Diskriminering og holdninger til etnisk og religiøst mangfold i utdanning

Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre opplever forskjellsbehandling ved utdanningsinstitusjoner

I SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er det stilt spørsmål om forskjellsbehandling ved utdanningsinstitusjon blant dem som var i utdanning på intervjutidspunktet. Levekårsundersøkelsene er ikke representative for innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre som helhet, men er avgrenset til personer med innvandrerbakgrunn fra noen spesifikke land.

15 % av innvandrere og 16 % av norskfødte med innvandrerforeldre har opplevd innvandrerrelatert forskjellsbehandling ved en skole eller utdanningsinstitusjon i løpet av de siste 12 månedene.

Tallene fra de to undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og ulik alderssammensetning. Likevel er det interessant at det nesten ikke er forskjell mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre når det kommer til erfaring med innvandrerrelatert forskjellsbehandling i utdanning.

Mens norskfødte elever med innvandrerforeldre på mange måter gjør det likt eller bedre i utdanningssystemet enn befolkningen som helhet, ligner de mer på innvandrere når det gjelder erfaringer med diskriminering. Dette bryter med en forventning om at det å være født og oppvokst i Norge gjør en mindre utsatt for diskriminering.

Både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er det forskjeller mellom personer med ulik landbakgrunn når det gjelder opplevd forskjellsbehandling ved utdanningsinstitusjon.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om forskjellsbehandling [i utdanning] var som følger: " Har du noen gang i løpet av de siste 12 månedene opplevd å bli forskjellsbehandlet av medelever eller ansatte på en skole eller utdanningsinstitusjon?». Dersom en svarte ja på dette spørsmålet ble følgende oppfølgingsspørsmål stilt: «har du opplevd at det har skjedd på grunn av din innvandrerbakgrunn?»

I grafen vises resultatene for de som har svart «forskjellsbehandlet pga. innvandrerbakgrunn» og «forskjellsbehandlet av andre grunner».

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2?000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Les dokumentasjonsrapport for undersøkelsen her.

Samer opplever diskriminering i skole og utdanning

Skolen peker seg ut som en samfunnsarena der samer oppgir at de har opplevd diskriminering. Tall fra SAMINOR-undersøkelsen viser at betydelig flere med samisk tilhørighet enn i befolkningen for øvrig har opplevd diskriminering i skole og utdanning. Denne undersøkelsen omfatter ikke samer i hele Norge, men er begrenset til enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.

Medelever eller -studenter står oftest bak diskrimineringen mot samer i skolen, men et betydelig antall oppgir også at lærere/andre ansatte på skolen utøver diskrimineringen. Samer med sterk samisk tilknytning rapporterer høyere forekomst av diskriminering enn de som har oppgitt en svakere samisk tilknytning

Tallene er hentet fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.

Spørsmålsformuleringen var «Hvor mange års skolegang har du gjennomført?».

Kategorien «samisk befolkning» består av de som har svart «samisk (ikke kvensk)» og «samisk og kvensk». Kategorien «befolkningen for øvrig» består av de som har svart «verken samisk eller kvensk», «kvensk (ikke samisk)» og «utenlandsk bakgrunn».

Om undersøkelsen SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11 600 personer.

I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn). Les mer om SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen her.

Oppfatninger av identitetsbasert mobbing blant lærere og barnehageansatte

En annen inngang til å studere omfang av identitetsbasert mobbing, er ved å spørre ansatte. Dette har imidlertid noen åpenbare svakheter: mobbing kan foregå uten at ansatte i barnehager og skolen er kjent med dette, noe de ansatte selv bekrefter.

Ifølge ansatte i barnehager og grunnskolen, er det sjeldent at etniske og religiøse minoritetsbarn blir trakassert på grunn av sin bakgrunn. I skolen får de noe oftere enn i barnehagen stygge kommentarer fra andre barn eller blir holdt utenfor, ifølge de ansatte som er spurt i undersøkelsen. To tredjedeler av respondentene i barnehageutvalget svarer at dette aldri skjer, mens under halvparten i skolen sier det samme. Mange av de ansatte, særlig på skolene, sier at de ikke vet om trakassering forekommer, eller om trakasseringen har bakgrunn i barnas minoritetsbakgrunn.

Kilde: Brekke, Fladmoe, Lidén, & Orupabo, 2020. Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Spørsmålsformulering: «Er du kjent med at barn i din barnehage/elever ved din skole har vært utsatt for stygge kommentarer fra andre barn på grunn av sin minoritetsbakgrunn?» og «Er du kjent med at barn i din barnehage/elever ved din skole har blitt holdt utenfor fra andre barn på grunn av sin minoritetsbakgrunn?).

Respondenter er ansatte og ledere i skole og barnehage.

Les rapporten her.

Les om spørreskjemaene som er brukt i undersøkelsen her.

Holdninger til etnisk og religiøst mangfold blant ansatte En studie fra 2020 viser at ansatte i barnehager og grunnskoler i snitt har mer positive holdninger til ulike etniske og religiøse minoriteter enn befolkningen ellers. Et stort flertall støtter å synliggjøre og fremme minoritetskultur i barnehagen eller skolehverdagen, men det er større tilslutning til dette blant barnehageansatte enn blant ansatte i skolen. Dette gjelder også spørsmål om mangfold i praksis. Flere barnehager oppgir at de markerer høytidsdager og feiringer knyttet til barns minoritetsstatus enn ansatte ved skoler.

Forskerne knytter dette til barnehagens og skolens ulike mandat og orientering. Det er også ganske mange som oppgir at de verken er enig eller uenig i dette spørsmålet. Forskerne påpeker at de ikke vet hva respondentene legger i begreper som «minoritets- og majoritetskultur», og at dette kan variere fra person til person.

Kilde: Brekke, Fladmoe, Lidén, & Orupabo, 2020. Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Spørsmålsformulering: «Er du kjent med at barn i din barnehage/elever ved din skole har vært utsatt for stygge kommentarer fra andre barn på grunn av sin minoritetsbakgrunn?» og «Er du kjent med at barn i din barnehage/elever ved din skole har blitt holdt utenfor fra andre barn på grunn av sin minoritetsbakgrunn?).

Respondenter er ansatte og ledere i skole og barnehage.

Les rapporten her.

Les om spørreskjemaene som er brukt i undersøkelsen her.