Helse (habilitering og rehabilitering)

Personer med funksjonsnedsettelse oppgir å ha dårligere tannhelse

God tannhelse er viktig for den generelle helsesituasjonen. Tallene fra levekårsundersøkelsen til SSB som ble utført i 2019, viser at personer med funksjonsnedsettelse i større grad enn befolkningen generelt oppga å ha dårlig tannhelse. Dårlig tannhelse kan for noen henge sammen med funksjonsnedsettelse, kronisk sykdom eller av andre grunner som eksempelvis økonomiske levekår. Forskning viser at ulikhet i levekår, kan gi helsemessig utfall.

Andelen med dårlig tannhelse i hele befolkningen har holdt seg mer eller mindre stabil siden 2008. For personer med funksjonsnedsettelse har andelen variert mellom undersøkelsene. Dette kan skyldes få respondenter med funksjonsnedsettelse i undersøkelsene. Av respondentene med funksjonsnedsettelse var det mellom 12 og 18 prosent som svarte at de hadde dårlig eller svært dårlig tannhelse mellom 2008 og 2019.

Kilde: SSB levekårsundersøkelse om helse (EHIS), spesialbestilte tall

Mange med funksjonsnedsettelse har betydelige psykiske vansker

Forskning viser at psykiske vansker er utbredt i den norske befolkningen, og mellom 30 prosent og 50 prosent vil kvalifisere for en psykiatrisk diagnose én eller flere ganger i løpet av livet.

I utvalgsundersøkelser brukes det ofte en definisjon av personer med funksjonsnedsettelser som inkluderer personer med vedvarende psykiske lidelser og vansker. Som følge av denne avgrensningen vil den psykiske helsen til personer med funksjonsnedsettelser være noe dårligere enn for den øvrige befolkningen.

I 2019 vurderte nesten 30 prosent av de med funksjonsnedsettelse i SSBs levekårsundersøkelse om helse, at de hadde betydelige psykiske utfordringer. Det er en klar forskjell fra befolkningen i sin helhet, der det var i overkant av ti prosent.

Tydelige kjønnsforskjeller

I undersøkelsen fra 2019 var andelen kvinner med betydelige psykiske utfordringer nesten dobbelt så stor som andelen menn. Blant kvinnene med funksjonsnedsettelse opplever nesten én av tre betydelige psykiske vansker, mens én av fire blant mennene melder om det samme.

Det er ikke bare en kjønnsforskjell i andel med psykiske vansker i befolkningen, men det er også en forskjell i hva slags type lidelser menn og kvinner rammes av. De fleste forskningsstudier viser høyere forekomst av angst og depressive lidelser blant kvinner enn blant menn. På den annen side er rusrelaterte lidelser mer enn dobbelt så vanlig blant menn som blant kvinner.

Kilde: SSB levekårsundersøkelse om helse (EHIS), spesialbestilte tall

Gradvis økning i forekomst av psykiske plager etter skoletrinn

I løpet av 2010-tallet observerte man en økende andel blant barn og unge som oppga å ha psykiske plager. Denne trenden har nå flatet ut, med unntaket av jenter på videregående skole. (Bakken, 2024) Barn med kroniske sykdommer har en økt risiko for emosjonelle og atferdsmessige plager, særlig har barn med nevrologiske lidelser hyppigere forekomst av psykiske lidelser.

Kilde: Nasjonale resultater fra Ungdata 2024

Les rapporten her.

Flere med funksjonsnedsettelse er plaget av ensomhet

SSBs levekårsundersøkelse om helse (EHIS) dekker ulike aspekter av befolkningens helse. Statistikk fra helseundersøkelsen viser at personer med funksjonsnedsettelse i større grad opplever å ikke ha fortrolige, og nærepersoner i livet sitt. Blant denne gruppen oppgir fem prosent dette, mot tre prosent i befolkningen totalt.

Videre viser statistikken at personer med funksjonsnedsettelse i dobbelt så stor grad opplever ensomhet enn befolkningen sett under ett, ti prosent mot fem prosent.

Kilde: SSB levekårsundersøkelse om helse (EHIS), spesialbestilte tall

Manglende støtte og tilrettelegging bidrar til mer isolasjon

Funnene om manglende fortrolige personer og ensomhet kan være knyttet sammen med en opplevelse av å ha mindre støtte i hverdagen og vanskeligheter med å møte familie og venner.

Blant personer med funksjonsnedsettelse oppgir 15 prosent at de har lite sosial eller praktisk støtte i hverdagen, mot ti prosent i befolkningen totalt.

Samtidig viser statistikk fra tidligere undersøkelser at personer med funksjonsnedsettelse, sammenlignet med befolkningen totalt, opplever at det er vanskeligere å møte familie, venner og bekjente på grunn av manglende tilrettelegging.

