Vold i nære relasjoner
I denne artikkelen viser vi til noen kilder med statistikk og kunnskap om innvandreres og samers utsatthet for vold i nære relasjoner, og bruk av hjelpetilbud.
Bruk av krisesentrene
I 2022 hadde 61 % av beboerne på krisesenter innvandrerbakgrunn. Beboere med innvandrerbakgrunn bor i snitt lengre på et krisesentertilbud enn beboere uten innvandrerbakgrunn gjør. Mange krisesentertilbud har ansatte med spesialisert kompetanse om personer med minoritetsbakgrunn som er utsatt for vold i nære relasjoner.
Innvandrerbakgrunn
Krisesenterstatistikken bruker SSBs definisjon av innvandrerbakgrunn: Personer som selv har innvandret til Norge og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, samt norskfødte med to utenlandsfødte foreldre.
Henvendelser til kompetanseteamet
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll veiledet i 891 enkeltsaker i 2022, en økning på 17 % (132 saker) fra de 759 teamet hadde i 2021. De vanligste hovedbekymringene i sakene var trusler/vold, ufrivillig opphold i utlandet, mistanke om gjennomført tvangsekteskap og frykt for tvangsekteskap.
Se statistikk over henvendelser til kompetanseteamet i årsrapporten for 2022.
Forskning om innvandreres og samers utsatthet for vold i nære relasjoner
SAMINOR-undersøkelsen
SAMINOR 2-undersøkelsen, som ble gjennomført i 2012-2014 av Senter for samisk helseforskning ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT inneholdt spørsmål om erfaringer med vold i nære relasjoner blant den samiske befolkningen, og forskerne har publisert flere artikler om vold i nære relasjoner basert på undersøkelsen, blant andre:
Eriksen, A.M., Hansen, K.L., Javo, C. & Schei, B. (2015). Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study. Scandinavian Journal of Public Health 43(6).
NKVTS’ forskningsprogram om vold i nære relasjoner i samiske samfunn
NKVTS holder på med et nytt forskningsprosjekt om vold i nære relasjoner i samiske samfunn som ser nærmere på:
- Betydningen av det historiske bakteppet med fornorsking og assimilasjonspolitikk for vold og overgrep i samiske miljø
- Eventuelle særlige kjennetegn ved vold og overgrep i samiske miljø
- Betydningen av sosiokulturell kontekst for hvordan volden forstås, blir møtt, håndteres i lokalsamfunnet og forebygges
Les mer om forskningsprogrammet på NKVTS sine nettsider.
NKVTS’ rapport om hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn
NKVTS’ undersøkelse om ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten
Voldsprogrammet hos OsloMet
OsloMet holder på med et tiårig forskningsprogram om vold i nære relasjoner, herunder:
- Utviklingstrekk, sårbarhet og beskyttelse
- Kulturelle forståelser og underliggende årsaker
- Tiltak og systemer i offentlig og frivillig regi
- Negativ sosial kontroll og tvangsekteskap
Bruk av krisesentrene
I 2022 hadde 61 % av beboerne på krisesenter innvandrerbakgrunn. Beboere med innvandrerbakgrunn bor i snitt lengre på et krisesentertilbud enn beboere uten innvandrerbakgrunn gjør. Mange krisesentertilbud har ansatte med spesialisert kompetanse om personer med minoritetsbakgrunn som er utsatt for vold i nære relasjoner.
Innvandrerbakgrunn
Krisesenterstatistikken bruker SSBs definisjon av innvandrerbakgrunn: Personer som selv har innvandret til Norge og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, samt norskfødte med to utenlandsfødte foreldre.