Utdanning
Her finner du statistikk og forskning om utdanning blant personer med funksjonsnedsettelse.
Utdanning
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at personer med funksjonsnedsettelse har de samme menneskerettighetene som alle andre, og forklarer hvordan disse skal realiseres.
CRPD artikkel 24 slår fast at mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til utdanning. Lik rett til utdanning innebærer at den faglige kvaliteten på undervisningen skal være lik for alle. Personer med funksjonsnedsettelse skal ikke få et dårligere tilbud, men lik og god utdanning som alle andre. Dette gjelder læringsmål og læringsutbytte, oppfølginger, nødvendig støtte, evalueringer og kompetanse hos utdannings- og undervisningspersonale.
CRPD artikkel 7 pålegger statene å ha et særlig blikk på ivaretakelsen av menneskerettighetene for barn med funksjonsnedsettelse, slik disse er nedfelt både i FNs barnekonvensjon og CRPD. Barn med funksjonsnedsettelse skal få oppfylt sine rettigheter etter barnekonvensjonen på lik linje med andre barn.
Norske myndigheter er forpliktet til å følge bestemmelsene i CRPD i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og i kommuner.
Statistikken og forskningen det vises til her, bruker ulike definisjoner om personer med funksjonsnedsettelse. Dette kan ha konsekvenser for resultatene. Les mer om begreper og kunnskapsgrunnlag her.
Barn med funksjonsnedsettelse i barnehage
Barnehagen skal fremme likestilling og inkludering, og motarbeide alle former for diskriminering. Mange barn med funksjonsnedsettelse har behov for ekstra ressurser og tilrettelegging for læring, utvikling og sosial deltakelse.
Alle barn har rett til barnehageplass etter at de har fylt ett år. Barn med funksjonsnedsettelse har rett til prioritet ved opptak, i henhold til § 18 i Barnehageloven.
Rett til individuell tilrettelegging av pedagogiske tilbud
Barnehageloven gir barn med funksjonsnedsettelse, som har behov for det, rett til individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet. Barn med særlige behov har også rett til spesialpedagogisk hjelp. Et nært samarbeid med barnets foresatte er en forutsetning for å skape gode vilkår for barnets utvikling. Foreldrene skal involveres før kommunen fatter et vedtak om behovet for tilrettelegging, og samtykke om hvorvidt informasjonen skal deles med andre instanser må innhentes.
Rett til individuell tilrettelegging innebærer at det pedagogiske tilbudet i barnehagen skal være tilpasset barnas alder og tilretteleggingsbehov. Språkstimulering og tidlig hjelp til barn med forsinket språkutvikling inngår også som en del av barnehagens grunnleggende oppgaver.
Tilrettelegging kan også være endring av bygg for å tilpasse barnets behov eller støtte til utstyr som barnet trenger for å dra nytte av barnehagetilbudet. Tiltak for å øke graden av universell utforming ved barnehagens bygg og uteområder kan også gjøre behovet for individuell tilrettelegging mindre, og samtidig øke graden av tilgang for andre brukere av bygget med funksjonsnedsettelser, som for eksempel foresatte, besøkende og ansatte.
Økning i spesialpedagogisk hjelp i barnehagen
Spesialpedagogisk hjelp skal gi barn tidlig hjelp og støtte til for eksempel å utvikle språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp er særlig knyttet til språkutvikling og atferdsvansker, og gis derfor også til barn som ikke har norsk som morsmål.
Kilde
Barnehageloven, 2006
Kilde
Barnehageloven, 2006
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2023a
Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen
Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp, over tid og fordelt på kjønn og alder. Andel gutter og jenter som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen av det totale antallet barn i aldersgruppen. 2023
De eldste barna mottar i større grad spesialpedagogisk hjelp
Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet fikk totalt 9759 barn, eller 3,6 prosent av barnehagebarn, spesialpedagogisk hjelp i 2022. I 2008 var antallet rett over 5300 barn, som tilsvarte ca. 2 prosent av barnehagebarna. Med andre ord har det vært en økning i både andelen og det faktiske antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp. I tillegg til barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp går det omtrent 5060 barn med funksjonsnedsettelse i barnehagen.
Språk-/ og kommunikasjonsvansker blant barn med norsk som morsmål er det vanligste kjennetegnet ved barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, etterfulgt av psykososiale-/atferdsvansker, utviklingshemming og sammensatte vansker og språk-/ kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige barn. (Wendelborg m.fl. 2015) Registreringen av antallet mottakere av spesialpedagogisk hjelp og vansketype er ikke egnet til å si noe om utviklingen over tid.
De eldste barnehagebarna mottar i større grad spesialpedagogisk hjelp. Dette kan ha sammenheng med at det kan ta tid å oppdage utfordringer hos barn, og at hjelpen settes inn som skoleforberedende tiltak.