Kilde: SSB levekårsundersøkelse om helse (EHIS), spesialbestilte tall

Helse er rangert som noe av det viktigste for livskvaliteten

Livskvalitet kan måles subjektivt (hvordan livet oppleves for den enkelte), og objektivt, som sentrale sider ved livssituasjonen som: frihet, trygghet, helse og fellesskap. Trivsel, engasjement og livsglede er gunstig både for den enkeltes helse og levealder, men også for familie-, arbeids- og samfunnsliv. Våren 2020 gjennomførte SSB for første gang en befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Undersøkelsen har senere blitt gjennomført årlig og viser at livskvaliteten i Norge i gjennomsnitt er høy, men at den også er skjevfordelt.

Resultatene kan sammenlignes mellom personer med langvarige helseproblemer og befolkningen ellers. Undersøkelsene viser at personer med helseproblemer har gjennomsnittlig dårligere subjektiv livskvalitet enn befolkningen sett i under ett.

Langt færre er tilfredse med sin fysiske helse

To av tre blant de med langvarige helseproblemer oppga at de er lite fornøyde med sin egen fysiske helse, og gjennomsnittlig skårte de 4,5 på en skala fra 1-10. Til sammenligning svarte en av tre i befolkningen totalt at de er lite fornøyde med sin fysiske helse. På en skala fra 1-10, skårte befolkningen gjennomsnittlig 6,2 på tilfredshet med egen fysisk helse.

Mindre tilfredse med egen psykiske helse

Personer som oppga å ha langvarige helseproblemer er mindre tilfredse med egen psykiske helse, sammenlignet med befolkningen sett i ett. På en skala fra 1-10, havner førstnevnte på en gjennomsnittsskår på 5,7 og befolkningen totalt på 6,9.

Blant personene med langvarige helseproblemer svarer 45 prosent at de er lite fornøyde med sin psykiske helse, mot 28 prosent i befolkningen som helhet. Videre ser man at en mindre andel av personene med langvarige helseproblemer svarer at de er svært fornøyde med sin psykiske helse, sammenlignet med befolkningen totalt.

Personer med helseutfordringer opplever mindre psykologisk mestring

I tillegg til hvor fornøyde vi er med livene våre, er også psykologisk mestring avgjørende for den subjektive livskvaliteten vår. I SSBs livskvalitetsundersøkelse måles psykologisk mestring gjennom optimisme for fremtiden, mening med livet, engasjement og mestring.

Funnene viser at personer som oppgir å ha langvarige helseproblemer også har lavere forventninger til livet sitt om fem år, og opplever i mindre grad mening, engasjement og mestring med livet, enn befolkningen generelt. Det er likevel en del variasjon mellom de ulike spørsmålene. Størst forskjell fra befolkningen totalt, finner vi på spørsmålet om opplevelse av mestring, hvor personer med langvarige helseproblemer svarer gjennomsnittlig 15,3 på en skala fra 1-10. Befolkningen totalt oppgir en gjennomsnittsskår på 17,3.

Minst forskjell mellom personer med langvarige helseproblemer befolkningen totalt finner vi på spørsmålet om opplevelse av engasjement. Her oppgir personer med langvarige helseproblemer en gjennomsnittsskår på 6,1 og befolkningen totalt 6,7, på en skala fra 1-10.

Kilde: SSBs Livskvalitetsundersøkelse 2023. Tabell 13768 & 13796.

Les mer om statistikken her.

Funksjonshemmede er oftere i kontakt med sykehus

I befolkningen generelt har 53,7 prosent vært i kontakt med sykehus i løpet av det siste året. Til sammenligning har 70,4 prosent av personer med fysisk funksjonsnedsettelse og 51,3 prosent av psykisk funksjonsnedsettelse vært i kontakt med sykehus i løpet av samme tid. Videre er personer med funksjonsnedsettelser oftere i kontakt med både fastlege og legevakt.

Tallene er hentet fra DFØs innbyggerundersøkelse 2024.

Les mer om tallene i Sikt sin surveybank.

Den største gruppen brukere av tekniske hjelpemidler er over 67 år

I 2020 publiserte SSB for første gang registerbasert statistikk om personer med funksjonsnedsettelse. Statistikken omfatter blant annet bruk av tekniske hjelpemidler fra NAVs hjelpemiddelsentraler, som i stor grad gis til personer med varig funksjonsnedsettelse.

I 2022 var det totalt 440 613 personer som hadde fått tildelt tekniske hjelpemidler i løpet av de siste 5 årene. Det utgjør om lag åtte prosent av befolkningen.

Det er flere kvinner enn menn som mottar minst ett hjelpemiddel. En kartleggingsstudie fra 2019 viser at kvinner får flest hjelpemidler i alle kategorier for tilpassing av hjemmet, samtidig som menn får flest hjelpemidler som er motorisert, inneholder en elektronisk komponent eller skal bidra til økt mosjon og trening.

De over 70 år utgjør over 40 prosent av alle brukerne av tekniske hjelpemidler. Nesten 80 000 brukere av tekniske hjelpemidler er under 20 år.

Kilde: SSB 2022. Tabell 13661

SSB publiserer omfattende levekårsstatistikk om brukere av tekniske hjelpemidler innen 13 ulike kategorier. For å lære mer, besøk SSB sin statistikkbank.