Diskriminering og holdninger

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at personer med funksjonsnedsettelse har de samme menneskerettighetene som alle andre, og forklarer hvordan disse skal realiseres.

Ikke-diskriminering er et av åtte grunnleggende prinsipper som CRPD bygger på og gir uttrykk for.

CRPD artikkel 5 handler om likhet og ikke-diskriminering. Myndighetene skal forby enhver form for diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, sikre effektiv beskyttelse mot diskriminering og treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre en rimelig tilrettelegging.

I konvensjonens artikkel 2 står det «med diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne menes enhver forskjellsbehandling, utelukkelse eller innskrenking på grunn av nedsatt funksjonsevne som har som formål eller virkning å begrense eller oppheve anerkjennelsen, nytelsen eller utøvelsen, på lik linje med andre, av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller et hvilket som helst annet område».

Norske myndigheter er forpliktet til å følge bestemmelsene i CRPD i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og i kommuner.

Les mer om CRPD i Bufdirs veileder.

Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse. I loven skilles det mellom direkte eller indirekte forskjellsbehandling. Direkte forskjellsbehandling defineres som «at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon», mens indirekte forskjellsbehandling defineres som «enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre».

Et eksempel på indirekte diskriminering kan være et forbud mot dyr i restauranter, som vil ha konsekvenser for synshemmede med behov for førerhund. Diskriminering og fordommer basert på tilhørighet og identitet, og som er direkte knyttet til en persons funksjonsnedsettelse, etnisitet, legning, religion eller annen tilhørighet, kalles identitetsbasert diskriminering.

Personer med funksjonsnedsettelse utsettes for både direkte og indirekte diskriminering på mange samfunnsområder og arenaer. Velferdsforskningsinstituttet NOVA har avdekket direkte diskriminering i ansettelsesprosesser i sin eksperimentstudie med fiktive jobbsøknader. Funnene fra eksperimentet viser at ved tilsvarende kvalifikasjoner har personer uten funksjonsnedsettelse dobbel så høy sannsynlighet for å bli innkalt til jobbintervju som personer med funksjonsnedsettelse.

Det forekommer også dokumentert diskriminering i skole og utdanning, i kulturlivet og ellers på fritiden.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning i saker om diskriminering, blant annet om regelverket og hvordan saker kan løses. Klagesaker behandles av Diskrimineringsnemnda.

LDO fører statistikk over alle henvendelser de får om diskriminering, fordelt på de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Statistikken gir ikke et pålitelig bilde av omfanget av diskriminering, ettersom mange som opplever diskriminering ikke henvender seg til LDO. Det kan være ulike grunner til det, for eksempel vil kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille en rolle. Det er derfor grunn til å tro at det underrapportering forekommer.

Flest henvendelser om diskriminering i arbeidslivet

Blant henvendelsene om diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, er det flest saker om diskriminering i arbeidslivet. Det er også en del henvendelser som handler om diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse i forbindelse med varer og tjenester og i offentlig forvaltning.

Diskrimineringsnemnda behandler klagesaker om diskriminering. Statistikk for saker som er avgjort av Diskrimineringsnemnda publiseres på deres nettsider, og er tilgjengelig fra og med 2018.

Av sakene som resulterte i medhold for klager, var det flest innen samfunnsområdet utdanning, etterfulgt av bolig. Tre av sakene gjaldt manglende universell utforming. Typiske sanksjoner som nemnda pålegger motparten er pålegg om retting, tvangsmulkt, eller erstatning/oppreisning. Over tid vil det være mulig å følge utviklingen i antall henvendelser til Diskrimineringsnemnda.

Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Dette fremgår av Likestillings- og diskrimineringsloven.

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) gjennomfører tilsyn for universell utforming av IKT-systemer. I 2018 gjennomførte de et tilsyn blant 278 nettsteder i privat og offentlig sektor. Målingen viser at mange nettaviser og nettbutikker ikke er tilgjengelige for alle. Det medfører at det for enkelte kan være vanskelig å bestille eller ta i bruk noen tjenester på nett. Målingen viser også at det er stor variasjon i resultatene mellom nettstedene, og at ingen av nettstedene oppnådde fullt samsvar med kravene til universell utforming.

Statusmålingen viser blant annet at:

• Selvbetjening på nett er ikke tilgjengelig for alle

• Flere innholdstyper ikke er tilgjengelig for alle

• Det er utfordrende å finne fram på mange nettsider

• Digitale skjema er vanskelige å bruke

• Ikke-skriftlig innhold, som video og bilde, er lite tilgjengelig

Funnene i målingen deres peker på at nettsteder i privat sektor er mindre tilgjengelige enn i offentlig sektor.

Bufdir har utarbeidet en kunnskapsoversikt over studier fra Norge om holdninger til personer med funksjonsnedsettelse, og finner at personer med funksjonsnedsettelse har erfaringer med negative holdninger innenfor arbeidsliv, utdanning og kulturliv.

Personer med funksjonsnedsettelse fremstilles ofte på stereotypiske måter i media

I en studie om erfaringer med hatytringer blant personer med funksjonsnedsettelse, svarer om lag halvparten av respondentene at de opplever at funksjonsnedsettelse av og til eller ofte omtales i media eller på internett på en stygg eller krenkende måte, mens rundt 40 prosent svarer at de sjelden eller aldri opplever dette. Andre studier viser at personer med funksjonsnedsettelse har erfaringer med å bli framstilt på stereotypiske måter i norske medier. Les mer om utsatthet for hatefulle ytringer her.

I en holdningsundersøkelse svarer om lag 40 prosent av befolkningen at de støtter at norske myndigheter setter i gang tiltak for å synliggjøre personer med funksjonsnedsettelse i tv-serier, filmer og andre kulturuttrykk.

Opplæringsprogram for bevisstgjøring om CRPD i kommuner for å forebygge diskriminering

I 2023 ble det iverksatt et nasjonalt prosjekt for å øke implementeringen CRPD i statsforvalterembetene og kommunene i Norge. Målet er at kommunene og statsforvalterne skal få økt kompetanse om hvordan menneskerettighetene skal ivaretas for personer med funksjonsnedsettelse for å forebygge diskriminering og handle i tråd med CRPD. CRPD skal gjennom økt kompetanse være synlig i saksbehandlingen av saker som omhandler personer med funksjonsnedsettelse og være veiledende ved utforming og gjennomføring av kommunens tjenester. Statsforvalterne skal bistå kommunene gjennom kompetansehevende tiltak og veiledning når det gjelder bruken av CRPD. Bufdir har utviklet en veileder om CRPD, som kan være til god hjelp for kommunene og vise vei når det gjelder hvordan konvensjonen skal tas i bruk. I løpet av våren 2024 vil det komme et e-læringskurs om CRPD som vil bl.a. rette seg ut mot ansatte i kommunene.

Bufdir ser behov for statistikk om opplevd diskriminering som tar utgangspunkt i en bredere forståelse av gruppen personer funksjonsnedsettelse, slik gruppen er beskrevet i CRPD og i forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven. Les mer om begreper her.

Eksperimentstudier viser at rullestolbrukere og personer med psykiske lidelser er utsatt for diskriminering i ansettelsesprosesser. Det er behov for liknende studier av diskriminering på andre arenaer, som i boligmarkedet.

Videre er det behov for mer forskning om sammensatt diskriminering, som for eksempel belyser hvordan funksjonsnedsettelse virker sammen med andre sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religiøs tilhørighet og seksualitet.

Bjørnshagen, V., Østerud, K. L. (2021). Diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet – funn fra et felteksperiment og oppfølgingsintervjuer. Oslo: Universitetsforlaget, NOVA Oslo Met

Difi. (2019). Digitale barrierer på norske nettsteder 2018. Status for universell utforming. Oslo: Difi Diskrimineringsnemnda. (2024). Klagesaker. Hentet fra: https://www.diskrimineringsnemnda.no/klagesaker-og-statistikk

Eide, E. (2012). Offer, hemmet, aktiv borger?: medieerfaringer blant individer med nedsatt funksjonsevne. Norsk Medietidsskrift, 19(1), 4-22

Eide, E., Grue, J. & Vold, T. (2014). Stort felt – liten dekning: medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Institutt for journalistikk og mediefag, HiOA

Gjertsen, H., Melbøe, L., Fedreheim, G. E. & Fylling, I. (2017). Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder. Harstad: UiT Norges arktiske universitet.

Grønningsæter, A. B. & Haualand, H. (2012). Usynlig og selvlysende. Å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson med nedsatt funksjonsevne. (Fafo-rapport 2012:53). Oslo: Fafo.

Likestillings- og diskrimineringsloven. (2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). (2022). Spesialbestilte tall.

Melbøe, L., Johnsen, B. E., Fredreheim, G. E., og Hansen, K, L. (2016). Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse. UiT: Nordens Velferdssenter NOU 2022:9. (2022). En åpen og opplyst offentlig samtale. Kultur- og likestillingsdepartementet

Olsen, T., Vedeler, J. S., Elvegård, K. & Eriksen, J. (2016). Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer

Prop. 81 L (2016-2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Barne- og likestillingsdepartementet.

Rambøll. (2022). Kartlegging av status og arbeidet med universell utforming i norske muséer. Oslo: Rambøll

SSB. (2023). Livskvalitetsundersøkelsen. Spesialbestilte tall.

Tyldum, G. (2019). Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. 2. utgave. Fafo-rapport 2019:26. Oslo: FAFO

Unge funksjonshemmede. (2023). 4. Identitetsbasert mobbing. Hentet fra: https://ungefunksjonshemmede.no/kronisk-inkludering/identitetsbasert-mobbing

Unge funksjonshemmede. (2021). Universell utforming av grunnskolen: Hvor er vi i 2021?. Oslo: Unge funksjonshemmede

Unge funksjonshemmede. (2018). Dobbelt minoritet – dobbelt diskriminert? Oslo: Unge funksjonshemmede

Grønning, T. G. (2024, 9. januar). KI i helsevesenet: - Kan få diskriminering av noen pasienter. Juristen. https://juristen.no/nyheter/2024/01/ki-i-helsevesenet-kan-fa-diskriminering-av-noen-pasienter#msdynttrid=YbJkXOpmPJP4cCAf5xoW4bhgGjU4G1cdNba3jOdCm0I

Sophia Rodrigues Eusébio

Seniorrådgiver

sophia.eusebio@bufdir.no