Deltakelse i arbeidslivet

Her finner du statistikk og forskning om arbeidslivet blant personer med funksjonsnedsettelse.

På denne siden:

Deltakelse i arbeidslivet blant personer med funksjonsnedsettelse
Arbeidsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelse
Barrierer for deltakelse i arbeidslivet
Virkemidler og tiltak
Kilder

Deltakelse i arbeidslivet blant personer med funksjonsnedsettelse

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at personer med funksjonsnedsettelse har de samme menneskerettighetene som alle andre, og forklarer hvordan disse skal realiseres.

CRPD artikkel 27 slår fast at mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til arbeid på lik linje med andre. Arbeidsmarkedet, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø skal være åpent, inkluderende og tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse.

Stater skal i henhold til CRPD artikkel 27 sikre lik tilgang til arbeidslivet ved å treffe hensiktsmessige tiltak for å:

Sørge for å hindre diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse.
Verne om et rettferdig og godt arbeidsforhold, herunder sikre lik lønn for likt arbeid samt trygge og sunne arbeidsforhold.
Fremme arbeidsmuligheter for personer med nedsatt funksjonsevne, og sørge for at mennesker med funksjonsnedsettelse får tilgang til offentlig tilgjengelige arbeidsrettede tiltak.
Yte tilrettelegging i rimelig omfang til personer med funksjonsnedsettelse.
Fremme yrkesrettet og faglig rehabilitering, bevaring av arbeidsforhold og reintegrering i arbeidslivet.

Norske myndigheter er forpliktet til å følge bestemmelsene i CRPD i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og i kommuner.

Les mer om CRPD i Bufdirs veileder.

Statistikken og forskningen det vises til her, bruker ulike definisjoner om personer med funksjonsnedsettelse. Dette kan ha konsekvenser for resultatene.

Les mer om begreper og kunnskapsgrunnlag her.

Arbeidsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelse

Arbeidsdeltakelse

Andel sysselsatte blant personer med funksjonsnedsettelse og i befolkningen for øvrig mellom 15 og 66 år, fordelt etter kjønn og etter andel som jobber deltid. 2006-2020.

Hovedinndeling

Sekundærinndeling

Kjønn

År

Store forskjeller mellom personer med nedsatt funksjonsevne og personer i alt

Tall fra SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) viser at 75 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder er sysselsatt. I samme undersøkelse samler SSB statistikk om personer som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse og et helseproblem som har vart i mer enn et halvt år. Nesten 38 prosent av disse personene var sysselsatt i 2021.

Før 2021 brukte SSB en annen, bredere definisjon på personer med funksjonsnedsettelse i Arbeidskraftsundersøkelsen, som ikke tok utgangspunkt i at personen hadde et helseproblem. Med den gamle definisjonen viste statistikken at 40 prosent var sysselsatt i 2020. Denne nettartikkelen vil presentere tall fra denne undersøkelsen frem til 2021. Les mer i artikkelen om begreper, definisjoner og kunnskapsgrunnlag.

Langt flere jobber deltid

Det er flere personer med funksjonsnedsettelse som arbeider deltid enn i befolkningen generelt. I 2020 var det omtrent 24 prosent av de sysselsatte i befolkningen som hadde en deltidsstilling, mens det samme gjaldt for 44 prosent av sysselsatte med funksjonsnedsettelse. Det er også viktig å ta med i betraktningen at for mange med funksjonsnedsettelse er muligheten til redusert arbeidstid en viktig tilrettelegging, og en forutsetning for å kunne være i arbeid. Les mer om tilpasninger lengre ned i artikkelen.

I 2020 oppga 30 prosent av menn med funksjonsnedsettelse at de arbeidet i en deltidsstilling, mens tilsvarende tall for kvinner med funksjonsnedsettelse var 54 prosent. Det er også langt flere kvinner enn menn i befolkningen totalt som jobber deltid, 36 prosent mot 17 prosent. Les mer om arbeidstid blant kvinner og menn.

SSB (2020). Arbeidskraftundersøkelsen. Tabell 09368 og 12760.

