Holdninger til samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Færre har negative holdninger til innvandrere

Undersøkelser viser at stadig flere i befolkningen har positive holdninger til innvandrere . Dette gjelder både oppfatninger om innvandreres kulturelle og økonomiske bidrag til Norge, villigheten til å hjelpe flyktninger og syn på innvandringspolitikk.

SSB måler befolkningens holdninger til innvandrere årlig. Over tid har det vært en økning i andelen som mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge. Samtidig har det vært en nedgang i andelen som sier seg enige i påstanden om at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet.

Andelen som er enige i påstandene, varierer noe fra år til år. I 2016 falt andelen som hadde positive holdninger til innvandrere. Dette har trolig sammenheng med økningen i ankomsten av asylsøkere høsten 2015.

Kilde: SSB, Holdning til sju påstander om innvandrere, tabell 08778.

Fra og med 2010 er verdiene veid slik at nettoutvalgets fordeling etter utdanning er den samme som den i bruttoutvalget.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Befolkningen er delt i synet på om innvandring er en trussel

I 2021 svarte 43 % at påstanden "innvandring er en trussel mot den norske velferdsstaten" passer ganske godt eller passer helt. 57 % svarte at påstanden passer ganske dårlig eller ikke i det hele tatt. Det var noe høyere oppslutning om denne påstanden i 2017 enn i 2021.

Over halvparten av respondentene svarer at påstanden om at innvandring er en trussel mot norske arbeidsplasser passer ganske dårlig. Undersøkelsen viser også at det er en høyere andel av respondentene som anser arbeidsinnvandring som en trussel mot norske arbeidsplasser, sammenliknet med asylinnvandring.

I 2017 svarte i overkant av 4 av 10 at de mente innvandring var en trussel mot samholdet i det norske samfunn og mot norske verdier. Dette spørsmålet ble ikke stilt i de nyere undersøkelsene fra 2019 og 2021, og omtales derfor ikke her.

På spørsmål om innvandring er en trussel mot norske arbeidsplasser, er det flere som mener dette passer ganske dårlig, enn de som mener at det passer ganske godt. Undersøkelsen viser også at det er en høyere andel av respondentene som anser arbeidsinnvandring som en trussel mot norske arbeidsplasser, sammenliknet med asylinnvandring.

Kilde: Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge: Integreringsbarometeret 2022. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Les mer om Integreringsbarometeret

Fortsatt lite kjennskap til gruppene

Det er utfordringer med å studere holdninger til de ulike nasjonale minoriteter gjennom holdningsundersøkelser, blant annet fordi mange i befolkningen har lite kjennskap disse gruppene. I 2022 gjennomførte Norges institusjon for menneskerettigheter en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser at mange i befolkningen har lite eller ingen kunnskap om samer og nasjonale minoriteter. Blant annet viser resultatene at en av tre aldri har hørt om skogfinner og at en av seks aldri har hørt om kvener/norskfinner.

Få har et negativt inntrykk av samer, kvener/norskfinner og skogfinner

Blant de som svarer at de har hørt om gruppene, har forskerne spurt hva slags inntrykk respondentene har av gruppene. I likhet med andre undersøkelser, viser resultatene at få har et negativt inntrykk av samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Det er derimot en større andel som har et negativt inntrykk av romer og romani/tatere. En betydelig andel av respondentene valgte det nøytrale svaralternativet "verken negativt eller positivt" for alle grupper, noe som kan vitne om liten kjennskap og kunnskap om samer og nasjonale minoriteter.

Kilde: Norges institusjon for menneskerettigheter. 2022. Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge.

Utvalget i undersøkelsen består av 2654 respondenter over 18 år og anses som et representativt utvalg av Norges befolkning.

Spørsmålet som ble stilt lyder som følger:

Vil du beskrive ditt inntrykk av (...) som (...). Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som svarer at de har hørt om gruppene.

Svarene "noe positivt" og "veldig positivt" er slått sammen til positivt og "noe negativt" og veldig negativt" er slått sammen til "negativt".

Relativt høy støtte til stereotypiske utsagn

Den samme undersøkelsen viser en relativt høy støtte til stereotypiske utsagn om samer, kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere. Det er størst støtte for utsagnet om at romer og romani/tatere i liten grad bidrar til det økonomiske fellesskapet. 39 % er enige i dette utsagnet. Når det gjelder de andre minoritetene er støtten relativt høy til stereotypiske utsagn om at de er for like nordmenn og for integrert til å bli kalt urfolk eller nasjonal minoritet.

Et negativt syn på samer begrunnes blant annet med at samer oppfattes som kravstore, og at samer har for store og urimelige rettigheter som minoritet. Andre trekker også frem konflikter om reinbeiteområder som en viktig faktor. Blant personer bosatt i Nord-Norge er andelen med et negativt inntrykk på 11 %, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet.

Den klart viktigste begrunnelsen for negativt syn på både romer og romani/tatere er at befolkningen assosierer disse minoritetene med kriminalitet, tigging og utenforskap. Nedarvede fordommer og negative mediefremstillinger trekkes også frem som faktorer av betydning.

Kilde: Norges institusjon for menneskerettigheter. 2022. Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge.

Utvalget i undersøkelsen består av 2654 respondenter over 18 år og anses som et representativt utvalg av Norges befolkning.

Spørsmålet som ble stilt lyder som følger:

Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?

Andelen som svarer "stemmer helt" og "stemmer nokså godt" er vist i denne grafen.

Få uttrykker skepsis til samer og kvener

I en undersøkelse fra 2019 ble et utvalg av befolkningen spurt om det hadde vært greit om en person fra ulike grupper ble statsminister i Norge, eller ble inngiftet i nær familie. Noen av gruppene det spørres om er samer og enkelte nasjonale minoriteter.

Det er få i befolkningen som ville mislikt å ha en same eller kven som statsminister eller i nær familie. For eksempel oppgir 7 % av befolkningen at de ikke ønsker en same som statsminister, mens 4 % oppgir at det ikke ville vært greit om en i familien giftet seg med en same.

Mange er skeptiske til romer

I den samme undersøkelsen er det en mye større andel som er skeptiske til romer enn til samer og kvener. 38 % oppgir også at de ikke ønsker en rom som nabo. Det er imidlertid uklart om de som svarer på spørsmålene tenker på norske romer eller på tilreisende rom fra Romania og Bulgaria når de svarer på disse spørsmålene.

Resultatene stemmer overens med andre undersøkelser som viser at befolkningen har negative holdninger til romer. En undersøkelse fra 2017 viser at romer er en av de gruppene færrest ville invitert på boligvisning eller hatt som leietaker. I Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) sin holdningsundersøkelse fra 2022, var romer også den gruppen flest oppga at de ville mislikt å ha som nabo. I denne undersøkelsen oppga 46 % at de ville mislikt å ha en rom som nabo. Dette er en nedgang fra 2017, da 57 % oppga det samme. I den samme undersøkelsen oppga 30 % at de ville mislikt hvis en rom ble brakt inn i vennegjengen.

Kilde: Tyldum, G. (2019). Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. Oslo: Fafo.

Andel som svarer verdien 1 eller 2, på en skala fra 1 til 4, der 1 betyr ikke greit i det hele tatt og 4 betyr helt greit, samt svaralternativene ingen mening og vet ikke. Ulike underutvalg har fått oppgitt ulike grupper. I undersøkelsen ble det spurt om holdninger til flere gruppen enn det som er vist her.

Les studien her.

I en undersøkelse fra 2018 er det stilt spørsmål om personlige holdninger til ulike religiøse grupper. Kristne, som ikke er å regne som en minoritet i Norge, er den gruppen flest er positive til. Befolkningen har mer positive holdninger til jøder, hinduer og buddhister enn til muslimer. Mange stiller seg nøytrale til alle de religiøse gruppene.

Kilde: International Social Survey Programme (ISSP), norsk del, 2018

Spørsmålsformulering: Hva er din personlige holdning til medlemmer av følgende religiøse grupper: kristne/muslimer/hinduister/buddhister/jøder.

Les mer om undersøkelsen her.

Skepsis til religiøse minoriteter som statsminister eller i nær familie

En undersøkelse fra 2019 viser at befolkningens holdninger til en religiøst praktiserende person som statsminister, varierer mye etter hvilken gruppe de blir spurt om. Færrest ville vært skeptiske til å få en praktiserende kristen som statsminister, og flest er skeptiske til om det var en praktiserende muslim.

Tendensen er lik når det gjelder holdninger til ulike religiøst praktiserende grupper som inngiftet i nær familie. Igjen er flest skeptiske til om en praktiserende muslim ble inngiftet i nær familie, og færrest er kritiske til om det var en praktiserende kristen. Andre studier viser også at befolkningen har negative holdninger til muslimer i ulike roller.

Generelt er folk mindre negative til å få en religiøst praktiserende person inn i nær familie, enn om noen fra de religiøse gruppene ble statsminister i Norge.

Kilde: Tyldum, G. (2019). Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. Oslo: Fafo.

Andel som svarer verdien 1 eller 2, på en skala fra 1 til 4, der 1 betyr ikke greit i det hele tatt og 4 betyr helt greit, samt svaralternativene ingen mening og vet ikke. Ulike underutvalg har fått oppgitt ulike grupper. I undersøkelsen ble det spurt om holdninger til flere gruppen enn det som er vist her.

Les studien her.

Mer motvilje mot muslimer enn jøder

Det er et mindretall i befolkningen som føler motvilje mot muslimer og jøder. Det er imidlertid en betydelig større andel som sier de føler en viss motvilje mot muslimer, enn mot jøder.

1 av 4 føler sympati med jøder

I undersøkelsen var det også spørsmål om grad av sympati med jøder og muslimer. På dette spørsmålet svarte 33 % at de føler en egen sympati med jøder, mens 16 % sa det samme om muslimer. Andelen som bekrefter at de har en egen sympati for jøder har økt fra 2017 til 2022. Samtidig er det en svak nedgang i andelen som uttrykker motvilje mot jøder.

Kilde: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2022. Oslo: HL senteret.

Denne undersøkelsen er den tredje holdningsundersøkelsen gjennomført av HL-senteret. I 2011 gjennomførte HL-senteret en undersøkelse om holdninger til jøder og andre minoriteter. I undersøkelsene fra 2017 og 2022 ble det også stilt spørsmål om holdninger til muslimer. Utviklingen i holdninger til jøder og muslimer er også tematisert.

Undersøkelsen gikk ut til et representativt utvalg av den norske befolkningen. Utvalget består av 1653 personer.

Les undersøkelsen her.

Stereotypier om jøder og muslimer er nokså utbredt

I HL-senterets undersøkelse om holdninger til jøder og muslimer, ble det stilt spørsmål om utbredte antisemittistiske og muslimfiendtlige stereotypier. Det er større oppslutning om stereotypier om muslimer enn om jøder. De stereotypiene som flest er enige i er at muslimer undertrykker kvinner og at muslimer selv har mye av skylden for økende muslimhets. Det er også viktig å trekke frem at 62 % av befolkningen er enige i påstanden om at muslimer er gode norske borgere.

Det er størst oppslutning rundt stereotypien om at jøder har altfor stor innflytelse over amerikansk utenrikspolitikk og at jøder ser på seg selv som bedre enn andre. Det er samlet sett en klar nedgang i utbredelse av stereotypiske forestillinger om jøder når vi sammenlikner 2022 med 2011. Dette kan ha sammenheng med en større oppmerksomhet om antisemittisme som samfunnsproblem i perioden mellom de to undersøkelsene.

Flere faktorer bidrar til å forklare holdninger til jøder og muslimer

Flere menn enn kvinner uttrykker antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger. Slike holdninger er også mer utbredt blant eldre og blant personer med lav utdanning.

Fremmedfrykt, innvandrerskepsis og holdninger til konflikten i Midtøsten er også viktig for å forklare holdninger til muslimer og jøder. De som sympatiserer mest med palestinerne i konflikten og de som viser antiisraelske holdninger, er også mer negativt innstilt mot jøder. De som sympatiserer med Israel uttrykker derimot mest muslimfiendtlighet.

I en del holdningsspørsmål er det rimelig å anta at både historie og dagens nyhetsbilde påvirker holdninger. Påvirkningen kan virke i både positiv og negativ retning. For eksempel kan det være at en relativt stor andel føler sympati med jøder på grunn av Holocaust, samtidig som Israels rolle i Israel-Palestina-konflikten også sannsynligvis bidrar til å påvirke folks holdninger til jøder.

Kilde: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2022. Oslo: HL senteret.

Denne undersøkelsen er den tredje holdningsundersøkelsen gjennomført av HL-senteret. I 2011 gjennomførte HL-senteret en undersøkelse om holdninger til jøder og andre minoriteter. I undersøkelsene fra 2017 og 2022 ble det også stilt spørsmål om holdninger til muslimer. Utviklingen i holdninger til jøder og muslimer er også tematisert.

Undersøkelsen gikk ut til et representativt utvalg av den norske befolkningen. Utvalget består av 1653 personer.

Les undersøkelsen her.