økt til nesten 3900. Vi kan anta at økningen henger sammen med at BPA ble en lovfestet rettighet fra 1. januar 2015. En feilregistrering i 2017 medfører at tallet her er noe høyere enn hva som var reelt.
En feilregistrering i 2017 medfører at tallet her er noe høyere enn hva som var reelt.
Boenhet
Bolig til omsorgsformål er selvstendige boenheter hvor beboeren er leietaker eller deleier, og hvor det ofte er tjenester tilknyttet deler eller hele døgnet
Statistikk om beboere i boenheter som kommunen disponerer til pleie og omsorgsformål, etter alder er hentet fra SSB tabell 04469. Serien går tilbake til 2010, og oppdateres årlig. Tallgrunnlaget for 2019 mangler som følge av at tallene enten ikke er kommet inn i databasen eller var for usikre til å publiseres.
Statistikk om mottakere av brukerstyrt personlig assistent (BPA),etter alder er hentet fra SSB tabell 09939. Tallene oppdateres årlig og går tilbake til 2009.
Les mer om statistikk over beboere i kommunale boenheter til pleie og omsorgsformål her, og statistikk over mottakere av BPA her.
Mottakere av ulike omsorgstjenester
Mottakere av ulike omsorgstjenester i løpet av året. 2023
Statistikken er hentet fra SSB tabell 11642.
Du kan lese mer om mottakere av ulike typer omsorgstjenester på SSBs nettsider.
Nesten tre av fem som har støttekontakt er under 50 år
Personlig assistanse er et tjenestetilbud som omfatter praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, inkludert bistand til deltagelse i fritidsaktiviteter. Nesten tre av fem personer som får tildelt støttekontakt er under 50 år, mens 20 prosent av mottakerne er mellom 50 og 66 år.
Avlastningstiltak er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Tjenesten skal gi private omsorgsytere fritid, ferie og mulighet for å delta i vanlige aktiviteter i samfunnet. I underkant av 70 prosent av mottakerne av dette tilbudet er omsorgspersoner for personer under 50 år.
Kilde
Helsetilsynet, 2017
Kunnskapsbehov
Det er behov for mer kunnskap om deltakelse i fritidsaktiviteter blant personer med ulike typer funksjonsnedsettelse, og om hva som hemmer og fremmer deltakelse. Det inkluderer blant annet mer kunnskap om hvorvidt, og på hvilke måter, funksjonsnedsettelse har betydning for tilgang til, valg av, og muligheter til å delta i, og utvikle seg gjennom, fritidsaktiviteter. Dette gjelder både for deltakelse i ordinære fritidsaktiviteter, men også fritidsaktiviteter spesielt beregnet på personer med funksjonsnedsettelse.
Videre er det behov for kunnskap som særlig undersøker barn og unges deltakelse, og betydningen av deltakelse sett fra deres perspektiv. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan aktører som tilbyr fritidsaktiviteter jobber for å bidra til et likestilt tilbud.
Bufdir har initiert et forskningsprosjekt som skal gi kunnskap om hva som hemmer og fremmer barn og unges deltakelse i organiserte kulturaktiviteter, i et likestillingsperspektiv. Forskningen gjennomføres av Telemarksforskning i samarbeid med Center for Ungdomsforskning ved Aalborg Universitet, og skal ferdigstilles i løpet av 2025.
Det er også behov for kunnskap om erfaringer blant personer med funksjonsnedsettelse som utøvere/kunstnere. Kulturdirektoratet er nasjonal koordinator for mangfold i kultursektoren, og skal blant annet jobbe for at flere skal delta som publikum, kunstnere eller arrangører, og for variasjon i kunstnerisk innhold. Les mer om hvordan Kulturdirektoratet jobber med mangfold her.
Kilde
Molden mfl., 2016
Kilde
Kissow & Klasson, 2018
Kilder
Bufdir (2020). Universell utforming. Tilstandsanalyse og kunnskapsstatus. Oslo: Bufdir
DFØ. (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019.
Eide, E. (2012). Offer, hemmet, aktiv borger?: medieerfaringer blant individer med nedsatt funksjonsevne. Norsk Medietidsskrift
Eide, E., Grue, J. & Vold, T. (2014). Stort felt – liten dekning: medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Institutt for journalistikk og mediefag, HiOA
Idrettsforbundet. (2022). Nøkkeltall. Rapport 2021. Oslo: Idrettsforbundet
Kissow, A. M. & Klasson, L. (2018). Deltakelse for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, med særlig fokus på deltakelse i fysisk aktivitet: en systematisk kunnskapsoversikt.Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Rapport nr. 1 2018.
Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2016). Bruk av statistiske indikatorer i rapportering til CRPD. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Olsen, T., Vedeler, J. S., Elvegård, K. & Eriksen, J. (2016). Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer. Rambøll Management Consulting AS. (2022). Kartlegging av status og arbeidet med universell utforming i norske museer. Rapport. Oslo: Rambøll
Solberg, Annette., Sund, Frøydis., Malasevska, Iveta., (2019) Kjønnsdelte hjelpemidler? Kartlegging av hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne. Hamar/Lillehammer: Likestillingssenteret SSB (Statistisk sentralbyrå) (2016). Helseforhold, levekårsundersøkelsen 2015.
SSB. (2019). Levekårsundersøkelsen om helse. Spesialbestilte tall
SSB. (2015). Levekårsundersøkelsen om helse. Spesialbestilte tall
SSB. (2021). Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Spesialbestilte tall.
SSB. (2022). Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester. Tabell 11642. Støren, K. S., Rønning, E. og Gram, K. H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. Oslo/Kongsvinger: SSB
Wendelborg, C., & Paulsen, V. (2014). Inkludering i skolen – inkludering på fritida? I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.59-79). Oslo: Gyldendal Akademisk.