Last ned Excel (all data)

Last ned Excel (filtrert)

Vedvarende lav sysselsettingsandel blant personer med funksjonsnedsettelse

Sysselsettingsnivået for personer med funksjonsnedsettelse i Norge har vært lavt. Norge ligger i midtsjiktet når det gjelder sysselsettingsnivå når vi sammenligner oss med andre OECD-land.

105 000 personer med funksjonsnedsettelse oppgir at de ønsker arbeid

Mange med funksjonsnedsettelse, som står utenfor arbeidslivet, ønsker en jobb. Per 2020 var andelen 28 prosent, som tilsvarer omtrent 105 000 personer.

Forskjeller i sysselsetting ut fra type funksjonsnedsettelse

Flere studier viser at type funksjonsnedsettelse har innvirkning på sysselsettingen. Imidlertid opererer ulike studier med forskjellige definisjoner, noe som gjør det vanskelig å trekke entydige konklusjoner. Noen trekk framstår likevel som gjennomgående:

De som har hatt funksjonsnedsettelsen fra ung alder er mer utsatt for ikke å være i arbeid.
Personer med psykiske vansker, kognitive vansker og mobilitetsvansker er utsatt.
Personer med allergier, diabetes eller hørselstap er mindre utsatt, men bare dersom funksjonsnedsettelsen inntreffer senere i livet.
Det å være i jobb når man får en funksjonsnedsettelse, har en beskyttende virkning for senere arbeidsdeltakelse.

Økt sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse vil gi samfunnsøkonomisk gevinst

En samfunnsøkonomisk analyse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i 2023, viser at en 15 prosent økning i sysselsetting blant personer med funksjonsnedsettelse over en tiårsperiode vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på nesten 27 milliarder. Denne beregningen tar utgangspunkt i en økning i sysselsettingen fra 38 prosent til 43 prosent.

Analysen viser at økt sysselsetting i tillegg vil ha innvirkninger på helse og redusert bruk av helsetjenester. Effekten på helsetilstand hos personer bygger på en antagelse om reduksjon av negative effekter av arbeidsledighet og risiko for langtids uførhet.

Arbeidsdeltakelse etter alder

Personer med funksjonsnedsettelse og personer i alt, etter arbeidsstyrkestatus og alder. Prosent av aldersgruppen fordelt på funksjonsevne. 2020

Hovedinndeling

Alder

Sekundærinndeling

Befolkning

Sysselsatte

Befolkning

Klare aldersforskjeller i sysselsettingsnivå

Både i befolkningen totalt og blant personer med funksjonsnedsettelse er det forskjeller i sysselsettingsgrad i ulike aldersgrupper. For personer med funksjonsnedsettelse er sysselsettingsandelen 48 prosent i aldersgruppen 25-39 år, mens den i aldersgruppen 60-66 år er på 31 prosent. For befolkningen generelt er forskjellen omtrent like stor, selv om andelene som er i lønnet arbeid er høyere i begge alderskategorier. Sysselsettingsandelen for personer i alderen 25-39 år var i 2020 på 82 prosent, mens den for aldersgruppa 60-66 år var på 59 prosent.

Små kjønnsforskjeller

Sysselsettingsnivået for kvinner med funksjonsnedsettelse har historisk sett vært lavere enn for menn med funksjonsnedsettelse. I 2020 var det imidlertid nærmest ingen forskjell: Sysselsettingsandelen var 41 prosent for kvinner, og 40 prosent for menn. Sammenligner vi arbeidsledige kvinner og menn med funksjonsnedsettelse og i befolkningen totalt, er andelene nokså like.

SSB (2020). Arbeidskraftundersøkelsen. Tabell 12760.

Last ned Excel (all data)

Last ned Excel (filtrert)

Hovedaktivitet for personer med funksjonsnedsettelse og befolkningen for øvrig

Er du (i hovedsak)? 2019

Hovedinndeling

Hovedaktivitet

Sekundærinndeling

Befolkning

27 prosent av personer med funksjonsnedsettelse er hovedsakelig i inntektsgivende arbeid

I DFØ sin innbyggerundersøkelse (2019) blir et representativt utvalg av den norske befolkningen over 18 år spurt om tilknytning til arbeidslivet. I 2019 oppga 27 prosent av personer med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse at de i hovedsak var i inntektsgivende arbeid. Tilsvarende andel som er i inntektsgivende arbeid for befolkningen er 62 prosent.

