Deltakelse i utdanning blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn
Her finner du statistikk og forskning om deltakelse i utdanning blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Mange gjør det godt i utdanningssystemet, men det er også noen grupper som har lavere deltakelse enn andre.
Personer med innvandrerbakgrunn
Det er mer forskning om deltakelse i utdanning blant personer med innvandrerbakgrunn enn blant samer og nasjonale minoriteter. Les mer om hvorfor her.
Minoritetsspråklige barn i barnehage
Minoritetsspråklige barn i barnehage. 1-5 år, 2015-2022. Antall og andel minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn.
Stadig flere minoritetsspråklige barn går i barnehage
Statistikk om barn med innvandrerbakgrunn i barnehage er avgrenset til minoritetsspråklige barn.
De siste årene har det vært en jevn økning i andelen minoritetsspråklige barn i barnehager. I dag er 20 % av barn i barnehagen minoritetsspråklige. Det er imidlertid store geografiske forskjeller. De fleste av de største kommunene ligger over landsgjennomsnittet. Drammen og Oslo har størst andel minoritetsspråklige barn i barnehage.
Det har vært en økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til barn med innvandrerbakgrunn de siste årene.
Innvandrerbakgrunn
SSB bruker personer med innvandrerbakgrunn som en samlebetegnelse på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Minoritetsspråklige barn
Minoritetsspråklige barn i barnehage er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.
Kilde: SSB, Minoritetsspråklige barn i barnehage 1-5 år, tabell 12272.
Grunnskolepoeng
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter innvandringskategori, 2009-2022.
Skoleresultater
Elever med innvandrerbakgrunn gjør det i snitt svakere på skolen enn andre elever. Dette gjelder både for avgangskarakterer, eksamen og på nasjonale prøver.
En indikator for hvordan ulike elevgrupper gjør det på skolen, er grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng er et samlemål for alle karakterene etter 10. klasse, og danner grunnlag for opptak til videregående opplæring.
Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har i snitt lavere grunnskolepoeng enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre gjør det bedre enn elever som selv har innvandret. I alle elevgrupper gjør jentene det bedre enn guttene på skolen.
For innvandrere tyder analyser på at det å ha bodd i Norge før man når skolealder påvirker resultater fra avsluttet grunnskole. Personer som har innvandret før fylte seks år har resultater på grunnskolen som er på linje med norskfødte med innvandrerforeldre.
Innvandrere
SSB definerer innvandrere som personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
Norskfødte med innvandrerforeldre
SSB definerer norskfødte med innvandrerforeldre som personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
Kilde
Kirkeberg, Dzamarija, Bratholmen og Strøm, 2019
Kilde: SSB, Karakterer ved avsluttet grunnskole, tabell 07497. (Avsluttet serie)
Elever uten grunnskolepoeng
Langt flere innvandrere enn elever i den øvrige befolkningen går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng. Elever uten grunnskolepoeng går i mindre grad direkte fra grunnskolen til Vg1 og fullfører i mindre grad enn øvrige elever videregående opplæring i løpet av fem år. 80 % av innvandrerelevene som ikke oppnådde grunnskolepoeng i 2015 har bodd i Norge i 7 år eller kortere, og har dermed kommet til landet etter at deres jevnaldrende startet norsk skolegang. Det er liten forskjell i manglende grunnskolepoeng mellom norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen.
Sosioøkonomiske faktorer og botid har betydning for skoleprestasjoner
Både i grunnskolen og i videregående opplæring er det karakterforskjeller mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever. Foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning forklarer en del av prestasjonsforskjellene mellom elever med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen.
Det er også forskjeller mellom innvandrere etter landbakgrunn når det kommer til skoleprestasjoner. Tilgang til sosioøkonomiske ressurser bidrar til å forklare mye av denne forskjellen. Botid har også en god del å si for elevenes karakterer, men først og fremst for de med relativt kort botid som skiller seg ut med svakere skoleresultater.
Uten grunnskolepoeng
Å gå ut av skolen uten grunnskolepoeng betyr at man mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene og derfor ikke får utregnet grunnskolepoeng.
Kilde
Udir, 2018
Kilde
Steinkellner, 2016
Kilde
Kirkeberg, Dzamarija, Bratholmen og Strøm, 2019
Kilde
Steinkellner, 2016; Bakken og Hyggen, 2018
Kilde
Steinkellner, 2016
Kilde
Bakken og Hyggen, 2018
Tid brukt på skolearbeid
Antall minutter brukt på skolearbeid per dag etter skoletid. Elever i videregående opplæring, 2015-2017. Fordelt etter ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom for øvrig.
Elever med innvandrerbakgrunn bruker mer tid på skolearbeid
Grafen viser at elever med innvandrerbakgrunn bruker mer tid på skolearbeid, sammenliknet med elever uten innvandrerbakgrunn. Det er jenter med innvandrerbakgrunn som bruker mest tid på skolearbeid, med et gjennomsnitt på 91 minutter per dag. Gutter med innvandrerbakgrunn bruker med tid på skolearbeid enn gutter uten innvandrerbakgrunn.
Tallene er hentet fra Bakken og Hyggen (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående.
Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.
Skolemotivasjon
Andel som tror de vil ta høyere utdanning og andel som mener gode skoleresultater gir status i vennemiljø. Elever i videregående opplæring, 2015-2017. Fordelt etter ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom for øvrig.
Elever med innvandrerbakgrunn er skolemotiverte
En studie av elever i videregående opplæring viser at elever med innvandrerbakgrunn er mer motiverte til å gjøre det godt på skolen og ta høyere utdanning enn ungdom for øvrig.
Studien viser også at det er variasjoner mellom gutter og jenter, og elever med ulik landbakgrunn. Ungdom med bakgrunn fra nordeuropeiske land er nokså like majoritetselever, mens elever med bakgrunn fra andre land i snitt er mer motiverte enn andre elever. Karakterforskjellene mellom elever med innvandrerbakgrunn og ungdom for øvrig ville trolig vært større hvis det ikke var for denne utdanningsdriven.
Elever med innvandrerbakgrunn mener i større grad at gode skoleresultater gir status i vennemiljøet
Gutter med innvandrerbakgrunn mener i størst grad at gode skoleresultater gir status i vennemiljøet. 59 % av gutter med innvandrerbakgrunn ( i dette utvalget) oppga at gode skoleresultater gir status blant venner, sammenliknet med 44 % blant gutter uten innvandrerbakgrunn. Andelen jenter med innvandrerbakgrunn som oppgir det samme er noe lavere (57%) enn blant gutter med innvandrerbakgrunn, men er derimot høyere enn blant jenter uten innvandrerbakgrunn.
Kilde
Bakken og Hyggen, 2018
Tallene er hentet fra Bakken og Hyggen (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.
Deltakelse i videregående opplæring
Deltakelse i videregående opplæring etter innvandrerbakgrunn, 2010-2022.
Deltakelse i videregående opplæring blant ungdom med innvandrerbakgrunn
8 av 10 som har innvandret til Norge i aldersgruppen 16-18 år deltar i videregående opplæring, og tallet har økt de siste ti årene. Andelen i videregående opplæring er noe høyere blant jenter som har innvandret enn for gutter som har innvandret. Likevel deltar betydelig færre innvandrere i videregående opplæring, sammenlignet med befolkningen for øvrig. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er deltakelsen på videregående skole på linje med befolkningen generelt.
Kilde: SSB, Videregående opplæring og annen videregående utdanning, tabell 09382.
Gjennomføring videregående opplæring
Gjennomføring i videregående opplæring etter fullføringsgrad.
Elever som har innvandret til Norge fullfører i mindre grad videregående opplæring
Norskfødte med innvandrerforeldre fullfører videregående opplæring i like stor grad som befolkningen i alt. Elever som har innvandret fullfører videregående opplæring i mindre grad enn gjennomsnittet for alle ungdommer. Blant de som startet i videregående opplæring i 2016, fullførte 48 % av innvandrere på normert tid, sammenliknet med 72 % i befolkningen for øvrig. Innvandrere som var 6 år eller eldre da de kom til Norge, gjennomfører i mindre grad enn innvandrere som var 5 år eller yngre ved bosetting.
I befolkningen som helhet er det færre gutter enn jenter som fullfører videregående opplæring. Dette gjelder også for elever med innvandrerbakgrunn. Blant elevene som startet i videregående opplæring i 2015, sluttet om lag 25 % av gutter som har innvandret.
Det er betydelige forskjeller mellom ulike landbakgrunner når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring, både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Kilde
Kirkeberg, Dzamarija, Bratholmen og Strøm, 2019
Kilde
Steinkellner, 2016
Kilde: SSB, Gjennomføring i videregående opplæring, tabell 12969.
Høyest frafall på yrkesfaglig opplæring
I befolkningen i alt er fordelingen mellom elever i studieforberedende program og yrkesfaglige utdanningsprogram nokså jevn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det en høy andel som velger studieforberedende, mens det blant innvandrere er en noe større andel som velger yrkesfag enn i befolkningen som helhet.
Frafallet i videregående opplæring er høyest på yrkesfag. Det er særlig mange som faller fra i overgangen fra Vg2 til Vg3. Dette skyldes blant annet at det i de fleste yrkesfaglige utdanningsprogram er lagt opp til at eleven skal gå i lære. Det er ikke alle som lykkes i å få læreplass.
Gutter med innvandrerbakgrunn har utfordringer med å få læreplass
En analyse fra Utdanningsdirektoratet viser at søkere med innvandrerbakgrunn i mindre grad får lærekontrakt enn øvrige søkere. Særlig gutter med innvandrerbakgrunn har utfordringer med å få læreplass. Karakterer og fravær forklarer delvis forskjellene mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever, men andelen som får lærekontrakt er gjennomgående lavere for søkere med innvandrerbakgrunn, også når man sammenligner søkere med like karakterer og fravær. Det er sammensatte årsaker til at søkere med innvandrerbakgrunn ikke får læreplass. Manglende nettverk og diskriminering i søkeprosessen kan være en del av dette.
Kilde
Steinkellner, 2016
Kilde
Kirkeberg, Dzamarija, Bratholmen og Strøm, 2019
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2019b
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2019b
Deltakelse i høyere utdanning
Studenter i høyere utdanning, 19-34 år, 2009-2023.
Norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning i større grad enn andre
Norskfødte med innvandrerforeldre studerer i høyere grad enn den øvrige befolkningen i alderen 19-34 år. Blant personer som selv har innvandret, er deltakelse i høyere utdanning lavere enn i befolkningen for øvrig. Kvinner studerer i høyere grad enn menn uavhengig av bakgrunn.
Blant ungdom med innvandrerforeldre som fullfører videregående opplæring, går flere enn de øvrige elevene direkte videre med studier uten pause. Dette forklarer noe av den store andelen norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning i dette alderssegmentet.
Blant norskfødte med innvandrerforeldre, er det kun noen få grupper som studerer i mindre grad enn befolkningen for øvrig. Dette gjelder blant annet de som har foreldre som har innvandret fra Chile, Marokko, Irak og Tyrkia, mens norskfødte med foreldre fra Kina, Sri Lanka, India og Vietnam studerer i større grad enn den øvrige befolkningen.
Kilde
Steinkellner, 2016
Kilde
Reisel, Skeie Hermansen og Takvam Klindt, 2019
Kilde
Kirkeberg, Dzamarija, Bratholmen og Strøm, 2019
Kilde: SSB, Studenter i høyere utdanning, tabell 08091.
Etterkommere velger mer prestisjefylte studier
Norskfødte med innvandrerforeldre tar i større grad høyere utdanning enn sine foreldre, og velger i større grad enn befolkningen for øvrig profesjonsutdanninger som er forbundet med høy status, som odontologi, medisin og juss.
Mange forskere forklarer dette med et «innvandrerdriv». I dette ligger det en antakelse om at deres status som barn av innvandrere gjør at de er mer motiverte og jobber mer for å gjøre det godt i utdanning. I forskningen pekes det på ulike forklaringer på dette. En forklaring er at innvandrerdrivet handler om familiens sosiale status i hjemlandet. Mange som innvandrer opplever et tap av sosial status i Norge, som deres barn «gjenoppretter» gjennom utdanning. Andre forklaringer handler om verdier i innvandrermiljøene i Norge, hvor utdanning settes høyt.
Barn av innvandrerforeldre er også noe mer tilbøyelige til å velge kjønnsutradisjonelt når det gjelder fagvalg. Dette gjelder både på videregående og i høyere utdanning.
Les mer om overgangen mellom utdanning og arbeid.
Kilde
Reisel, Skeie Hermansen og Takvam Kindt, 2019
Kilde
Reisel, 2014
Utdanningsnivå
Utdanningsnivå blant personer over 16 år, 2021 og 2022.
Innvandrere er overrepresentert blant de med minst og mest utdanning
Når vi ser på utdanningsnivå generelt, altså hva som er høyeste fullførte utdanning for ulike grupper, er innvandrere overrepresentert både blant dem med minst og mest utdanning. Det er store forskjeller mellom landgrupper, men også mellom kjønn. Innvandrerkvinner er både i flertall blant dem uten utdanning og blant dem med høyest utdanning.
Flere norskfødte enn i befolkningen ellers har grunnskole som høyest fullførte utdanning
Norskfødte med innvandrerforeldre er en ung befolkning, kun 14 % er over 25 år. Når vi sammenligner norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen i alderen 25-39, er det en høyere andel med grunnskole som høyeste fullførte utdanning blant norskfødte enn i befolkningen ellers. Det er også en lavere andel blant norskfødte med innvandrerforeldre med kort universitets- og høgskolenivå enn i den øvrige befolkningen. Derimot er det noe flere med lang utdanning på universitets- og høgskolenivå enn i den øvrige befolkningen.
Kilde
Egge-Hoveid, 2016
Kilde: SSB, Befolkningens utdanningsnivå, tabell 12934.
Samer
Ettersom etnisitet ikke registreres i offisielle registre, finnes det ikke systematisk statistikk over utdanning i den samiske befolkningen. Statistisk sentralbyrå lager statistikk ut fra en geografisk tilnærming med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, omtalt som STN-området. Statistikken sier noe om befolkningen som bor i området, og ikke om samer generelt.
Samisk barnehagetilbud
Siden etnisk tilhørighet ikke registreres i Norge, har vi ikke statistikk om andel samiske barn som går i barnehage. Vi har imidlertid statistikk om samisk barnehagetilbud. Sametinget skiller mellom følgende samiske barnehagetilbud:
- samiske barnehager og samisk avdeling i norske barnehager
- andre barnehager med tilbud om samisk språkopplæring
Samisk barnehagetilbud
Antall samiske barnehager, barnehager med samisk språkopplæring, barn i samiske barnehager, samiske barn i barnehagene og barn med samisk språkopplæring. 2006-2020.
Barnehager med samisktilbud
Det har vært en svak nedgang i antall barnehager med samisktilbud i alt siden 2006. Antall samiske barnehager har gått ned, og antall barnehager med samisk språkopplæring har hatt en varierende utvikling i perioden 2006-2020. Fortsatt er det noe flere samiske barnehager enn barnehager med samisk språkopplæring.
Både når det gjelder antall barn i samiske barnehager og antall samiske barn i disse barnehagene har det vært en nedgang. Det har derimot vært en økning i antall barn med samisk språkopplæring i andre barnehager. Det er likevel fortsatt betraktelig flere barn i samiske barnehager enn barn med samisk språkopplæring i andre typer barnehager.
Tallene er hentet fra SSB, samiske forhold, tabell 06777.
Sentrale definisjoner:
- Samiske barnehager: Barnehager med vedtekter som viser at driften bygger på samisk språk og kultur, og som etter søknad har mottatt tilskudd fra Sametinget.
- Barnehager med samisk språkopplæring: Barnehager som ikke er samiske barnehager, men som har mottatt tilskudd fra Sametinget for å gi særskilt tilbud om opplæring i samisk språk og kultur,
- Antall samiske barn i barnehagene: Samiske barnehager kan også ha avdelinger for ikke-samiske barn. Antall samiske barn omfatter de barn som etter opplysning fra barnas foreldre er samer.
Samisk i grunnskolen
Antall elever med samisk som første- eller andrespråk i grunnskolen. 2006-2020.
Elever med samisk i grunnskolen
Samiske elever har rett til opplæring i samisk, uavhengig av hvor eleven bor. I samiske distrikt har også alle elever i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Når vi ser alle elevene som har samisk på skolen under ett, utgjør det omtrent 0,5 % av elevene på landsbasis. Antall elever som har samisk i skolen er ikke det samme som antall samiske elever. Sistnevnte har vi ikke statistikk om.
Flest elever har nordsamisk, enten som første- eller andrespråk. I 2020 var det 943 elever som hadde nordsamisk som førstespråk i grunnskolen. Dette er det høyeste antallet elever siden 2011. Også for nordsamisk som andrespråk har det vært en betydelig vekst det siste tiåret.
Kilde
Sønstebø, 2018
Tallene er hentet fra SSB, samiske forhold, tabell 07587, og Samiske tall forteller 14 (2021), tabell 5.9.
Samisk som andrespråk omfatter elever som gjennomfører nivå 1-4 og nivå 1-7 etter samisk lærerplan.
Elever som har samisk som opplæringsmålform, får all undervisning på samisk. Dette gjelder elever i de kommunene som kommer inn under det samiske forvaltningsområdet. Fra og med skoleåret 2011/2012 er spesialskoler og ordinære skoler slått sammen i grunnskolestatistikken.
Gjennomstrømning i videregående opplæring
Gjennomføringsgrad av videregående opplæring, fem/seks år etter oppstart. 2014-2020. STN-området, øvrige områder nord for Saltfjellet og landet som helhet. Prosent.
Flere som faller fra videregående opplæring i de samiske områdene
Det er høyere frafall i STN-området enn i de øvrige områdene nord for Saltfjellet og i landet som helhet. Det er høyere frafall i de yrkesfaglige studieprogrammene enn i de studieforberedende. Det er flere gutter enn jenter som faller fra. Videre er det en klar sammenheng mellom resultater oppnådd i grunnskolen og frafall i videregående opplæring. Det er også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og frafall. Dette er trender som gjelder i hele landet.
Det har vært en nedgang i andel elever som slutter underveis i videregående opplæring i STN-området de siste årene. Avstanden mellom frafall i STN-området og landet for øvrig blir stadig mindre. Det er imidlertid få elever i disse områdene som helhet. Dette gjør at det er relativt lite som skal til for at det blir større prosentvise endringer fra et år til et annet.
Kilde
Sønstebø, 2018
Kilde
Granseth, 2015
Kilde
Sønstebø, 2018
Kilde
Granseth, 2015
Tallene er hentet fra SSB tabell 12971, og Samiske tall forteller 14 (2021), tabell 5.7.
Sentrale definisjoner:
- STN området: Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn.
- Øvrige områder: Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Mange som faller fra i videregående er i arbeid
En studie har undersøkt i hvilken grad personer fra STN-området som har falt fra i videregående opplæring er i jobb. Studien viser at om lag 2 av 3 som aldri fullførte videregående opplæring som er bosatt i STN-området, er i arbeid. Denne sysselsettingsandelen er noe høyere i STN-området enn øvrige områder i nord og Sør- og Midt- Norge. For alle områder er det flere menn enn kvinner som er i arbeid blant dem som har falt fra i videregående.
En lavere andel har høyere utdanning i det samiske området enn ellers i landet
Det er færre som har høyere utdanning i STN-området nord for Saltfjellet enn i øvrige områder nord for Saltfjellet og i hele landet. Som i resten av landet har det vært en økning i andelen med høyere utdanning det siste tiåret. I alle deler av landet er det flere kvinner enn menn som har høyere utdanning. I STN-området er forskjellen mellom menn og kvinner noe større enn i resten av landet.
Kilde
Granseth
Kilde
Sønstebø, 2018
Utdanningsnivå i samiske områder
Høyeste fullførte utdanning for personer 16 år og over. 2008-2020.
Forskjeller i utdanningsnivå i samiske områder
SAMINOR-undersøkelsen viser at det er små forskjeller i utdanningsnivå mellom den samiske befolkningen og befolkningen for øvrig når vi ser begge kjønn under ett, men det er færre samiske menn enn menn i befolkningen for øvrig som har utdanning over 12 år. Blant kvinnene er det mindre forskjeller.
Undersøkelsen er ikke representativ for den samiske befolkningen som helhet, men er avgrenset til personer bosatt i enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.
Tallene er hentet fra SSB tabell 07585, og Samiske tall forteller 14 (2021), tabell 5.6.
Sentrale definisjoner:
- STN området: Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn.
- Øvrige områder: Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Tallene fra SAMINOR og SSB gir ikke grunnlag for å si noe generelt om den samiske befolkningens utdanningsnivå, men kun for befolkningen innenfor noen områder. I Norge er det store geografiske forskjeller i utdanningsnivå. Dette har blant annet sammenheng med lokalisering av utdanningsinstitusjoner og det lokale arbeidsmarkedet. I STN-området er det for eksempel flere som arbeider i primærnæringene enn i resten av landet.
Kilde
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019
Nasjonale minoriteter
Mangler kunnskap
Vi har lite kunnskap om nasjonale minoriteter i barnehage og utdanning. En av årsakene til dette er at etnisk bakgrunn ikke registreres i offentlige registre. Studier som bygger på andre kilder viser at de fleste nasjonale minoriteter er godt integrert i samfunnet, også i utdanningssystemet. Samtidig er det personer i minoritetsgruppene som har en mer marginalisert tilpasning i storsamfunnet.
Romer
Forskning tyder på at det er få romer som går i barnehage, at mange har manglende skolegang, og at mange ikke får hjelp som svarer til deres behov for å delta i utdanning. En del foreldre med rombakgrunn har et ambivalent forhold til skolen, noe som kan skape utfordringer for barnas skolegang. Dette har historiske og kulturelle årsaker. Stigmatiseringen av denne gruppen over tid kan også prege barnas skolegang i dag. Som følge av manglende skolegang, er mange voksne romer analfabeter.
Fravær i grunnskolen, og det at svært få gjennomfører videregående opplæring, har over tid vært en bekymring. Ulike kilder rapporterer om at fravær i forbindelse med reise fortsatt er utbredt, men noe redusert de siste årene. I dag er det flere romer som fullfører grunnskolen til tross for utfordringene, og holdningen til skolegang blant romer er mer positiv.
I Oslo er det etablert en skolelos-ordning der skoleassistenter med rombakgrunn fungerer som brobyggere mellom romer og skolene. De som jobber med dette tiltaket forteller at det skjer en positiv endring når skolene øker kunnskapen om romer, og romer opplever at de har en viktig funksjon for å styrke tilliten mellom romer og skolen.
Romanifolket/taterne
Assimileringspolitikken og negative holdninger til romanifolket/taterne har også påvirket forholdet til skolesystemet. Forskning tyder også på at en del romanifolk/tatere vegrer seg for å sende barna sine i barnehagen. Dette har flere grunner. Noen oppgir at de oppfatter barnehage og skole som fremmed. For at barna skal føle trygghet er det viktig at de gjenkjenner noe fra sin egen kultur.
Historisk har trakassering av romanifolket/taterne på skolen vært utbredt. Dette skapte mistillit til skolesystemet, som gjorde at en del foreldre holdt barna sine hjemme for å beskytte dem fra mobbing og nedverdigende behandling. Den reisende livsstilen til folkegruppen skapte også utfordringer knyttet til skolegangen.
I dag er det i økende grad en oppfatning blant romanifolket/taterne at skolegang er viktig. Flere fullfører grunnskolen i dag enn tidligere. Samtidig er det fortsatt en del unge som faller fra utdanning, noe som kan knyttes til en kombinasjon av kumulativ diskriminering over generasjoner og lite tradisjon for utdanning hjemmefra.
Kvener/norskfinner
Som for de andre nasjonale minoritetene, er det begrenset statistikk om deltakelse i utdanning for kvener/norskfinner. Gjennom SAMINOR-prosjektet, har vi imidlertid tall fra enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag. Det er store kvenske områder som ikke er inkludert i SAMINOR-området. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske/norskfinske befolkningen som helhet.
Nasjonale minoriteter
Nasjonale minoriteter er grupper med langvarig tilknytning til landet. I Norge har jøder, kvener/norskfinner, romer, skogfinner og romanifolket/tatere status som nasjonale minoriteter.
Kilde
Midtbøen og Lidén, 2015
Romer
Tidligere ble "rom" brukt som flertallsform for denne gruppen.
Kilde
Hagatun, 2019
Kilde
Engebrigtsen, 2015
Kilde
Aarset og Lidén, 2017
Kilde
Hagatun, 2019
Kilde
Hagatun, 2019
Kilde
Aarset og Lidén, 2015
Kilde
Berge m.fl., 2019
Kilde
Larsen, 2015
Kilde
Norges institusjon for menneskerettigheter, 2019
Kilde
Aarset og Nordvik, 2015
Kilde
Aarset og Nordvik, 2015
Utdanningsnivå blant kvener
Antall år på skolen. Kvener, personer som er både kvenske og samiske, og personer som verken er kvenske eller samiske. 18-69 år. Prosent. 2012.
Tallene tyder på at det er færre kvener som har mer enn 15 års skolegang enn befolkningen for øvrig. Blant dem som både er kvensk og samisk, er utdanningsnivået mer likt som i befolkningen for øvrig. Dette skyldes i hovedsak at kvinnene i denne gruppen har høy utdanning. Det er tydelige kjønnsforskjeller i alle grupper, hvor kvinner i større grad enn menn har utdanning over 15 år.
Befolkningen for øvrig
Den samiske befolkningen og personer med utenlandsk bakgrunn ekskludert i "befolkningen for øvrig".
Tallene er hentet fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.
Spørsmålsformuleringen var «Hvor mange års skolegang har du gjennomført?».
Om undersøkelsen
SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11 600 personer.
I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn).
Det er store kvenske områder som ikke er inkludert SAMINOR-området. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske befolkningen som helhet.
Kunnskapsbehov
Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om nasjonale minoriteters og samers deltakelse i utdanning i dag.
Når det gjelder personer med innvandrerbakgrunn har vi mye statistikk om deres deltakelse i utdanning, men det er behov for mer forskning om temaer som (kjønnsutradisjonelle) studievalg og overgang mellom utdanning og arbeid. I tillegg trengs det mer dypgående studier av årsaker til at norskfødte med innvandrerforeldre gjør det godt i utdanningssystemet og hva som ligger bak «innvandrerdrivet».
Noen av de gruppene vi har omtalt her, har høyere frafall i videregående opplæring enn andre ungdommer. Det trengs mer forskning for å forstå årsakene til dette, og om forebygging og virksomme tiltak for å hindre frafall.
Kilde
Midtbøen og Lidén, 2015
Kilde
Reisel m.fl., 2019
Kilder
Aarset, M., & Lidén, H. (2017). Historiens betydning for rom og romanifolks/tateres situasjon i dag, i N. Brandal, C. A. Døving, & I. T. Plesner, Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Aarset, M., & Nordvik, R. (2015). Dagens situasjon. Levekår blant tatere/romanifolk. Vedlegg G til NOU 2015: 7. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning.
Berge, O., Haugsevje, A. D. & Løkke, N. (2019). Kulturell berikelse - politisk besvær. Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000-2019. Bø: Telemarksforskning.
Bakken, A., & Hyggen, C. (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Oslo: NOVA.
Egge-Hoveid, K. (2017), Utdanning, i Vrålstad, S., & Wiggen, K. S. Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo - Kongsvinger: SSB.
Engebrigtsen, A. (2015). Educating the Roma: The Struggle for Cultural Autonomy in a Seminomadic Group in Norway. Social Inclusion.
Granseth, T. (2015). Gjennomstrømning i videregående opplæring, i Samiske tall forteller 8. Alta: Nordisk Samisk Institutt.
Hagatun, K. (2019). The Educational Situation for Roma in Norway. A country study, in A. Ó. Forray, Lifelong Learning and the Roma Minority in Western and Southern Europe. Emerald publishing.
Kirkeberg, M., Dzamarija, M., Bratholmen, N., & Strøm, F. (2019). Norskfødte med innvandrerforeldre - hvordan går det med dem? Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2019). Meld. St. 31 (2018-2019). Samiskspråk, kultur og samfunnsliv. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Larsen, A.-M. (2015). Rapport fra prosjektene. Taterfolket fra barn til voksen (2004-2009) og Formidling av taterkultur (2010-2015). Trondheim: Dronning Mauds Minne høgskole.
Midtbøen, A. H., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Norges institusjon for menneskerettigheter. (2019). Norges nasjonale minoriteter. Oslo: Norges institusjon for menneskerettigheter.
Reisel, L. (2014). Kjønnsdelte utdanningsvalg. I L. Reisel, & M. Teigen, Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal akademisk.
Reisel, L., Skeie Hermansen, A., & Takvam Kindt, M. (2019). Norway: Ethnic (In)equality in a Social Democratic Welfare State. I P. A. Dworkin, The Palgrave Handbook of Race and Ethnic Inequalities in Education. London: Palgrave Macmillan.
Steinkellner, A. (2016). Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen? Oslo-Kongsvinger: SSB.
Sønstebø, A. (2018). Samisk statistikk 2018. Oslo-Kongsvinger: SSB.
Sønstebø, A. (2021). Samiske tall - faste tabeller, i Samiske tall forteller 14. Alta: Nordisk Samisk Institutt.
Utdanningsdirektoratet. (2019a). Fakta om grunnskolen skoleåret 2019-20.
Utdanningsdirektoratet. (2019b). Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for sjansene for å få læreplass?