Det er store kjønnsforskjeller i hvem som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Syv av ti av barna som får spesialpedagogisk hjelp er gutter. Kjønnsforskjellen og overvekten av gutter er størst i aldersgruppen 3-5 år.
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2023b
Kilde
Wendelborg m.fl. 2015
Kilde
Wendelborg m.fl. 2015
Kilde
Wendelborg m.fl. 2015
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2023b
Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratets statistikkbank.
Les mer om statistikken her.
Rett til hjelpemidler
Mange barn med funksjonsnedsettelse er avhengig av hjelpemidler og tilrettelegging for å være med og delta i lek og kommunikasjon. Kommunen har ansvar for formidling og tilrettelegging av hjelpemidlene, men har kun finansieringsansvar for disse ved kortvarige behov, med en antatt varighet på inntil to år.
Kilde
Helsedirektoratet, 2018
Barn som mottar hjelpemidler til kommunikasjon og informasjon, og lek og fritid
Antall barn som mottar hjelpemidler til kommunikasjon og informasjon, og lek og fritid, etter kjønn. 0-4 år. 2017-2022
Nedgang i hjelpemidler for lek og fritid, økning i hjelpemidler for kommunikasjon og informasjon
I 2022 hadde nesten 100 barn mellom 0-4 år mottatt hjelpemidler for lek og fritidsaktiviteter og omtrent 1800 mottatt hjelpemidler for kommunikasjon og informasjon, i løpet av de siste fem årene. Det har vært en nedgang i hjelpemidler for lek og fritidsaktiviteter og en økning i hjelpemidler for kommunikasjon og informasjon blant barn i denne aldergruppen siden 2017.
Kilde
SSB, 2023
Kilde: SSB, levekår hos personer med funksjonsnedsettelser, tabell 13661
Barn under opplæringspliktig alder har rett til tegnspråkopplæring ved behov. Vi har ikke sikre tall på hvor mange barn som mottar dette. Retten gjelder også barnets foreldre. Barn har i tillegg rett til skyss når dette av særlige grunner er nødvendig for å motta spesialpedagogisk hjelp. Det mangler også god statistikk om antallet barn som mottar et slikt tilbud.
Halvparten av barnehagene får ekstra ressurser til tilrettelegging
I en rapport utformet av en ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet i 2017, framgår det at 15-25 prosent av barn og unge har utfordringer som gjør at de trenger tilrettelegging i barnehage og skole. Utvalget peker på at det er flere elever med behov for særskilt tilrettelegging enn de som mottar hjelp i form av spesialundervisning.
Vi får derfor ikke en fullstendig oversikt over tilretteleggingen for barn med særskilte behov i barnehagen ved kun å se på omfanget av spesialpedagogisk hjelp.
Omfanget av tilretteleggingen for barn i barnehagealder med særskilt behov kan også måles etter tildeling av ressurser av kommunen. Nær halvparten av barnehagene får tildelt ekstra personalressurser til arbeidet med barn som har et utvidet behov for tilrettelegging.
Barn med behov for alternativ supplerende kommunikasjon (ASK)
Barn som ikke kan kommunisere ved hjelp av talespråk, har behov for alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). ASK er ansikt-til-ansikt kommunikasjon og kan brukes som erstatning for tale, støtte til å utvikle tale, eller som et supplement til lav eller utydelig tale. Brukerne varierer mye, en del har lærevansker og begrenset forståelse av talespråk, mens andre forstår talespråk fullt ut, men har ikke selv godt talespråk. Noen trenger ASK i en begrenset tid mens de utvikler talespråket, andre har bruk for alternativ kommunikasjon hele livet.
Kilde
Barnehageloven, 2006
Kilde
Nordahl m.fl. 2018
Kilde
Ibid
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2023c
Kilde
Ibid
Ansatte i barnehage
Årsverk etter stillingskategori i barnehagene. 2023
En økning i årsverk til barn som krever ekstra ressursinnsats
I 2023 var det totale antallet årsverk i barnehagene på 78 200. Omtrent 64 400 av disse var pedagogiske ledere og annen grunnbemanning. Antall årsverk til barn som trenger ekstra ressursinnsats har økt de siste åtte årene, fra 3795 i 2014 til 5789 i 2023. Økningen i årsverk er trolig knyttet til en økning i antallet barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, men det kan også indikere at barn med vedtak får flere timer.
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2024
Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratet sine analyser "Fakta om barnehager 2023".
Les mer om statistikken her.
Utdanning blant ansatte
Utdanning blant ansatte i grunnbemanningen. 2023
Stor andel av ansatte uten pedagogisk utdannelse
Ansatte med annen bakgrunn utgjorde den nest største gruppen blant ansatte grunnbemanningen i 2023.
Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratet sine analyser "Fakta om barnehager 2023".
