Utdanning

De eldste barna mottar i større grad spesialpedagogisk hjelp

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet fikk totalt 9759 barn, eller 3,6 prosent av barnehagebarn, spesialpedagogisk hjelp i 2022. I 2008 var antallet rett over 5300 barn, som tilsvarte ca. 2 prosent av barnehagebarna. Med andre ord har det vært en økning i både andelen og det faktiske antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp. I tillegg til barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp går det omtrent 5060 barn med funksjonsnedsettelse i barnehagen.

Språk-/ og kommunikasjonsvansker blant barn med norsk som morsmål er det vanligste kjennetegnet ved barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, etterfulgt av psykososiale-/atferdsvansker, utviklingshemming og sammensatte vansker og språk-/ kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige barn. (Wendelborg m.fl. 2015) Registreringen av antallet mottakere av spesialpedagogisk hjelp og vansketype er ikke egnet til å si noe om utviklingen over tid.

De eldste barnehagebarna mottar i større grad spesialpedagogisk hjelp. Dette kan ha sammenheng med at det kan ta tid å oppdage utfordringer hos barn, og at hjelpen settes inn som skoleforberedende tiltak.

Det er store kjønnsforskjeller i hvem som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Syv av ti av barna som får spesialpedagogisk hjelp er gutter. Kjønnsforskjellen og overvekten av gutter er størst i aldersgruppen 3-5 år.

Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratets statistikkbank.

Les mer om statistikken her.

Nedgang i hjelpemidler for lek og fritid, økning i hjelpemidler for kommunikasjon og informasjon

I 2022 hadde nesten 100 barn mellom 0-4 år mottatt hjelpemidler for lek og fritidsaktiviteter og omtrent 1800 mottatt hjelpemidler for kommunikasjon og informasjon, i løpet av de siste fem årene. Det har vært en nedgang i hjelpemidler for lek og fritidsaktiviteter og en økning i hjelpemidler for kommunikasjon og informasjon blant barn i denne aldergruppen siden 2017.

Kilde: SSB, levekår hos personer med funksjonsnedsettelser, tabell 13661

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

En økning i årsverk til barn som krever ekstra ressursinnsats

I 2023 var det totale antallet årsverk i barnehagene på 78 200. Omtrent 64 400 av disse var pedagogiske ledere og annen grunnbemanning. Antall årsverk til barn som trenger ekstra ressursinnsats har økt de siste åtte årene, fra 3795 i 2014 til 5789 i 2023. Økningen i årsverk er trolig knyttet til en økning i antallet barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, men det kan også indikere at barn med vedtak får flere timer.

Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratet sine analyser "Fakta om barnehager 2023".

Les mer om statistikken her.

Stor andel av ansatte uten pedagogisk utdannelse

Ansatte med annen bakgrunn utgjorde den nest største gruppen blant ansatte grunnbemanningen i 2023.

Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratet sine analyser "Fakta om barnehager 2023".

Les mer om statistikken her.

2 av 5 har grunnskole som høyeste utdanning

Ifølge tall fra SSB i 2022 har 40 prosent av personer med [funksjonsnedsettelse] mellom 20 og 66 år(#Info1) ikke utdanning utover grunnskolen. Når man ser på befolkningen under ett oppgir kun 24 prosent det samme. En større andel menn oppgir å ha grunnskole som høyeste utdanning enn kvinner, både de med og uten funksjonsnedsettelse.

Statistikken er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC.

Vanlig opplevelse å møte fordommer

I en undersøkelse fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon oppga 45 prosent av respondentene at de hadde opplevd at lærerne i videregående skole har eller hadde fordommer mot deres funksjonsnedsettelse. Samtidig oppga 20 prosent at de opplevde mindre fordommer i møte med rådgiveren ved skolen. Merk at utvalget ikke er representativt for befolkningen og derfor ikke bør generaliseres.

Mobbing og utenforskap i skolen

En undersøkelse fra Unge Funksjonshemmede viser at barn og unge med funksjonsnedsettelse eller kroniske sykdommer opplever å bli segregert fra de andre elevene i klassen ved at de blir tatt ut av ordinær undervisning. Flere av respondentene opplevde at skolen hadde medvirket i at eleven ble oppfattet som annerledes ved ekskluderende bruk av hjelpemidler og tilrettelegging.

Tallene er hentet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Unge funksjonshemmede rapport "Videregående skole og overgangen til arbeid – Erfaringer fra elever med funksjonsnedsettelser".

Dataene i rapporten er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse. Utvalget i undersøkelsen bestod av 90 ungdom og unge voksne i alderen 16-35 år, med en funksjonsnedsettelse og som hadde gått på videregående opplæring i løpet av de siste 10 årene.

Du kan lese rapporten her.

Flere i ungdomsskolen som får spesialundervisning enn i barneskolen

I skoleåret 2023-24 var det 51 285 elever som hadde enkeltvedtak om spesialundervisning. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at nesten 8 prosent av alle elever i grunnskolen har enkeltvedtak om spesialundervisning for skoleåret 2023/24. De seneste årene har denne andelen stabilisert seg på litt under 8 prosent.

Antallet som får spesialundervisning øker i takt med alder og skoletrinn. I første klasse får 3,8 prosent av elevene spesialundervisning, mens i tiende klasse har andelen steget til 11 prosent. Det er likevel færre som mottar spesialundervisning på videregående skole enn i grunnskolen, noe som kan skyldes at kommuner og fylker bruker og tolker spesialundervisning ulikt seg imellom.

Spesialundervisning iverksettes for sent

Nordahl-utvalgets rapport fra 2018 konkluderte at spesialundervisning iverksettes for sent i utdanningsløpet. Andelen som mottar spesialundervisning er størst på ungdomstrinnet og da kan kunnskapshullene allerede være så betydelige at tiltaket ikke vil kunne bidra til noe bedre læringsutbytte.

Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratet system for rapportering av informasjon i grunnskolen, Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Stor overvekt av gutter som får spesialundervisning

Det er store kjønnsforskjeller. Gutter mottar i langt større grad enn jenter spesialundervisning. Dette gjelder for alle skoletrinn, og 66,5 prosent av elevene med spesialundervisningen er gutter.

Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratet system for rapportering av informasjon i grunnskolen, Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Spesialundervisning i ordinær klasse er det vanligste

Omtrent halvparten av elevene som mottar spesialundervisning, får dette utenfor sin ordinære klasse. Dette skjer enten i små grupper eller alene med en lærer eller assistent. Det har samtidig vært en jevn økning i andelen som hovedsakelig får spesialundervisningen i den ordinære klassen de senere årene. I 2013/14 var andelen 28 prosent, mens den har økt til 51 prosent for skoleåret 2023/24.

En tidligere studie finner at andelen barn som mottar undervisningen i egne grupper eller klasse tydelig øker fra barnehage til barneskole, og fortsetter fra barneskole til ungdomsskole. Reduksjonen i klasseromdeltakelse gjelder for alle barn med funksjonsnedsettelse, men er klart tydeligere for barn med sammensatte vansker og utviklingshemming enn for barn med fysisk funksjonshemming. Ekspertutvalget for barn og unge med tilretteleggelsesbehov peker på at dagens spesialpedagogiske system virker ekskluderende ettersom organiseringen fører til en manglende tilhørighet i fellesskapet av andre barn og unge.

Høsten 2020 satte regjeringen i gang et nytt tiltak for å styrke spesialpedagogisk kompetanse og inkluderende praksis i kommuner og fylkeskommuner. Målgruppen er ansatte i barnehager, skoler og PP-tjenesten og andre relevante tjenester som omhandler barn og elever.

Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratet system for rapportering av informasjon i grunnskolen, Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Flest med vedtak om spesialundervisning på yrkesfag

Det er færre elever som mottar spesialundervisning i videregående skole, enn i ungdomsskolen. Tall fra utdanningsspeilet 2022 viser at kun 2,6 prosent av elevene på videregående skole har enkeltvedtak om spesialundervisning, sammenlignet med 10 prosent på 10. trinn. Blant elevene som mottar spesialundervisning i videregående skole går 5 prosent av elevene på yrkesfaglig utdanningsprogram og 1,3 prosent av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram.

At det er en lavere andel elever i videregående opplæring som mottar spesialundervisning kan være grunnet mangel på tilsvarende vedtak i videregående skole eller struktur og organisering av opplæring som minimerer behovet for spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet mener også det er grunn til å tro at det er noe underrapportering av elever med spesialundervisning.

Statistikken er hentet fra Utdanningsspeilet, Utdanningsdirektoratets årlige oppsummering av forskning og statistikk.

Les mer om statistikken her.

Færre med funksjonsnedsettelse har høyere utdanning

I SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC oppgir en betraktelig mindre andel personer med funksjonsnedsettelse at de har minst ett år høyere utdanning, sammenlignet med befolkningen totalt. I 2019 oppga 30 prosent av personene i denne gruppen mellom 25-44 år at de hadde minst ett år høyere utdanning. Blant befolkningen generelt var andelen på 46 prosent.

Statistikken er spesialbestilte tall fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

SSB definerer personer med funksjonsnedsettelse som personer med langvarig sykdom, helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade, som har vart eller vil vare i seks måneder eller mer og som begrenser hverdagsaktiviteter.

Tidligere forskning har vist at høyere utdanning har spesielt stor effekt på sjansen for deltakelse i arbeidslivet når det kommer til personer med funksjonsnedsettelse.

Tall fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse underbygger denne påstanden. Blant sysselsatte med funksjonsnedsettelse oppgir 60,6 prosent at de har høyere grad fra universitet/høyskole.

Blant ikke-sysselsatte med funksjonsnedsettelse, oppgir kun 2,6 at de har en høyere grad. For ikke-sysselsatte i befolkningen totalt gjelder dette for 4,5 prosent.

Tilsvarende oppgir 39,7 prosent av de ikke-sysselsatte med funksjonsnedsettelse at grunnskolen er deres høyeste utdanningsnivå. I befolkningen totalt oppgir 31,2 prosent det samme.

Statistikken er hentet fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU).

I Arbeidskraftsundersøkelsen definerte SSB funksjonsnedsettelse som fysiske eller psykiske helseproblemer av med varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv, frem til 2020.

Fysiske barrierer i høyere utdanning begrenser deltakelse

I Probas undersøkelse svarer 27 prosent av respondentene at de møter fysiske barrierer ved studiestedet, hvorav 16 prosent ved utforming av forelesningsrom og 10 prosent ved lesesaler. Av disse respondentene svarte også:

• 25 prosent at de får fysisk tilrettelegging eller bruker hjelpemidler
• 35 prosent at hvilerom, egen kontorplass eller stille leserom kunne ha redusert barrierene
• 20 prosent at universell utforming eller økt tilgjengelighet ville redusert de fysiske barrierene

Flertallet opplever pedagogiske barrierer i høyere utdanning

Probas undersøkelse viser at om lag 80 prosent av respondentene opplever pedagogiske barrierer ved lærestedet. Nesten halvparten oppgir at eksamen og egenstudier er arenaer der de opplever barrierer, 40 prosent oppgir at de møter utfordringer i forelesningssituasjonen, og 35 prosent svarer at innleveringsoppgaver utgjør en pedagogisk barriere. På spørsmål om pedagogisk tilrettelegging eller hjelpemidler, oppgir nesten 25 prosent at de mottar dette i studiene i dag.

Av de som opplever pedagogiske barrierer, svarer:

• 50 prosent at disse kunne ha vært redusert dersom det var mulig å se opptak av undervisningen, og dersom pensum var tilrettelagt i elektronisk format
• 44 prosent at utdeling av forelesningsnotater og 42 prosent at lydopptak av undervisningen ville ha redusert utfordringene

Digitale barrierer i høyere utdanning

Studieaktiviteten i høyere utdanning foregår i økende grad ved bruk av digitale verktøy. Ulike digitale løsninger kan fungere som hjelpemiddel for studenter med funksjonsnedsettelse. Samtidig kan slike løsninger også oppleves som en barriere i studiehverdagen.

I Probas undersøkelse oppgir 27 prosent av respondentene at de møter digitale barrierer som følge av sin funksjonsnedsettelse. Nesten 20 prosent av respondentene oppgir at bruk av slike digitale læremidler oppleves som en barriere, og 10 prosent oppgir at de møter utfordringer med digitale tekst- og analyseverktøy. Like stor andel opplever barrierer knyttet til bruk digitale læreplattformer som nettsider for innlevering og kommunikasjon mellom elever og ansatte. Nesten 30 prosent oppgir at de får digital tilrettelegging eller hjelpemidler ved studiestedet.

Blant respondentene som opplever digitale barrierer, svarer:

• 40 prosent at universell utforming av digitale verktøy kunne ha redusert barrierene
• 35 prosent at særlig tilgang til digitale læremidler- eller ressurser kunne ha lettet studiehverdagen

Tallene er hentet fra Proba samfunnsanalyse sin rapport "Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne", gjort på oppdrag for Bufdir.

Svarprosenten varierer mellom de ulike spørsmålene i undersøkelsen. Respondentene som svarte hadde i hovedsak kognitive funksjonsnedsettelser eller psykisk funksjonsnedsettelse. Studenter med fysiske funksjonsnedsettelser var i liten grad representert, noe som medfører utvalgsskjevheter. Resultatene er derfor ikke representative for studenter med funksjonsnedsettelser som gruppe.

Undersøkelsen gir likevel en indikasjon på utfordringer denne gruppa opplever i møtet med høyere utdanning. Kartleggingen viser at studenter med funksjonsnedsettelser, og som har besvart deres undersøkelse, opplever både pedagogiske, fysiske, digitale og sosiale barrierer i studiehverdagen.