Frihet og sikkerhet
Her finner du statistikk og forskning om frihet og sikkerhet for personer med funksjonsnedsettelse.
Retten til frihet og sikkerhet i FN-konvensjonen
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at personer med funksjonsnedsettelse har de samme menneskerettighetene som alle andre, og forklarer hvordan disse skal realiseres.
CRPD artikkel 14 slår fast retten til frihet og personlig sikkerhet. Denne rettigheten innebærer blant annet at ingen skal bli fratatt friheten sin på en ulovlig eller vilkårlig måte, og at funksjonsnedsettelse ikke kan rettferdiggjøre frihetsberøvelse.
CRPD artikkel 15 understreker at personer med funksjonsnedsettelse har samme rett til frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Ingen skal utsettes for medisinske eller vitenskapelige eksperimenter uten at de har gitt fritt samtykke. Bestemmelsen slår fast at staten har plikt til å sette i gang alle effektive tiltak for å hindre at personer med funksjonsnedsettelse blir utsatt for denne typen behandling eller straff.
Norske myndigheter er forpliktet til å følge bestemmelsene i CRPD i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse. Dette gjelder på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og i kommuner.
Statistikken og forskningen det vises til her, bruker ulike definisjoner om personer med funksjonsnedsettelse. Dette kan ha konsekvenser for resultatene. Les mer om begreper og kunnskapsgrunnlag her.
Mange personer med funksjonsnedsettelse kan ha behov for flere tjenester for å kunne delta i samfunnet og leve frie og selvstendige liv. Dette kan innebære en betydelig maktforskjell og dermed også økt risiko for krenkelse av personlig autonomi, frihet og sikkerhet.
Kilde
Gundersen og Vislie, 2019
Bruk av tvang i psykisk helsevern
Psykiske lidelser er en form for funksjonsnedsettelse. Tjenester innen psykisk helsevern for personer med psykiske lidelser skjer som hovedregel ved frivillighet, men i noen tilfeller kan personer underlegges tvungent psykisk helsevern, etter psykisk helsevernloven § 3-3. Tvungent psykisk helsevern er et alvorlig inngrep i en persons liv og frihet, og det er et overordnet helsepolitisk mål å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang i det psykiske helsevernet.
Psykisk helsevernloven skal sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.
Kilde
Psykisk helsevernloven, 1999
Kilde
Psykiske helsevernloven, 1999
Tvangsinnleggelser i tvungen psykisk helsevern
Antall tvangsinnleggelser i tvungen psykisk helsevern. 2013-2022
9107 av innleggelsene i psykisk helsevern skjedde under tvang i 2022
Tvangsinnleggelser skjer enten gjennom tvungen observasjon eller tvunget psykisk helsevern. Ved tvungen observasjon innlegges pasienten mot sin vilje i en tidsbegrenset periode, for at det skal vurderes om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt.
I henhold til psykisk helsevernloven er det mulig å holde pasienten under tvungen observasjon i inntil 10 dager (§ 3-2) før det må tas stilling til om pasienten skal overføres til tvungent psykisk helsevern (§ 3-3).
I 2022 ble 9107 av innleggelsene i psykisk helsevern for voksne gjort under tvang. Det er første gang antallet innleggelser har passert 9 000, siden målingene startet i 2013. Mellom 2017 og 2022 var det en økning av tvangsinnleggelser på nesten 21 prosent. I 2022 ble 4216 tvangsinnleggelser startet med etablert tvunget vern og 3892 med tvungen observasjon.
Andel tvangsinnleggelser uten innledende observasjoner har økt i perioden 2017-2020. I 2020 ble det i:
- 56 prosent av tvangsinnleggelsene etablert tvungent psykisk helsevern uten observasjon først
- 15 prosent av tvangsinnleggelsene etablert tvungent psykisk helsevern etter observasjon
- 30 prosent av tvangsinnleggelsene kun gjennomført tvungen observasjon
Kilde
Psykisk helsevernloven, 1999
Kilde
Helsedirektoratet, 2024
Kilde
ibid
Kilde
Helsedirektoratet 2022
Kilde: Helsedirektoratet (2024)
Les mer om statistikken her.
Tvangsmiddelvedtak
Antall pasienter med registrerte og ulike typer tvangsmiddelvedtak. 2016-2022
Ni prosent av pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern har minst ett tvangsvedtak
Tvangsmiddelvedtak ligger til grunn for bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern for voksne. Bruk av tvangsmidler er et svært inngripende virkemiddel som kun kan brukes i akutte situasjoner i det psykiske helsevernet.
Ut av 27 185 pasienter som har vært i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2022, var det 2377 pasienter som hadde minst ett tvangsmiddelvedtak. Dette utgjør ni prosent av pasientene. Det har vært en økning fra at seks prosent siden 2014.
En pasient kan ha fått flere vedtak i løpet av ett år. Det mest brukte tvangsvedtaket er kortvarig fastholding, etterfulgt av bruk av mekaniske tvangsmidler. Med mekaniske tvangsmidler menes inngripen som begrenser en persons bevegelsesfrihet og bruk av armer og/eller ben, gjennom eksempelvis bruk av belter, remmer eller skadeforebyggende spesialklær eller tilsvarende. Totalt fikk over 2 700 pasienter minst ett av disse vedtakene i 2022.
Kilde
Psykisk helsevernlov, 1999, § 4-8.
Kilde: Helsedirektoratet (2023)
Kontrollkommisjonens aktivitet
Kontrollkommisjonens kontroll av tvangsvedtak, klagebehandling og velferdskontroll. 2016-2022
Kontroll av 4213 vedtak om tvungent psykisk helsevern i 2022
Kontrollkommisjonene kontrollerer tvangsvedtak, behandler klager og fører velferdskontroll, som skal sikre den enkeltes rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet. De kontrollerer alle vedtak om tvungent psykisk helsevern etter tre måneder og godkjenner eventuelle forlengelser av tvungent vern utover ett år. Med andre ord skal kontrollkommisjonen kontrollere at praksis i psykisk helsevern er i tråd med loven.
I 2022 ble det utført 4213 kontroller av vedtak om tvungen observasjon og 4598 kontroller av vedtak om tvungent psykisk helsevern, en øking med henholdsvis syv og fem prosent fra 2021.
Det er kun i få tilfeller at et vedtak om tvungent vern ikke videreføres etter kontrollkommisjonens dokumentkontroll.
Antall tremånederskontroller har hatt en nokså stabil økning fra 831 i 2018 til 959 i 2022. Tvangsvernet ble opprettholdt i 95 prosent av tremånederskontrollene i 2021.
I Sivilombudets kontrollrapport om bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern og kontrollkommisjonens praksis fra 2022, avdekket de at kvaliteten i vedtak som omhandlet mekaniske tvangsmidler, varierte fra å være både gode og grundig begrunnede, til mangelfulle og ugyldige.
Flere søknader om forlengelse av tvungent vern
Antall søknader om forlengelse av tvungent vern utover ett år gikk tilbake i 2017 og 2018, men økte fra og med 2019 til 1892 i 2022. I 2022 ble tvangsvernet forlenget i 97 prosent av søknadene.
Kilde
Helsedirektoratet, 2022
Kilde
Sivilombudet, 2022
Kilde: Helsedirektoratet (2022)
Klager på tvungent psykisk helsevern
Klager på gjennomføringsvedtak
Kontrollkommisjonen: Klager på gjennomføringsvedtak. 2016-2022
Økende antall klager på gjennomføringstiltak
Gjennomføringstiltak er vedtak om skjerming, tvangsmidler og andre restriktive tiltak under gjennomføring av tvungent vern.
Omfanget av denne typen klager er lite, når man sammenligner med antall vedtak og antall pasienter det gjelder. Samlet sett har antall klager økt noe i perioden 2016-2022. De fleste klager gjelder bruk av skjerming, til sammen 409 i 2022. Antallet har doblet seg siden 2016. Antall klager på bruk av mekaniske tvangsmidler og korttidsvirkende legemidler gikk litt ned i 2022, mens antall klager på isolasjon og kortvarig fastholding gikk opp. Klagene på gjennomføringstiltak blir som regel ikke tatt til følge.
Kilde: Helsedirektoratet (2023)
Klager til kontrollkommisjonen
Klager til kontrollkommisjonen på tvungent psykisk helsevern. 2016-2022
Økning i antall klager på tvungent psykisk helsevern
I 2022 mottok kontrollkommisjonen 3065 klager på vedtak om etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern. Over fire av ti trekker klagen før behandling av kommisjonen. I perioden 2016-2022 har det vært en økning i antall klager på vedtak om etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern.
Sett i forhold til det totale antall vedtak om tvungent psykisk helsevern, var klageandelen nokså stabil frem til 2021, rundt 40 prosent. I 2022 sank derimot andelen til 31 prosent. Ti prosent fikk medhold i sin klage i 2022. Andelen har gått noe ned fra 13 prosent i 2017.
Kilde: Helsedirektoratet (2023)
Klager til statsforvalteren på tvangsbehandling
Antall klager på tvangsbehandling, og andel av klager som ble "stadfestet", "endret helt eller delvis" eller "opphevet/tilbakestilt for ny behandling". 2016-2022
Flere klager til statsforvalter på tvangsbehandling
Tvangsbehandling er undersøkelser og behandling uten samtykke av pasienten.
I 2022 mottok statsforvalterne totalt 1659 klager på tvangsbehandling. Fra 2017 til 2022 økte antall klager med 50 prosent. I 90 prosent av sakene ble vedtaket om tvangsbehandling opprettholdt i 2022.
Antall klager til statsforvalteren har økt hvert år fra 2017 til 2022. Økningen i antall klager de siste årene må ses i sammenheng med at pasientene ved lovendring i 2017 fikk rett til inntil fem timer gratis advokat ved fremsettelse av slike klager. Andelen klagesaker hvor vedtaket oppheves eller endres har også økt noe i etterkant av denne lovendringen.
Kilde
Helsedirektoratet, 2022
Kilde: Helsedirektoratet (2023)
Bruk av makt og tvang overfor personer med utviklingshemming
Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer og avgrenser bruk av makt eller tvang overfor personer med utviklingshemming. Formålet er å unngå eller redusere bruken av tvang, hindre at personer utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og å sikre at personer får dekket grunnleggende behov.
Tvangstiltakene er delt inn i to hovedgrupper: skadeavvergende tiltak og tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov.
Kilde
Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 9
Skadeavvergende tiltak
Skadeavvergende tiltak: Tiltak som kan forebygge nødsituasjoner
Vedtak om tvang overfor personer med utviklingshemming i 2021
Meldte beslutninger om skadeavvergende tvangstiltak i nødsituasjoner og vedtak om tvang som skadeavvergende tiltak og tiltak for å dekke grunnleggende behov. 2020-2021
I 2021 overprøvde statsforvalterne 1934 vedtak, mot 1994 året før. Det tilsvarer en reduksjon på tre prosent. 1794 vedtak ble godkjent av statsforvalterne i 2021. Disse tvangsvedtakene gjaldt 1665 personer, hvorav 40 prosent var kvinner og 60 prosent var menn.
I 57 prosent av vedtakene var formålet å dekke grunnleggende behov, i 18 prosent var formålet å forhindre skade, mens 25 prosent av vedtakene hadde begge formålene.
En nedgang i bruk av skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner
I 2021 ble det registrert 29 883 skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner, mot 41 531 i 2020. Dette tilsvarer en nedgang på 31 prosent. Totalt sett var det 1187 personer som ble utsatt for et eller flere slike tiltak i 2021, mot 1239 2020.
Få klager på vedtakene om bruk av skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner
Det er vanligvis svært få klager på denne typen tvangsbruk. I 2021 ble det kun registrert fire klager på avgjørelser om tvang i nødsituasjoner og åtte klager på overprøvde vedtak. I 2020 ble det registrert til sammen elleve slike klager. Det er usikkert om det er få klager fordi berørte parter ikke kjenner til klageadgangen, fordi de ikke orker å klage, eller om det er andre grunner til dette lave tallet.
Kilde
Helsetilsynet, 2023
Kilde
Helsetilsynet, 2023
Kilde
Helsetilsynet, 2022
Kilde: Helsedirektoratet (2023)
Økning i bruk av unødvendig tvang
I 2022 gjennomgikk Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) 117 klagesaker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming fra landets statsforvalterembeter. Vedtakene LDO gjennomgikk, gjaldt tjenestene praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), støttekontakt, helsetjenester i hjemmet, individuellplan, omsorgsstønad og dagtilbud. Sakene ble innhentet med hjemmel i diskrimineringsombudsloven.
Funn fra gjennomgangen viser en økning i bruk av unødvendig tvang fordi tjenestetilbudene ikke ble vurdert i lys av tvangsvedtaket som var innvilget. I flere tilfeller opphevet statsforvalteren kommuners tvangsvedtak, samt la vekt på kommunens plikt til å tilby flere eller andre tjenestetilbud for å unngå bruk av unødig tvang. Disse funnene gjelder imidlertid ikke alle saker LDO gikk gjennom.
I en liknende rapport fra 2019 gjennomgikk LDO 32 klagesaker om tvang og makt overfor personer med utviklingshemming fra tidligere Statsforvalter i Hedmark (nå en del av Innlandet fylket). I gjennomgangen fra 2019 hadde imidlertid ikke LDO tilgang på det helhetlige tjenestetilbudet, som gjorde at de i begrenset grad kunne si noe om sammenhengene mellom bruk av tvang mot personer med utviklingshemming og tjenestetilbudet. Denne rapporten avdekket også flere mangler ved saksbehandling. Fra gjennomgangen i 2019 ble det finner vi at:
- Det var liten grad av medvirkning fra personen selv.
- Det ble ikke vurdert om alle vilkårene for å bruke tvang var oppfylt, og det ble lagt opp til standardisert vurderinger.
- Vedtaket om bruk av tvang ble forlenget uten underretning, og personen med utviklingshemming fikk ikke tilsendt vedtak som gjaldt dem selv.
Forskere fra St. Olavs Hospital og Universitetet i Agder avdekket menneskerettighetsbrudd ved fem bofellesskap for mennesker med utviklingshemming i Midt-Norge under koronapandemien.
Kilde
LDO, 2022
Kilde
LDO, 2019; LDO, 2022
Kilde
Ersfjord m.fl., 2023
Sivilombudets gjennomganger
Under forebyggingsmandatet besøker Sivilombudet steder hvor mennesker er eller kan være, fratatt friheten. Det fokuseres på å forebygge tortur, krenkelser, nedverdigende og umenneskelig behandling. Sivilombudet gir anbefalinger til stedet som kan endres for å styrke beskyttelsen av de som er fratatt friheten.
Siden 2020 inkluderer disse besøkene også bofellesskap for mennesker med utviklingshemming. Av de 100 tvangsvedtakene gjennomgått av Sivilombudet i denne tidsperioden, avdekket de at mange av vedtakene ikke var tilstrekkelig faglig eller etisk vurdert, samt mangel på forholdsmessige vurderinger.
Flere alvorlige funn avdekket i boliger for mennesker med utviklingshemming
De fleste utviklingshemmede bor i bofellesskap der de mottar helse- og omsorgstjenester fra kommunen. I disse tjenestetilbudene kan beboerne bli underlagt tvang og makt, i tillegg til begrensninger i muligheten til å bestemme selv. Sivilombudet skal sikre at mennesker med utviklingshemming ivaretas på en måte som sikrer deres grunnleggende rettigheter.
I årene 2020-2022 har Sivilombudet besøkt 15 boliger for mennesker med utviklingshemming. Ved disse besøkene ble det avdekket flere alvorlige funn:
• Mangelfulle og ikke godt nok begrunnede tvangsvedtak: Dårlig begrunnede tvangsvedtak, upresis beskrivelse av tvangstiltakene som utøves og manglende løpende vurdering av tvangsvedtak.
• Langvarig bruk av tvang uten gyldig vedtak: Dårlige rutiner for å sikre at vedtak ble sendt inn til statsforvalteren tidsnok, forsinkelser som skyldes lang saksbehandlingstid hos statsforvalteren.
• Redusert bevegelsesfrihet for beboerne.
• Ulovlig skjerming og innlåsing: Ulovlig rutinemessig innlåsing, skjerming fra andre uten vedtak, skjerming uten nødsituasjon, og mangelfull kontroll av vilkår og begrunnelse for vedtak.
• Svakheter i helsehjelpen: behov for å styrke kvalitet på helsetilbudet, inkludert tilgang til fastlege, spesialisthelsetjeneste og koordinering av ulike tjenester.
• Boforhold øker risiko for bruk av fysisk makt og skjerming: Uegnede lokaler og mange beboere med svært omfattende behov utgjorde en risiko for uforholdsmessig tvangsbruk.
• Manglende kompetanse om risiko for vold: Ansatte ukjent med kommunens rutiner for å forebygge vold og overgrep
• Manglende kunnskap og opplæring av verger
Kilde
Sivilombudet, 2022b
Kilde
Sivilombudet, 2022
Kunnskapsbehov
FNs torturkomite og Den europeiske menneskerettsdomstol har i flere saker avgjort at sterilisering og abort gjennomført uten samtykke eller med tvang på kvinner med funksjonsnedsettelse er i strid med forbudet mot tortur i menneskerettighetene. Abortutvalgets utredning viser at det er lite systematisk kunnskap om i hvilken grad sterilisering og aborter gjennomføres uten klart samtykke på kvinner med funksjonsnedsettelse.
Info
Se for eksempel CASE OF G.M. AND OTHERS v. THE REPUBLIC OF MOLDOVA.
Kilde
NOU 2023: 29
Kilder
Ersfjord, E. M., Plasil, T., Johnsen, H. M. (2023). Ansattes erfaringer og strategier for å opprettholde omsorg for personer med utviklingshemming som bodde i tilrettelagt bolig under covid-19-pandemien. Tidsskrift for omsorgsforskning, 2023:3. Universitetsforlaget
Gundersen, T., Vislie, C. (2019). Voldsutsatte med funksjonsnedsettelser – individuelle og strukturelle barrierer mot å søke hjelp. I Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., & Mossige, S. (red.) Vold i nære relasjoner - Forståelser, konsekvenser og tiltak. Universitetsforlaget
Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. LOV-2011-06-24-30. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
Helsedirektoratet (2022). Kontroll av tvangsbruk 2020. (Helsedirektoratet Rapport, 2022). Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2023). Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2022. (Helsedirektoratet Rapport, 2023). Oslo: Helsedirektoratet
Helsedirektoratet (2024). Eksport av data fra de nasjonale kvalitetsindikatorene (NKI). Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/eksport-av-data-fra-de-nasjonale-kvalitetsindikatorene-nki
Helsetilsynet (2023). Tilsynsmeldingen 2022. Oslo: Statens helsetilsyn.
Helsetilsynet. (2022). Statens helsetilsyn. Årsrapport 2021. Oslo: Statens helsetilsyn.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). (2022). Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet. Ombudets gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. Oslo: LDO
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). (2019). Tvang og makt mot personer med utviklingshemming etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel. Likestillings- og diskrimineringsombudets gjennomgang av 32 saker fra Fylkesmannen i Hedmark. Oslo: LDO
NOU 2023: 29. (2023). Abort i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet
Psykisk helsevernloven. (1999). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. LOV-1999-07-02-62. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62
Sivilombudet. (2022). Sivilombudets besøk til boliger for mennesker med utviklingshemning 2020–2022. Oppsummering av de viktigste funnene.