Les mer om statistikken her.
Barn med funksjonsnedsettelse i skolen
Grunnskole som høyeste utdanning
Andelen mellom 20 og 66 år som har grunnskole som høyeste utdanning, etter kjønn. 2008-2022
2 av 5 har grunnskole som høyeste utdanning
Ifølge tall fra SSB i 2022 har 40 prosent av personer med [funksjonsnedsettelse] mellom 20 og 66 år(#Info1) ikke utdanning utover grunnskolen. Når man ser på befolkningen under ett oppgir kun 24 prosent det samme. En større andel menn oppgir å ha grunnskole som høyeste utdanning enn kvinner, både de med og uten funksjonsnedsettelse.
Funksjonsnedsettelse
SSB definerer personer med funksjonsnedsettelse som personer med langvarig sykdom, helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade, som har vart eller vil vare i seks måneder eller mer og som begrenser hverdagsaktiviteter.
Statistikken er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC.
- Overganger kan være krevende
Elever med funksjonsnedsettelses opplevelse av egen skolehverdag
Ved å gjennomføre livsforms- intervjuer med femten barn med nedsatt funksjonsevne, foreldre og lærere i skolen har Asbjørnslett kartlagt erfaringene til barn med en fysisk funksjonsnedsettelse gjennom overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. Funnene i avhandlingen viser at barna i undersøkelsen ønsket å bli behandlet som alle andre elever, og å motta støtte og hjelp fra assistenter når de selv etterspurte det. Elevene i studien ønsket i mindre grad segregert undervisning utenfor ordinære klasser, og forventet at undervisningen var tilrettelagt for alle.
I en tidligere studie om inkludering av barn og unge med sansetap i skole og fritid, svarte 77,5 prosent av ungdommene at de var en del av ordinære klasse og at de ønsket å være det. 18,6 prosent av disse igjen svarte at de ønsket at det var flere i klassen med samme funksjonsnedsettelse som dem selv. Nær halvparten av ungdommene som mottok et segregert undervisningstilbud oppga at de ønsket å være i ordinær undervisning med andre elever. Barneombudet har i sin undersøkelse gjort en bred kartlegging av opplæringstilbudet til elever som har behov for spesialundervisning. Undersøkelsen bygger på ulike metoder for datainnsamling, blant annet ekspertintervjuer med 25 elever som mottok spesialundervisning, i alderen 9 til 17 år. Elevene oppga at de i liten grad fikk medvirke til egen læring og utformingen av spesialundervisningen. Videre fortalte de at spesialundervisningen ble organisert i grupper, der faglig nivå eller individuelle vansker ikke ble i hensyntatt.
Kilde
2015
Kilde
Asbjørnslett, 2015
Kilde
Kermit m.fl. 2014
Kilde
2017
Kilde
Barneombudet, 2017
Personer med funksjonsnedsettelse opplever lave forventninger fra andre
Personer med funksjonsnedsettelse kan oppleve at andre har lav forventing til deres ferdigheter, kunnskaper og evner. I en studie fra 2014 finner man at barn med funksjonsnedsettelse er bevisst på at andre personer har lave forventninger til dem, og at det ofte blir brukt som en grunn til å ekskludere dem fra forskjellige aktiviteter og undervisning. Barna i studien uttrykker at de er klar over at de blir ekskludert fordi folk forventer at de ikke vil være i stand til å delta som de andre. De forsøker å tilpasse seg ved å vise at funksjonsnedsettelsen deres ikke er så hemmende som for eksempel personalet i skolen antar at den er.
Negative holdninger til personer med funksjonsnedsettelse i utdanningssystemet
Personer med funksjonsnedsettelse skal møtes med respekt på alle nivåer i utdanningssystemet, men forskning viser at de kan bli møtt med fordommer og negative holdninger gjennom utdanningsløpet.
Kilde
Asbjørnslett m.fl., 2014
Kilde
FFO, 2021; Proba, 2018
Fordommer i skolen
Andel som oppgir å ha møtt fordommer hos lærere og rådgivere i skolen. 2021
Vanlig opplevelse å møte fordommer
I en undersøkelse fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon oppga 45 prosent av respondentene at de hadde opplevd at lærerne i videregående skole har eller hadde fordommer mot deres funksjonsnedsettelse. Samtidig oppga 20 prosent at de opplevde mindre fordommer i møte med rådgiveren ved skolen. Merk at utvalget ikke er representativt for befolkningen og derfor ikke bør generaliseres.
Mobbing og utenforskap i skolen
En undersøkelse fra Unge Funksjonshemmede viser at barn og unge med funksjonsnedsettelse eller kroniske sykdommer opplever å bli segregert fra de andre elevene i klassen ved at de blir tatt ut av ordinær undervisning. Flere av respondentene opplevde at skolen hadde medvirket i at eleven ble oppfattet som annerledes ved ekskluderende bruk av hjelpemidler og tilrettelegging.