DFØs innbyggerundersøkelse 2019

Last ned Excel (all data)

Last ned Excel (filtrert)

Sysselsatte etter utdanningsnivå

Sysselsatte totalt og etter utdanningsnivå, blant personer med funksjonsnedsettelse og befolkningen totalt, 2020

Hovedinndeling

Befolkning

Sekundærinndeling

Andel sysselsatte

Sterk sammenheng mellom høyere utdanningsnivå og sysselsetting

Sysselsetting øker med utdanningsnivå. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og sysselsetting er også sterk for personer med funksjonsnedsettelse. Tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB viser at i 2020 var andelen av personer med funksjonsnedsettelse som var i jobb:

26 prosent for de med grunnskole som høyeste utdanning.
43 prosent for de som hadde fullført videregående opplæring.
60 prosent for de med 1–4 år med høyere utdanning.
61 prosent for de med mer enn fire års utdanning på universitet eller høgskole.

Når antallet med funksjonsnedsettelse grupperes ned på utdanningsnivå blir tallene små og resultatene mer usikre. Med andre ord kan dette vise en tendens, men resultatene må fortolkes med forsiktighet.

SSB (2020). Arbeidskraftundersøkelsen. Tabell 12763

Last ned Excel (all data)

Last ned Excel (filtrert)

Registrerte med nedsatt arbeidsevne, og registrerte ytelser

Per mars 2024

Hovedinndeling

Nedsatt arbeidsevne i alt, fordelt på ytelser

Sekundærinndeling

Hovedkategori

I underkant av 225 000 personer er registrert med nedsatt arbeidsevne

Noen personer kan ha behov for ekstra oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. NAVs statistikk over personer med nedsatt arbeidsevne omfatter alle som har gjennomført en arbeidsevnevurdering som konkluderer med et betydelig behov for innsats for at personen skal komme i jobb, uavhengig av hva slags ytelse de eventuelt har krav på fra NAV. Det er viktig å skille på at nedsatt arbeidsevne ikke er det samme som funksjonsnedsettelse. Selv om en person har en funksjonsnedsettelse, trenger ikke det å bety at de har nedsatt arbeidsevne- eller kapasitet. Mange personer med funksjonsnedsettelse har full arbeidsevne, men har tilretteleggingsbehov på på arbeidsplassen.

I mars 2024 var i underkant av 225 000 personer registrert med nedsatt arbeidsevne. Dette utgjør 6,4 prosent av befolkningen. Av disse utgjorde arbeidsavklaringspenger den største andelen av ytelser (66,4 prosent), etterfulgt av ukjent/annet (17,6 prosent) og uføretrygd (9,8 prosent).

På samme tidspunkt mottok mottok 149 350 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). Det utgjør 4,4 prosent av befolkningen i alderen 18-66 år. Av de som slutter på AAP er det en økende andel som mottar uføretrygd.

Totalt var det registrert 368 800 mottakere av uføretrygd, ved utgangen av mars 2024. Dette utgjorde 10,4 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år. Det er flere kvinner enn menn som mottar uføretrygd, og uføretilbøyeligheten øker betydelig med alderen. Som andel av befolkningen var det flere uføretrygdede kvinner enn menn i alle aldersgrupper over 25 år.

I løpet av de siste tiårene har andelen uføre i alderen 18-29 år økt. Ved utgangen av mars 2024 var det om lag 21 900 personer i denne aldersgruppen som mottok uføretrygd. Dette utgjorde 2,6 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe, 2,5 prosent blant kvinner og 2,7 prosent blant menn. Andelen unge uføre har økt med 1,3 prosentpoeng, sammenliknet med for ti år siden.

Enkelte analyser av utviklingen i unge uføre har sett på fordeling etter diagnose, etter den internasjonale klassifikasjonen ICD-10. NAVs analyser viser at det blant unge uføretrygdede var flest unge med psykiske lidelser (43 prosent) og psykisk utviklingshemming (23 prosent). I gruppen med psykiske lidelser var de mest brukte enkeltdiagnosene blant unge med uføretrygd autismespekterforstyrrelser.

