Hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Hatefulle ytringer mot personer med innvandrerbakgrunn

I en undersøkelse fra 2013 ble de som hadde deltatt i en diskusjon eller ytret seg offentlig på minst én arena, spurt om de hadde opplevd å få ubehagelige eller nedlatende kommentarer i etterkant. Det ble ikke spurt direkte om hatytringer, men om opplevelser med å få ubehagelige eller nedlatende kommentarer.

28 % av personer med innvandrerbakgrunn svarte at de hadde opplevd å få ubehagelige eller nedsettende kommentarer i etterkant av å ha ytret seg offentlig, mens 31 % i befolkningen ellers svarte det samme. Det er imidlertid forskjeller i hva kommentarene oftest er rettet mot. De vanligste grunnlagene for ubehagelige kommentarer personer i den øvrige befolkningen hadde opplevd, var innholdet i argumentasjon og politisk ståsted. Religion, etnisitet, nasjonalitet og hudfarge var de vanligste grunnlagene blant personer med innvandrerbakgrunn, i tillegg til innhold i argumentasjonen. Personer med innvandrerbakgrunn opplever altså oftere ubehagelige eller nedlatende ytringer rettet mot grunnlag som er beskyttet i loven, enn befolkningen ellers.

Det er også noe forskning om trusler, vold og mobbing på bakgrunn av innvandrerbakgrunn i skolen. Les mer om det her.

Kilde: Staksrud m.fl., 2014. Status for ytringsfriheten i Norge. Resultater fra befolkningsundersøkelsen 2014. Oslo: Fritt Ord, ISF, IMK, Fafo.

Tallene er hentet fra kapittel 4, Erfaringer med egne ytringer i den etniske minoritets- og majoritetsbefolkningen.

I prosjektet Status for ytringsfriheten ble det i 2013 gjennomført spørreundersøkelser som gjør det mulig å sammenligne majoritetsbefolkningen med personer som har innvandrerbakgrunn fra Øst-Europa, Asia og Afrika, i aldersgruppen 16–50 år. Disse undersøkelsene spurte ikke direkte om «hatytringer», men snarere om opplevelser med å få ubehagelige eller nedlatende kommentarer. I undersøkelsen ble det ikke spurt direkte om hatytringer, men om opplevelser med å få ubehagelige eller nedlatende kommentarer.

Les mer om datagrunnlaget i rapporten.

Nedsettende og hatefulle ytringer og trusler mot samer og jøder

En undersøkelse blant medlemmer av samiske og jødiske organisasjoner, i tillegg til Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold FRI, viser at en betydelig andel i disse organisasjonene har opplevd hatefulle ytringer. I den samme undersøkelsen er det også spurt om erfaringer med hatefulle ytringer til et representativt utvalg av befolkningen.

Respondentene i organisasjonsundersøkelsen er klart mer utsatt for slike ytringer enn den øvrige befolkningen. Særlig samene som er med i undersøkelsen, skiller seg ut ved at flertallet av respondentene sier at de har mottatt nedsettende og hatefulle ytringer. Tallene fra organisasjonsundersøkelsen er ikke representative for de aktuelle befolkningsgruppene som helhet. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Kilde: Fladmoe, A., Nadim, M. og Birkvad, S.R. (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant lhbt-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Rapport 2019:4. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Les mer om datagrunnlaget i rapporten.

Økning i antall anmeldelser

Det har vært en betydelig økning i antall anmeldelser av hatkriminalitet de siste årene. Denne utviklingen er i stor grad drevet av flere anmeldelser der hatmotivet er hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. I 2020 var det en svak nedgang for hatkriminalitet under ett, med unntak av etnisitet. I etterkant har det vært en betydelig økning for andre hatmotiv.

Politiet antar at utviklingen har sammenheng med økt bevissthet rundt hatkriminalitet i befolkningen, i tillegg til at politiet har økt sin kompetanse på dette området. Samtidig viser politiet til at nedgangen i 2020 delvis kan forklares med nedstengningen for å motvirke smittespredning av covid-19, og at en mindre nedgang fra et år til et annet også kan skyldes naturlig variasjon. Det presiseres også at det er betydelige mørketall for denne typen lovbrudd. Vi ser de samme tendensene i Oslo.

Anmeldelser av hatkriminalitet rettet mot etnisitet og religion

Blant alle saker som anmeldes til politiet som hatkriminalitet nasjonalt, er det hatkriminalitet rettet mot en persons hudfarge, (antatte) nasjonale eller etniske opprinnelse det er flest av. Det nest vanligste grunnlaget er seksuell orientering. I 2023 utgjorde hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse 46 prosent og seksuell orientering 23 prosent av alle anmeldelsene. Religion, både islam og uoppgitt, utgjorde til sammen 11 prosent av anmeldelsene.

Med handlingsplanen mot antisemittisme ble det besluttet at antisemittisme skal registreres som motiv for hatkrimsaker i alle politidistriktene. Det ble registrert 50 saker i 2023.

I handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer som ble lagt fram høsten 2020, var et av tiltakene at hatkriminalitet rettet mot muslimer skulle innføres som særskilt hatmotiv/grunnlag i politiets straffesaksregister. Dette har skapt muligheter for å utarbeide en statistikk som viser omfang og utvikling av anmeldelser motivert av hat og fordommer mot muslimer. 2021 er dermed det første året vi har statistikk på anmeldelser med islam som hatmotiv. 6 prosent av anmeldelsene med registrert hatmotiv i 2023 skyldtes hatkriminalitet mot muslimer.

Kilde: Politidirektoratet og Oslo politidistrikt (2023). Hatkriminalitet i Norge 2022.

I perioden 2017-2022 har det skjedd endringer i hvordan hatmotivene kategoriseres:

• Antisemittisme ble lagt til som motiv i 2018
• Kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet/transperson ble lagt til som motiv i 2021
• Religion ble delt inn to nye kategorier religion/livssyn, islam og religion/livssyn, annet eller uspesifisert i 2021

I denne fremstillingen er kategoriene nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet/transperson og uoppgitt hatmotiv samlet i en kategori: andre hatmotiv

Les rapporten her

Anmeldelser av hatkriminalitet rettet mot etnisitet og religion i Oslo

Oslo politidistrikt publiserer egne tall over hatkriminalitet. I Oslo er også etnisitet det grunnlaget som det er flest anmeldelser om hatkriminalitet er knyttet til. Deretter følger lhbti, tett etterfulgt av religion. Nærmest alle sakene hvor hovedmotivet oppgis å være religiøst i Oslo politidistrikt, er knyttet til islam.

Oslopolitiet viser også underkategorier for de ulike grunnlagene. I et flertall av forholdene knyttet til etnisitet er det tydelig at gjerningspersonen legger vekt på at vedkommende er "utlending". Hvilken del av verden en person har bakgrunn fra spiller også en rolle i noen av forholdene, og er da knyttet til ordbruk som "neger", "pakkis", "guling" "polakk".

I 2021 var det én anmeldelse i Oslo knyttet til samisk bakgrunn. I perioden 2015-2021 er det fire forhold knyttet til samisk bakgrunn. I 2021 var det ett forhold som knyttes til antisiganisme. I perioden 2015-2021 er det til sammen 12 forhold som politiet knytter til antisiganisme i Oslo.

Oslo-politiet har registrert antisemittisme manuelt siden 2015 som en undergruppe under etnisitet. Antisemittisme ble regnet som egen kategori for første gang i 2018. I 2021 ble det registert ni forhold. I hele perioden 2015-2021 er det registrert 35 tilfeller.

Sammenkobling mellom religion og etnisitet

Hatkriminalitet motivert av etnisitet og religion kan ofte være vanskelig å skille mellom. Flere grunnlag kan også samvirke både med motivasjonen til gjerningspersonen og i oppfattelsen hos fornærmede. I statistikken fra Oslopolitiet har de derfor sett på mulige doble grunnlag i hatkriminalitetsforholdene. I tillegg til å registrere hovedgrunnlag, har de også sett på om det er mulig at andre grunnlag fremtrer i samme forhold. Totalt registrerte politiet 41 forhold i 2021 med blandede motiver. Sammenkobling mellom religion og etnisitet er vanligst.

Flest tilfeller i Oslo

Hatkriminalitet forekommer over hele landet, men det er store variasjoner mellom fylker. Over en tredjedel av alle anmeldelser i 2021 var registrert i Oslo politidistrikt. En grunn til dette kan være at det er en større befolkning i Oslo enn i andre deler av Norge. En annen årsak kan være at Manglerud politistasjon sin hatkrimgruppe i Oslo bidrar til at kompetansen er høyere i Oslo enn i landet ellers, og at flere saker derfor registreres riktig.

Alle politidistrikt har hatt en økning i antall saker fra 2015 til 2021.

Vold og hatefulle ytringer mest utbredt

Det er ikke tilgjengelige tall nasjonalt som viser hatmotivert kriminalitet fordelt på ulike typer lovbrudd motivert av hat mot en persons (antatte) etnisitet eller religion. Vi har imidlertid tall over hvilke kriminalitetstyper som er mest vanlig for hatkriminalitet for alle motiver sett under ett.

Hatmotivert kriminalitet knyttes til ulike typer lovbrudd. De mest utbredte hatmotiverte kriminalitetstypene nasjonalt er vold og det som politiet kategoriseres som «annet».

Det var 241 anmeldelser knyttet til kriminalitetstypen vold i 2021. 51 % av disse er knyttet til kroppskrenkelse (inkludert grov kroppskrenkelse) og 29 % til ulike underkategorier av trusler. De resterende er knyttet til kroppsskade, drap eller drapsforsøk.

Det var 480 anmeldelser knyttet til kriminalitetstypen "annen" i 2021. Hatefulle ytringer utgjorde 74 % av anmeldelsene, hensynsløs adferd 22 % og diskriminering 4 %.

Kilde: STRASAK-rapporten. Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling 2021

Les rapporten her

I perioden 2014-2021 har det skjedd endringer i hvordan hatmotivene kategoriseres:

Antisemittisme ble lagt til som motiv i 2018

Kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet/transperson ble lagt til som motiv i 2021

Religion ble delt inn to nye kategorier religion/livssyn, islam og religion/livssyn, annet eller uspesifisert i 2021

I denne fremstillingen er kategoriene nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet/transperson og uoppgitt hatmotiv samlet i en kategori: andre hatmotiv

Type lovbrudd og åsted for hatkriminalitet i Oslo

Det er mer detaljert statistikk for hatkriminalitet i Oslo enn for resten av landet. Denne statistikken viser at det var 115 anmeldelser av hatefulle ytringer i 2021.

Oslo-politiet har også statistikk over åsted for anmeldt hatkriminalitet basert på etnisitet og religion. Det har vært en økning i antall anmeldelser for de fleste arenaer over tid. I 2021 var det flest anmeldelser av hendelser med etnisitet som motiv på skole og/eller arbeid, og flest hendelser med religion som motiv i nabolag. Når det gjelder arenaer, er det en del svingninger fra år til år.

Kilde: Oslo politidistrikt (2020). Anmeldt hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2021

Les rapporten her