Kilde
FFO, 2021
Kilde
2020
Kilde
Unge funksjonshemmede, 2020
Tallene er hentet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Unge funksjonshemmede rapport "Videregående skole og overgangen til arbeid – Erfaringer fra elever med funksjonsnedsettelser".
Dataene i rapporten er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse. Utvalget i undersøkelsen bestod av 90 ungdom og unge voksne i alderen 16-35 år, med en funksjonsnedsettelse og som hadde gått på videregående opplæring i løpet av de siste 10 årene.
Du kan lese rapporten her.
Andelen med spesialundervisning øker med alderen
Alle barn får mest ut av undervisning som er tilpasset sitt nivå, og noen trenger tilpasset opplæring for å få et best mulig læringsutbytte, og dette har alle elever rett på. Prinsippet om tilpasset opplæring favner både ordinær opplæring og spesialundervisning. Tilrettelegging ut fra den enkeltes behov kan handle om fysisk eller romtilpasset tilrettelegging, spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning både i og utenfor ordinær klasse.
Retten til spesialundervisning bygger på at eleven ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet. Retten til spesialundervisning gis som et enkeltvedtak etter en sakkyndig vurdering og kan derfor påklages. Les mer om dette hos Utdanningsdirektoratet.
Kilde
Opplæringsloven, 2024
Andel elever med spesialundervisning
Andel elever per trinn i grunnskolen med spesialundervisning etter enkeltvedtak. Skoleåret 2023/24
Flere i ungdomsskolen som får spesialundervisning enn i barneskolen
I skoleåret 2023-24 var det 51 285 elever som hadde enkeltvedtak om spesialundervisning. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at nesten 8 prosent av alle elever i grunnskolen har enkeltvedtak om spesialundervisning for skoleåret 2023/24. De seneste årene har denne andelen stabilisert seg på litt under 8 prosent.
Antallet som får spesialundervisning øker i takt med alder og skoletrinn. I første klasse får 3,8 prosent av elevene spesialundervisning, mens i tiende klasse har andelen steget til 11 prosent. Det er likevel færre som mottar spesialundervisning på videregående skole enn i grunnskolen, noe som kan skyldes at kommuner og fylker bruker og tolker spesialundervisning ulikt seg imellom.
Spesialundervisning iverksettes for sent
Nordahl-utvalgets rapport fra 2018 konkluderte at spesialundervisning iverksettes for sent i utdanningsløpet. Andelen som mottar spesialundervisning er størst på ungdomstrinnet og da kan kunnskapshullene allerede være så betydelige at tiltaket ikke vil kunne bidra til noe bedre læringsutbytte.
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2023b
Kilde
Nordahl m.fl. 2018
Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratet system for rapportering av informasjon i grunnskolen, Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).
Andel gutter og jenter med spesialundervisning
Andel av gutter og jenter per trinn i grunnskolen med spesialundervisning etter enkeltvedtak. Skoleåret 2023/24
Stor overvekt av gutter som får spesialundervisning
Det er store kjønnsforskjeller. Gutter mottar i langt større grad enn jenter spesialundervisning. Dette gjelder for alle skoletrinn, og 66,5 prosent av elevene med spesialundervisningen er gutter.
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2023e
Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratet system for rapportering av informasjon i grunnskolen, Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).
51 prosent får spesialundervisningen utenfor den ordinære klassen
En viktig diskusjon i forbindelse med spesialundervisning dreier seg om hvor undervisningen finner sted – i den ordinære klassen eller utenfor klassen, én til én eller i grupper. Som oftest er spesialundervisning organisert i en-til-en undervisning eller i egne grupper sammen andre elever.
Barn som blir tatt ut av den ordinære skolen og undervisningen, mister muligheten til å delta i undervisning, lek og nærmiljø sammen med sine jevnaldrende. Eleven kan også oppleve å bli tatt ut av ordinær undervisning som stigmatiserende.
Kilde
Nordahl m.fl., 2018
Kilde
Finnvold, 2013; Wendelborg, 2014
Kilde
Nordahl m.fl., 2018
Organisering av spesialundervisning
Andel av elever som får spesialundervisning hovedsakelig i ordinær klasse, i gruppe eller alene. Skoleåret 2023/24
Spesialundervisning i ordinær klasse er det vanligste
Omtrent halvparten av elevene som mottar spesialundervisning, får dette utenfor sin ordinære klasse. Dette skjer enten i små grupper eller alene med en lærer eller assistent. Det har samtidig vært en jevn økning i andelen som hovedsakelig får spesialundervisningen i den ordinære klassen de senere årene. I 2013/14 var andelen 28 prosent, mens den har økt til 51 prosent for skoleåret 2023/24.