Det kan være flere forhold som har bidratt til at flere unge mottar uføretrygd. En analyse fra NAV finner at veksten henger sammen med en kombinasjon av endringer i regelverk, helse og demografi. En studie fra 2022 konkluderer at den økte tilstrømningen til uføretrygd ikke alene kan forklares av et mer krevende arbeidsliv, men må tilskrives faktorer som treffer de unge gjennom oppveksten.

Statistikken er hentet fra NAV sine statistikksider.

Les mer om statistikken her.

Last ned Excel (all data)

Last ned Excel (filtrert)

Tilgang til arbeid og aktivitet for personer med utviklingshemming
Personer med utviklingshemming har rett til arbeid på lik linje med andre. Studier benytter ulike datagrunnlag og metodiske fremgangsmåter, noe som gjør at det er vanskelig å si nøyaktig hvor stor andel av personer med utviklingshemming som er i arbeid eller i andre arbeidsmarkedstiltak.
Studiene som er gjennomført viser imidlertid at personer med utviklingshemming har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og at mange i all hovedsak har arbeid gjennom å være i tilrettelagt arbeid eller andre former for arbeidsmarkedstiltak. Rettighetsutvalget konkluderte i sin utredning at personer med utviklingshemming er lite inkludert i arbeidslivet, særlig i ordinært arbeidsliv, og at det er et potensial for økt arbeidsdeltakelse for denne gruppen.
Studier som bruker registerdata fra henholdsvis 2014 og 2015 finner at mellom 22,7 prosent og 24 prosent er i arbeidsmarkedstiltak.
Mottakere av uføretrygd
Blant personer i alderen 18-29 år som hadde utviklingshemming, viser en analyse fra NAV at 65 prosent ble uføretrygdet før de var 20 år. En studie fra 2018 finner at 4 av 5 personer med utviklingshemming blir uføretrygdet når de fyller 18 år, og at så godt som alle som er over 25 år mottar uføretrygd.
Personer med utviklingshemming som har VTA
De fleste personer med utviklingshemming som er i arbeid, har arbeid gjennom arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) i skjermet virksomhet. Tiltaket varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTAO) brukes lite for denne gruppen.
Andelen av personer med utviklingshemming som er i VTA har gått ned. Fra utgangen av 2005 til utgangen av 2021 økte antallet VTA-plasser fra om lag 7 000 til om lag 12 300. Den største veksten kom blant uføretrygdede med psykiske lidelser.
Gjennom kvalitative intervjuer med ansatte i NAV, har en studie undersøkt hvorfor VTAO blir lite brukt overfor personer med utviklingshemming. I tillegg til knappe ressurser og manglende prioriteringer, finner studien at Nav-veilederes holdninger til personer med utviklingshemming og arbeid har betydning for hvorvidt VTAO blir brukt.
Dagaktivitetstilbud
Kommunale dagsenter er et viktig tilbud for mange personer med utviklingshemming. Det mangler imidlertid offentlig statistikk eller systematiske kartlegginger av hvordan kommunene organiserer innholdet i dagaktivitetstilbudene.
Tall fra Helsedirektoratet viser at det i 2022 var i underkant av 20 700 personer 18 år og eldre registrert med utviklingshemming som mottok kommunale helse- og omsorgstjenester. Av disse hadde om lag 33 prosent vedtak om dagaktivitetstilbud.
Les mer om tjenester for personer med utviklingshemming i NAKUs kunnskapsbank.
Kilde
NOU 2016: 17; FN, 2006
Kilde
NOU 2016: 17
Kilde
Engeland og Langballe, 2017; Wendelborg og Tøssebro, 2018
Kilde
Brage & Thune, 2015
Kilde
Wendelborg og Tøssebro, 2018
Kilde
Meld. St. 8. (2022-2023), s. 86
Kilde
Gjertsen, 2021
Kilde
Meld. St. 8. (2022-2023)
Kilde
Helsedirektoratet, 2023

Barrierer for deltakelse i arbeidslivet

Det kan være flere årsaker og barrierer som gjør deltakelse på arbeidsmarkedet vanskelig.

