Politikk og samfunnsliv - deltakelse og representasjon av samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Innvandrere har lavere tillit til folk flest

Personer med høy tillit til andre er mer aktive i organisasjoner og i politikken. Den generelle tilliten til medmennesker er høyere i Norden sammenlignet med andre europeiske land.

Et spørsmål som vanligvis brukes for å måle mellommenneskelig tillit, er om man stort sett syns folk flest er til å stole på. I SSB sine levekårsundersøkelser blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er det stilt spørsmål om tillit til andre mennesker.

Sammenliknet med hele befolkningen, har innvandrere lavere tillit til folk flest. Innvandrere med lang botid har høyere mellommenneskelig tillit enn de med kort botid.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om tillit til andre mennesker var som følger: «Vil du stort sett si at folk flest er til å stole på, eller at en ikke kan være for forsiktig når en har med andre å gjøre? Oppgi svaret på en skala fra 0-10, der 0 betyr at en ikke kan være for forsiktig, mens 10 betyr at folk flest er til å stole på.»

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2?000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år, har også noe lavere tillit til medmennesker enn hele befolkningen i samme aldersgruppe. Norskfødte med innvandrerforeldre er en ung befolkning, derfor har SSB sammenlignet dem med deres jevnaldrende i samme aldersgruppe. Både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er det variasjoner etter landbakgrunn.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om tillit til andre mennesker var som følger: «Vil du stort sett si at folk flest er til å stole på, eller at en ikke kan være for forsiktig når en har med andre å gjøre? Oppgi svaret på en skala fra 0-10, der 0 betyr at en ikke kan være for forsiktig, mens 10 betyr at folk flest er til å stole på.»

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2?000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Innvandrere har høyere tillit til det politiske systemet

Høy tillit til samfunnsinstitusjoner blir gjerne sett på som en forutsetning for et velfungerende demokrati. I Norge er det høy tillit til det politiske systemet sammenlignet med mange andre europeiske land.

Innvandrere har i snitt høyere tillit til det politiske systemet enn hele befolkningen. Det er samtidig flere innvandrere som oppgir at de «ikke vet» på dette spørsmålet. Det er forskjeller mellom personer med ulik landbakgrunn når det gjelder tillit til det politiske systemet i Norge.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om tillit til det politiske systemet var som følger: «På en skala fra 0 til 10, hvor stor tillit har du personlig til det politiske systemet i Norge? 0 betyr at du ikke har noen tillit i det hele tatt, mens 10 betyr at du har full tillit.»

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2?000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Norskfødte med innvandrerforeldre har like mye tillit til det politiske systemet i Norge som hele befolkningen i samme aldersgruppe. Det er små forskjeller mellom personer med ulik landbakgrunn blant etterkommere som er med i undersøkelsen.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om tillit til det politiske systemet var som følger: «På en skala fra 0 til 10, hvor stor tillit har du personlig til det politiske systemet i Norge? 0 betyr at du ikke har noen tillit i det hele tatt, mens 10 betyr at du har full tillit.»

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2?000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Valgdeltakelse blant innvandrere

Det er lavere valgdeltakelse blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Dette gjelder både stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg. Til stortingsvalget i 2017 var valgdeltakelsen på 55 % blant innvandrere med norsk statsborgerskap, mens det tilsvarende tallet for personer uten innvandrerbakgrunn var på 80 %.

Til stortingsvalg er det kun norske statsborgere som har stemmerett. I 2017 var det om lag 10 % av befolkningen over 18 år i Norge som ikke hadde stemmerett fordi de ikke var norske statsborgere. Til kommune- og fylkestingsvalg er det ikke et krav om å være norsk statsborger for å kunne stemme.

Utenlandske statsborgere bruker i mindre grad stemmeretten sin enn andre innvandrere ved kommune- og fylkestingsvalg. Dette har sammenheng med at mange av de utenlandske statsborgerne er arbeidsinnvandrere som ikke planlegger å oppholde seg i Norge over lengre tid. Til kommune- og fylkestingsvalg i 2019, var valgdeltakelsen blant innvandrere på 45 % og 31 % blant utenlandske statsborgere på. Til sammenligning var valgdeltakelsen på 70 % blant norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn.

Stortingsvalg: Tallene er hentet fra SSB, Valgdeltakelse, tabell 11693.

Les mer på SSBs nettsider.

Kommunestyre- og fylkestingsvalg: Tallene er hentet fra SSB, Valgdeltakelse, tabell 12813.

Les mer på SSBs nettsider.

Landbakgrunn har betydning for valgdeltakelse blant innvandrere

Det er betydelige forskjeller mellom landgrupper når det gjelder valgdeltakelse. Innvandrere fra Vest-Europa deltar i stor grad ved valg, mens innvandrere fra østeuropeiske land har lavere deltakelse. Det er betydelige forskjeller i valgdeltakelse innenfor landgruppen Afrika og Asia. Valgdeltakelsen øker noe med botid, men ikke så mye.

Valgdeltakelsen blant innvandrere er høyere blant dem med høyere utdanning, men er ikke like høy som valgdeltakelsen blant dem med høy utdanning i resten av befolkningen.

I Norge har kvinner generelt høyere valgdeltakelse enn menn. Når vi ser innvandrere under ett, er det små kjønnsforskjeller. Derimot er det betydelige forskjeller mellom landgrupper. For eksempel har menn fra Sri Lanka noe høyere valgdeltakelse enn kvinner, mens kvinner fra Filipinene har høyere deltakelse enn menn fra samme land.

Tallene er hentet fra Dokka (2017). Valgdeltakelse blant innvandrere økte svakt, figur 2 og 3. Tallene for personer uten innvandrerbakgrunn er hentet fra SSB, valgdeltakelse, tabell 11693.

Les mer på SSBs nettsider.

Norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i mindre grad enn sine jevnaldrende

Vi har mindre (oppdatert) statistikk om norskfødte med innvandrerforeldre enn om innvandrere. Norskfødte med innvandrerforeldre er en relativ liten gruppe med høy andel unge personer.

Tall fra 2015 viser at norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i mindre grad enn resten av befolkningen, men er en ung befolkning sammenlignet med befolkningen for øvrig. Siden unge generelt deltar i valg i mindre grad enn eldre, gir det mer mening å sammenligne valgdeltakelsen med personer i samme aldersgruppe. Når vi gjør det, blir forskjellen i valgdeltakelse noe mindre. Likevel er det fortsatt slik at norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i mindre grad enn sine jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn i de fleste aldersgrupper.

Kilde: Kleven, Innvandrere og kommunestyrevalget 2015 (2017)

Les mer om valgdeltakelse på SSBs nettsider.

Innvandrere svakt representert i politiske organer

I utøvende politiske organer som regjeringen og formannskapene i kommunene, er innvandrere svakt representert. Etter Stortingsvalget i 2017, hadde 4 % av stortingsrepresentantene innvandrerbakgrunn. Til samme valg hadde 7 % av de stemmeberettigede innvandrerbakgrunn, mens 5 % av kandidatene hadde det. Antallet stortingsrepresentanter og -kandidater med innvandrerbakgrunn har økt de siste årene, men er fortsatt få. Antall stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn øker raskere enn både antallet kandidater og antallet representanter.

Innvandrere er også underrepresenterte som medlemmer i politiske partier.

Innvandrere er underrepresentert i kommunestyrene. Etter valget i 2015 satt det til sammen rundt 310 personer med innvandrerbakgrunn i norske kommunestyrer. Dette utgjør omtrent 3 % av de folkevalgte i kommunene. I noen byer med større andel innvandrere enn landsgjennomsnittet, er andelen representanter med innvandrerbakgrunn også høyere. Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015 var det en noe større andel representanter med innvandrerbakgrunn enn ved valget i 2011.

Tallene er hentet fra Kleven, (2017). Lavere deltakelse blant innvandrerne, figur 6.

Les mer på SSBs nettsider.

Innvandrere utfører mindre gratisarbeid for organisasjoner

Resultatene fra SSBs levekårsundersøkelse fra 2016 viser at innvandrere i mindre grad enn hele befolkningen utfører gratisarbeid for organisasjoner. Omtrent halvparten så mange innvandrere oppgir å ha drevet med gratisarbeid for organisasjoner de siste 12 måneder.

Det er forskjeller etter opprinnelsesland, som i noen grad sammenfaller med innvandreres botid i Norge. Innvandrere fra Sri Lanka og Tyrkia har i størst grad drevet med gratisarbeid for organisasjoner i 2016, og innvandrere fra Polen har lavest deltakelse. I de fleste grupper er det noe mer vanlig med deltakelse blant menn enn kvinner. Dette gjelder også for befolkningen i alt.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016. Tallene for hele befolkningen er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC 2014.

Spørsmålsformuleringen var: «Har du i løpet av de siste 12 måneder utført noe gratisarbeid for en organisasjon, klubb eller forening? Regn også med organisasjoner som du ikke er medlem av.»

Om utvalget i levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn i 2016

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Les dokumentasjonsrapport for levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016 her.

Les dokumentasjonsrapport for levekårsundersøkelsen EU-SILC 2014 her.

Innvandrere med høy utdanning er mer aktive som frivillige

Botid, norskferdigheter, helse, tilhørighet og tilknytning til arbeidsmarkedet har betydning for nivå av frivillig deltakelse. Akkurat som den typiske frivillige personen i Norge generelt, er den typiske frivillige innvandreren også en høyt utdannet person med høy inntekt og et bredt sosialt nettverk.

Blant innvandrerne som har gjort en gratis innsats for organisasjoner siste år, var likevel timeantallet som var lagt ned i slikt arbeid høyere enn i befolkningen som helhet som utfører gratisarbeid. I tillegg er det en tendens blant innvandrere som arbeider frivillig å engasjere seg i flere ulike organisasjonstyper sammenlignet med befolkningen.

Innvandrere deltar også i uformelle frivillige aktiviteter, som det ikke er stilt spørsmål om i levekårsundersøkelsen.

Idrett er den mest populære organisasjonstypen, både blant innvandrere og i befolkningen som helhet.

Tallene er hentet fra Eimhjellen og Arnesen, (2018). Organisasjonengasjement blant innvandrarar.

Rapporten er basert på tall fra SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016 og levekårsundersøkelsen EU-SILC 2014.

Etterkommere utfører gratisarbeid på lik linje med befolkningen ellers

Analyser av frivillig deltakelse viser at etterkommere yter omtrent like mye frivillig innsats for frivillige organisasjoner som befolkningen som helhet i samme alder. Betraktelig flere norskfødte legger ned et høyt antall frivillige timer for organisasjoner, sammenliknet med de frivillig aktive i samme alder i befolkningen som helhet.

Flere menn enn kvinner blant etterkommere utfører frivillig gratisarbeid. I befolkningen som helhet i samme aldersgruppe er det derimot nesten ingen kjønnsforskjeller.

Tallene er hentet fra Dalen (2019). Mye frivillig innsats blant norskfødte med innvandrerforeldre

Les mer på SSBs nettsider.

Frivillig innsats for idrettslag er den mest populære formen for gratisarbeid for kultur- og fritidsorganisasjoner både for norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen sett under ett. Flere norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen som helhet har deltatt i politiske og humanitære organisasjoner og miljøorganisasjoner. Færre norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen i alderen 16-39 år har utført gratisarbeid for kultur- og fritidsorganisasjoner.

Tallene er hentet fra Dalen (2019). Mye frivillig innsats blant norskfødte med innvandrerforeldre

Les mer på SSBs nettsider.

Ungdom med innvandrerbakgrunn i Oslo deltar i mindre grad i frivillige organisasjoner

En undersøkelse basert på tall fra Ung i Oslo viser at ungdom med innvandrerbakgrunn i mindre grad er med i en frivillig organisasjon enn andre ungdom. Det er færre jenter enn gutter med innvandrerbakgrunn som deltar. Dette har særlig sammenheng med at få jenter med innvandrerbakgrunn deltar i organisert idrett sammenlignet med jenter i befolkningen ellers. Gutter med innvandrerbakgrunn deltar også sjeldnere i organisert idrett enn ungdom generelt, men forskjellen er mindre.

Gapet i idrettsdeltakelse mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn har fortsatt å øke det siste tiåret. Mye av forskjellen i deltakelse i organisert idrett mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom generelt, kan forklares med foreldrenes utdanning, økonomi og hva slags fokus familien har på fysisk aktivitet og foreldreinvolvering i barnas idrettsaktivitet.

Tallene er hentet fra Ødegård og Fladmoe (2017). Samfunnsengasjert ungdom. Deltakelse i politikk og organisasjonsliv blant unge i Oslo.

Rapporten er basert på tall fra spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015.

Innvandrere er underrepresentert som nyhetskilder

Innvandrere er underrepresentert i mediene, både som nyhetsformidlere, kilder og intervjuobjekter. Mediekartlegginger utført i 2020 viser at personer med innvandrerbakgrunn er representert som kilder i bare 3 % av artiklene. Mens innvandrerandelen i befolkningen stiger, er representasjonen i mediene omtrent lik som tidligere. Til tross for at andelen øker, er det fortsatt belegg for å si at det eksisterer en underrepresentasjon av innvandrere i norske medier. I praksis betyr dette en nedgang i bruk av personer med innvandrerbakgrunn som kilde i oppslag om innvandrerrelaterte temaer.

Framstillingen av innvandrere er ofte problemfokusert og lite nyansert. Det er imidlertid en tendens til at innvandrere i større grad enn før opptrer som «vanlige borgere» i nyhetssaker. Dette betyr at intervjuobjektets innvandrerbakgrunn eller etnisitet ikke trekkes fram eller er ansett som relevant for artikkelens tema.

Lite mangfold i filmbransjen

Det er også lite mangfold i den norske filmbransjen. Filmskapere med etnisk minoritetsbakgrunn møter flere barrierer. En undersøkelse om representasjon i norsk film i perioden 2013-2018 viste at innvandrere i liten grad er representert. Av 183 filmer var det fire innvandrere i hovedroller, og seks innvandrere i biroller. Det var bedre representasjon av norskfødte med innvandrerforeldre.

Tallene er hentet fra Retriever, (2021). Innvandring og integrering i norske medier 2020.

Valgdeltakelse ved sametingsvalg

Valgmanntallet til Sametinget er et register over personer som har mulighet til å stemme (stemmeberettigede) eller stille som kandidat i valg til Sametinget. Det er ikke en oversikt over antall samer i Norge, det har vi ikke statistikk om. Siden Sametinget ble opprettet i 1989 har det vært en betydelig økning i valgmanntallet: fra 5505 i 1989 til 18 103 i 2019.

Antallet personer som har stemt har økt ved hvert sametingsvalg. Samtidig har andelen av de stemmeberettigede som har avlagt stemme, gått ned. Etter en jevn nedgang i perioden 1989–2004, har valgdeltakelsen variert fra de ulike valgårene, med høyest valgdeltakelse i 2005 og 2017. Forhåndsstemmegivning bidro til oppgangen i 2017.

En studie viser at valgdeltakelsen ved sametingsvalget i 2013 var høyere blant kvinner enn menn. Personer i alderen 51-70 år stemmer i større grad enn andre aldersgrupper, og personer med høy utdanning og høy inntekt deltar i større grad enn personer med lavere utdanning og lav inntekt.

Som ved tidligere valg, var valgdeltakelse ved sist sametingsvalg høyest i de nordligste valgkretsene, mens det var lavest valgdeltakelse i valgkretsen Sør-Norge. Generelt er valgdeltakelsen lavere ved sametingsvalg enn ved stortingsvalg.

Tallene er hentet fra SSB, Sametingsvalget, tabell 05926.

Valgkretsene ble endret i 2009, vi har derfor ikke med tall lenger tilbake i tid.

Les mer på SSBs nettsider.

Flere menn enn kvinner er representert i Sametinget

Et viktig formål med Sametinget er å sikre samisk representasjon og medvirkning. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge.

I Sametinget er det over tid en noe bedre representasjon av menn enn av kvinner. Mens valgene i 2009 og 2013 gav 19 kvinner av totalt 39 representanter i Sametinget, ble bare 17 kvinner valgt inn i 2017.

Før 2005 var det om lag 20 % kvinner i Sametinget. Dette ble oppfattet som et demokratisk problem, og i forkant av valget i 2005 stilte Sametinget krav om at valglistene måtte ha minst 40 % av hvert kjønn for å bli godkjente. Året før valget tar Sametinget stilling til om krav til kjønnsrepresentasjon skal gjøres gjeldende for valglister ved kommende valg.

Tallene er hentet fra SSB, sametingsvalget, tabell 05923.

Les mer på SSBs nettsider.

Deltakelse i religiøse aktiviteter

SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere viser at i alt 14 % av innvandrere deltar på religiøse møter eller bønner arrangert av et trossamfunn minst en gang i måneden. Det er store variasjoner mellom ulike landgrupper. Til sammenligning viser SSBs velgerundersøkelse fra 2015 at 7 % av medlemmene i Den norske kirke deltar én gang i måneden eller oftere på religiøse møter.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor ofte har du i løpet av det siste året deltatt i religiøse møter eller bønn arrangert av et trossamfunn?»

Om utvalget:

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Deltakelse i religiøse aktiviteter

Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det omtrent like mange som blant innvandrere som oppgir at de deltar på religiøse møter minst en gang i måneden. Det er imidlertid flere innvandrere som oppgir at de aldri deltar på religiøse møter enn norskfødte med innvandrerforeldre.

De to utvalgene (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) er ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og har ulik alderssammensetning. Sammenligner vi innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de samme landene, er det ingen tydeligere mønstre om etterkommere er mer eller mindre religiøse aktive enn innvandrere. Det varierer etter landbakgrunn.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor ofte har du i løpet av det siste året deltatt i religiøse møter eller bønn arrangert av et trossamfunn?»

Om utvalget:

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Rom for religionsutøvelse

Et stort flertall av respondentene i SSBs levekårsundersøkelser blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, opplever at de har mulighet til å utøve sin religion i Norge. Samtidig er det verdt å merke seg at rundt 1 av 10 i begge utvalg opplever det som vanskelig eller svært vanskelig. Det er variasjoner mellom ulike landbakgrunner.

En kvalitativ studie blant jøder i Norge viser at rommet for religionsutøvelse kan oppleves som lite, og at det kan være lite åpenhet for det som er «annerledes». Manglende godkjenning av jødiske regler for slakt av dyr og debatter om å forby omskjæring av guttebarn, trekkes frem som eksempler på manglende åpenhet for jødisk kultur og praksis.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor ofte har du i løpet av det siste året deltatt i religiøse møter eller bønn arrangert av et trossamfunn?»

Om utvalget:

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.