Diskriminering
Her finner du statistikk og forskning om diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering på flere arenaer.
Det er mer forskning om diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn enn av samer og nasjonale minoriteter. Vi har også noe kunnskap om diskriminering av religiøse minoriteter, først og fremst jøder og muslimer.
Les mer om diskriminering i skole og utdanning og arbeidsliv og om sammenhengen mellom opplevd diskriminering og risiko for dårligere psykisk helse.
Denne artikkelen handler i hovedsak om folks subjektive opplevelser av å bli diskriminert. Personlige opplevelser av å bli forskjellsbehandlet kan både føre til over- og underrapportering.
Nasjonale minoriteter
Nasjonale minoriteter er grupper med langvarig tilknytning til landet. I Norge har jøder, kvener/norskfinner, romer, skogfinner og romanifolket/tatere status som nasjonale minoriteter.
Hva er diskriminering?
Diskriminering er at noen blir behandlet dårligere enn andre, uten at denne forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Det spiller ingen rolle om hensikten med forskjellsbehandlingen er å diskriminere eller ikke.
For at noe skal være diskriminering i lovens forstand må forskjellsbehandlingen ha sammenheng med ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet gjelder også antatte forhold.
Vi skiller gjerne mellom to typer diskriminering: direkte og indirekte diskriminering.
Konsekvenser av rasisme og diskriminering
Rasisme og diskriminering kan ha negative konsekvenser for personer som utsettes for det. En kunnskapsoppsummering gjennomført av NIFU har kartlagt temaer og type konsekvenser i nordisk og internasjonal forskning. Rapporten viser at rasisme og diskriminering kan medføre ulike konsekvenser, for eksempel knyttet til helse, deltakelse i utdanning og tilknytning til arbeids- og boligmarkedet.
Når det gjelder arbeidsliv viser forskningen at rasisme og diskriminering kan ha sammenheng med lavere lønn, dårligere arbeidsbetingelser, svekket arbeidsmiljø og arbeidsledighet. For studenter indikerer kunnskapsoppsummeringen at hverdagsrasisme påvirker selvtillit og motivasjon for læring negativt. Det argumenteres for at universitetene kan oppleves som ekskluderende og virke mot sin hensikt når det gjelder full deltakelse og demokrati.
Samtidig viser forskningen at rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion og livssyn kan føre til motstand, mistillit, nedsatt psykisk og fysisk helse, distansering samt assimilasjonsstrategier. Rasisme og diskriminering kan dermed ha store konsekvenser for både individer og for samfunnet som helhet. Det kan påvirke livskvalitet, og oppleves som et hinder for full deltakelse i samfunnet.
Kilde
Wollscheid m.fl., 2021
Personer med innvandrerbakgrunn
Flere studier og undersøkelser viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre opplever diskriminering på flere samfunnsområder i Norge.
Innvandrere
SSB definerer innvandrere som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som har fire utenlandsfødte besteforeldre.
Norskfødte med innvandrerforeldre
SSB bruker denne betegnelsen om personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre.
Diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn
Andel som har opplevd å bli behandlet dårligere enn andre de siste 12 månedene, etter innvandrerbakgrunn og diskrimineringsårsak. 2021 og 2022.
Personer med innvandrerbakgrunn mer utsatt for diskriminering enn andre
Ifølge tall fra SSBs Livskvalitetsundersøkelse i 2022, har 41 % av innvandrere og 50 % av norskfødte med innvandrerbakgrunn opplevd diskriminering i løpet av de siste 12 månedene. Andelen i den øvrige befolkningen er 22 %. Norskfødte med innvandrerforeldre er en liten gruppe med flest unge personer og dermed en annen alderssammensetning enn innvandrere og den øvrige befolkningen. Unge oppgir generelt mer diskriminering enn eldre. Det er viktig å ha dette med seg når en tolker disse tallene.
Flest opplever diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn
Blant innvandre oppgir flest at de opplever diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn, hudfarge og kjønn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre oppgir flest at de opplever diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn, hudfarge og religion. Her er det betydelig høyere andel enn i den øvrige befolkningen. Det er mindre forskjeller når det kommer til diskriminering på grunn av alder, funksjonshemming, sykdom/skade og seksuell identitet, men også her er det en høyere andel innvandrere og etterkommere enn øvrig befolkning som har opplevd diskriminering i løpet av det siste året.
Kilde: SSB.
Datakilde er Livskvalitetsundersøkelsen 2022. Bufdir har bestilt tallene om diskriminering fra SSB. Les hovedrapporten fra Livskvalitetsundersøkelsen.
Opplevd forskjellsbehandling på ulike arenaer
Andel personer med innvandrerbakgrunn og personer uten innvandrerbakgrunn som har opplevd forskjellsbehandling i løpet av livet. Etter arena. 2024.
Innvandrere opplever diskriminering på flere arenaer
I en undersøkelse gjennomført av Fafo ble det stilt spørsmål om opplevelser med diskriminering. Resultatene viser at personer med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering i betydelig større grad enn øvrig befolkning, og at diskrimineringen forekommer på ulike arenaer. I alt oppgir 66 prosent av personer med innvandrerbakgrunn at de har opplevd å bli diskriminert i løpet av livet, sammenlignet med 40 prosent i øvrig befolkning. Personer med innvandrerbakgrunn oppgir at diskriminering i størst grad skjer ved jobbsøking og på arbeidsplassen. 36 prosent av personer med innvandrerbakgrunn har opplevd diskriminering ved jobbsøking, og 33 prosent har opplevd diskriminering på arbeidsplassen. Diskriminering skjer også på andre områder enn i arbeidslivet:
- 25 prosent har opplevd diskriminering i nabolaget
- 24 prosent har opplevd forskjellsbehandling på offentlig sted
- 23 prosent har opplevd det samme på skolen/i utdanning
Resultatene samsvarer med andre undersøkelser. SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016 viser at innvandrere i størst grad opplever diskriminering i forbindelse med ansettelser og på arbeidsplassen. Diskriminering forekommer på alle stadier i rekrutteringsprosessen, også i forbindelse med lønnsfastsettelse og lønnsutvikling. Omfanget av diskriminering varierer mellom sektorer, bransjer og stillingstyper.
I SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere fra 2016 er det også stilt spørsmål om opplevelser med diskriminering i åtte ulike hverdagssituasjoner i løpet av de siste 12 månedene. Alt i alt er det relativt få som har opplevd diskriminering i de ulike hverdagssituasjonene. Andelen som hadde opplevd forskjellsbehandling er størst for hverdagssituasjoner som finner sted «på gata», eller av «ansatte ved offentlige kontorer». Færre har opplevd det i forbindelse med kjøp eller leie av bolig og i kontakt med politiet. Les mer om innvandreres møte med politi her.
Personer med utenlandske navn diskrimineres i ansettelsesprosesser
Flere studier har undersøkt diskriminering i arbeidslivet. Resultatene viser at søkere med utenlandskklingende navn har mindre sannsynlighet for å bli innkalt til intervju sammenlignet med søkere med norske navn med samme kvalifikasjoner. En av studiene viste at søkere med pakistanske navn hadde 25% mindre sannsynlighet for å bli kalt inn til jobbintervju sammenlignet med søkere med norske navn.
Kilde
Hamre, 2017
Kilde
IMDi, 2024
Kilde
Birkelund m.fl., 2014; Midtbøen, 2015; Midtbøen, 2016
Kilde
Birkelund m.fl., 2014
Dalen, Kristin, Erika Braanen Sterri, Hedda Flatø, og Jon Horgen Friberg. 2024. Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn. Fafo.
Om utvalget Utvalget i undersøkelsen er representativt for alle personer med innvandrerbakgrunn i Norge i alderen 16 til 65 år. Videre er undersøkelsen representativ for de delene av befolkningen uten innvandrerbakgrunn som har tilsvarende alder og kjønn som utvalget av personer med innvandrerbakgrunn. Totalt besvarte 9531 personer med innvandrerbakgrunn og 885 personer uten innvandrerbakgrunn undersøkelsen. Les mer om utvalget i rapporten.
Opplevd forskjellsbehandling etter landbakgrunn
Andel personer med innvandrerbakgrunn som har opplevd forskjellsbehandling i løpet av livet. Etter landbakgrunn. 2024.
Diskrimineringserfaringer varierer med landbakgrunn
Blant innvandrere fra Irak, Pakistan, Somalia, Syria og Litauen har en stor andel opplevd å bli forskjellsbehandlet, sammenlignet med de andre landene. Innvandrere fra Sverige og Tyskland opplever jevnt over mindre forskjellsbehandling. Opplevd diskriminering er dermed mest utbredt blant respondenter med bakgrunn fra majoritetsmuslimske land.
Funn fra SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016 viser, i likhet med Fafo sin undersøkelse, at innvandrere fra Iran og Pakistan i størst grad oppgir å være utsatt for diskriminering.
Kilde
Hamre, 2017
Kilde
Dalen m.fl., 2024
Dalen, Kristin, Erika Braanen Sterri, Hedda Flatø, og Jon Horgen Friberg. 2024. Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn. Fafo.
Om utvalget Utvalget i undersøkelsen er representativt for alle personer med innvandrerbakgrunn i Norge i alderen 16 til 65 år. Videre er undersøkelsen representativ for de delene av befolkningen uten innvandrerbakgrunn som har tilsvarende alder og kjønn som utvalget av personer med innvandrerbakgrunn. Totalt besvarte 9531 personer med innvandrerbakgrunn og 885 personer uten innvandrerbakgrunn undersøkelsen. Les mer om utvalget i rapporten.
Opplevd forskjellsbehandling blant norskfødte med innvandrerbakgrunn
Andel norskfødte personer med innvandrerbakgrunn som har opplevd forskjellsbehandling siste 12 mnd. Etter situasjon og type forskjellsbehandling. 2016.
Norskfødte med innvandrerforeldre opplever diskriminering på de samme arenaene som foreldrene
SSBs levekårsundersøkelse er også gjennomført blant etterkommere av innvandrere med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam. Resultatene viser at det er i arbeidslivet flest opplever forskjellsbehandling, enten på arbeidsplassen eller i forbindelse med å søke jobb. I helsevesenet opplever imidlertid de aller fleste å bli likeverdig behandlet
Kilde
Egge-Hoveid, 2018
Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.
Spørsmål om forskjellsbehandling var som følger:
På arbeidsplassen: «Har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd å bli forskjellsbehandlet av kollegaer, sjefer eller kunder på arbeidsplassen?»
Ved ansettelse: «Har det i løpet av de siste 12 månedene hendt at du ikke har fått et arbeid som du har søkt og var kvalifisert for?»
På skole eller ved utdanningsinstitusjon: «Har du noen gang i løpet av de siste 12 månedene opplevd å bli forskjellsbehandlet av medelever eller ansatte på en skole eller utdanningsinstitusjon?»
I helsevesenet: «Har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd å bli forskjellsbehandlet i det norske helsevesenet?»
I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.
I grafen vises resultatene for de som har svart «forskjellsbehandlet pga. innvandrerbakgrunn» og «forskjellsbehandlet av andre grunner».
Om utvalget
Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.
Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.
Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.
Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.
Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.
Opplevd forskjellsbehandling i ulike hverdagssituasjoner
Andel norskfødte med innvandrerforeldre som har opplevd forskjellsbehandling de siste 12 måneder på grunn av sin innvandrerbakgrunn. 2016.
Én av fire etterkommere har opplevd diskriminering i ulike hverdagssituasjoner
Norskfødte med innvandrerforeldre har også blitt spurt om de har opplevd forskjellsbehandling i ulike hverdagssituasjoner i løpet av det siste året.
Mer enn én av fire har svart ja på spørsmål om de har blitt utsatt for forskjellsbehandling på grunn av innvandrerbakgrunn i en eller flere av de åtte situasjonene de har blitt spurt om. Blant dem som har blitt forskjellsbehandlet var de fleste tilfellene knyttet til mer generelle opplevelser på gata. Få har det siste året hatt negative opplevelser ved offentlige kontorer og i møte med politiet
Flere etterkommere enn innvandrere har opplevd diskriminering
En nærmere analyse av levekårsundersøkelsen viser at flere etterkommere enn innvandrere oppgir at de har opplevd diskriminering når vi ser de ulike situasjonene som det er spurt om i undersøkelsen under ett.. Mer enn fire av ti norskfødte med innvandrerforeldre har opplevd minst en form for diskriminering på grunn av sin innvandrerbakgrunn i løpet av det siste året. Det tilsvarende tallet for innvandrere er i overkant av tre av ti. Andelene er også høyere når vi bare sammenligner de fire landene som de norskfødte har sin bakgrunn fra. Når vi begrenser sammenligningen til aldersgruppen 18-39 år, blir forskjellene klart mindre. Mens 42 prosent av de norskfødte har blitt utsatt for diskriminering, er andelen 37 prosent i tilsvarende aldersgruppe blant innvandrerne fra de samme landene. Forskjellene kan ha sammenheng med forventninger og kunnskaper om rettigheter.
Kilde
Egge-Hoveid, 2016
Kilde
Barstad og Molstad, 2020
Kilde
Barsatd og Molstad, 2020
Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.
Spørsmålsformuleringen var: «har du i løpet av de siste 12 månedene her i Norge opplevd å bli forskjellsbehandlet i andre situasjoner?». Dersom en svarte ja ble følgende oppfølgingsspørsmål stilt: «i hvilke andre situasjoner har du opplevd å bli forskjellsbehandlet på grunn av din innvandrerbakgrunn?»
I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.
Om utvalget
Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.
Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.
Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.
Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.
Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.
Barn og unges erfaringer med rasisme
Barn og unge som er utsatt for rasistiske ytringer på minst én arena de siste 12 måneder. Arenaer der barn og unge utsettes for rasistiske ytringer. 2023.
En stor andel av barn og unge utsettes for rasistiske ytringer
På oppdrag for Bufdir gjennomførte Proba i 2023 et prosjekt som undersøkte barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering. Resultater fra den kvantitative delen viser at 45 prosent av barn og unge oppgir at de har vært utsatt for rasistiske ytringer de siste 12 månedene. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre oppgir i betydelig større grad enn barn og unge uten innvandrerbakgrunn at de utsettes for rasisme. Samtidig oppgir norskfødte med innvandrerforeldre i større grad enn innvandrere å være utsatt. Dette stemmer overens med andre studier som viser at norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer om mer diskriminering enn innvandrere og personer uten innvandrerbakgrunn.
Ved å se nærmere på landbakgrunn, ser vi variasjoner i andelene som oppgir at de er utsatt for rasistiske ytringer. De som i størst grad oppgir å være utsatt er barn og unge med bakgrunn fra Afrika (utenom Nord-Afrika), hvor 71 prosent har opplevd rasistiske ytringer på minst én arena. Det er også høye andeler blant barn og unge med bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika (64 prosent), samt Asia (63 prosent) som er utsatt. Om lag halvparten av barn og unge med bakgrunn fra Latin-Amerika og Øst-Europa oppgir at de har blitt utsatt for rasisme. Respondenter fra Vest-Europa og Norge svarer i minst grad at de er utsatt.
Ytre kjennetegn
I tillegg til å gjennomføre en spørreundersøkelse, har Proba intervjuet barn og unge om deres erfaringer med rasisme og diskriminering. Intervjuene viser at rasistiske ytringer ofte er knyttet til utseende, religiøse symboler og språklige utfordringer. Ytre kjennetegn virker dermed å være grunnlag for rasistiske ytringer. Barn og unge nevner også mer abstrakte former for negativ forhåndsdømming, som for eksempel lavere forventninger til skoleprestasjoner.
Sosiale medier og skolen er sentrale arenaer hvor rasisme forekommer
Blant respondenter med foreldre født utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand, oppgir flest å ha vært utsatt for rasistiske ytringer på sosiale medier, på gata og på skolen. Samtidig viser resultatene at offentlig transport er et sted der rasisme forekommer.
Flere av informantene i den kvalitative delen av studien forteller om erfaringer med rasisme i skolen. Disse erfaringene knyttes til forskjellsbehandling mellom elever, der respondentenes etniske bakgrunn oppleves som avgjørende. Flere trekker også frem erfaringer med situasjoner der lærere kommer med rasistiske uttalelser.
Sosiale medier omtales av informantene som en arena der kommunikasjon kan foregå skjult, noe som bidrar til en lavere terskel for rasistiske og hatefulle ytringer. Samtidig trekker de frem at sosiale medier kan bidra til en større utbredelse og normalisering av fremmedfiendtlige holdninger.
Kilde
Oppøyen, 2022
Kilde
Proba samfunnsanalyse, 2023
Kilde: Proba Samfunnsanalyse 2023. Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering. Rapport 2023 - 19.
Utvalget i den kvantitative undersøkelsen bestod av 2 307 respondenter. Både personer med innvandrerbakgrunn og personer uten innvandrerbakgrunn var inkludert i utvalget. 48 prosent av respondentene er innvandrere, 27 prosent er norskfødte med innvandrerforeldre og 25 prosent er personer uten innvandrerbakgrunn. Skjevheten i utvalget gjør at sammenlikninger mellom disse gruppene i utvalget må gjøres med forsiktighet, og det er viktig å være klar over at det er en overrepresentasjon av innvandrere når funn/analyser tolkes.
I tillegg til å gjennomføre en spørreundersøkelse har Proba gjennomført 12 gruppeintervjuer, fire individuelle intervjuer og workshops med barn og unge. De har også intervjuet lærere og minoritetsrådgivere.
Barn og unges reaksjoner på rasisme
Reaksjoner på å bli utsatt for rasistiske ytringer. 2023.
Mer vanlig å ignorere eller late som en ikke bryr seg enn å konfrontere
51 prosent av respondentene med foreldre født utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand oppgir at de ignorerte eller latet som de ikke brydde seg da de ble utsatt for rasistiske ytringer. Disse strategiene er mer utbredt enn strategiene som i større grad er konfronterende. 20 prosent oppgir at de har bedt personen om å forklare hva de mener og 21 prosent reagerte med å "si at det ikke er greit".
Noen av alternativene forsøker å fange opp følelser en kan få når en utsettes for en rasistisk ytring. 41 prosent oppgir at de ble opprørt og sint da de ble utsatt for rasisme. 34 prosent oppgir at hendelsen har bidratt til at de har følt seg utrygge.
Kilde
Proba samfunnsanalyse, 2023
Kilde: Proba Samfunnsanalyse 2023. Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering. Rapport 2023 - 19.
Utvalget i den kvantitative undersøkelsen bestod av 2 307 respondenter. Både personer med innvandrerbakgrunn og personer uten innvandrerbakgrunn var inkludert i utvalget. 48 prosent av respondentene er innvandrere, 27 prosent er norskfødte med innvandrerforeldre og 25 prosent er personer uten innvandrerbakgrunn. Skjevheten i utvalget gjør at sammenlikninger mellom disse gruppene i utvalget må gjøres med forsiktighet, og det er viktig å være klar over at det er en overrepresentasjon av innvandrere når funn/analyser tolkes.
I tillegg til å gjennomføre en spørreundersøkelse har Proba gjennomført 12 gruppeintervjuer, fire individuelle intervjuer og workshops med barn og unge. De har også intervjuet lærere og minoritetsrådgivere.
Samer og nasjonale minoriteter
Mangler kunnskap om diskriminering av samer og nasjonale minoriteter
Det er kun noen få studier om diskriminering av samer og nasjonale minoriteter i det norske samfunnet i dag. Dette henger blant annet sammen med at vi ikke har statistikk for disse gruppene ettersom det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet i offisiell statistikk i Norge.
Samer og flere av de nasjonale minoritetene i Norge har en århundrelang historie som diskriminerte minoriteter. Den norske statens politikk hadde som målsetting å få gruppene til å leve etter majoritetsbefolkningens dominerende verdier, normer og tradisjoner. Les mer om dette i artikkelen Møte med offentlige tjenester.
Diskriminering og overgrep i fortiden preger gruppene også i dag
Tidligere tiders politikk som samer og flere av de nasjonale minoritetene har blitt utsatt for, er av betydning for gruppenes situasjon i dag. Negative holdninger i majoritetsbefolkningen kan vedvare, selv om den offisielle politikken er endret. Noen av gruppene bærer med seg fortidens behandling som en del av sin identitet. En undersøkelse viser at unge samer månedlig tenkte på historiske traumer som fornorskingspolitikken forårsaket. Studien viser imidlertid at disse tankene sjeldent medførte videre emosjonell reaksjon hos de unge samene. Diskriminering gjennom generasjoner kalles ofte kumulativ diskriminering.
Nasjonale minoriteter
Nasjonale minoriteter er grupper med langvarig tilknytning til landet. I Norge har jøder, kvener/norskfinner, romer, skogfinner og romanifolket/tatere status som nasjonale minoriteter.
Kilde
Midtbøen og Lidén, 2015
Kilde
HL-senteret, 2015
Kilde
Hansen og Skaar, 2021
Opplevd diskriminering blant samer i Troms og Finnmark
Andel som har opplevd diskriminering. 2019.
Samer opplever etnisk diskriminering
En folkehelseundersøkelse i Troms og Finnmark fra 2019 viser at samer opplever diskriminering i disse områdene. Én av tre med samisk tilhørighet rapporterer at de har blitt diskriminert. Den hyppigste årsaken til diskriminering av samer er diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn.
Undersøkelsene om diskriminering av samer er ikke representative for den samiske befolkningen som helhet, men ofte geografisk avgrenset.
Kilde
Melhus og Broderstad, 2020
Kilde: Melhus, M. og R. Broderstad: Folkehelseundersøkelse i Troms og Finnmark. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning.
Utvalget omfattet voksne fra 18 år og oppover. i Troms og Finnmark Totalt ble 50 066 personer invitert hvorav 21 761 personer (43,5 %) svarte på hovedspørreskjemaet. Av disse var det 8 339 av de 21 761 deltakerne (38,3 %) som svarte på det innledende spørsmålet i tilleggsmodulen om at de, eller en av deres foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre hadde samisk/kvensk/norskfinsk bakgrunn. Totalt 5 645 deltakere ble definert som samisk/kvensk/norskfinsk ved at de hadde krysset av for samisk eller kvensk/norskfinsk på minst ett av elleve spørsmål om hjemmespråk, etnisk bakgrunn eller hva de selv regner seg som.
Spørsmålet var formulert som: "Har du opplevd å bli diskriminert?", med svaralternativer "Ja, de to siste årene", "Ja, før", "Nei", "Vet ikke"
Selvopplevd diskriminering blant unge samer
Andel som har opplevd å bli diskriminert og antall som oppgir hvor diskrimineringen foregikk. 2021.
Unge samer opplever diskriminering
Undersøkelsen blant unge samer i alderen 16-31 år viser at unge samer opplever diskriminering. En stor andel oppgir at de opplever diskriminering "noen ganger i året" (41 %), og 26 % oppgir at de har opplevd diskriminering "en gang". 23 % oppgir at de aldri har opplevd diskriminering. Rundt halvparten av respondentene oppgir at diskrimineringen har sammenheng med deres etniske bakgrunn, men det er også en god del som oppgir kjønn og nasjonalitet
Flest opplever diskriminering i skole eller utdanning
Det hyppigste stedet for diskriminering er skole/utdanning, etterfulgt av internett eller annet sted enn oppgitt i spørreundersøkelsen. Færrest oppgir å ha opplevd diskriminering ved leie/kjøp av bolig, samt i medisinsk behandling.
I likhet med denne undersøkelsen viser SAMINOR-undersøkelsen at det vanligste stedet samer opplever diskriminering er på skolen. Videre rapporterer en del samer å ha opplevd diskriminering i arbeidslivet, i lokalsamfunnet og møte med det offentlige.
Kilde
Hansen, 2016
Kilde: Hansen, K & S. W. Skaar (2021). Unge samers psykiske helse. En kvalitativ studie av unge samers psykososiale helse. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet
Den kvantitative delen av rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant personer i den samiske ungdomspopulasjonen i alderen 16-31 år. Utvalget bestod av totalt 210 unge norske samer mellom 16-31 år. 162 jenter og 41 gutter. Formålet med spørreundersøkelsen var å kartlegge unge norske samers erfaringer og opplevelser knyttet til det å være ung og samisk i Norge i dag, samt å få mer informasjon om unge samers mentale helse og velvære.
Utvalgsstørrelsen er noe liten til å kunne generalisere funnene til den samiske ungdomspopulasjonen som helhet.
Samer med sterk samisk tilknytning opplever mer diskriminering
I SAMINOR-undersøkelsen fra 2012 har de som har besvart undersøkelsen har blitt bedt om å oppgi grad av samisk tilknytning. Samer med sterk samisk tilknytning rapporterer høyest forekomst av diskriminering. Halvparten av samene med sterk samisk tilknytning har opplevd diskriminering. I underkant av 20 % av respondentene med sterk samisk tilhørighet oppgir at diskrimineringen har skjedd de siste to årene.
Den vanligste formen for diskriminering blant samer er etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet. Samiske kvinner opplever oftere diskriminering på grunn av kjønn enn samiske menn.
Kilde
Hansen, 2016
Opplevd diskriminering blant kvener i samiske områder
Andel som har opplevd diskriminering. Kvener, personer som er både kvenske og samiske, og personer som verken er kvenske eller samiske. 18-69 år. 2012.
Diskriminering av kvener/norskfinner
SAMINOR-undersøkelsen viser at kvener opplever noe mer diskriminering enn øvrig befolkning. Det gjelder i størst grad personer som er både samiske og kvenske. De fleste kvener som har opplevd diskriminering, oppgir at dette foregår noen ganger eller en sjelden gang. Svært få opplever at de blir diskriminert ofte.
I tillegg viser undersøkelsen at de arenaene der flest kvener har opplevd diskriminering er i skolen/utdanning og i arbeidslivet. En del har også opplevd diskriminering i møte med det offentlige. Det er imidlertid store kvenske områder som ikke er inkludert SAMINOR-undersøkelsen. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske befolkningen som helhet.
Kvener/norskfinner er grupper som historisk sett har blitt utsatt for statlig assimileringspolitikk, og som også har hatt og har opplevelser med strukturell diskriminering og usynliggjøring.
En folkehelseundersøkelse i Troms og Finnmark fra 2019 viser at kvener opplever diskriminering i disse områdene. Én av ti kvener oppgir at de har opplevd diskriminering. Den hyppigste årsaken til diskriminering av kvener er diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn.
Tallene er hentet fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.
Om undersøkelsen
SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11 600 personer.
I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn).
Det er store kvenske områder som ikke er inkludert SAMINOR-området. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske befolkningen som helhet.
Romanifolket/taterne opplever diskriminering i dagliglivet
Ulike kilder viser at romanifolket/taterne opplever diskriminering, men dette er det forsket lite på. Romanifolket/taterne opplever stadig å møte fordommer og negative holdninger i dagliglivet, og erfaringer med diskriminering på campingplasser er utbredt.
Det finnes også noe kunnskap om romanifolket/taternes erfaringer med strukturell eller indirekte diskriminering og usynliggjøring. Dette gjelder for eksempel i skole og barnevern.
Romanifolket/taterne har blitt utsatt for statlige overgrep og assimileringspolitikk. Opplevelser av diskriminering knyttet til fortidens urett, kan fortsatt prege manges identitet og relasjoner til storsamfunnet i dag. Mye tyder også på at det i samfunnet generelt er liten kunnskap om romanifolk/tateres kultur og historie.
Kilde
NOU 2015:7; Helsingforskomiteen, 2019
Kilde
Midtbøen og Lidén, 2015
Romer opplever diskriminering på flere arenaer
En undersøkelse gjennomført av Proba samfunnsanalyse viser at unge romer har erfaringer med rasisme og diskriminering. Flere informanter trekker frem erfaringer med grunnløse beskyldninger om å stjele, der ansatte i butikker ba om å få sjekke posene deres på vei ut av butikken eller tilkalte vektere. Rapporten viser også at unge romer har opplevelser med å ikke bli tatt hensyn til i undervisningsopplegget på skolen. Disse opplevelsene har bidratt til at informantene følte seg pinlig berørt, mistenkeliggjort og mindre verdt. På grunn av opplevelser av strukturell diskriminering og negativ forskjellsbehandling forteller unge romer om manglende tillit til norske institusjoner, særlig utdannings- og barnevernssystemet.
Kunnskapen om diskriminering av romer i Norge er i stor grad basert på erfaringer som er trukket fram av representanter og talspersoner for romer, og har i mindre grad blitt dokumentert gjennom forskning. Representanter for romer i Norge har blant annet vist til:
- Manglende tilpasset opplæring i grunnskolen for barn med rombakgrunn og manglende skolegang
- Barnevernet har plassert barn med rombakgrunn i majoritetsfamilier, slik at de mister språk og relasjoner
- Diskriminering på boligmarkedet
- Vansker i yrkeslivet
- Manglende vilje i politiet til å gi rom sikkerhet under interne konflikter som medfører trusler og vold innad i miljøer
Flere undersøkelser viser at negative holdninger til romer er utbredt i Norge.
Romer har også blitt utsatt for assimileringspress, overgrep og diskriminering, som preger manges forhold til myndighetene også i dag. Romer bosatt i Norge ble utsatt for forfølgelse og overgrep av nazistregimet i Tyskland, etter at mange hadde utvandret til Europa etter utvisning fra Norge.
Romer
Tidligere ble "rom" brukt som flertallsform for denne gruppen.
Kilde
Utdanningsdirektoratet, u.d; Midtbøen og Lidén, 2015
Kilde
Proba samfunnsanalyse, 2023
Diskriminering av jøder
Jødene har historisk opplevd stor urett fra den norske stat. Under andre verdenskrig ble norske jøder utsatt for nazistenes folkemord, og norsk politi var involvert i arrestasjonen og deportasjonen av jødene. Antisemittisme har dype historiske røtter i Europa, og er et problem også i dag.
Jødenes historiske erfaringer med antisemittisme og systematiske overgrep har i stor grad preget forskningen, og er et viktig bakteppe for å forstå gruppens opplevelser med diskriminering i dag. I tillegg til holdningsundersøkelser, er det gjennomført et knippe studier som tematiserer diskriminering av jøder og antisemittisme i Norge i dag.
Jøder i Norge deltar på alle arenaer i norsk kultur- og samfunnsliv, og opplever at Norge stort sett er et tolerant og inkluderende samfunn. Samtidig har en del jøder erfaringer med utenforskap og diskriminering.
Erfaringene med antisemittisme er størst blant unge, som opplever at ordet jøde knyttes til Midtøsten-konflikten og benyttes som skjellsord. En undersøkelse fra 2011 viser at «jøde» er et utbredt skjellsord i Osloskolen. Les mer om diskriminering i skolen.
Kilde
Corell, 2010
Kilde
Hoffman og Moe, 2017
Kilde
Døving og Moe, 2014
Kilde
Perduco, 2011
Lite forskning om diskriminering av skogfinner
Det er svært lite forskning om diskriminering og manglende likebehandling av skogfinner i et nåtidsperspektiv. En gjennomgang av læremidler i 2014, viser at skogfinner knapt nevnes i læremidler på ungdomsskole og videregående.
Kilde
Midtbøen og Lidén, 2015
Kilde
Midtbøen, Orupabo og Røthing, 2014
Samer og nasjonale minoriteter opplever usynliggjøring fra storsamfunnet
Usynliggjøring kan sees som en form for indirekte eller strukturell diskriminering i form av lite kunnskap om eller interesse for minoriteter i storsamfunnet. Dette kan bidra til å forsterke følelsen av utenforskap. Samtidig er det også en del mennesker innad i disse gruppene som ikke ønsker oppmerksomhet om sin minoritetsgruppe eller det at de selv tilhører en minoritet.
Studier viser at helsearbeidere og sosialarbeidere har lite kunnskap om samisk kultur og historisk diskriminering, noe som fører til en form for indirekte diskriminering ved at personer med samisk bakgrunn ikke opplever å bli forstått i møte med helsevesenet. Undervisningen om samisk kultur er dessuten svært begrenset og av mangelfull kvalitet.
En studie viser at det er lite oppmerksomhet om nasjonale minoriteter i lærebøkene i skolen, og at læremidlene i stor grad omtaler overgrep overfor minoriteter som noe som tilhører fortiden. I dag har utdanningsdirektoratet publisert materiell på nett til bruk i undervisning om jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romanifolket/tatere. Les mer om nasjonale minoriteter og samer i utdanning.
Det er mangel på kunnskap om de nasjonale minoritetene i store deler av befolkningen.
Kilde
Helsingforskomiteen, 2019
Kilde
Meld. St. 31 (2018-2019)
Kilde
Midtbøen og Lidén, 2015
Kilde
Berge m.fl, 2019; Norges institusjon for menneskerettigheter, 2022
Utenlandsadopterte
Det er lite forskning om likestilling og diskriminering av utenlandsadopterte i Norge. I 2021 kom den første rapporten som undersøkte dette.
Kilde
Leirvik, Hernes, Liodden og Tronstad, 2021
Erfaringer med diskriminering, rasisme og utenforskap blant utenlandsadopterte
Andel som har ulike erfaringer med mer direkte former for rasisme og diskriminering eller å bli holdt utenfor "det norske". Skala fra 1-5 der 1 betyr "aldri" og 5 betyr "svært ofte".
Halvparten av utenlandsadopterte har opplevd forskjellsbehandling
Tall fra undersøkelsen viser at omtrent halvparten av utenlandsadopterte har opplevd forskjellsbehandling på grunn av sin adoptivbakgrunn eller utseende. Erfaringer med rasisme og diskriminering varierer fra å være subtile hint til grove verbale og fysiske angrep. Samtidig viser rapporten at omtrent halvparten ikke har slike erfaringer. Erfaringer som oftest forekommer blant utenlandsadopterte i dette utvalget er skjellsord knyttet til hudfarge/ansiktstrekk og seksualiserte kommentarer på grunn av adoptivbakgrunn/utseende.
Et overordnet funn er at utenlandsadopterte har svært ulike erfaringer og meninger om temaene rasisme, diskriminering, tilhørighet, utenforskap og identitet.
Kilde: Leirvik m.fl. (2021): Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge
I rapporten har forskerne brukt «forskjellsbehandling» som en samlebetegnelse om opplevelsen av å bli behandlet annerledes på grunn av adopsjonsbakgrunn eller utseende.
Utvalget:
Tallene er hentet fra en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot utenlandsadopterte over 16 år i Norge. Utvalget er basert på åpen rekruttering og selvseleksjon. Informasjon om spørreundersøkelsen ble spredt i ulike kanaler, herunder gjennom 1) adopsjonsforeninger, 2) foreninger for adopterte og landgrupper for adopterte og adoptivforeldre, samt 3) andre relevante nettverk. Til sammen er det 413 personer i utvalget. Det er en overvekt av kvinner i utvalget. Forskerne har korrigert for disse skjevhetene i analysene.
Les mer om datagrunnlaget i rapporten.
Erfaringer med forskjellsbehandling blant utenlandsadopterte
Andel som har opplevd å bli forskjellsbehandlet pga. sin adopsjonsbakgrunn/utseende på ulike arenaer og i ulike situasjoner.
Utenlandsadopterte opplever diskriminering på ulike arenaer
Andelen av de utenlandsadopterte som svarer at de har opplevd forskjellsbehandling på ulike arenaer er nokså lik som blant personer med innvandrerbakgrunn, selv om det varierer noe på ulike arenaer. For eksempel rapporterer de i mindre grad om forskjellsbehandling i ansettelsesprosesser. Denne forskjellen kan nok skyldes at utenlandsadopterte oftere har mer tradisjonelle norske navn.
Undersøkelsen er ikke direkte sammenlignbar med undersøkelser om diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn. Funnene tyder likevel på at utenlandsadopterte opplever forskjellsbehandling i likt omfang som denne gruppa.
De vanligste arenaene der utenlandsadopterte oppgir at de opplever forskjellsbehandling er i jobbsituasjoner og ved utdanningsinstitusjoner, og i ulike offentlige rom som på gata, på kafeer, restauranter og utesteder, i butikker og på kollektivtransport. En betydelig andel oppgir også at de har opplevd forskjellsbehandling på sosiale medier.
Rapporten viser også at forskjellsbehandling skjer i private og sosiale sammenkomster. Forskjellsbehandling i møte med offentlige instanser som politi, ansatte på offentlige kontor eller helsevesenet, og i forbindelse med jobbintervju er mindre utbredt.
Kilde: Leirvik m.fl. (2021): Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge
I rapporten har forskerne brukt «forskjellsbehandling» som en samlebetegnelse om opplevelsen av å bli behandlet annerledes på grunn av adopsjonsbakgrunn eller utseende.
Utvalget:
Tallene er hentet fra en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot utenlandsadopterte over 16 år i Norge. Utvalget er basert på åpen rekruttering og selvseleksjon. Informasjon om spørreundersøkelsen ble spredt i ulike kanaler, herunder gjennom 1) adopsjonsforeninger, 2) foreninger for adopterte og landgrupper for adopterte og adoptivforeldre, samt 3) andre relevante nettverk. Til sammen er det 413 personer i utvalget. Det er en overvekt av kvinner i utvalget. Forskerne har korrigert for disse skjevhetene i analysene.
Les mer om datagrunnlaget i rapporten.
Forskjellsbehandling i nære relasjoner blant utenlandsadopterte
Andel som har opplevd forskjellsbehandling i nære relasjoner.
Opplevelser med forskjellsbehandling i nære relasjoner
Hovedtyngden av de som utsetter de utenlandsadopterte for forskjellsbehandling er fremmede. Samtidig er det over én av fire som har opplevd forskjellsbehandling i nære relasjoner som nærmeste familie, andre slektninger og venner.
Forskjellsbehandling fra dem som står en nær kan være enda vanskeligere enn fra fremmede, og den vil også kunne påvirke tilhørighet til egen familie. Mange oppgir at de ikke hadde noen å snakke med om disse erfaringene i oppveksten. Langt flere oppgir at de har noen å snakke om disse temaene med i dag.
Kilde: Leirvik m.fl. (2021): Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge
I rapporten har forskerne brukt «forskjellsbehandling» som en samlebetegnelse om opplevelsen av å bli behandlet annerledes på grunn av adopsjonsbakgrunn eller utseende.
Utvalget:
Tallene er hentet fra en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot utenlandsadopterte over 16 år i Norge. Utvalget er basert på åpen rekruttering og selvseleksjon. Informasjon om spørreundersøkelsen ble spredt i ulike kanaler, herunder gjennom 1) adopsjonsforeninger, 2) foreninger for adopterte og landgrupper for adopterte og adoptivforeldre, samt 3) andre relevante nettverk. Til sammen er det 413 personer i utvalget. Det er en overvekt av kvinner i utvalget. Forskerne har korrigert for disse skjevhetene i analysene.
Les mer om datagrunnlaget i rapporten
Forskjellsbehandling i nære relasjoner blant utenlandsadopterte
Andel som snakket med noen om forskjellsbehandling. Fordelt på hvem de snakket med.
Mange oppgir at de ikke hadde noen å snakke med om disse erfaringene i oppveksten. Samtidig oppgir flest at de snakket med sine foreldre om forskjellsbehandling.
Kilde: Stærkebye m.fl. (2021): Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge
I rapporten har forskerne brukt «forskjellsbehandling» som en samlebetegnelse om opplevelsen av å bli behandlet annerledes på grunn av adopsjonsbakgrunn eller utseende.
Utvalget:
Tallene er hentet fra en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot utenlandsadopterte over 16 år i Norge. Utvalget er basert på åpen rekruttering og selvseleksjon. Informasjon om spørreundersøkelsen ble spredt i ulike kanaler, herunder gjennom 1) adopsjonsforeninger, 2) foreninger for adopterte og landgrupper for adopterte og adoptivforeldre, samt 3) andre relevante nettverk. Til sammen er det 413 personer i utvalget. Det er en overvekt av kvinner i utvalget. Forskerne har korrigert for disse skjevhetene i analysene.
Les mer om datagrunnlaget i rapporten.
Religiøse minoriteter
Noen etniske minoriteter er også religiøse minoriteter. De kan dermed bli diskriminert på grunnlag av etnisitet, religion eller en kombinasjon av dette. Et eksempel på dette er hvordan en muslimsk innvandrer kan diskrimineres både på grunnlag av innvandrerbakgrunn og religion.
I en undersøkelse fra SSB er det er små forskjeller i opplevd diskriminering etter hvilken trosretning innvandrerne oppgir at de tilhører. Mest utsatt er de som bekjenner seg til islam og de som ikke har tilhørighet til noen bestemt trosretning. Innvandrerne som bekjenner seg til buddhistisk og hinduistisk tro opplever i minst grad å være utsatt for diskriminering.
Dette kan ha sammenheng med at diskriminering i liten grad handler om hvilken religion en person faktisk tilhører, men heller antagelser om religiøs tilhørighet blant de som diskriminerer. Det kan også være at landbakgrunn, og ikke religiøs tilhørighet, er det som er utslagsgivende for om innvandrere blir diskriminert. Dette sier imidlertid ikke analysen fra SSB noe om.
Kilde
Barstad, 2019
Diskriminering av religiøse minoriteter
Andel muslimer og jøder som har opplevd trakassering. Andel muslimer og jøder som har opplevd å bli urettferdig behandlet av offentlige institusjoner på grunn av sin religiøse identitet. 2017 og 2022.
Erfaringer med trakassering blant muslimer og jøder
I studier gjennomført av HL-senteret i 2017 og 2022, oppgir flere muslimer enn jøder at de har hatt opplevelser med trakassering på grunn av sin religiøsitet. Det er også flere muslimer enn jøder som har opplevd urettferdig behandling av norske offentlige institusjoner. Et flertall av både muslimer og jøder oppgir at de aldri hadde opplevd noe av dette.
Samme undersøkelse viser også at det er flere jøder enn muslimer som oppgir at de unngår å vise religiøs tilhørighet for å unngå negative holdninger. Hele 71 % blant jøder unngår å vise sin religiøse tilhørighet. 28 % blant muslimer oppgir det samme. Både blant jøder og muslimer er det et stort flertall som mener at fremstillingen av sin religion preges av fordommer.
Kilde: Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter. 2022. Holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2022. Oslo: HL senteret.
Undersøkelsen er en oppfølging av to tidligere undersøkelser HL-senteret har gjennomført. En i 2011 om holdninger til jøder og andre minoriteter, samt en undersøkelse i 2017 om holdninger til jøder og muslimer.
De kvantitative undersøkelsene har hatt fire målgrupper og utvalg:
- Et representativt utvalg av den norske befolkingen
- Jøder i Norge
- Muslimer med innvandrerbakgrunn fra muslimske land
- Ungdom mellom 15 og 20 år
Befolkningsundersøkelsen er avgrenset til personer 18 år eller eldre. Undersøkelsen blant jøder er gjennomført blant medlemmene til Det mosaiske trossamfund (DMT). Undersøkelsen blant muslimer er avgrenset til muslimer i alderen 18-75 år med innvandringsbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) med minimum 5 års botid i Norge fra Afghanistan,Bosnia-Hercegovina, Irak, Iran, Kosovo, Marokko, Pakistan, Det palestinske området, Somalia og Tyrkia. Dette er de viktigste opprinnelseslandene for norske muslimer med innvandrerbakgrunn og 5 års botid i Norge. En betydelig del av de som ble trukket ut fra disse landene regnet seg imidlertid ikke som muslimer. Ungdom er i den kvantitative studien definert til personer i aldersgruppen fra og med 15 til og med 20 år.
Sammensatt diskriminering
Ulike diskrimineringsgrunnlag kan virke sammen, slik at man kan oppleve diskriminering på flere grunnlag samtidig. For eksempel kan man oppleve diskriminering både på grunnlag av kjønn og etnisitet.
Studier viser at personer med utenlandskklingende navn diskrimineres i ansettelsesprosesser, og menn i større grad enn kvinner.
I en annen studie basert på felteksperiment finner forskerne at både jobbsøkerens navn og religiøse tilhørighet påvirker sjansene for å bli innkalt til intervju. For de som var aktive i en muslimsk organisasjon ble det en dobbel byrde: Jobbsøkere med både pakistanske navn og tilknytning til en muslimsk ungdomsorganisasjon reduserer sjansen for å bli innkalt til intervju ytterligere.
Kilde
Midtbøen og Rogstad, 2012; Birkelund, Rogstad, Heggebø og Bjelland, 2014.
Kilde
Larsen og Di Stasio, 2019
Etniske minoriteter med nedsatt funksjonsevne
Studier av levekår for personer med nedsatt funksjonsevne viser at de kommer dårligere ut enn den øvrige befolkningen på en rekke sentrale levekårsområder som for eksempel utdanning og arbeid. Det samme gjelder for innvandrere. Sett i sammenheng indikerer dette at innvandrere med nedsatt funksjonsevne befinner seg i en dobbelt sårbar situasjon.
En studie viser også at personer med utviklingshemming som har samisk bakgrunn er mer utsatt for mobbing og har dårligere psykiske helse enn personer med utviklingshemming uten samisk bakgrunn.
Kilde
Gjertsen, Melbøe, Fedreheim og Fylling, 2017
Skeive med etnisk minoritetsbakgrunn
Skeive med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering både på grunn av innvandrerbakgrunn og fordi man bryter med normer for kjønn og seksualitet, og at dette samvirker. Skeive med innvandrerbakgrunn rapporterer også om rasisme og ekskludering i skeive miljøer, og homonegativisme i innvandrermiljøer.
For skeive samer kan det å være en "minoritet i minoriteten" bety mobbing og diskriminering både på grunn av samisk etnisitet og seksuell orientering. For enkelte kan synet på lhbtiq-personer lede til en følelse av å måtte velge mellom å leve ut sin seksuelle orientering, eller å leve som en del av det samiske samfunnet. Samtidig viser nye studier at det samiske skeive miljøet er i utvikling, og at det blant annet eksisterer et støttende fellesskap blant unge skeive samer. Les mer om diskriminering av lhbtiq-personer med flere minoritetstilhørigheter.
Kilde
Eggebø, Stubberud og Karlstrøm, 2018
Kilde
Stubberud, Prøitz og Hamidiasl, 2018
Saker til Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir blant annet råd og veiledning i saker der mennesker mener at, eller lurer på om, de har blitt diskriminert. Klagesaker behandles av Diskrimineringsnemnda.
LDO fører statistikk over alle henvendelser de får om diskriminering, fordelt på ulike diskrimineringsgrunnlag, som kjønn, etnisitet, alder osv.
Henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet
Antall henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Etter diskrimineringsgrunnlag. 2016-2023.
Henvendelser om etnisk og religiøs diskriminering
Saker som gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av etnisitet er den tredje største kategorien av henvendelser LDO mottar. I perioden 2016-2023 var det om lag 2200 henvendelser til LDO om etnisk diskriminering. Når det gjelder diskriminering på grunn av religion, fikk ombudet om lag 500 henvendelser i samme periode.
Statistikken gir ikke et pålitelig bilde av omfanget av diskriminering, ettersom mange som opplever diskriminering ikke henvender seg til LDO. Det kan være ulike grunner til det. For eksempel vil kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille inn. Undersøkelsen SAMINOR viser at selv om en betydelig andel samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som har vært i kontakt med LDO. I utvalget var det bare 1,8 % (45 personer) av dem som rapporterte å ha blitt diskriminert, som hadde vært i kontakt med LDO.
Kilde: Tilsendte tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet
Antall henvendelser på grunn av etnisitet mv. og religion. 2023.
Flest saker om diskriminering i arbeidslivet
Både når det gjelder henvendelser om diskriminering på bakgrunn av etnisitet og på bakgrunn av religion, er det flest saker om diskriminering i arbeidslivet. Dette er i tråd med resultater vi har fra undersøkelser om diskriminering av innvandrere, der respondentene oppgir at de i størst grad diskrimineres i arbeidslivet. Det er også en del som opplever seg diskriminert på grunn av etnisitet av offentlig forvaltning og i forbindelse med varer og tjenester.
Det er få som melder inn saker som gjelder diskriminering i kontakt med rettsvesenet. Dette kan henge sammen med at få personer er i kontakt med denne institusjonen.
Kilde: Tilsendte tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2023.
- Ny kategori fra sent 2023. Ikke fullstendig registrert for 2023.
Ulike metoder for å studere diskriminering
Det er utfordrende å dokumentere diskriminering, blant annet fordi det er vanskelig å måle objektivt. Når ulike typer studier sees i sammenheng, kan vi få en forståelse av hvordan etniske og religiøse minoriteter opplever det å bo og leve i Norge, og hvilke barrierer de møter for likeverdig deltakelse i samfunnet. Dette er noen av metodene forskere bruker for å studere diskriminering:
- Studier av erfaringer med diskriminering, der medlemmer av minoritetsgrupper blir spurt om sine opplevelser.
- Studier av folks holdninger til etniske og religiøse minoriteter.
- Statistiske analyser som gir oss kunnskap om gruppenes levekår og forskjeller i levekår mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen.
- Formelle klager til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
- Eksperimentelle studier der man har mulighet til å studere direkte om minoriteter forskjellsbehandles.
Mesteparten av den forskningen som er gjort i Norge handler om opplevd diskriminering. Derfor utgjør det også hovedtyngden av forskningen vi viser til her.
Begrensninger i studier av erfaringer med diskriminering
Studier av erfaringer med diskriminering har noen begrensinger. Terskelen for å oppleve seg som urettmessig behandlet kan variere fra person til person, og mellom grupper. Det kan være et sprik mellom folks erfaringer med diskriminering og hva som juridisk sett defineres som diskriminerende. Det er dermed en risiko for både over- og underrapportering.
Kunnskapsbehov
Eksperimentstudier viser at diskriminering forekommer i arbeidslivet og i boligmarkedet. Det er behov for lignende studier på andre arenaer. Det er for eksempel forsket lite på innvandreres møte med politi og rettsvesen.
Det er behov for mer kunnskap om de underliggende årsakene til at diskriminering forekommer. Handler det om holdninger eller mer strukturelle forhold? Studier viser for eksempel at diskriminering i arbeidslivet varierer mellom bransjer og sektorer. Hva er grunnene til dette? Mer kunnskap om årsaker vil gjøre det lettere å finne treffsikre virkemidler.
Vi mangler kunnskap om hudfarge og andre ytre kjennetegn som grunnlag for diskriminering og rasisme. Vi har for eksempel lite kunnskap om diskriminering mot utenlandsadopterte.
Vi trenger også forskning om sammensatt diskriminering, som for eksempel belyser hvordan etnisk minoritetsbakgrunn virker sammen med kjønn, alder og seksualitet.
Kunnskapen om samers diskrimineringssituasjon er mangelfull. Studier som direkte undersøker diskriminering av samer, gjennom eksperimenter i arbeids- og boligmarkedet, er en vei å gå. Det er også relevant å undersøke majoritetens holdninger til samer over tid.
Vi vet lite om diskriminering av nasjonale minoriteter i dag. Både for samer og nasjonale minoriteter er det behov for mer kunnskap om kumulativ diskriminering.
Kilde
Midtbøen og Lidén, 2015
Kilde
Midtbøen og Lidén, 2015
Kilde
Kulturdepartementet, 2019
Kilde
Umbljis, 2020
Kilder
Kilder Aarset, M., & Nordvik, R. (2015). Dagens situasjon. Levekår blant tatere/romanifolk. Vedlegg G til NOU 2015: 7.
Andersson, L., & Jakobsson, N. (2012). Discrimination in the Norwegian Housing Market: Class, Sex and Ethnicity. Land Economics.
Barstad, A. og Molstad C. S. (2020). Integrering av innvandrere i Norge. Begreper, indikatorer og variasjoner mellom grupper. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Barstad, A. (2019). Er religiøse innvandrere mindre integrert? Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Berge, O., Haugsevje, A. D. & Løkke, N. (2019). Kulturell berikelse - politisk besvær. Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000-2019. Bø: Telemarksforskning.
Birkelund, G., Rogstad, J., Heggebø, K., Aspøy, T., & Bjelland, H. (2014). Diskriminering i arbeidslivet - Resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift.
Corell, S. (2010). Krigens ettertid: Okkupasjonshistorien i norske historiebøker. Scandinavian Academic Press.
Dalen, Kristin, Erika Braanen Sterri, Hedda Flatø, og Jon Horgen Friberg. 2024. Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn. Fafo.
Døving, C., & Moe, V. (2014). Det som er jødisk» - Identiteter, historiebevissthet og erfaringer med antisemittisme. Oslo: HL-senteret.
Eggebø, H., Stubberud, E., & Karlstrøm, H. (2018). Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Bodø: Nordlandsforskning.
Egge-Hoved, K. (2018). Diskriminering, i Dalgard (red.). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Gjertsen, H., Melbøe, L., Fedreheim, G., & Fylling, I. (2017). Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder. Tromsø: UiT Norhes arktiske universitet.
Hamre, K. (2017). Diskriminering, i Vrålstad, & Wiggen (red.). Levekår blant innvandrere i Norge. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
Hansen, K & S. W. Skaar (2021). Unge samers psykiske helse. En kvalitativ studie av unge samers psykososiale helse. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet
Hansen, K. (2016). Selvopplevd diskriminering av samer i Norge. Samiske tall forteller 9. Alta: Nordisk Samisk Institutt.
Helsingforskomiteen. (2019). Å tilhøre en nasjonal minoritet. Veileder om menneske- og minoritetsrettigheter. Oslo: Helsingforskomiteen.
HL-senteret. (2015). Rapport fra konferanse, Bygdøy, 5. mai 2015. Oslo: HL-senteret.
Hoffman, C., & Moe, V. (. (2017). Holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017. Oslo: HL-senteret.
IMDi. (2024). Hvordan går det med integreringen i Norge? Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2024.
IMDi. (2014). Integreringsbarometeret 2013/2014. Innvandring og integrering – holdninger og erfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn. Oslo: IMDi.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2019). Meld. St. 31 (2018–2019). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.
Kulturdepartementet (2019). Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.
Larsen, E. & Di Stasio V. (2019). Pakistani in the UK and Norway: different contexts, similar disadvantage. Results from a comparative field experiment on hiring discrimination. Journal of Ethnic and Migration Studies.
Melbøe, L., Johnsen, B.-E., Fredreheim, G., & Hansen, K. (2016). Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse. Nordens Välfärdscenter.
Melhus, M. & Broderstad, A. R. (2020). Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark. Tilleggrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Senter for samisk helseforskning. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet.
Midtbøen, A., & Kitterød, R. (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Norsk sosiologisk tidsskrift.
Midtbøen, A. (2016). Discrimination of the second generation: Evidence from a field experiment in Norway. Journal of International Migration and Integration.
Midtbøen, A. (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(1).
Midtbøen, A., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge : En kunnskapsgjennomgang. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
NOU 2015: 7. (u.d.). Norsk politikk overfor romanifolk/tatere fra 1850 til i dag.
Oppøyen, M. S. (2022). En av fem opplever diskriminering. SSB. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/en-av-fem-opplever-diskriminering
Perduco. (2011). Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme i Osloskolen. Oslo: Perduco.
Proba samfunnsanalyse (2023). Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering. Rapport 2023 -19. Oslo: Proba.
Stærkebye, M. m.fl. (2021). Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge. NIBR-rapport 2021:15. Oslo Metropolitan University.
Umbljis, J. (2020). Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Utdanningsdirektoratet. Nasjonale minoriteter.
Wollscheid, S., Lynnebakke, B., Fossum, L. W., & Bergene, A. C. (2021). Konsekvenser av rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn: En kunnskapsoversikt.