Personer med funksjonsnedsettelser opplever diskriminering i ansettelsesprosesser

Studier har vist at det forekommer diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse i ansettelsesprosesser i Norge.

Blant annet finner studiene at:

Jobbsøkere som signaliserte psykiske helseutfordringer måtte søke på 1,4 ganger så mange jobber som likt kvalifiserte søkere uten psykiske helseutfordringer, for å bli innkalt til intervju.
Jobbsøkere som oppga å være rullestolbrukere måtte sende nesten dobbelt så mange jobbsøknader som søkerne uten funksjonsnedsettelser, selv med identiske kvalifikasjoner, for å bli innkalt til intervju.
I vurdering av fiktive jobbsøknader hadde rullestolbrukere, personer med synshemming og personer med psykiske lidelser lavere sannsynlighet for å bli vurdert positivt.
Arbeidsgivere ga uttrykk for forutinntatte forestillinger om personer med funksjonsnedsettelse og manglende kunnskap om diskrimineringslovverk.

Personer med funksjonsnedsettelse har erfaringer med diskriminering

En rekke studier rapporterer at personer med funksjonsnedsettelse har erfaringer med diskriminering i arbeidslivet.

I en undersøkelse gjennomført av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon blant sine medlemmer, oppgir 26 prosent at de har opplevd å bli diskriminert eller forskjellsbehandlet på jobb. Videre oppgir én av ti at de har opplevd å miste jobben på grunn av sin funksjonsnedsettelse, diagnose eller kroniske sykdom.

Andre studier finner blant annet at:

Personer med nedsatt syn og bevegelseshemming opplever uriktige oppfatninger og manglende vilje eller evne til tilrettelegging fra arbeidsgiver.
Unge med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom som også tilhører andre minoritetsgrupper oppgir å oppleve seg mer utsatt for diskriminering som følge av at de tilhører flere minoriteter. Mange vegrer seg for å være åpne om identitetene sine når de søker jobber.

Les mer om diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse.

Arbeidsgiveres holdninger til inkludering i arbeidslivet

Det er variasjon i funn fra studier av arbeidsgiveres holdninger til inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Arbeidsgiveres forestillinger om kompetanse og produktivitet, og vurderinger av hvordan personen passer inn sosialt, kan ha betydning for inkludering i arbeidslivet.

En årlig undersøkelse gjennomført av Ipsos, på vegne av Senter for seniorpolitikk, ledere/stedfortredere i private og offentlige virksomheter er intervjuet, stilles det spørsmål om hvor godt eller dårlig de ville likt å ansette ulike typer arbeidstakere. I 2019 oppgir under halvparten av lederne at de ganske godt eller meget godt kunne ansatt personer med funksjonsnedsettelse, 46 prosent. Videre oppgir kun 34 prosent i 2021 at de ville ønske å beholde en arbeidstaker med funksjonsnedsettelse, dersom det skulle gjennomføres nedbemanning i bedriften/virksomheten.

Andre studier viser at:

Mens 30 prosent av arbeidsgiverne er uenig i at personer med funksjonsnedsettelse har lavere arbeidskapasitet enn andre ansatte, er i underkant av 20 prosent enige i påstanden.
Virksomhetene som oppgir at de har ansatte med funksjonsnedsettelser, gir uttrykk for mer positive holdninger enn virksomhetene som ikke har slik erfaring.
Flere arbeidsgiverne assosierer funksjonsnedsettelse med potensielt redusert produktivitet. Krav til effektivitet, resultatmåling og stort arbeidspress er framhevet av arbeidsgiverne som forhold som begrenser mulighetene for å ansette personer med funksjonsnedsettelser.

Begrensede studier av befolkningens holdninger til inkludering i arbeidslivet

Det er få studier fra Norge som har undersøkt befolkningens holdninger til deltakelse på arbeidsmarkedet blant personer med funksjonsnedsettelse. Studiene som er gjort på feltet, viser at befolkningen generelt er positive til at personer med funksjonsnedsettelse deltar på arbeidsmarkedet. Det er imidlertid mindre enighet om konkrete tiltak for å få flere i arbeid, for eksempel gjennom kvotering.

Virkemidler og tiltak

Personer med funksjonsnedsettelse har lik rett til arbeid som alle andre. For å få til et inkluderende arbeidsliv må imidlertid virkemidler som skal utvikle verdiskapning, arbeidsplasser og næringslivet i Norge (virkemiddelapparatet), fungere og tilpasninger bli gjort i riktig omfang og til rett tid.

IA-avtalen

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) hadde fram til 2018 et delmål om å få flere personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. I en evaluering av IA-avtalen fra 2013 kommer det fram at svært få av IA-virksomhetene hadde jobbet med delmålet om å øke sysselsettingen av personer med funksjonsnedsettelse. På spørsmål om hvorvidt ledelsen er skeptiske til å ansette personer med funksjonsnedsettelse, svarer 60 prosent av lederne at de er uenige i påstanden, mot 43 prosent av de tillitsvalgte.

Forskere fra NOVA har undersøkt holdninger til å inkludere unge med psykiske helseutfordringer blant virksomheter med og uten IA-avtale. Få av virksomhetene oppga at de var opptatt av å inkludere unge med psykiske helseutfordringer, blant både offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale. Virksomhetene ble også spurt om de ville ha innkalt en kvalifisert kandidat til intervju, hvis CV-en viste at vedkommende i en periode ikke hadde jobbet eller studert pga. psykiske helseutfordringer. Mens 31 prosent av offentlige virksomheter med IA-avtale oppga at de ville innkalt til intervju, var tilsvarende tall for private bedrifter med og uten IA-avtale henholdsvis 28 og 27 prosent.

Inkluderingsdugnaden

Inkluderingsdugnaden ble lansert i 2018 med mål om at virksomheter skulle ansette flere med funksjonsnedsettelse og/eller hull i CV-en. En kartlegging av statlige arbeidsgiveres erfaringer med inkluderingsdugnaden, viser at statlige arbeidsgivere i hovedsak var positive til inkluderingsdugnadens intensjon, og at de ønsket å bidra til et systematisk inkluderingsarbeid. Evalueringen av inkluderingsdugnaden viser at på tross av en økning i antallet nyansettelser fra målgruppen mellom 2018 og 2021, når ikke de statlige virksomhetene femprosentmålet.

I henhold til Likestillings- og diskrimineringsloven § 26 (2017), er alle arbeidsgivere pliktige til å arbeide aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering blant annet av personer med funksjonsnedsettelse i virksomheten. Aktivt likestillingsarbeid vil si å iverksette tiltak for likestilling og mot diskriminering.

Tilrettelegging på arbeidsplassen

Ansatte 15-66 år med nedsatt funksjonsevne, etter tilrettelegging på arbeidsplassen. Per 1 000. 2020

Hovedinndeling

Tilrettelegging

Sekundærinndeling

Ansatte med nedsatt funksjonsevne

141 000 med funksjonsnedsettelse har fått en eller flere tilpasninger på arbeidsplassen

For mange med funksjonsnedsettelse vil tilrettelegging av arbeidet være avgjørende for om de kan stå i jobb. Både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har flere bestemmelser om arbeidsgivers oppfølgnings- og tilretteleggingsplikt. AKU kartlegger tilrettelegging av arbeidshverdagen.

141 000 personer oppgir å i noen grad ha fått arbeidssituasjonen tilpasset, men 25 000 av disse oppgir at de har ytterligere behov tilrettelegging. Det var 96 000 personer med funksjonsnedsettelse som ikke hadde fått tilpasninger i arbeidssituasjonen hvorav 17 000 oppgir et behov for det.

Av ulike tilpasningsendringer er det flest som oppgir å ha fått fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen, 89 000 i AKU. Imidlertid er det også relativt mange som oppgir å ha fått endret arbeidsoppgaver og/eller arbeidstid på bakgrunn av funksjonsnedsettelse.

SSB (2020). Arbeidskraftundersøkelsen. Tabell 09375 og 09373.

Last ned Excel (all data)

Last ned Excel (filtrert)

Tekniske hjelpemidler

For enkelte personer med funksjonsnedsettelser, som for eksempel bevegelseshemming, kan tekniske hjelpemidler bidra til mulig deltakelse i arbeidslivet. I SSBs registerbaserte levekårsstatistikk, kan vi se at det er relativt store variasjoner i sysselsetting mellom ikke-uføre personer som mottar ulike typer av tekniske hjelpemidler. Dette vil imidlertid også henge sammen med alderssammensetningen til mottakerne av hjelpemidler, og andre faktorer som alvorlighetsgrad i helseutfordringer.

Les mer om statistikken hos SSB.

Kilder

Aagestad, C., Brochmann, M. & Moen, H. W. (2020). Kartlegging av hvilke erfaringer statlige arbeidsgivere har med å følge opp inkluderingsdugnaden. Rapportnr.: 1020910. Oslo: Agenda Kaupang.

Bjørnshagen, V. & Ugreninov, E. (2021a). Labour market inclusion of young people with mental health problems in Norway. European Journal of Disability Research 15:2021, 46-60.

Bjørnshagen, V. & Ugreninov, E. (2021b). Disability disadvantage: Experimental Evidence of Hiring Discrimination against Wheelchair Users. European Sociological Review.

Bjørnshagen, V. & Østerud, K. L. (2021). Diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet – funn fra et felteksperiment og oppfølgingsintervjuer. Søkelys på arbeidslivet, 38(3-4), 210 – 225. https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2021-03-04-04

Bjørnshagen, V. (2021). The mark of mental health problems. A field experiment on hiring discrimination before and during COVID-19. Social Science and Medicine, 283. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2021.114181

Brage, S. og Thune, O. (2015). Ung uførhet og psykisk sykdom. Arbeid og velferd 1/2015

Bragstad, T. (2018). Vekst i uføretrygding blant unge. Arbeid og velferd, 2/2018

Bråten, R. H., Sten-Gamberg, S. (2022). Unge uføre og veien til uføretrygd. Søkelys på arbeidslivet, volum 39 1/2022.

Chhabra, G. (2021). Turning a blind eye to employers’ discrimination? Attitudinal barrier perceptions of vision impaired youth from Oslo and Delhi. Disability & Society, 36(10), 1688-1711. https://doi.org/10.1080/09687599.2020.1816905

DFØ. (2021). Evaluering av inkluderingsdugnaden i det statlige tariffområdet. Oslo: DFØ

DFØ. (2019). Innbyggerundersøkelsen 2019.

Engeland, J., Langballe, E. M. (2017). Voksne og eldre med utviklingshemning og dagens bruk av samarbeidsfora i kommunene. Hvor mange er i jobb, hvor mange mangler tilbud og hva er alternativene? Aldring og helse. Sem: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. (2021). Flytt deg, jeg har en jobb å gjøre! - En rapport om funksjonshemmede i arbeidslivet. Oslo: FFO

Fyhn, T., Sveinsdottir, V., Reme, S. E. & Sandal, G. M. (2021). A mixed methods study of employers’ and employees’ evaluations of job seekers with a mental illness, disability, or of a cultural minority.

Gjertsen, H. (2021). Hvorfor jobber ikke flere utviklingshemmede i arbeidsmarkedstiltaket «Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet» (VTAO)? Søkelys på arbeidslivet. Vol. 38. Iss 2

Hansen, I. L. S. & Haualand, H. (2012). Diskriminerende barrierer i arbeidslivet. Aktivitets- og rapporteringsplikt som virkemiddel for området nedsatt funksjonsevne. (Fafo-rapport 2012:25). Oslo: Fafo

Helsedirektoratet. (2023). Dagaktivitetstilbud til personer med utviklingshemming. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/kommunale-helse-og-omsorgstjenester/dagaktivitetstilbud-til-personer-med-utviklingshemming

Ipsos. (2019). Norsk seniorpolitisk barometer 2019. Ledere i arbeidslivet. Oslo: Senter for seniorpolitikk

Ipsos. (2021). Norsk seniorpolitisk barometer 2021. Ledere i arbeidslivet. Oslo: Senter for seniorpolitikk.