En tidligere studie finner at andelen barn som mottar undervisningen i egne grupper eller klasse tydelig øker fra barnehage til barneskole, og fortsetter fra barneskole til ungdomsskole. Reduksjonen i klasseromdeltakelse gjelder for alle barn med funksjonsnedsettelse, men er klart tydeligere for barn med sammensatte vansker og utviklingshemming enn for barn med fysisk funksjonshemming. Ekspertutvalget for barn og unge med tilretteleggelsesbehov peker på at dagens spesialpedagogiske system virker ekskluderende ettersom organiseringen fører til en manglende tilhørighet i fellesskapet av andre barn og unge.
Høsten 2020 satte regjeringen i gang et nytt tiltak for å styrke spesialpedagogisk kompetanse og inkluderende praksis i kommuner og fylkeskommuner. Målgruppen er ansatte i barnehager, skoler og PP-tjenesten og andre relevante tjenester som omhandler barn og elever.
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2023e
Kilde
Wendelborg, 2014
Kilde
(ibid)
Kilde
Nordahl m. fl. 2018
Kilde
Meld. St. 8 (2022-2023) Menneskerettar for personer med utviklingshemming, s. 81
Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratet system for rapportering av informasjon i grunnskolen, Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).
Spesialundervisning i videregående skole
Andel elever med spesialundervisning fordelt på yrkesfaglige utdanningsprogram og studieforberedende program. 2022
Flest med vedtak om spesialundervisning på yrkesfag
Det er færre elever som mottar spesialundervisning i videregående skole, enn i ungdomsskolen. Tall fra utdanningsspeilet 2022 viser at kun 2,6 prosent av elevene på videregående skole har enkeltvedtak om spesialundervisning, sammenlignet med 10 prosent på 10. trinn. Blant elevene som mottar spesialundervisning i videregående skole går 5 prosent av elevene på yrkesfaglig utdanningsprogram og 1,3 prosent av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram.
At det er en lavere andel elever i videregående opplæring som mottar spesialundervisning kan være grunnet mangel på tilsvarende vedtak i videregående skole eller struktur og organisering av opplæring som minimerer behovet for spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet mener også det er grunn til å tro at det er noe underrapportering av elever med spesialundervisning.
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2022
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2022
Statistikken er hentet fra Utdanningsspeilet, Utdanningsdirektoratets årlige oppsummering av forskning og statistikk.
Les mer om statistikken her.
- Elever på spesialskole og som mottar segregert undervisning har begrenset sosialt nettverk
Velferdsforskningsinstituttet NOVA har studert sosial og digital deltagelse for barn med fysiske funksjonsnedsettelser. Undersøkelsene viser at barn som mottar segregert spesialundervisning eller går på spesialskole, har et begrenset sosialt nettverk enn andre ungdommer. Disse elevene og spesielt elever med en fysisk funksjonsnedsettelse deltar mindre i fritidsaktiviteter, blir sjeldent med klassekamerater hjem og får i mindre grad besøk av andre. I tillegg var det færre tilfeller av nære vennskap. Undersøkelsen finner også at elever med funksjonsnedsettelser bruker mye tid på digitale aktiviteter som spill og sosiale medier, men at de samtidig generelt i mindre grad er inkludert i sosiale digitale fellesskap.
Kilde
Finnvold, 2021
Kilde
Finnvold, 2021
Mange grunnskoler er ikke tilgjengelige for alleNyere undersøkelser viser at oppgraderinger av skolebygg først utløses når skolene støter på behovet ved at det starter en elev som har behov for tilpasning.
Konsekvensen av at nærskolen ikke er tilgjengelig for alle, er at foreldrene kan bli nødt til å velge en skole et annet sted i kommunen. Undersøkelser viser en klar sammenheng mellom det å gå på nærskolen og det å være sammen med jevnaldrende på fritiden.
Kilde
Wendelborg m. fl. 2020
Kilde
Wendelborg m. fl. 2020
Unge med funksjonsnedsettelse i høyere utdanning
Minst ett år høyere utdanning
Andel som har fullført minst ett år med høyere utdanning, 25-44 år, 2019
Færre med funksjonsnedsettelse har høyere utdanning
I SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC oppgir en betraktelig mindre andel personer med funksjonsnedsettelse at de har minst ett år høyere utdanning, sammenlignet med befolkningen totalt. I 2019 oppga 30 prosent av personene i denne gruppen mellom 25-44 år at de hadde minst ett år høyere utdanning. Blant befolkningen generelt var andelen på 46 prosent.
Info
SSB definerer personer med funksjonsnedsettelse som personer med langvarig sykdom, helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade, som har vart eller vil vare i seks måneder eller mer og som begrenser hverdagsaktiviteter.
Statistikken er spesialbestilte tall fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC.
SSB definerer personer med funksjonsnedsettelse som personer med langvarig sykdom, helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade, som har vart eller vil vare i seks måneder eller mer og som begrenser hverdagsaktiviteter.
Utdanningsnivå blant sysselsatte og ikke-sysselsatte
Utdanningsnivå blant sysselsatte og ikke-sysselsatte personer med funksjonsnedsettelser, 2020
Tidligere forskning har vist at høyere utdanning har spesielt stor effekt på sjansen for deltakelse i arbeidslivet når det kommer til personer med funksjonsnedsettelse.
Tall fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse underbygger denne påstanden. Blant sysselsatte med funksjonsnedsettelse oppgir 60,6 prosent at de har høyere grad fra universitet/høyskole.
Blant ikke-sysselsatte med funksjonsnedsettelse, oppgir kun 2,6 at de har en høyere grad. For ikke-sysselsatte i befolkningen totalt gjelder dette for 4,5 prosent.
Tilsvarende oppgir 39,7 prosent av de ikke-sysselsatte med funksjonsnedsettelse at grunnskolen er deres høyeste utdanningsnivå. I befolkningen totalt oppgir 31,2 prosent det samme.
Kilde
Molden, Wendelborg og Tøssebro, 2009
Info
I Arbeidskraftsundersøkelsen definerte SSB funksjonsnedsettelse som fysiske eller psykiske helseproblemer av med varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv, frem til 2020.
Statistikken er hentet fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU).
I Arbeidskraftsundersøkelsen definerte SSB funksjonsnedsettelse som fysiske eller psykiske helseproblemer av med varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv, frem til 2020.
Mange med funksjonsnedsettelse opplever hindringer i høyere utdanning
Studenter med funksjonsnedsettelse kan på mange områder møte på flere hindringer enn andre studenter. Hvilke barrierer studentene møter varierer mellom ulike typer funksjonsnedsettelse og omhandler utforming av studiestedet og muligheter for fleksibilitet og tilrettelegging.
Proba samfunnsanalyse har kartlagt barrierer i høyere utdanning blant studenter med funksjonsnedsettelse. Antall respondenter som har svart, varierer mellom de ulike spørsmålene. Derfor kan vi ikke forutsette at alle resultatene er representative for studenter med funksjonsnedsettelse. Respondentene som besvarte undersøkelsen hadde i hovedsak kognitive funksjonsnedsettelser.
Studenter med fysiske funksjonsnedsettelser var i liten grad representert i utvalget (10 prosent). Undersøkelsen gir likevel en indikasjon på utfordringer denne gruppa opplever i møtet med høyere utdanning. Kartleggingen viser at studenter med funksjonsnedsettelser, og som har besvart deres undersøkelse, opplever både pedagogiske, fysiske, digitale og sosiale barrierer i studiehverdagen.
Om lag 80 prosent av respondentene i undersøkelsen opplever at de må jobbe hardere med studiet enn andre, og at de må bruke mye tid på å organisere studiehverdagen. Videre oppgir rundt 40 prosent at de som følge av funksjonsnedsettelsen har redusert studieprogresjon, og av disse svarer 2 av 3 at bedre tilrettelegging kunne ha redusert disse negative konsekvensene. Disse funnene er også støttet av internasjonal forskning.
Kilde
2018
Kilde
Goodall m. fl., 2022
Info
Som f.eks. dysleksi eller andre lese- og skrivevansker, eller konsentrasjonsvansker/ADHD/ADD) eller psykisk funksjonsnedsettelse.
Barrierer i høyere utdanning
Andel personer med funksjonsnedsettelse som har opplevd barrierer i høyere utdanning – i alt, fysiske, pedagogiske og digitale. 2017
Fysiske barrierer i høyere utdanning begrenser deltakelse
I Probas undersøkelse svarer 27 prosent av respondentene at de møter fysiske barrierer ved studiestedet, hvorav 16 prosent ved utforming av forelesningsrom og 10 prosent ved lesesaler. Av disse respondentene svarte også:
- 25 prosent at de får fysisk tilrettelegging eller bruker hjelpemidler
- 35 prosent at hvilerom, egen kontorplass eller stille leserom kunne ha redusert barrierene
- 20 prosent at universell utforming eller økt tilgjengelighet ville redusert de fysiske barrierene
Flertallet opplever pedagogiske barrierer i høyere utdanning
Probas undersøkelse viser at om lag 80 prosent av respondentene opplever pedagogiske barrierer ved lærestedet. Nesten halvparten oppgir at eksamen og egenstudier er arenaer der de opplever barrierer, 40 prosent oppgir at de møter utfordringer i forelesningssituasjonen, og 35 prosent svarer at innleveringsoppgaver utgjør en pedagogisk barriere. På spørsmål om pedagogisk tilrettelegging eller hjelpemidler, oppgir nesten 25 prosent at de mottar dette i studiene i dag.
Av de som opplever pedagogiske barrierer, svarer:
- 50 prosent at disse kunne ha vært redusert dersom det var mulig å se opptak av undervisningen, og dersom pensum var tilrettelagt i elektronisk format
- 44 prosent at utdeling av forelesningsnotater og 42 prosent at lydopptak av undervisningen ville ha redusert utfordringene
Digitale barrierer i høyere utdanning
Studieaktiviteten i høyere utdanning foregår i økende grad ved bruk av digitale verktøy. Ulike digitale løsninger kan fungere som hjelpemiddel for studenter med funksjonsnedsettelse. Samtidig kan slike løsninger også oppleves som en barriere i studiehverdagen.
I Probas undersøkelse oppgir 27 prosent av respondentene at de møter digitale barrierer som følge av sin funksjonsnedsettelse. Nesten 20 prosent av respondentene oppgir at bruk av slike digitale læremidler oppleves som en barriere, og 10 prosent oppgir at de møter utfordringer med digitale tekst- og analyseverktøy. Like stor andel opplever barrierer knyttet til bruk digitale læreplattformer som nettsider for innlevering og kommunikasjon mellom elever og ansatte. Nesten 30 prosent oppgir at de får digital tilrettelegging eller hjelpemidler ved studiestedet.
Blant respondentene som opplever digitale barrierer, svarer:
- 40 prosent at universell utforming av digitale verktøy kunne ha redusert barrierene
- 35 prosent at særlig tilgang til digitale læremidler- eller ressurser kunne ha lettet studiehverdagen
Tallene er hentet fra Proba samfunnsanalyse sin rapport "Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne", gjort på oppdrag for Bufdir.
Svarprosenten varierer mellom de ulike spørsmålene i undersøkelsen. Respondentene som svarte hadde i hovedsak kognitive funksjonsnedsettelser eller psykisk funksjonsnedsettelse. Studenter med fysiske funksjonsnedsettelser var i liten grad representert, noe som medfører utvalgsskjevheter. Resultatene er derfor ikke representative for studenter med funksjonsnedsettelser som gruppe.
Undersøkelsen gir likevel en indikasjon på utfordringer denne gruppa opplever i møtet med høyere utdanning. Kartleggingen viser at studenter med funksjonsnedsettelser, og som har besvart deres undersøkelse, opplever både pedagogiske, fysiske, digitale og sosiale barrierer i studiehverdagen.
Info
f.eks. dysleksi eller andre lese- og skrivevansker, eller konsentrasjonsvansker/ADHD/ADD
Mangel på informasjon om tilrettelegging
Undersøkelsen til Proba viser at personer med funksjonsnedsettelse ofte har behov for god tilrettelegging for å kunne delta i utdanning på linje med andre. Likevel oppgir nesten 75 prosent at de ikke fikk informasjon om tilrettelegging eller hjelpemidler fra lærestedet ved studiestart. Om lag 70 prosent rapporterer at deres behov for informasjon om hjelpemidler og tilrettelegging er udekket.
Noen opplever også boligbarrierer
I Probas undersøkelse svarer 30 prosent av de som har søkt om eller har bodd i studentbolig at de har opplevd barrierer i studentboligene som følge av funksjonsnedsettelsen. 90 prosent av disse svarer at økt økonomisk støtte ville redusert barrierene for dem.
Ulike former for sosiale barrierer
Studenter med funksjonsnedsettelse opplever også barrierer som påvirker deres muligheter til å delta i sosiale aktiviteter med andre studenter. Nesten halvparten av respondentene oppgir at deres behov for hvile hindrer deltakelse i sosiale aktiviteter. Manglende kunnskap om eller forståelse av funksjonsnedsettelsen blant andre studenter er også en barriere for deltakelse i det sosiale miljøet. Redusert studieprogresjon og dårlig økonomi er også andre faktorer som oppgis som sosiale barrierer.
Hvordan kan barrierene reduseres?
Probas undersøkelse viser at:
De fleste respondentene først og fremst ønsker alternative læringsressurser som video og lydopptak av undervisning, tilgang på digitale læremidler, eller lydbok og utdeling av forelesningsnotater.
Det er også ønske om mer tilrettelegging på eksamen, for eksempel hjemmeeksamen, tilgang på data, enerom eller større fleksibilitet i perioder med vesentlige plager.
Mange ønsker seg mer oppfølging, støtte og individuell tilrettelegging underveis i studiet
Videre tilbyr Statens lånekasse for utdanning ekstra støtte for studenter med funksjonsnedsettelse som tar høyere utdanning. Støtten skal være rettet mot studenter som ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av funksjonsnedsettelse. Det ekstra stipendet er per 2024 på 4 280 kroner per måned.
Ordningen med ekstra stipend ble innført i 2011–2012, og det var da omtrent 500 studenter som mottok stipendet. Det har vært en jevn økning i antall mottakere siden 2011, og i skoleåret 2022-2023 var det i overkant av 12 600 studenter som mottok ekstrastipend.
Kilde
2018
Kilde
2018
Kilde
2018
Kilde
2018
Kilde
Lånekassen 2024
Kilde
Lånekassen, 2024
Kilder
Asbjørnslett, M., Engelsrud, G. H. & Helseth, S. (2014). Inclusion and participation in everyday school life: experiences of children with physical (dis)abilities. International Journal of Inclusive Education, 1-14
Asbjørnslett, M. (2015). «Ordinary kids»: everyday life experiences of children with disabilities. Oslo: Idrettshøyskolen.
Barnehageloven. (2006). Lov om barnehager. LOV-2005-06-17-64. Lovdata.
Barneombudet. (2017). Uten mål og mening: Om elever med spesialundervisning i grunnskolen. Barneombudets fagrapport 2017.
Finnvold, J. E. (2013). Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos menneske med fysiske funksjonsnedsetjingar. NOVA Rapport nr. 12, 2013. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
Finnvold, J. E. & Grue, L. (2014). Hjelp eller barrierer? En undersøkelse av betingelser for høyere utdanning for ungdom med nedsatt funksjonsevne. NOVA Rapport nr. 8, 2014. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
Finnvold, J. & Dokken, T. (2021). Sosial og digital deltakelse - Skole og internett som integreringsarena for barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser. Velferdsforskningsinsinstituttet NOVA. NOVA Rapport nr. 5/21. Oslo: Nova, Oslo Met.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) (2021). Videregående skole og overgangen til arbeid – Erfaringer fra elever med funksjonsnedsettelser.
Goodall, G., Mjøen, O.M., Witsø, A.E., Horghagen, S., Kvam, L. (2022). Barriers and Facilitators in the Transition From Higher Education to Employment for Students With Disabilities: A Rapid Systematic Review. Front. Educ. 7:882066.
Helsedirektoratet. (2019). Hvor skal man begynne? Et utfordringsbilde blant familier med barn og unge som behøver sammensatte offentlige tjenester. Kapittel 4. Trygge overganger og kontinuitet. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/hvor-skal-man-begynne-et-utfordringsbilde-blant-familier-med-barn-og-unge-som-behover-sammensatte-offentlige-tjenester/trygge-overganger-og-kontinuitet
Helsedirektoratet. (2018). Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/habilitering-og-rehabilitering-i-kommunene/kommunens-ansvar-for-hjelpemidler-og-ergonomiske-tiltak
Kermit, P., Tharaldsteen, A. M., Haugen, G. M. D., & Wendelborg, C. (2014). En av flokken? Inkludering og ungdom med sansetap – muligheter og begrensninger. NTNU Rapport, 2014. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.
Lånekassen (2024a). Nedsatt funksjonsevne. Hentet fra: https://www.lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/nedsatt-funksjonsevne/
Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.
Nordahl, T. m.fl. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Bergen: Fagbokforlaget.
Opplæringsloven. (2024). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-2023-06-09-30. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30
Proba. (2018). Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Proba samfunnsanalyse
Unge funksjonshemmede. (2020). Stå opp mot hatprat! Om mobbing og hatprat i skolen mot personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Oslo: Unge funksjonshemmede
Utdanningsdirektoratet. (2022). Utdanningsspeilet 2022.
Utdanningsdirektoratet. (2023a). Veileder til spesialpedagogisk hjelp.
Utdanningsdirektoratet. (2023b). Fakta om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Hentet fra: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/analyser/fakta-om-spesialpedagogisk-hjelp-og-spesialundervisning/
Utdanningsdirektoratet. (2023c). Alternativ supplerende kommunikasjon. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/alternativ-og-supplerende-kommunikasjon-ask/#a186634
Utdanningsdirektoratet. (2023d). Fakta om barnehager 2022.
Utdanningsdirektoratet. (2023e). Tall om elever, skoler, spesialundervisning og særskilt norsk. Hentet fra: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/tall-om-elever-og-skoler/
Wendelborg, C. (2014). Fra barnehage til videregående skole - veien ut av jevnaldermiljøet. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Wendelborg, C., Caspersen, J., Svendsen, S., Haugset, A. S., Kongsvik, T. og Reiling, R. B. (2015). Barnehagetilbudet til barn med særlige behov. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Wendelborg, C., Kittelsaa, A. M., & Wik, S. E. (2017). Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming Rapport 17: Mangfold og inkludering. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Wendelborg, C., Røe, M., Molden, T. H. og Wik, S. E. (2020). Barrierer i det fysiske læringsmiljøet for elever med nedsatt funksjonsevne. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning