Helse og livskvalitet blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Innvandreres bruk av fastlege

Innvandrere går noe sjeldnere til fastlegen enn den øvrige befolkningen. Befolkningen utenom personer med innvandrerbakgrunn har i snitt 3,0 konsultasjoner hos fastlegen i året. For innvandrere er det gjennomsnittlige antallet noe lavere, 2,8 konsultasjoner. Tendensen er gjennomgående i de fleste aldersgrupper, men forskjellene blir større i de aller eldste aldersgruppene.

Bruk av fastlege varierer etter landbakgrunn

Innvandrere fra EU/EFTA og Storbritannia, utenom Norden går sjeldnere til fastlegen enn både innvandrere generelt og den øvrige befolkningen. Til sammenligning har innvandrere fra europeiske land utenom EU/EFTA og Storbritannia, og innvandrere fra Asia, Afrika og Oseania (utenom Australia og New Zealand) flere fastlegebesøk i snitt. Innvandrere fra Tyrkia, Irak, Iran og Pakistan har i gjennomsnitt en del flere fastlegekonsultasjoner i løpet av året.

Å sammenligne innvandreres og den øvrige befolkningens bruk av fastlegetjenester kan både si noe om ulike behov for helsehjelp og noe om hvor tilgjengelig helsehjelpen er for den enkelte. Språkutfordringer og ulike kulturelle terskler for å oppsøke fastlege er eksempler på faktorer som kan påvirke bruken av helsetjenester. Vi vet ikke om forskjellene skyldes det første, det andre, litt av begge deler, eller andre faktorer. Les mer om innvandreres møte med helsetjenester.

Kilde: SSB, Allmennlegetjenesten, tabell 09492 og 09493.

Statistikken oppdateres årlig. Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Egenvurdert helse varierer etter landbakgrunn og kjønn

Sammenlignet med befolkningen ellers, er det færre innvandrere som vurderer helsen sin som god. Både blant innvandrere og i befolkningen ellers, er det færre kvinner enn menn som vurderer sin egen helse som god. Det er større forskjell i menns og kvinners egenvurderte helse blant innvandrere enn blant øvrig befolkning.

Innvandrerkvinner fra Tyrkia, Sri Lanka og Pakistan er gruppene med minst andel som mener at de selv har god helse.

Kilde: Straiton og Kjøllesdal, 2019a, i Kjøllesdal, red. (2019).

Folkehelseinstituttets rapport «Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i Norge fra 2019» er basert på data samlet inn for SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere som ble gjennomført mellom november 2015 og juli 2016. Utvalget Folkehelseinstituttet benyttet i denne rapporten bestod av innvandrere, men SSBs undersøkelse inkluderte også norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrerutvalget ble sammenlignet med data fra befolkningen for øvrig, innhentet fra levekårsundersøkelsen fra 2015.

Utvalget av innvandrere i SSBs undersøkelse bestod av innvandrere fra 16 til 74 år med minst to års botid i Norge, som hadde bakgrunn fra landene Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia. Utvalget er ikke representativt for alle innvandrere i Norge. Folkehelseinstituttets rapport fokuserer på aldersgruppen 16-66 år, og har et nettoutvalg på 4 339 personer.

Svaralternativene «god» eller «svært god» er klassifisert som god helse. Les mer om utvalget i Folkehelseinstituttets rapport.

Egenvurdert helse varierer etter alder og kjønn

Under halvparten av innvandrerkvinner over 45 år opplever helsen sin som god. Andelen med god egenvurdert helse synker betydelig raskere med alderen blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Dette stemmer også med de tidligere levekårsundersøkelsene blant innvandrere fra 1996 og 2005/2006.

I den yngste aldersgruppa er det ikke stor forskjell i andel med god egenvurdert helse mellom innvandrere og befolkningen for øvrig. I den eldste gruppa derimot, er det en betydelig mindre andel innvandrere med god egenvurdert helse enn i befolkningen ellers. Forskjellen mellom innvandrerkvinner og kvinner i befolkningen ellers i denne gruppa er på 30 prosentpoeng.

Kilde: Straiton og Kjøllesdal, 2019a, i Kjøllesdal, red. (2019).

Folkehelseinstituttets rapport «Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i Norge fra 2019» er basert på data samlet inn for SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere som ble gjennomført mellom november 2015 og juli 2016. Utvalget Folkehelseinstituttet benyttet i denne rapporten bestod av innvandrere, men SSBs undersøkelse inkluderte også norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrerutvalget ble sammenlignet med data fra befolkningen for øvrig, innhentet fra levekårsundersøkelsen fra 2015.

Utvalget av innvandrere i SSBs undersøkelse bestod av innvandrere fra 16 til 74 år med minst to års botid i Norge, som hadde bakgrunn fra landene Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia. Utvalget er ikke representativt for alle innvandrere i Norge. Folkehelseinstituttets rapport fokuserer på aldersgruppen 16-66 år, og har et nettoutvalg på 4 339 personer.

Svaralternativene «god» eller «svært god» er klassifisert som god helse.

Les mer om utvalget i Folkehelseinstituttets rapport.

Innvandrere skårer høyere på tilfredshet av egen fysisk helse enn befolkningen i alt. Dette er i motsetning til i levekårsundersøkelsen i 2016, som viser at det er færre innvandrere som vurderer helsen sin som god enn i befolkningen ellers. Datainnsamlingsmetode og -tidspunkt, samt hvordan spørsmål er ordlagt kan ha påvirket hvordan undersøkelsene ble besvart.

Blant de som er middels tilfredse med sin egen fysiske helse, er ikke forskjellene veldig store mellom innvandrere og hele befolkningen. Når det gjelder de som enten er lite og svært tilfredse med sin fysiske helse, ser vi derimot en ulikhet. I 2022 oppgir 22 % av innvandrere å være svært fornøyde med sin egen fysiske helse, mot 14 % i hele befolkingen. Sett i sammenheng med undersøkelsen fra 2020 og 2021, er det i alt færre som oppga å være svært tilfredse med egen fysiske helse.

Kilder: SSB, Livskvalitet, tabell 13767

Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB Rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Les om datagrunnlaget i hovedrapporten, og i dokumentasjonsnotatet.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Somatiske helseproblemer blant innvandrere

I alt rapporterer 40 % av innvandrermenn og 45 % av innvandrerkvinner om minst ett helseproblem. For mennene er dette en mindre andel enn for menn i befolkningen ellers.

Til tross for at innvandrere i mindre grad enn befolkningen ellers vurderer egen helse som god, oppgir de ikke flere helseproblemer enn den øvrige befolkningen. En mulig forklaring på dette kan være hvilke helseproblemer som dekkes i denne indikatoren. Innvandrere kan oppleve helsen sin som dårlig på grunn av andre plager enn de det spørres om.

Kilde: Straiton og Kjøllesdal, 2019b, i Kjøllesdal, red. (2019).

Folkehelseinstituttets rapport «Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i Norge fra 2019» er basert på data samlet inn for SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere som ble gjennomført mellom november 2015 og juli 2016. Utvalget Folkehelseinstituttet benyttet i denne rapporten bestod av innvandrere, men SSBs undersøkelse inkluderte også norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrerutvalget ble sammenlignet med data fra befolkningen for øvrig, innhentet fra levekårsundersøkelsen fra 2015.

Utvalget av innvandrere i SSBs undersøkelse bestod av innvandrere fra 16 til 74 år med minst to års botid i Norge, som hadde bakgrunn fra landene Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia. Utvalget er ikke representativt for alle innvandrere i Norge. Folkehelseinstituttets rapport fokuserer på aldersgruppen 16-66 år, og har et nettoutvalg på 4 339 personer.

Helseproblemene det ble spurt om var:

Astma, inkludert allergisk astma; Kronisk bronkitt, kols eller emfysem; Hjerteinfarkt eller varige plager etter hjerteinfarkt; Angina, hjertekramper; Høyt blodtrykk; Hjerneslag eller varige plager etter slag; Slitasjegikt, artrose (ikke artritt); Rygglidelse som isjias, lumbago eller prolaps; Nakkelidelse; Diabetes; Pollenallergi, høysnue, allergisk utslett eller matallergi (ikke matintoleranse eller allergisk astma); Urininkontinens (urinlekkasje); Varig nyresvikt; Ondartet kreft.

Les mer om utvalget i Folkehelseinstituttets rapport.

Mindre forskjeller i somatiske helseproblemer, men større forskjeller i egenvurdert helse

Gjennomsnittet av helseproblemer som er rapportert, er nokså likt blant innvandrere og i den øvrige befolkningen. Blant menn og kvinner fra Tyrkia og Vietnam, og kvinner fra Sri Lanka og Irak, rapporterer over halvparten minst ett helseproblem. Gjennomsnittlig antall helseproblemer er høyest blant dem fra Tyrkia og Irak.

Om datagrunnlaget:

Kilde: Straiton og Kjøllesdal, 2019b, i Kjøllesdal, red. (2019).

Folkehelseinstituttets rapport «Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i Norge fra 2019» er basert på data samlet inn for SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere som ble gjennomført mellom november 2015 og juli 2016. Utvalget Folkehelseinstituttet benyttet i denne rapporten bestod av innvandrere, men SSBs undersøkelse inkluderte også norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrerutvalget ble sammenlignet med data fra befolkningen for øvrig, innhentet fra levekårsundersøkelsen fra 2015.

Utvalget av innvandrere i SSBs undersøkelse bestod av innvandrere fra 16 til 74 år med minst to års botid i Norge, som hadde bakgrunn fra landene Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia. Utvalget er ikke representativt for alle innvandrere i Norge. Folkehelseinstituttets rapport fokuserer på aldersgruppen 16-66 år, og har et nettoutvalg på 4 339 personer.

Helseproblemene det ble spurt om var:

• Astma, inkludert allergisk astma
• Kronisk bronkitt, kols eller emfysem
• Hjerteinfarkt eller varige plager etter hjerteinfarkt
• Angina, hjertekramper
• Høyt blodtrykk
• Hjerneslag eller varige plager etter slag
• Slitasjegikt, artrose (ikke artritt)
• Rygglidelse som isjias, lumbago eller prolaps
• Nakkelidelse
• Diabetes
• Pollenallergi, høysnue, allergisk utslett eller matallergi (ikke matintoleranse eller allergisk astma)
• Urininkontinens (urinlekkasje)
• Varig nyresvikt
• Ondartet kreft

Les mer om utvalget i Folkehelseinstituttets rapport.

Psykiske problemer varierer etter landbakgrunn

Sammenlignet med befolkningen for øvrig, er det en større andel innvandrere som oppgir å ha psykiske plager. Andelen med psykiske helseplager blant innvandrere varierer imidlertid mye etter både landbakgrunn og kjønn. Psykiske plager er omtrent like (u)vanlig for kvinner som har innvandret fra Somalia og Eritrea, som for kvinner uten innvandrerbakgrunn.

Menn som har innvandret rapporterer i større grad om psykiske plager enn menn i befolkningen ellers. Rundt 1 av 4 menn som har innvandret fra Iran og Irak, opplever psykiske helseproblemer. Blant kvinnene i innvandrerutvalget er psykiske helseplager mest vanlig blant de fra Tyrkia og Iran.

Kilde: Straiton og Kjøllesdal, 2019c, i Kjøllesdal, red. (2019).

Folkehelseinstituttets rapport «Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i Norge fra 2019» er basert på data samlet inn for SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere som ble gjennomført mellom november 2015 og juli 2016. Utvalget Folkehelseinstituttet benyttet i denne rapporten bestod av innvandrere, men SSBs undersøkelse inkluderte også norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrerutvalget ble sammenlignet med data fra befolkningen for øvrig, innhentet fra levekårsundersøkelsen fra 2015.

Utvalget av innvandrere i SSBs undersøkelse bestod av innvandrere fra 16 til 74 år med minst to års botid i Norge, som hadde bakgrunn fra landene Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia. Utvalget er ikke representativt for alle innvandrere i Norge. Folkehelseinstituttets rapport fokuserer på aldersgruppen 16-66 år, og har et nettoutvalg på 4 339 personer.

Måling av psykiske plager

Respondentene til levekårsundersøkelsen krysset av på en skala fra 1 (ikke plaget) til 4 (veldig plaget) på fem ulike symptomer for angst og depresjon i Hopkins Symptoms Checklist -5. En total gjennomsnittsskår over 2 på de fem plagene blir regnet som en indikasjon på psykiske problemer.

Hvor mye de er plaget av disse måles på en skala fra 1 (ikke plaget) til 4 (veldig plaget). En total gjennomsnittsskår over 2 på de fem plagene det spørres om blir regnet som en indikasjon på psykiske problemer, ifølge Hopkins Symptoms Checklist -5. Plagene som ble inkludert i beregningen er: mye bekymret/urolig, nervøsitet og indre uro, håpløshet i framtiden, stadig redd/engstelig, og nedtrykt/tungsindig.

Les mer om utvalget i Folkehelseinstituttets rapport.

Blant innvandrere øker andelen med psykiske plager med økende alder

Både for menn og kvinner uten innvandrerbakgrunn, er det mer vanlig med psykiske plager i de yngre aldersgruppene. For innvandrere er tendensen motsatt – her er andelen med psykiske plager størst blant dem mellom 45 og 66 år.

De psykiske plagene som det rapporteres mest om er nervøsitet og indre uro, at man er mye bekymret eller urolig, og søvnproblemer. Disse plagene er vanligst både i det samlede innvandrerutvalget og i befolkningen generelt.

Kilde: Straiton og Kjøllesdal, 2019c, i Kjøllesdal, red. (2019).

Folkehelseinstituttets rapport «Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i Norge fra 2019» er basert på data samlet inn for SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere som ble gjennomført mellom november 2015 og juli 2016. Utvalget Folkehelseinstituttet benyttet i denne rapporten bestod av innvandrere, men SSBs undersøkelse inkluderte også norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrerutvalget ble sammenlignet med data fra befolkningen for øvrig, innhentet fra levekårsundersøkelsen fra 2015.

Utvalget av innvandrere i SSBs undersøkelse bestod av innvandrere fra 16 til 74 år med minst to års botid i Norge, som hadde bakgrunn fra landene Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia. Utvalget er ikke representativt for alle innvandrere i Norge. Folkehelseinstituttets rapport fokuserer på aldersgruppen 16-66 år, og har et nettoutvalg på 4 339 personer.

Måling av psykiske plager

Respondentene til levekårsundersøkelsen krysset av på en skala fra 1 (ikke plaget) til 4 (veldig plaget) på fem ulike symptomer for angst og depresjon i Hopkins Symptoms Checklist -5. En total gjennomsnittsskår over 2 på de fem plagene blir regnet som en indikasjon på psykiske problemer.

Hvor mye de er plaget av disse måles på en skala fra 1 (ikke plaget) til 4 (veldig plaget). En total gjennomsnittsskår over 2 på de fem plagene det spørres om blir regnet som en indikasjon på psykiske problemer, ifølge Hopkins Symptoms Checklist -5. Plagene som ble inkludert i beregningen er: mye bekymret/urolig, nervøsitet og indre uro, håpløshet i framtiden, stadig redd/engstelig, og nedtrykt/tungsindig.

Les mer om utvalget i Folkehelseinstituttets rapport.

Små forskjeller i tilfredshet med egen psykisk helse blant innvandrere og befolkningen generelt

SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2022 viser at innvandrere skårer relativt likt som befolkningen i alt, når det gjelder grad av tilfredshet med egen psykisk helse. Både blant innvandrere og befolkningen som helhet, viser tallene at det er flere som oppgir at de er svært fornøyde med egen psykiske helse, enn lite fornøyde med egen psykiske helse.

Sett i sammenheng med Livskvalitetsundersøkelsen fra 2020 og Livskvalitetsundersøkelsen fra 2021 ser vi at en større andel av innvandrere er lite tilfredse med egen psykisk helse i 2022 enn tidligere år. Det er viktig å påpeke at datainnsamlingsmetode og -tidspunkt, samt hvordan spørsmålene er ordlagt kan ha påvirket hvordan undersøkelsene ble besvart.

Kilder:

SSB, tabell 13767. Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB Rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB Les om datagrunnlaget i hovedrapporten, og i dokumentasjonsnotatet.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Andelen som rapporterte psykiske plager, var dobbelt så høy blant dem som hadde opplevd diskriminering, sammenlignet med dem som ikke hadde det.

Kilde: Straiton, Aambø, Johansen og Kjøllesdal, 2019, i Kjøllesdal, red. (2019).

Folkehelseinstituttets rapport «Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i Norge fra 2019» er basert på data samlet inn for SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere som ble gjennomført mellom november 2015 og juli 2016. Utvalget Folkehelseinstituttet benyttet i denne rapporten bestod av innvandrere, men SSBs undersøkelse inkluderte også norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrerutvalget ble sammenlignet med data fra befolkningen for øvrig, innhentet fra levekårsundersøkelsen fra 2015.

Utvalget av innvandrere i SSBs undersøkelse bestod av innvandrere fra 16 til 74 år med minst to års botid i Norge, som hadde bakgrunn fra landene Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia. Utvalget er ikke representativt for alle innvandrere i Norge. Folkehelseinstituttets rapport fokuserer på aldersgruppen 16-66 år, og har et nettoutvalg på 4 339 personer.

Respondentene til levekårsundersøkelsen krysset av på en skala fra 1 (ikke plaget) til 4 (veldig plaget) på fem ulike symptomer for angst og depresjon i Hopkins Symptoms Checklist -5. En total gjennomsnittsskår over 2 på de fem plagene blir regnet som en indikasjon på psykiske problemer.

Hvor mye de er plaget av disse måles på en skala fra 1 (ikke plaget) til 4 (veldig plaget). En total gjennomsnittsskår over 2 på de fem plagene det spørres om blir regnet som en indikasjon på psykiske problemer, ifølge Hopkins Symptoms Checklist -5. Plagene som ble inkludert i beregningen er: mye bekymret/urolig, nervøsitet og indre uro, håpløshet i framtiden, stadig redd/engstelig, og nedtrykt/tungsindig.

Respondentene til levekårsundersøkelsen ble spurt om de hadde opplevd å bli forskjellsbehandlet i løpet av de siste månedene på arbeidsplassen, på utdanningsinstitusjoner, i det norske helsevesenet, i forbindelse med jobbsøking, eller i andre situasjoner, og så om de hadde opplevd dette på grunn av deres innvandrerbakgrunn. De som svarte at de hadde opplevd diskriminering på bakgrunn av deres innvandrerbakgrunn, ble forstått som å ha opplevd diskriminering.

Les mer om utvalget i Folkehelseinstituttets rapport.

Sammenliknet med resten av befolkningen er flere innvandrere plaget av ensomhet

Særlig oppgir innvandrere fra Iran og Irak å være mye plaget av ensomhet. Menn fra Iran og Irak oppgir også mest psykiske helseplager.

Kilde: Sandnes, 2017 i Vrålstad og Wiggen (red.), 2017.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Innvandrere er nesten like tilfredse med livet som resten av befolkningen

SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2023 viser at personer med innvandrerbakgrunn opplever omtrent lik tilfredshet med livet som befolkningen i alt, men har lavere tilfredshet med bosted, fritid og økonomisk situasjon.

27 prosent av innvandrere og 25 prosent i befolkningen er lite tilfreds med livet. Samtidig opplever 49 prosent av innvandrere, mot 52 prosent av befolkningen, middels tilfredshet med livet. 22 prosent blant innvandrere oppgir høy tilfredshet med livet, omtrent tilsvarende som befolkningen for øvrig (22 prosent). Dette samfaller med resultatene fra både Livskvalitetsundersøkelsen 2020 og 2021 og Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i 2016, som viste at innvandrere i gjennomsnitt var nesten like tilfredse med livet som resten av befolkningen.

Innvandrere er optimistiske for fremtiden, opplever mening og engasjement, men lavere grad av mestring

Psykologisk fungering er også avgjørende for hvordan vi opplever egen livskvalitet. I SSBs livskvalitetsundersøkelse måles psykologisk fungering gjennom optimisme for fremtiden, opplevelse av mening, engasjement og mestring.

Befolkningen i snitt tror de vil være mer tilfredse med livet om fem år enn de er i dag. 21 prosent av innvandrere og 22 prosent av befolkningen i alt tror de vil ha lav tilfredshet med livet i om fem år. Det er derimot en større andel innvandrere enn i befolkningen i alt som ser optimistisk på fremtiden: 36 prosent av innvandrerne tror de vil ha høy tilfredshet med livet om fem år, mot 28 prosent i befolkningen. Det har vært en nedgang i begge gruppene siden 2021.

Innvandrere skårer nokså likt som befolkningen, når det kommer til opplevelsen av at det de gjør i livet er meningsfullt, givende og innholdsrikt, hvor over halvparten svarer at de har en middels opplevelse av mening. 28 prosent av innvandrere oppgir at de svært ofte er engasjert i det de gjør, mot 22 prosent av befolkningen for øvrig. 25 prosent av både innvandrere og resten av befolkningen opplever lav grad av mestring i livet.

Kilder: SSB, Livskvalitet, tabell 13767, 13795, 13805.

Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB Rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Les om datagrunnlaget i hovedrapporten, og i dokumentasjonsnotatet.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Kilde: Barstad, 2018.

SSB-rapporten «Livskvalitet blant innvandrere» er basert på SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrerbefolkningen som ble gjennomført i 2015-2016. For sammenligning med den generelle befolkningen bruker rapporten SSBs levekårsundersøkelsen om helse 2015. Spørsmålet om livskvalitet var formulert slik: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet nå om dagen? Oppgi svaret på en skala fra 1 til 10, der 0 betyr svært misfornøyd og 10 betyr svært fornøyd». Grafen viser andel som er misfornøyde (0-5 på skalaen), etter kjønn og aldersgruppe.

Les mer i rapporten Livskvalitet blant innvandrere.

I hele befolkningen og blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16 til 39 år, vurderer nærmere 9 av 10 helsen sin som svært god eller god, både blant kvinner og menn. Det er imidlertid noe variasjon etter landbakgrunn. Norskfødte med foreldre fra Sri Lanka, Vietnam og Pakistan vurderer helsen sin bedre enn, eller likt som, hele befolkningen. Blant norskfødte med foreldre fra Tyrkia var det noe mindre andel som vurderte helsen sin som svært god eller god.

Kilde: Dalgard, A.B. (2018). Helse. I Dalgard (red.), 2018. Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Les dokumentasjonsrapport for undersøkelsen her.

Norskfødte med innvandrerforeldre vurderer helsen sin som like god som befolkningen ellers i samme aldersgruppe

I aldersgruppen 16-24 år er det marginale forskjeller i egenvurdert helse mellom norskfødte med innvandrerforeldre og hele befolkningen. Andelen som vurderer helsen sin som god er noe mindre blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 25-39 år enn befolkningen ellers i samme aldersgruppe.

Kilde: Dalgard, A.B. (2018). Helse. I Dalgard (red.), 2018. Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB.

Kilde: Dalgard, A.B. (2018). Helse. I Dalgard (red.), 2018. Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Om utvalget Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2000 norskfødte med innvandrerbakgrunn i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Les dokumentasjonsrapport for undersøkelsen her.

Tilfredshet med fysisk helse

SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2021 viser at norskfødte med innvandrerforeldre er noe mindre fornøyde med egen fysiske helse, sammenliknet med hele befolkningen. 1

3 % av norskfødte med innvandrerforeldre oppgir at de er svært fornøyde med sin fysiske helse, mot 16 % av befolkningen for øvrig. Samtidig er det er en større andel norskfødte med innvandrerforeldre som svarer at de er lite tilfredse med sin fysiske helse, enn hele befolkningen.

Sett i sammenheng med Livskvalitetsundersøkelsen fra 2020, er det en større andel norskfødte med innvandrerforeldre som oppgir at de er lite fornøyde med sin fysiske helse i 2021 enn i 2020.

Norskfødte med innvandrerforeldre er en gruppe som i stor grad består av unge personer, og unge skårer generelt dårligere enn eldre på mange livskvalitetsindikatorer. 89 % av norskfødte med innvandrerforeldre som besvarte Livskvalitetsundersøkelsen 2021 var i alderen 18-44.

Kilder:

Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB Rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Les om datagrunnlaget i hovedrapporten, og i dokumentasjonsnotatet.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år er det en del flere som oppgir å ha minst ett helseproblem, enn i befolkningen generelt i samme aldersgruppe. Dette gjelder for alle gruppene av norskfødte som var med i undersøkelsen.

Kilde: Dalgard, A.B. (2018). Helse. I Dalgard (red.), 2018. Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB.

Levekårsundersøkelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016 består av svar fra 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Respondentene ble spurt om de har hatt ulike varige helseproblemer i løpet av de siste 12 månedene. Helseproblemene det ble spurt om var astma; kronisk bronkitt, Kols eller emfysem; hjerteinfarkt; angina, hjertekramper; høyt blodtrykk; hjerneslag; slitasjegikt, artrose; rygglidelse; nakkelidelse; diabetes; pollenallergi, høysnue; urininkontinens; varig nyresvikt; ondartet kreft; sterk hodepine, migrene.

Les mer i SSBs rapport.

Psykiske helseproblemer er noe mer vanlig blant norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen generelt

Andelen som oppgir at de har psykiske helseproblemer er størst blant norskfødte med foreldre fra Tyrkia. Den mest vanlige psykiske plagen er å være mye bekymret eller urolig.

Kilde: Dalgard, A.B. (2018). Helse. I Dalgard (red.), 2018. Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB.

Levekårsundersøkelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016 består av svar fra 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Respondentene ble spurt om de har hatt ulike symptomer på psykiske helseplager de siste 14 dagene, og hvor mye plaget de har vært av dem på en skala fra 1 (ikke plaget) til 4 (veldig plaget), jf. Hopkins Symptoms Checklist -5. En gjennomsnittsskår over 2 ble regnet som en indikasjon på psykiske problemer. Symptomene det ble spurt om var: mye bekymret/urolig; søvnproblemer; nervøsitet og indre uro; håpløshet i framtiden; følelse av ensomhet; stadig redd/engstelig; og nedtrykt/tungsindig. Les mer i SSBs rapport.

Norskfødte med innvandrerbakgrunn er mindre tilfredse med sin psykiske helse

I Livskvalitetsundersøkelsen 2021 finner SSB at norskfødte med innvandrerforeldre er mindre tilfredse med sin psykiske helse enn befolkningen for øvrig. 32 % av norskfødte med innvandrerforeldre opplever liten tilfredshet med egen psykiske helse, og 26 % av befolkningen svarer det samme. Til sammenlikning svarer 29 % av norskfødte med innvandrerforeldre at de er svært fornøyde med sin psykiske helse, mot 31 % av befolkningen.

Disse tallene samsvarer med resultatene fra Livskvalitetsundersøkelsen 2020, der norskfødte med innvandrerforeldre også rapporterte om mindre tilfredshet med egen psykisk helse enn befolkningen for øvrig. Det er samtidig verdt å merke seg at norskfødte med innvandrerforeldre i noe større grad rapporterte om høy tilfredshet med egen psykisk helse i 2021, sammenliknet med 2020. For befolkningen i alt, var det en større andel som oppga høy tilfredshet i 2020 enn i 2021.

Kilder:

Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB Rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Les om datagrunnlaget i hovedrapporten, og i dokumentasjonsnotatet.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Få oppgir at de har følt seg ensomme de siste 14 dagene

Tall fra levekårsundersøkelsen viser at det er få som oppgir at de har følt seg ganske eller veldig mye ensom de siste 14 dagene. Det er ingen forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og hele befolkningen når det gjelder opplevelsen av ensomhet. Det er imidlertid variasjoner etter kjønn og foreldrenes fødeland. Svært få norskfødte kvinner med foreldre født i Vietnam oppgir at de opplever ensomhet. Andelen er størst blant norskfødte kvinner med bakgrunn fra Tyrkia, men andelen her er også liten.

Kilde: Egge-Hoveid, K. (2018). Familieforhold og sosiale relasjoner. I Dalgard (red.), 2018. Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB.

Levekårsundersøkelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016 består av svar fra 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt. Les mer i SSBs rapport.

Tilfredshet med livet blant norskfødte med innvandrerforeldre

35 % av norskfødte med innvandrerforeldre oppgir at de er lite fornøyde med livet, mot 28 % av befolkningen i alt. Tilsvarende svarer 19 % av norskfødte med innvandrerforeldre at de har høy tilfredshet med livet, sammenlignet med 21 % i befolkningen. Dette kan, slik som beskrevet over, ha sammenheng med at norskfødte med innvandrerforeldre er en ung gruppe. Samtidig er det viktig å påpeke at norskfødte med innvandrerforeldre ikke skiller seg signifikant fra den øvrige befolkningen, når det gjelder tilfredshet med livet.

Resultatene fra Livskvalitetsundersøkelsen som ble gjennomført i 2020 viste derimot at norskfødte med innvandrerforeldre skåret signifikant lavere enn befolkningen i alt, når det gjaldt tilfredshet med livet.

Opplevelse av optimisme, mening, engasjement og mestring

Tilsvarende som for innvandrere, bruker vi også andre dimensjoner for å måle subjektiv livskvalitet, som utgjør psykologisk mestring: optimisme, mening, engasjement og mestring.

Selv om befolkningen i sin helhet ser optimistisk på fremtiden, tror en større andel av norskfødte med innvandrerforeldre at de vil ha høy tilfredshet med livet om fem år. 37 % av norskfødte med innvandrerforeldre, mot 31 % av befolkningen tror de vil ha høy tilfredshet i fremtiden.

Flere norskfødte med innvandrerforeldre har en svak opplevelse av at det de gjør i livet er meningsfullt, sett i sammenheng med hele befolkningen. Sammenliknet med Livskvalitetsundersøkelsen i 2020, ser vi også at det er en større andel norskfødte med innvandrerforeldre og en større andel av hele befolkningen som oppgir at de har en svak opplevelse av mening i 2021 enn i 2020.

Omtrent 1 av 3 norskfødte med innvandrerforeldre opplever å sjeldent være engasjert i det de gjør. Samtidig svarer over halvparten av gruppen at de er engasjert en del av tiden.

Videre svarer kun 10 % av norskfødte med innvandrerforeldre at de opplever stor grad av mestring i livet. Samtidig svarer 1 av 5 at de opplever lav grad av mestring. Befolkningen som helhet svarer i noe større grad at de opplever stor grad av mestring.

Kilder:

Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB Rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Les om datagrunnlaget i hovedrapporten, og i dokumentasjonsnotatet.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Samer vurderer egen helse på omtrent samme nivå som den øvrige befolkningen

Tall fra SAMINOR-undersøkelsen viser at det er små forskjeller i hvordan den samiske befolkningen vurderer egen helse sammenlignet med den øvrige befolkningen. Blant yngre samiske menn (18-34 år) er det en større andel som vurderer helsen sin som god, mens en mindre andel vurderer helsen sin som svært god, sammenlignet med menn i befolkningen for øvrig i samme aldersgruppe. Samiske menn i alderen 36-49 år vurderer i større grad helsen sin som dårlig enn jevnaldrende menn i befolkningen ellers.

Samiske kvinner vurderer sin egen helse på omtrent samme nivå som kvinner i befolkningen ellers, men det er noen færre i den eldste samiske aldersgruppen (50-69 år) som vurderer helsen sin som svært god, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Dette er også i tråd med undersøkelsen SAMINOR 1, som ble gjennomført i 2003-2004 i 24 kommuner i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag med respondenter i alderen 36-79 år. I denne undersøkelsen var det en noe større andel samer som vurderte helsen sin som dårlig eller ikke helt god, sammenlignet med befolkningen for øvrig i de samme områdene. I tillegg viste undersøkelsen at samer som bodde utenfor forvaltningsområdet for samisk språk oppga å ha dårligere helse enn samer som bodde i forvaltningsområdet.

Tallene er hentet fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.

Kategorien «samisk befolkning» består av de som har svart «samisk (ikke kvensk)» og «samisk og kvensk». Kategorien «befolkningen for øvrig» består av de som har svart «verken samisk eller kvensk», «kvensk (ikke samisk)» og «utenlandsk bakgrunn».

Om undersøkelsen SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11 600 personer.

I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn).

Kategorien "Samisk" består av de som har oppgitt å være samiske eller samiske og kvenske. "Befolkningen for øvrig" består av de som har oppgitt å være kvensk (ikke samisk), verken samisk eller kvensk og de med utenlandsk bakgrunn.

Les mer om SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen her.

Det er noe lavere forventet levealder i STN-området nord for Saltfjellet enn for øvrige områder nord for Saltfjellet. Sammenlignet med hele landet, er forventet gjenstående levetid ved fødsel noe lavere i STN-området nord for Saltfjellet og i øvrige områder nord for Saltfjellet. Dette gjelder for både kvinner og menn. Denne tendensen har vedvart over tid.

Kilde: SSB, Samiske forhold, tabell 07682.

Samiske forhold er offisiell statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold. Statistikken er hovedsakelig geografisk basert på kommuner og delkommuner som er definert som samiske bosettingsområder etter gitte kriterier. En fullstendig oversikt over områder som inngår i STN-området finner du på SSBs nettsider.

Det geografiske området som inngår i statistikken, er virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN) som ligger nord for Saltfjellet. En begrensning ved SSBs statistikk om samiske forhold er at den ikke inkluderer samer bosatt sør for Saltfjellet. Det finnes ingen samlet registrering av den samiske befolkningen, og derfor kan statistikken inkludere personer som ikke anser seg som samiske, men som bor innenfor STN-området, og den inkluderer ikke samer utenfor STN-området.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Forskning basert på SAMINOR 1-studien viser at samer er tilnærmet like tilfredse med livet som befolkningen ellers i de samme geografiske områdene. Blant samer, og de som omtales som samisk-norsk i studien, er det noe flere som er utilfredse eller veldig utilfredse med livet enn i øvrig befolkning.

Kilde: Hansen, K.L., Høgmo, A. og Lund, E. (2016). Value Patterns in Four Dimensions among the Indigenous Sami Population in Norway. A Population-Based Survey. Journal of Northern Studies 10(1), s. 39-66.

Tallene i studien er hentet fra den første SAMINOR-undersøkelsen og er basert på data fra 12 623 personer, hvorav 2 355 var samer eller definert som samisk og norsk, og resten ikke var samer. Respondentene var mellom 36 og 79 år. Undersøkelsen ble gjennomført i 2003-2004 av Senter for samisk helseforskning på UiT – Norges arktiske universitet i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Resultatene som gjengis her er hentet fra spørreskjemaundersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag.

Les mer om undersøkelsen i rapporten og i dokumentasjonsrapporten til den første SAMINOR-undersøkelsen.

Kvener/norskfinners helse

SAMINOR 2-spørreskjemaundersøkelsen viser at det er forskjeller i egenvurdert helse mellom kvener, personer som både er kvenske og samiske, og de som verken er samiske eller kvenske.

Det er store kvenske områder som ikke er inkludert SAMINOR-området. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske befolkningen som helhet.

Menn med kvensk og kvensk-samisk tilhørighet vurderer i mindre grad helsen sin som svært god, enn menn som verken er samisk eller kvensk. Det er også flere menn med kvensk og kvensk-samisk tilhørighet som regner helsen sin som dårlig eller ikke helt god.

Blant kvinnene er ikke forskjellene like markante, men det er noe færre kvenske kvinner enn kvensk-samiske og øvrige kvinner som vurderer helsen sin som svært god. De kvensk-samiske kvinnene skiller seg noe ut gjennom å ha en større andel som karakteriserer helsen sin som dårlig eller ikke helt god.

Det er vanligere for kvenske og kvensk-samiske menn å regne helsen sin som dårlig eller ikke helt god enn det er for tilsvarende grupper av kvinner.

Kilde: SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.

SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11 600 personer.

I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn).

Det er store kvenske områder som ikke er inkludert SAMINOR-området. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske befolkningen som helhet.

Les mer om SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen her.