Kittelsaa, A., Wiik, S. E., & Tøssebro, J. (2015). Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Fellestrekk og variasjon. (NTNU Rapport, 2015). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS

Legard, S., El-Amrani, S., & Gleinsvik, A. (2023). Samfunnsøkonomiske gevinster ved økt sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse - en oppdatert analyse. AFI-rapport nummer: 2023:13. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet AFI & Proba samfunnsanalyse

Likestillings- og diskrimineringsloven. (2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering. LOV-2017-06-16-51. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51

Meld. St. 8 (2022-2023). Menneskerettar for personar med utviklingshemming. Det handlar om å bli høyrt og sett. Kultur- og likestillingsdepartementet.

NAV. (2023a). Personer med nedsatt arbeidsevne. Statistikk per oktober 2022. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/nedsatt-arbeidsevne

NAV. (2023b). Arbeidsavklaringspenger – statistikknotater. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/arbeidsavklaringspenger/arbeidsavklaringapenger-statistikknotater

NAV. (2023c). Uføretrygd – Kvartalsstatistikk. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/uforetrygd

NAV. (2024a) Personer med nedsatt arbeidsevne og registrerte ytelser. Mars 2011-2024. Antall og andeler. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/tabeller/personer-med-nedsatt-arbeidsevne-og-registrert-ytelse.mars-2011-2024.antall-og-andel

NAV. (2024b). Personer med nedsatt arbeidsevne. Statistikk per første kvartal 2024. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/relatert-informasjon/arkiv-personer-med-nedsatt-arbeidsevne-per-januar-juni-2024

NAV. (2024c). Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/arbeidsavklaringspenger

NAV. (2024d). Uføretrygd – Kvartalsstatistikk. Statistikk per 31. mars 2024. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/uforetrygd

NOU 2016: 17. (2016). På lik linje — Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Barne- og likestillingsdepartementet.

OECD. (2022). Disability, Work and Inclusion: Mainstreaming in All Policies and Practices. Paris: OECD Publishing.

Ose, S, O., Dyrstad, K., Slettebak, R., Lippestad, J., Mandal, R., Brattlid, I. & Jensberg, H. (2013). Evaluering av IA-avtalen (2010 – 2013). Rapportnr. SINTEF A24444. Trondheim: SINTEF Digital/Helse.

Sentio (2018). Holdninger til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet Tabellrapport. Trondheim: Sentio

Statistisk Sentralbyrå (SSB). (2022). Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse. Hentet fra: https://www.ssb.no/helse/funksjonsevne/statistikk/levekar-hos-personer-med-funksjonsnedsettelse

Statistisk Sentralbyrå (SSB). (2020). Arbeidskraftsundersøkelsen. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/personer-med-nedsatt-funksjonsevne-arbeidskraftundersokelsen

Svalund, J. & Hansen, I. L. S. (2014). Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. (Fafo-rapport 2013:54). Oslo: Fafo. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/inkludering-av-personer-med-nedsatt-funksjonsevne-i-arbeidslivet

Tiltaksforskriften. (2015). Forskrift om arbeidsmarkedstiltak. FOR-2015-12-11-1598. Lovdata. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-11-1598#KAPITTEL_14

Tyldum, G. (2019). Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge (2. utgave). Faforapport 2019:26. Oslo: Fafo

Unge funksjonshemmede. (2018). Dobbelminoritet. – dobbelt diskriminert? Unge dobbelminoritetar i møte med arbeidslivet. https://ungefunksjonshemmede.no/rapporter/dobbelminoritet-dobbelt-diskriminert

Wendelborg, C. og Tøssebro, J. (2018). Personer med utviklingshemming og arbeid – arbeidslinje eller fasttrack til kommunal omsorg? Fontene forskning

Østerud, K. L. (2022). Disability Discrimination: Employer Considerations of Disabled Jobseekers in Light of the Ideal Worker. Work, Employment and Society, 00(0), 1-17. https://doi.org/10.1177/09500170211041303

Har du spørsmål?

Sophia Rodrigues Eusébio

Seniorrådgiver

sophia.eusebio@bufdir.no

Fant du det du lette etter?

Deltakelse i arbeidslivet

På denne siden: