Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Diskriminering på grunn av etnisitet og religion i arbeidslivet

Her finner du statistikk og forskning om diskriminering i arbeidslivet blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Flere studier har dokumentert at det forekommer etnisk diskriminering i det norske arbeidslivet og at dette utgjør et betydelig hinder for tilgangen til arbeidsmarkedet

Studier av diskriminering er i hovedsak avgrenset til innvandrere og etterkommere av innvandrere. Det finnes noen studier om samers erfaringer med diskriminering i arbeidslivet, mens det for nasjonale minoriteter finnes svært lite forskning. Les mer om diskriminering.

Nasjonale minoriteter

Nasjonale minoriteter er grupper med langvarig tilknytning til landet. I Norge har jøder, kvener/norskfinner, romer, skogfinner og romanifolket/tatere status som nasjonale minoriteter.

Erfaringer med diskriminering i arbeidslivet

Opplevd forskjellsbehandling på arbeidsplassen blant innvandrere

Andel som har opplevd å bli forskjellsbehandlet på arbeidsplassen de siste 12 månedene. Etter landbakgrunn. 2016.

Sekundærinndeling
Opplevd forskjellsbehandling
Innvandrere
Innvandrere

Innvandrere opplever forskjellsbehandling på arbeidsplassen

Studier av innvandreres subjektive opplevelser av diskriminering kan gi et innblikk i innvandreres møte med det norske arbeidslivet. I Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn er det stilt spørsmål om forskjellsbehandling på arbeidsplassen de siste 12 månedene blant dem som var i arbeid på intervjutidspunktet, Levekårsundersøkelsen er ikke representativ for innvandrere som helhet, men er avgrenset til personer med innvandrerbakgrunn fra noen spesifikke land.

Levekårsundersøkelsen viser at 16 % av innvandrere oppgir at de har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet på grunn av sin innvandrerbakgrunn det siste året. Blant innvandrerne fra Iran, Irak, Pakistan og Afghanistan har en stor andel opplevd å bli forskjellsbehandlet, sammenlignet med innvandrere fra de andre landene. Innvandrere fra Sri-Lanka, Eritrea, Bosnia-Hercegovina og Vietnam opplever jevnt over mindre forskjellsbehandling.

Det er små kjønnsforskjeller i andelen med innvandrerbakgrunn som har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet. Forskjellene varierer imidlertid mellom landene.

Kilde

Vrålstad og Wiggen, 2017

Kilde

Hamre, 2017

Kilde

Hamre, 2017

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om forskjellsbehandling i arbeidslivet var som følger: "har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd å bli forskjellsbehandlet av kollegaer, sjefer eller kunder på arbeidsplassen?». Dersom en svarte ja på dette spørsmålet ble følgende oppfølgingsspørsmål stilt: «har du opplevd at det har skjedd på grunn av din innvandrerbakgrunn?»

I grafen vises resultatene for de som har svart «forskjellsbehandlet pga. innvandrerbakgrunn» og «forskjellsbehandlet av andre grunner».

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Opplevd forskjellsbehandling på arbeidsplassen blant norskfødte med innvandrerforeldre

Andel som har opplevd å bli forskjellsbehandlet på arbeidsplassen de siste 12 månedene. Etter landbakgrunn. 2016.

Sekundærinndeling
Opplevd forskjellsbehandling
Bakgrunn
Norskfødte med innvandrerforeldre

Etterkommere opplever også forskjellsbehandling på arbeidsplassen

I Levekårsundersøkelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre oppgir 22 % av etterkommere at de har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet de siste 12 månedene på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Tallene fra de to undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og ulik alderssammensetning.

Andelen norskfødte med innvandrerbakgrunn som oppgir å ha opplevd innvandrerrelatert forskjellsbehandling er størst blant norskfødte med bakgrunn fra Pakistan. Andelen er også stor blant norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia.

Norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn opplever også diskriminering på arbeidsplassen, men mener at dette i større grad er knyttet til andre grunner enn deres innvandrerbakgrunn. ?

Kilde

Egge-Hoveid, 2018

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om forskjellsbehandling i arbeidslivet var som følger: "har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd å bli forskjellsbehandlet av kollegaer, sjefer eller kunder på arbeidsplassen?». Dersom en svarte ja på dette spørsmålet ble følgende oppfølgingsspørsmål stilt: «har du opplevd at det har skjedd på grunn av din innvandrerbakgrunn?»

I grafen vises resultatene for de som har svart «forskjellsbehandlet pga. innvandrerbakgrunn» og «forskjellsbehandlet av andre grunner».

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Opplever mer diskriminering i høystatusyrker

En analyse basert på tall fra levekårsundersøkelsen viser at det ikke er noen forskjeller mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre når det gjelder opplevelsen av diskriminering i det norske arbeidslivet. Dette bryter med en forventning om at det å være født og oppvokst i Norge gjør en mindre utsatt for diskriminering.

Personer i yrker med høy status opplever i høyere grad diskriminering enn respondenter som er ansatt i lavstatusyrker. Ifølge forskerne kan dette ha sammenheng med at høyere utdanning kan bidra til at en er mer bevisst på diskriminering, eller at personer i høystatusyrker har andre forventninger til likebehandling enn personer med innvandrerbakgrunn i lavstatusyrker. Det kan også være slik at de som jobber i høystatusyrker i større grad arbeider i yrker der det arbeider få med innvandrerbakgrunn og at de derfor er mer utsatt for diskriminering.

Kilde

Midtbøen og Kitterød, 2019

Felteksperimenter viser at personer med utenlandske navn blir diskriminert i ansettelsesprosesser

Flere studier har gjennom felteksperimenter vist at det forekommer diskriminering i ansettelsesprosesser i Norge. En av studiene finner at sannsynligheten for å bli innkalt til intervju er 25 % mindre for søkere med pakistanske navn sammenlignet med likt kvalifiserte søkere med norske navn. Studien viser at resultatene varierer med kjønn, yrke og sektor.

Studien finner at både menn og kvinner med innvandrerbakgrunn diskrimineres i ansettelsesprosesser, men effekten av innvandrerbakgrunn er langt større for menn enn for kvinner. Mannlige søkere med pakistanske navn har 41 % mindre sjanse for å bli innkalt til intervju, mens tilsvarende tall for kvinner med pakistanske navn er 17 %. Kjønnsforskjellene i diskriminering reduseres imidlertid når kjønnssegregerte yrker holdes utenfor analysene.

Videre viser studien at diskriminering er langt mindre i offentlig sektor enn i privat sektor. Sjansen for å bli innkalt til intervju i privat sektor er 36 % mindre for søkere med pakistanske navn sammenlignet med likt kvalifiserte søkere med norske navn. Resultatene tyder på at kvinner diskrimineres i større grad enn menn i kjønnsbalanserte bedrifter i privat sektor.

I vurderingen av jobbsøkere tyder studier på at arbeidsgivere ikke skiller mellom innvandrere og etterkommere. Selv om norskfødte barn av innvandrere har gode forutsetninger for å inkluderes i arbeidslivet, får altså ikke alle vekslet sine prestasjoner i utdanningssystemet inn i relevant arbeid på lik linje med likt kvalifiserte personer med majoritetsbakgrunn.

Kilde

Midtbøen, 2016

Kilde

Midtbøen, 2016

Kilde

Midtbøen, 2016

Kilde

Birkelund, Rogstad, Heggebø, Aspøy og Bjelland, 2014

Kilde

Midtbøen, 2015

Dobbel byrde for jobbsøkere med pakistanske navn som er aktive i en muslimsk organisasjon

Gjennom et felteksperiment finner en studie at både jobbsøkerens navn og religiøse tilhørighet påvirker sjansene for å bli innkalt til intervju. For å signalisere religiøs tilhørighet ble relevant erfaring fra religiøse ungdomsorganisasjoner inkludert i en del av søknadene. Funn fra studien viser at deltakelse i en religiøs organisasjon reduserer sjansen for å bli innkalt til intervju. For de som var aktive i en muslimsk organisasjon ble det en dobbel byrde: Jobbsøkere med både pakistanske navn og tilknytning til en muslimsk ungdomsorganisasjon hadde 10 % sjanse for å bli innkalt til intervju, mot 30 % hos majoritetssøkere uten religiøs tilknytning.

En studie som sammenligner diskriminering av muslimer i ansettelsesprosesser i fem vest-europeiske land , tyder på at diskriminering av denne gruppen er større i Norge enn i de andre landene.

Kilde

Larsen og Di Stasio, 2019

Fem vest-europeiske land

Norge, Tyskland, Nederland, Spania og Storbritannia

Kilde

Di Stasio, Lancee, Veit og Yemane, 2019

Opplevd diskriminering i arbeidslivet blant samer

Andel som har opplevd diskriminering i arbeidslivet. Personer med samisk bakgrunn og personer i befolkningen for øvrig. 18-69 år. 2012.

Sekundærinndeling
Situasjon

Samer opplever diskriminering i arbeidslivet

Arbeidslivet peker seg ut som en samfunnsarena der mange samer oppgir at de har opplevd diskriminering. Tall fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, viser at betydelig flere med samisk tilhørighet har opplevd diskriminering i arbeidslivet enn befolkningen for øvrig. Det er også en større andel med samisk tilhørighet som rapporterer at de har opplevd diskriminering fra arbeidskollegaer sammenlignet med befolkningen ellers. Undersøkelsen er ikke representativ for den samiske befolkningen som helhet, men er avgrenset til personer bosatt i enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag

Samisk tilhørighet

Omfatter både personer som identifiserer seg som samisk og personer som oppfatter seg som samisk og kvensk.

Øvrig befolkning

Personer som identifiserer seg som kvensk eller med utenlandsk bakgrunn er inkludert.

Tallene er hentet fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.

Spørsmålsformuleringen var «Har du opplevd å bli diskriminert?». Dersom en svarte ja på dette spørsmålet ble følgende oppfølgingsspørsmål stilt: «kan du angi hvor diskrimineringen foregikk?» og «kan du angi hvem som diskriminerte deg?»

Grafen viser de som har svart at de har opplevd diskriminering i arbeidslivet, i forbindelse med jobbsøking og fra arbeidskollegaer.

Kategorien «samisk befolkning» består av de som har svart «samisk (ikke kvensk)» og «samisk og kvensk». Kategorien «befolkningen for øvrig» består av de som har svart «verken samisk eller kvensk», «kvensk (ikke samisk)» og «utenlandsk bakgrunn».

Om undersøkelsen

SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11600 personer.

I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn).

Les mer om SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen.

Lite forskning om diskriminering av nasjonale minoriteter i arbeidslivet

Flere av de nasjonale minoritetene har erfaringer med diskriminering opp gjennom historien, også i arbeidslivet. Det er imidlertid lite forskningsbasert kunnskap på dette området. Dette betyr ikke at diskriminering ikke forekommer, men at det er gjort lite systematisk forskning på diskriminering av nasjonale minoriteter.

Ulike kilder viser at romer ofte møtes med mistro som arbeidssøkende og at dette begrenser deres muligheter på arbeidsmarkedet.

I 2015 publiserte tater/romaniutvalget sin sluttrapport der blant annet arbeidsliv er tematisert. Gjennom kvalitative intervjuer viser rapporten at romanifolk/tatere har erfaringer med diskriminering i arbeidslivet. En del av de intervjuede forteller at det kan være vanskelig å få jobb hvis det er kjent at de er romanifolk/tatere. Flere forteller at de skjuler sin bakgrunn for kolleger, arbeidsgivere og kunder. En del opplever at de må leve et dobbeltliv, og flere gir uttrykk for at dette er belastende.

Nasjonale minoriteter

Nasjonale minoriteter er grupper med langvarig tilknytning til landet. I Norge har jøder, kvener/norskfinner, romer, skogfinner og romanifolket/tatere status som nasjonale minoriteter.

Kilde

Midtbøen og Lidén, 2015

Romer

Tidligere ble "rom" brukt som flertallsform for denne gruppen.

Kilde

Aarset og Lidén, 2017

Kilde

NOU 2015:7

Kilde

Aarset og Nordvik, 2015

Holdninger til etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet

Holdninger til innvandrere

Andel som er nokså/helt enig og nokså/helt uenig i påstanden om at "alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som andre". 2002-2021.

Hovedinndeling
År
Sekundærinndeling
Grad av enighet

9 av 10 mener at innvandrere skal ha samme muligheter til arbeid

Undersøkelser av befolkningens holdninger til innvandring viser at 9 av 10 var enig i at innvandrere bør ha samme muligheter til arbeid som andre. Det er altså liten støtte i befolkningen til at innvandrere legitimt kan forskjellsbehandles på arbeidsmarkedet. Holdningene har vært stabile over tid.

Kilde

Strøm, 2019

Tallene er hentet fra SSB, holdninger til innvandrere og innvandring, tabell 08778.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Holdninger til mangfold i arbeidslivet

Holdninger til mangfold i arbeidslivet. Ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevernet, og ledere i offentlig og privat sektor. 2019.

Hovedinndeling
Ansatte og ledere
Sekundærinndeling
Grad av enighet
Påstand
Etnisk og religiøst mangfold er en styrke for norske arbeidsplasser

Positive til etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet

En undersøkelse viser at ledere i offentlig og privat sektor og ansatte og ledere på skoler, i barnehager og i barnevernet, i all hovedsak har positive holdninger til etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet. Samtidig er det et gjennomgående skille mellom de to lederutvalgene, der ledere i offentlig sektor er mer positivt innstilt til mangfold enn ledere i privat sektor. Mye av forskjellen kan forklares med ulik sammensetning i de to lederutvalgene med hensyn til bl.a. kjønn, utdanningsnivå og politisk tilhørighet.

Kilde

Brekke, Fladmoe, Lidén og Orupabo, 2020.

Tallene er hentet fra Brekke, Fladmoe, Lidén & Orupabo, (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet - holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt til ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevernet og til ledere i offentlig og privat sektor generelt. Det endelige utvalget var på ca. 9?000 personer.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor godt eller dårlig passer følgende påstander med din oppfatning: etnisk og religiøst mangfold er en styrke for norske arbeidsplasser».

Holdninger til mangfold i arbeidslivet

Holdninger til mangfold i arbeidslivet. Ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevernet, og ledere i offentlig og privat sektor. 2019.

Hovedinndeling
Ledere og ansatte
Sekundærinndeling
Grad av enighet
Påstand
Alle større virksomheter bør ha en målsetting om å rekruttere minoriteter til ledende stillinger

Mens det er bred enighet i alle utvalgene om at etnisk og religiøst mangfold blant ansatte er en styrke for norske arbeidsplasser, er det kun et mindretall som mener at større virksomheter bør ha en målsetting om å rekruttere ledere med minoritetsbakgrunn. Andelen positive er størst blant ledere i offentlig sektor og minst blant ledere i privat sektor.

Tallene er hentet fra Brekke, Fladmoe, Lidén & Orupabo. (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet - holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt til ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevernet og til ledere i offentlig og privat sektor generelt. Det endelige utvalget var på ca. 9?000 personer.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand om etniske og religiøse minoritetsgrupper i arbeidslivet generelt: alle større virksomheter bør ha en målsetting om å rekruttere minoriteter til ledende stillinger».

Holdninger til kolleger med minoritetsbakgrunn

Holdninger til mangfold i arbeidslivet. Ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevernet, og ledere i offentlig og privat sektor. 2019.

Hovedinndeling
Rolle
Sekundærinndeling
Bakgrunn

Respondentene i alle utvalgene er positive til å ha en nær kollega med minoritetsbakgrunn, og det er kun et fåtall som mener at dette ville være ganske eller svært negativt. Ledere i privat sektor er imidlertid mindre positive enn de andre utvalgene.

Forskjellen er særlig stor når det gjelder det å ha en kollega med bakgrunn som norsk romer. Her svarte om lag 3 av 4 av lederne i offentlig sektor at dette ville være positivt, mens kun halvparten av lederne i privat sektor mente det samme. Det er viktig å understreke at også i denne gruppen er det svært få som er negative, i stedet var det mange som stilte seg nøytrale. Ifølge forskerne kan en mulig forklaring på dette være at norske romer utgjør en liten gruppe, og at mange respondenter sannsynligvis ikke har kjennskap til personer fra denne gruppen.

Romer

Tidligere ble "rom" brukt som flertallsform for denne gruppen. i undersøkelsen er betegnelsen "norsk rom (sigøyner)" brukt om denne gruppen.

Tallene er hentet fra Brekke, Fladmoe, Lidén & Orupabo, (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet - holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt til ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevernet og til ledere i offentlig og privat sektor generelt. Det endelige utvalget var på ca. 9000 personer.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor positiv eller negativ er du til å ha en nær arbeidskollega med følgende bakgrunn: innvandrerbakgrunn fra Asia eller Afrika, innvandrerbakgrunn fra Øst-Europa, samisk, norske rom (sigøyner)».

Svaralternativene var: «svært positiv», «ganske positiv», «verken eller», «ganske negativ», «svært negativ» og «vet ikke». Tabellen viser kun de som har svart «svært/ganske positiv» eller «svært/ganske negativ».

Oppfatning om diskriminering i arbeidslivet

Andel som tror det forekommer diskriminering i stor/noen grad av ansatte med følgende bakgrunn. Rangert etter høyest forekomst. 2019.

Hovedinndeling
Bakgrunn
Oppfatning
Prosent som tror det forekommer diskriminering

Oppfatninger av diskriminering

Studien fra ISF viser at det er ulike oppfatninger av forekomsten og omfanget av etnisk diskriminering i arbeidslivet, og at diskriminering knyttes til bestemte grupper innvandrere og nasjonale minoriteter. Slike oppfatninger henger ikke nødvendigvis sammen med minoritetsgruppenes faktiske erfaringer med diskrimineringer, men kan ses i sammenheng med kunnskapen som foreligger om ulike gruppers situasjon i Norge.

Kilde

Brekke, Fladmoe, Lidén og Orupabo, 2020

Tallene er hentet fra Brekke, Fladmoe, Lidén & Orupabo, (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet - holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt til ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevernet og til ledere i offentlig og privat sektor generelt. Det endelige utvalget var på ca. 9000 personer.

Spørsmålsformuleringen var: «I hvilken grad tror du det forekommer diskriminering av ansatte i arbeidslivet med følgende bakgrunn: innvandrerbakgrunn fra Asia eller Afrika, innvandrerbakgrunn fra Øst-Europa, innvandrerbakgrunn fra Norden, samisk, kvensk/norskfinsk, skogfinsk, norske rom (sigøyner), romani/tater, jødisk, muslimsk og andre religiøse minoriteter».

Svaralternativene var: «i stor grad», «i noen grad», «i liten grad», «overhodet ikke», «vet ikke» og «ikke aktuelt».

Alle minoritetsgrupper er rangert etter høyest forekomst (i stor/noen grad). «Ikke relevant» og «vet ikke» er utelatt.

Les om spørreskjemaene som er brukt i undersøkelsen her.

Kunnskapsbehov

Samer og nasjonale minoriteter har erfaringer med diskriminering i arbeidslivet. Forskningen er imidlertid mangelfull, særlig for nasjonale minoriteter. Det er derfor behov for forskning som systematisk undersøker samers og nasjonale minoriteters opplevelse av diskriminering i arbeidslivet, for eksempel gjennom kvalitative studier eller holdningsundersøkelser.

Det kan dessuten være aktuelt å gjennomføre felteksperimenter for å kunne dokumentere i hvilken grad disse minoritetsgruppene diskrimineres i arbeidsmarkedet. Både for den samiske befolkningen og nasjonale minoriteter er det behov for mer forskning om hvordan kumulativ diskriminering kan påvirke arbeidsmulighetene for disse gruppene i dag.

Flere studier har dokumentert at innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn er utsatt for diskriminering i det norske arbeidslivet. Det er derfor behov for mer kunnskap om de underliggende årsakene til at diskrimineringen forekommer, og det trengs mer kunnskap om forebygging og virksomme tiltak for å bekjempe diskriminering i arbeidslivet. Videre er det behov for studier som undersøker hvordan diskriminering påvirker ansettelsesprosesser, karriereutvikling, lønn og arbeidsledighetsperioder.

Kilde

Midtbøen og Lidén, 2015

Kilde

Brekke, Fladmoe, Lidén og Orupabo, 2020

Kilde

Brekke, Fladmoe, Lidén og Orupabo, 2020

Kilde

Midtbøen og Lidén, 2015

Kilde

Midtbøen og Lidén, 2015

Kilde

Umbljis, 2020

Du er kanskje også interessert i:
  • Deltakelse i arbeidslivet blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

  • Diskriminering på ulike arenaer

  • Diskriminering i utdanning

  • Begreper og kunnskapsgrunnlag

Kilder

Aarset, M. F., & Lidén, H. (2017). Historiens betydning for rom og romanifolks/tateres situasjon i dag, i N. Brandal, D. A. Døving, & I. T. Plesner (red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Aarset, M., & Nordvik, R. (2015). Dagens situasjon. Levekår blant tatere/romanifolk. Vedlegg G til NOU 2015: 7.

Birkelund, G. E., Rogstad, J., Heggebø, K., Aspøy, T. M., & Bjelland, H. F. (2014). Diskriminering i arbeidslivet - resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift, 22, s. 352-382.

Brekke, J.-P., Fladmoe, A., Lidén, H., & Orupabo, J. (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet - holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Di Stasio, V., Lancee B., Veit S. And Yemane R. (2019). Muslim by default or religious discrimination? Results from a set of harmonized field experiments. Journal of Ethnic and Migration Studies, s. 1-22.

Egge-Hoveid, K. (2018). Diskriminering, i Dalgard (red.) 2018, Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Hamre, K. (2017). Diskriminering i Dalgarg (red.) Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Hansen, K. L. (2016). Selvopplevd diskriminering av samer i Norge. Samiske tall forteller 9.

Larsen, E. N., & Di Stasio, V. (2019). Pakistani in the UK and Norway: Different contexts, similar disadvantage - results from a comparative field experiment on hiring discrimination. Journal of Ethnic and Migration Studies, s. 1-21.

Midtbøen, A. H. (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(1), s. 3-30.

Midtbøen, A. H. (2016). Discrimination of the second generation: Evidence from a field experiment in Norway. Journal of International Migration and Integration, s. 253-272.

Midtbøen, A. H., & Kitterød, R. H. (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift, 3(5), s. 353-371.

Midtbøen, A. H., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge - en kunnskapsgjennomgang. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

NOU 2015: 7. (2015). Assimilering og motstand - Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Statistisk sentralbyrå, holdninger til innvandrere og innvandring, tabell 08778. (u.d.).

Strøm, F. (2019). Holdninger til innvandrere og innvandring 2019. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Umbljis, J. (2020). Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Vrålstad, S., & Wiggen, K. S. (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Har du spørsmål?

Tina Skaug

Rådgiver

tina.skaug@bufdir.no