Begreper og kunnskapsgrunnlag
Det er variasjon i forståelsen og bruken av begreper om funksjonsnedsettelse. Ulike definisjoner betyr at det ikke finnes et enkelt svar på hvor mange personer som har funksjonsnedsettelse i Norge.
På denne siden:
- Forståelse av funksjonshemming
- Bruk av sentrale begreper om funksjonshemming
- Bruk av utvalgsundersøkelser for å estimere antall
- Antallet basert på SSBs Arbeidskraftsundersøkelse
- Antallet basert på SSBs levekårsundersøkelser
- Andel basert på DFØ sin Innbyggerundersøkelse
- Bruk av registre for å estimere antall
- Mottakere av uføretrygd
- Brukere av tekniske hjelpemidler
- Kilder
Forståelse av funksjonshemming
Tradisjonelt har funksjonshemming blitt sett på som en egenskap ved individet – den funksjonshemmede personen. Det har vært knyttet til en medisinsk forståelse, der funksjonshemming er sett som en konsekvens av sykdom, skade, lyte eller andre biologiske avvik.
Som et motsvar til individ- og sykdomsfokuset ble fokuset etter hvert flyttet fra kun å se på funksjonshemming som et kjennetegn ved individet, til å vektlegge funksjonshemming som at samfunnet ikke er tilpasset den menneskelige variasjon.
Nå er det ofte vanlig å snakke om samspillet mellom individuelle egenskaper, omgivelser og konkrete situasjoner.
Kilde
Molden 2012
Bruk av sentrale begreper om funksjonshemming
Ettersom forståelsen av begreper om funksjonshemming har variert, har også bruken av begrepene variert. For å forsøke å komme til en mer standardisert bruk og forståelse av begrepene ble det i Meld. St. 40 (2002-2003) redegjort for begreper som funksjonsnedsettelse, funksjonshemmet, funksjonshemming og funksjonshemmede forhold. I senere tid har det kommet nye begreper som funksjonsvariasjon, normbrytende funksjons/kropp og funksjonshindret.
En funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- eller lungesykdommer.
Betegnelsen funksjonshemmet brukes om personer som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet eller misforholdet mellom personens funksjonsnedsettelse og miljøets og samfunnets krav Denne forståelsen legger vekt på at funksjonshemmingen oppstår i relasjonen mellom omgivelse og mennesket.
Funksjonshemming oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming, struktur eller krav til funksjon. Funksjonshemming er ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i individets møte med samfunnet.
Imidlertid benyttes ulike begreper ofte som synonymer. Dette gjelder spesielt begrepene funksjonsnedsettelse og funksjonshemmet.
Funksjonshemmende forhold viser til et gap eller misforhold mellom forutsetninger til mennesker med funksjonsnedsettelse og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon for å etablere og opprettholde deltakelse, selvstendighet og sosial tilværelse. I dag er funksjonshemmede barrierer mer vanlig å bruke.
Funksjonshindring er et begrep tilsvarende funksjonshemmet, men viser til at individer blir hindret av omgivelsene og det strukturer som hindrer deltakelse. I denne forståelsen ligger det at individ ikke kan ha en hemming, man er hemmet.
Funksjonsvariasjon viser til at vi som mennesker er mangfoldige i funksjon, og at det er normene i samfunnet som problemet, og ikke individets funksjonsnedsettelse. Det er flere tilfeller hvor ordet «normbrytende» er brukt foran funksjonsvariasjon, altså funksjonsvariasjon utenfor det som forventes som ordinært.
Personer med funksjonsnedsettelse har tradisjonelt blitt inndelt i følgende undergrupper:
- Personer med synshemming
- Personer med bevegelseshemming
- Personer med hørselshemming
- Personer med utviklingshemming
- Personer med psykososiale funksjonsnedsettelser
- Personer med kognitive funksjonsnedsettelse
Statistikken og forskningen det vises til på Bufdir sine nettsider, bruker ulike definisjoner av gruppen personer med funksjonsnedsettelse. Dette kan ha konsekvenser for resultatene. Vi har valgt å omtale de ulike definisjonene som «personer med funksjonsnedsettelse», og har lagt til en forklarende tekst med de ulike definisjonene som er brukt.
Kilde
NOU 2023:13
Kilde
NOU 2023:13
Bruk av utvalgsundersøkelser for å estimere antall
En metode som ofte benyttes for å gi et anslag på hvor mange som har funksjonsnedsettelse, er utvalgsundersøkelser (spørreundersøkelser). Da trekkes et representativt utvalg, som får spørsmål om de har funksjonsnedsettelse. Svarene fra undersøkelsen generaliseres så til befolkningen. SSB utfører flere slike utvalgsundersøkelser hvor spørsmål om funksjonsevne er inkludert.
Utfordringer ved utvalgsundersøkelser
En utfordring ved bruk av utvalgsundersøkelser er at det ikke finnes standardiserte spørsmål for å identifisere og avgrense antall personer med funksjonsnedsettelse i befolkningen. Med andre ord benyttes ulike definisjoner i ulike undersøkelser. Dette medfører at antallet med funksjonsnedsettelse i befolkningen varierer mellom undersøkelser. Forskjellene blir imidlertid enda større dersom man sammenligner undersøkelser utført i ulike land.
Kilde
Molden, 2012
Antallet basert på SSBs Arbeidskraftsundersøkelse
Årlig har SSB gjennomført en tilleggsundersøkelse om funksjonshemming til sin arbeidskraftundersøkelse (AKU). Formålet med tilleggsundersøkelsene til AKU var å kartlegge situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse på arbeidsmarkedet og se hvordan den utviklet seg over tid. I denne undersøkelsen tok respondenten selv stilling til hvorvidt han eller hun er funksjonshemmet. Det gjorde man ved å svare på spørsmålet:
«Med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemminger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en funksjonshemming?»
Arbeidskraftsundersøkelsen
Andel og antall i befolkningen med funksjonsnedsettelse ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse, 15-66 år
Mellom 15 prosent og 18 prosent har en funksjonsnedsettelse
Ved definisjonen som er benyttet i AKU varierer antallet funksjonshemmede noe fra år til år, andelen personer i befolkningen (15-66 år) som har en funksjonsnedsettelse har ligget på 15 prosent til 18 prosent. I 2020 var andelen på 18 prosent, som tilsvarer ca. 636 000 personer. Andelen kvinner som har en funksjonsnedsettelse er større enn andelen menn. Forskjellen har ifølge resultatene fra AKU vært på ca. 5 prosentpoeng.
Variasjon fra år til år
Det at andelen varierer fra år til år kan bety flere ting. For det første kan det bety at det forekommer faktiske variasjoner fra år til år i hvor mange i befolkningen som mener de har en funksjonsnedsettelse. Videre kan det bety at utvalget i undersøkelsen er såpass liten at tilfeldige variasjoner påvirker resultatet. Uansett er det grunn til å ta forbehold dersom man skal kommentere endring over tid.
I april 2018 ble det lansert en ny estimeringsmetode for Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Den nye metoden utnytter flere registre, som vil redusere skjevhet og usikkerhet i AKU. Tidsseriene for tilleggsundersøkelsen om funksjonshemmede er ikke revidert tilbake i tid. Dvs. at det er et brudd i tidsserien i 2018. Tall før og etter bruddet er derfor ikke helt sammenlignbare.
Tallene er fra SSBs arbeidskraftundersøkelse. Tallene kan du finne her https://www.ssb.no/statbank/table/12760/ (avsluttet serie)
I april 2018 ble det lansert en ny estimeringsmetode for Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Den nye metoden utnytter flere registre, som vil redusere skjevhet og usikkerhet i AKU. Tidsseriene for tilleggsundersøkelsen om funksjonshemmede er ikke revidert tilbake i tid. Dvs. at det er et brudd i tidsserien i 2018. Tall før og etter bruddet er derfor ikke sammenlignbare. For mer informasjon, se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-aku-tall
I 2021 ble spørsmålene for å måle funksjonsnedsettelse i AKU endret og senere midlertidig tatt ut av undersøkelsen. Vi har derfor ikke oppdaterte tall.
Antallet basert på SSBs levekårsundersøkelser
SSB har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC).
I SSBs levekårsundersøkelser EU-SILC og EHIS er personer med nedsatt funksjonsevne definert som «personer med langvarig sykdom eller helseproblem, funksjonshemminger eller plager som medfører begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter, og at disse begrensningene har vart i seks måneder eller mer.» Det baserer seg på egenrapportering av helsesituasjonen gjennom følgende spørsmål:
- Har du noen langvarige sykdommer eller helseproblemer, som har vart eller forventes å vare i minst seks måneder? Ta også med sykdommer eller problemer som er sesongbetonte eller kommer og går.
- Har du funksjonsnedsettelse eller har du plager som følger av skade? Ta også med plager som kommer og går.
- Skaper noe av dette begrensninger i å utføre vanlige hverdagsaktiviteter?
- Har disse begrensningene vart i seks måneder eller mer?
Levekårsundersøkelsen SILC
Andel personer med funksjonsnedsettelse ifølge SSBs levekårsundersøkelse. 2008-2022
En av fem har en funksjonsnedsettelse
Andelen som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse i befolkningen, varierer noe fra år til år, men ligger rundt 20 prosent, ifølge levekårsundersøkelsen SILC. I 2022 oppga 22 prosent av respondentene at de hadde en funksjonsnedsettelse. Resultatene fra denne undersøkelsen viser også at det er en større andel kvinner enn menn som har funksjonsnedsettelse. Her er imidlertid forskjellen enda større enn det resultatene fra AKU viser.
I SSBs levekårsundersøkelse SILC benyttes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år. Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.
Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».
Levekårsundersøkelsen om helse
Personer over 16 år som har ulike former for funksjonsnedsettelse. 2019.
Ulike typer av funksjonsnedsettelse
Ut ifra levekårsundersøkelsen om helse kan vi si noe om hvor utbredt ulike typer av funksjonsnedsettelse er.
- 10 prosent oppgir å ha nedsatt syn, selv med bruk av briller
- 5 prosent bruker høreapparat, og 3 prosent har vansker med å høre samtale i stille omgivelser
- 9 prosent som har nedsatt bevegelsesevne
- 4 prosent har vansker med sosial kontakt
Det går ikke an å trekke slutninger på hvor mange som har funksjonsnedsettelse ved å legge sammen disse tallene, ettersom enkelte kan ha flere funksjonsnedsettelser.
Det er også viktig å påpeke at dette er egenrapportert helsesituasjon, og ikke epidemiologisk basert eller basert på diagnoser. Videre kan andelen variere ut fra spørsmålsformulering og aldersavgrensninger.
Spørsmålene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse for personer over 16 år. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 har undersøkelsen blitt lagt om i tråd med forordninger fra EU, og har blitt den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført, med unntak av tidsserier fra tidligere norske undersøkelser.
Varig sykdom: dette er sykdom eller lidelse som har vart i minst 6 måneder eller som en regner med vil bli langvarig.
Nedsatt bevegelsesevne: dette gjelder personer som ikke kan gå i trapper opp eller ned en etasje uten å hvile eller som ikke kan gå en fem minutters tur i noenlunde raskt tempo.
Levekårsundersøkelsen om helse
Spørsmål om helseforhold og sykdom, fordelt på kjønn og alder. 2019
Mange har god helse selv ved sykdom
Det store flertallet i befolkningen oppgir å ha god helse, og slik har det vært over tid. Likevel er det en stor andel som oppgir å ha en langvarig sykdom. Det viser at man ikke nødvendigvis har dårlig helse selv om man har en sykdom.
Ikke overraskende er det en sammenheng mellom alder og helsetilstand. Yngre har i gjennomsnitt bedre helse, og er i mindre grad utsatt for sykdom enn eldre.
Spørsmålene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse for personer over 16 år. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 har undersøkelsen blitt lagt om i tråd med forordninger fra EU, og har blitt den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført, med unntak av tidsserier fra tidligere norske undersøkelser.
Varig sykdom: dette er sykdom eller lidelse som har vart i minst 6 måneder eller som en regner med vil bli langvarig.
Nedsatt bevegelsesevne: dette gjelder personer som ikke kan gå i trapper opp eller ned en etasje uten å hvile eller som ikke kan gå en fem minutters tur i noenlunde raskt tempo.
Andel basert på DFØ sin Innbyggerundersøkelse
I DFØs innbyggerundersøkelse er funksjonsnedsettelse definert ut fra følgende spørsmål:
- Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer? Ja bevegelseshemming; Ja syns- eller hørselshemming; Ja psykiske vansker; Ja utviklingshemming; Ja annet; eller Nei
DFØs Innbyggerundersøkelse
Andel i befolkningen over 18 år med nedsatt funksjonsevne, etter kjønn, type funksjonsnedsettelse og aldersgrupper. 2019.
Nesten 1 av 5 har funksjonsnedsettelse
Resultatene fra DFØ sin innbyggerundersøkelse fra 2019 viser at 20 prosent i befolkningen over 18 år har funksjonsnedsettelse. Denne undersøkelsen omfatter alle over 18 år, og ikke kun fram til 66 år som SSBs undersøkelser gjør. Blant personer over 67 år oppgir over 1 av 4 at de har funksjonsnedsettelse.
Flere kvinner enn menn har funksjonsnedsettelse
Også DFØ sin undersøkelse viser at kvinner i noe større grad enn menn oppgir å ha en funksjonsnedsettelse. 22 prosent av menn oppgir å ha en funksjonsnedsettelse, mot 28 prosent av kvinner.
Ulike typer av funksjonsnedsettelser
Det er om lag 6 prosent som oppgir å ha en bevegelseshemming, mens over 3 prosent har en syns- eller hørselshemming.. Videre er det 5 prosent som oppgir å ha psykiske vansker, mens 9 prosent oppgir at de har en annen form for funksjonsnedsettelse i DFØ sin undersøkelse. Det går ikke an å slå sammen disse tallene for å finne omfanget av funksjonsnedsettelser i befolkningen, ettersom en person kan ha flere former for funksjonsnedsettelser.
Dataene er hentet fra DFØs sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene av forvaltningen i Norge. Undersøkelsen blir gjennomført blant et representativt utvalg av personer fra 18 år over. Utvalget blir tilfeldig trukket fra Folkeregisteret, og omfatter over 40 000 personer. Undersøkelsen er Norges mest omfattende undersøkelse om innbyggernes inntrykk av og erfaringer med offentlige tjenester og om det å bo i Norge.
Spørsmålet: Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?" 1) Ja, bevegelseshemming 2) Ja, syns- eller hørselshemming 3) Ja, psykiske vansker 4) Ja, utviklingshemming 5) Ja, annet 6) Nei
Vi har valgt å gruppere de som har svart utviklingshemming sammen med annet, ettersom det var få respondenter som oppga å ha en utviklingshemming. Med andre ord er nok personer med utviklingshemming underrepresentert i denne undersøkelsen.
Bruk av registre for å estimere antall
En annen måte å anslå antall personer med funksjonsnedsettelse på kan være å se på registre. Offentlig registre har imidlertid ikke informasjon om hvorvidt en person har en funksjonsnedsettelse, eller hva slags type eller grad det er snakk om. Samtidig kan man anta at dersom funksjonsnedsettelsen er betydelig, har man vært i kontakt med helsevesenet eller annen offentlig tjenesteyter.
Kilde
Kittelsaa, Wiik & Tøssebro 2015
Kilde
SSB, 2019
Utfordringer ved bruk av registre
Det er flere utfordringer ved å estimere antallet med funksjonsnedsettelse ved bruk av registre basert på diagnoser. For det første benytter man da en medisinsk definisjon på funksjonsnedsettelse, uten å ta hensyn til samspillet med samfunnet. Videre kan ikke diagnoser uten forbehold omsettes til en type funksjonsnedsettelse. En annen sentral utfordring er at registre ofte ikke er representativt for det mangfoldet av personer med funksjonsnedsettelse. Det kan for eksempel være fordi det kun er personer som mottar ulike typer av stønader som blir registrert. Et eksempel er Navs register over hvem som mottar uføretrygd/uførepensjon.
Kilde
Kittelsaa, Wiik & Tøssebro 2015
Mottakere av uføretrygd
Personer som mottar uføretrygd, er en gruppe som av ulike grunner ikke kan være i jobb og som har fått avklart sin arbeidsevne gjennom en arbeidsevnevurdering hos NAV. De som mottar uføretrygd har en funksjonsnedsettelse, men det er ikke slik at alle personer med funksjonsnedsettelse er uføre. Dermed kan man ikke estimere totalantallet funksjonshemmede ved å se på antallet som mottar uføretrygd alene.
Mottakere av uføretrygd
Mottakere av uføretrygd per 31. desember. kjønn, alder og fylke. 2020-2022.
10,5 prosent av befolkningen mottar uføretrygd
Ved utgangen av 2022 var det registrert over 364 000 uførepensjonister, som utgjorde 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Totalt er det flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Det er også klare aldersforskjeller ved at det er flere i de eldste aldersgruppene som mottar uføretrygd enn i de yngre aldersgruppene. Imidlertid har det vært en nedgang i andelen over 65 år som mottar uføretrygd de siste ti årene, mens det har vært en økning blant de under 55 år.
Det er en stadig økende uføreandel blant unge (18-29 år) i befolkningen. Den sterke veksten i andelen unge uføre skyldes en kombinasjon av endringer i regelverk,helse og demografi siden begynnelsen av 1990-tallet.
Flest mottar uføretrygd på grunn av psykiske lidelser eller adferdsforstyrrelser
Tall for 2016 viser at i om lag 36 prosent var uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse og adferdsforstyrrelse. Det tilsvarte hver tredje mottaker av uføretrygd. Videre mottok nesten 30 prosent uføretrygd på grunn av sykdommer i muskel-skjelettsystemet eller bindevev.
Når man ser nærmere på diagnosefordelingen blant de unge uføre finner man at det var flest unge uføre med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (66 prosent), medfødte misdannelser og kromosomavvik (12 prosent) og sykdommer i nervesystemet (10 prosent).
Regionale forskjeller
For befolkningen i Norge totalt er det 10,5 prosent som mottar uføretrygd, men andelen varierer på tvers av landet. Den laveste andelen er det i Oslo hvor det i 2022 var 6,3 prosent av innbyggerne som mottok uføretrygd. Den høyeste andelen uføretrygdede var i Agder med 14,2 prosent av befolkningen.
Kilde
Bragstad, 2018
Kilde
NAV, 2020
Kilde
NAV, 2023b
Atferdsforstyrrelser
De mest brukte enkeltdiagnosene under betegnelsen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er schizofreni, personlighets- og atferdsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming og andre utviklingsforstyrrelser (jf. kapittel 5 i ICD-10). Kilde: NAV, 2023
Statistikk om uføretrygd er hentet fra Nav. Statistikkregisteret for uføretrygd dannes hver måned, og publiseres kvartalsvis på nav sine nettsider. Her vises tall pr. 31.12 hvert år.
Statistikken omfatter personer i alderen 18-66 år som mottar uføretrygd.
For å ha rett til uføretrygd må man være mellom 18 og 67 år og ha vært medlem av folketrygden de siste tre årene fram til man ble ufør. Videre må evnen til å utføre arbeid være varig nedsatt med minst 50 %, og hovedårsaken til dette må være varig sykdom, skade eller lyte. Man må også ha gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling samt ha gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid (se nav sine nettsider for mer informasjon).
Brukere av tekniske hjelpemidler
I 2020 publiserte også SSB registerbasert statistikk for å belyse levekår til personer med funksjonsnedsettelse. Statistikken omfatter utlån av tekniske hjelpemidler og tilskudd til ortopediske hjelpemidler, uføreregisteret samt grunn- og hjelpestønadsregistrene, som i stor grad omfatter personer med varig funksjonsnedsettelse av en viss betydning. I statistikken regnes man som hjelpemiddelbruker dersom man i løpet av de siste fem årene har mottatt hjelpemiddel.
Utfordringer knyttet til bruk av registre for tekniske hjelpemidler
Funksjonsnedsettelse tar mange ulike former og grad av alvorlighet. Hva som kalles «nedsatt» vil til dels være subjektivt og vanskelig å belyse i statistikk. Det er likevel rimelig å anta at dersom funksjonsnedsettelsen er betydelig, har man vært i kontakt med primær- eller spesialisthelsetjenesten eller annen offentlig tjenesteyter. En offentlig tjeneste eller bistand forutsetter et vedtak som vil være registrert hos den aktuelle myndighet. Dette gir en tydelig avgrensning i statistikken, men utelukker samtidig personer med en så lav grad av funksjonsnedsettelse at den ikke har medført registrering i helseregistre eller behov for bistand fra det offentlige
Brukere av tekniske hjelpemidler
Brukere av tekniske hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelse. Totalt, etter kjønn og alder. Per 31. desember. 2017-2022.
8 prosent av befolkningen mottar minst ett hjelpemiddel
I 2022 var det totalt 440 613 unike brukere, som mottok minst ett hjelpemiddel eller hadde mottatt ett hjelpemiddel de siste fem årene. Det utgjør om lag 8 prosent av befolkningen.
Flere kvinner enn menn er brukere av tekniske hjelpemidler
Det er flere kvinner enn menn som mottar minst ett hjelpemiddel. Totalt er 9 prosent av kvinnene i befolkningen brukere av tekniske hjelpemidler, mot 7 prosent av mennene. Den største gruppen brukere av tekniske hjelpemidler er de over 69 år De over 69 år utgjør 24 prosent av alle brukerne av tekniske hjelpemidler. Aldersgruppen blant voksne med lavest andel av hjelpemiddelbrukere er de mellom 30 og 39 år, som utgjør kun seks prosent. Nesten 80 000 brukere av tekniske hjelpemidler er 19 år eller yngre.
SSBs Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse, tabell 13661.
Statistikken viser til brukere av tekniske hjelpemiddel som har mottatt et teknisk hjelpemiddel i løpet av de siste 5 årene.
Kilder
Bragstad, Torunn (2018): «Vekst i uføretrygding blant unge», i Arbeid og velferd. Nr. 2-2018.
Kittelsaa, A., Wiik, S. E., & Tøssebro, J. (2015). Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Fellestrekk og variasjon. (NTNU Rapport, 2015). Trondheim: NTNU
Molden, T. H. (2012). Funksjonshemming - definisjoner, operasjonaliseringer og konsekvenser i empirisk forskning. (NTNU Doktoravhandling). Trondheim: NTNU
NAV (2023a). Uføretrygd – Kvartalsstatistikk. Oslo: NAV
NAV (2023b). Utviklingen i uføretrygd per 31. desember 2022. Notat. Oslo: NAV
NAV (2020). 1 av 3 uføretrygdede har en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse. Oslo: NAV
NOU 2023: 13. (2023). På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter. Kultur- og likestillingsdepartementet
SSB. (2019). Utredning av ny levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse. Notat: 2019/42. Oslo/Kongsvinger: SSB
St.meld. nr. 40 (2002-2003). (2003). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet