Deltakelse i arbeidslivet blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Innvandrere har lavere sysselsetting enn resten av befolkningen

Innvandrere er sysselsatt i mindre grad enn befolkningen ellers. I løpet av de siste årene har imidlertid avstanden i sysselsettingsnivået mellom innvandrere og resten av befolkningen blitt mindre. Kombinasjonen av økt arbeidsinnvandring fra EU-landene i øst, og en økning i andelen over 66 år i resten av befolkningen, har bidratt til å redusere forskjellene i sysselsetting.

Kjønnsforskjellene i sysselsetting er betydelig større blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen. Forskjellen i sysselsetting mellom kvinner med og uten barn er også større blant innvandrere enn i befolkningen ellers.

Tallene er hentet fra SSB, sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, tabell 09837.

Statistikken omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i aldersgruppen 20-66 år,

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Store variasjoner i sysselsettingsnivået mellom arbeidsinnvandrere og flyktninger

Det er store variasjoner i sysselsetting etter innvandringsgrunn. Sysselsettingen er høyest blant arbeidsinnvandrere og lavest blant personer som har kommet som flyktninger eller familiegjenforente. Arbeidsdeltakelsen endrer seg med botid.

Arbeidsinnvandrere kommer til Norge nettopp for å jobbe, og har derfor høy grad av sysselsetting de første årene. Det ser imidlertid ut til å være en tendens at sysselsettingen går noe ned etter noen år, sammenlignet med personer uten innvandrerbakgrunn.

Flyktninger kommer fordi de har et behov for beskyttelse. De kan mangle kvalifikasjoner som kreves i det norske arbeidsmarkedet, og relativt få er i jobb de første årene etter ankomst. Sysselsettingen blant flyktninger stiger imidlertid de første fem til syv årene i Norge, for så å flate ut eller gå ned.

Tallene er hentet fra SSB, sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, tabell 12694.

Statistikken omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i aldersgruppen 20-66 år,

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Store variasjoner i sysselsettingsnivået etter landbakgrunn

Sysselsettingsnivået varierer etter landbakgrunn, og det er sammenhenger mellom landbakgrunn og innvandringsgrunn.

Innvandrergruppene med bakgrunn fra Norden, EU/EFTTA fram til 2004 utenom Norge og nye EU-land etter 2004 har et sysselsettingsnivå som er omtrent likt, eller noe over, resten av befolkningen. Denne gruppen er særlig dominert av arbeidsinnvandrere.

Innvandrere med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania og Latin-Amerika og Karibia har et sysselsettingsnivå som ligger litt over gjennomsnittet for innvandrere i alt. Den nordamerikanske gruppen domineres av arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere, mens den latinamerikanske gruppen i stor grad består av flyktninger og familieinnvandrere til flyktninger med relativt lang botid i Norge.

Innvandrere med bakgrunn fra Asia og Afrika har et betydelig lavere sysselsettingsnivå enn andre grupper. Gruppen fra Asia er sammensatt og består av arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere og flyktninger med varierende botid i Norge, mens den afrikanske gruppen i stor grad består av flyktninger. Andelen sysselsatte i gruppen fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia har sunket betydelig siden 2021.

Tallene er hentet fra SSB, sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, tabell 09837.

Statistikken omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i aldersgruppen 20-66 år.

Tidsseriebrudd

Fra og med 2015 er den registerbaserte sysselsettingsstatistikken basert på et nytt datagrunnlag, a-ordningen. Overgangen til nytt datagrunnlag i 2015 vil dermed føre til brudd i tidsserien.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Utdanningsnivå har betydning for sysselsetting

Sannsynligheten for å være i jobb øker med utdanningsnivå. Jo lengre utdanningen er, desto høyere andel er sysselsatt. Dette gjelder både for innvandrere og befolkningen generelt. Andelen sysselsatte er likevel lavere for innvandrere enn for resten av befolkningen i alle utdanningsgrupper, bortsett fra de med ingen utdanning.

En studie finner at innvandreres sannsynlighet for å være i jobb øker når utdanningen er tatt i Norge. Dette gjelder også når utdanningen fra Norge er på et lavere nivå enn høyeste utdanningsnivå fra utlandet. . Innvandrere som har tatt høyere utdanning i Norge har imidlertid lavere inntekt og sysselsetting enn befolkningen ellers med de samme kvalifikasjonene.

SSB tabell 12423.

Kjønnsforskjellene i sysselsetting er større blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen

Forskjellene i sysselsetting er større mellom kvinner og menn med innvandrerbakgrunn enn mellom kvinner og menn i den øvrige befolkningen for alle utdanningsnivåer, bortsett fra videregående skolenivå. Det er også forskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn og resten av befolkningen. Blant de med høyere utdanning er innvandrerkvinner i betydelig mindre grad sysselsatt, sammenliknet med kvinner i resten av befolkningen. Det samme mønstret ser vi også blant menn med høyere utdanning.

Blant de med uoppgitt eller ingen fullført utdanning, er kvinner med innvandrerbakgrunn i større grad enn kvinner i resten av befolkningen, sysselsatt. Samtidig er menn med innvandrerbakgrunn som ikke har oppgitt eller ikke fullført utdanning i større grad sysselsatt enn menn i resten av befolkningen med samme utdanningsnivå.

SSB tabell 12423.

Innvandrere jobber oftere deltid

Innvandrere jobber noe oftere deltid enn befolkningen ellers. Andelen som jobber heltid er noe lavere blant innvandrere (71 prosent) enn sysselsatte ellers (79 prosent). Det er store forskjeller mellom innvandrere. Innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Karibia er i mindre grad heltidsansatte enn sysselsatte ellers. Det har blant annet sammenheng med at de er overrepresentert i yrker med mye deltid. Andelen som jobber heltid blant innvandrere øker med botid.

Når det gjelder kjønnsforskjeller i andel som jobber heltid er mønsteret omtrent likt for innvandrere og befolkningen ellers. Kvinner jobber noe oftere deltid enn menn.

Tallene er hentet fra Olsen, 2024. Noko lågare sysselsetting blant innvandrarar i 2023

Statistikken omfatter kun sysselsatte i aldersgruppen 20-66 år.

Les nettartikkelen her.

Høyere andel innvandrere i yrker uten krav til utdanning

Innvandrere er overrepresentert i en del yrker uten formelle krav til utdanning. En betydelig større andel innvandrere jobber som renholdere, hjelpearbeidere mv. enn i befolkningen ellers.

Blant innvandrere med bakgrunn fra Latin-Amerika og Karibia, Afrika og Asia er andelen som er sysselsatt i salgs- og serviceyrker stor sammenlignet med befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Yrkesfordelingen blant innvandrerne fra Asia og Afrika må ses på bakgrunn av at en stor andel i denne gruppen kun har grunnskole som eneste fullførte utdanning.

I håndverkeryrker er det en større andel innvandrere fra nye EU-land etter 2004, sammenlignet med befolkningen ellers. I akademiske yrker, høgskoleyrker og lederyrker er andelen innvandrere mindre enn i den øvrige befolkningen.

Tallene er hentet fra SSB, sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, Statistikkbanken kildetabell 12554.

Statistikken omfatter kun lønnstakere i aldersgruppen 20-66 år.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Innvandrere er overrepresentert i midlertidige stillinger

Blant innvandrere er det en større andel midlertidig ansatte enn i befolkningen ellers. Det er flest kvinner blant de midlertidige ansatte, også i befolkningen uten innvandrerbakgrunn.

Tallene er hentet fra SSB, arbeidskraftsundersøkelsen, tabell 13912.

Ler mer om statistikken på SSBs nettsider.

Høyere arbeidsledighet blant innvandrere

Arbeidsledigheten er om lag tre ganger så høy blant innvandrere i arbeidsstyrken som i resten av befolkningen i arbeidsstyrken.

Kjønn, alder og utdanningsnivå har betydning for om arbeidsledige innvandrere kommer tilbake i jobb. Kvinner har mindre sannsynlighet for å komme tilbake i jobb enn menn. Sannsynligheten for å bli sysselsatt etter å ha vært arbeidsledig, er større for yngre og for de med høyere utdanning.

Økning i arbeidsledigheten under covid-19-pandemien

I 2020 økte arbeidsledigheten både blant innvandrere og befolkningen for øvrig. Dette har sammenheng med smitteverntiltakene som ble innført i forbindelse med korona. En analyse fra SSB viser at en større andel av personer med innvandrerbakgrunn enn befolkningen ellers mistet jobben i løpet av 2020. Mye av dette skyldes at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i næringene som ble hardest rammet av tiltakene.

Tallene er hentet fra SSB, registrerte arbeidsledige blant innvandrere, tabell 07117 frem til 2020. Fra og med 2020 overtok NAV ansvaret for å utarbeide og publisere denne statistikken. På grunn av dette er tallene før og etter 2021 ikke direkte sammenliknbare.

Registrerte arbeidsledige 15-74 år, 4. kvartal, i prosent av arbeidsstyrken.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider. og NAV sine nettsider.

Forskjeller etter landbakgrunn

Det er store forskjeller i arbeidsledighet når vi ser på landbakgrunn. Innvandrere med afrikansk bakgrunn har den høyeste andelen helt ledige, etterfulgt av innvandrere med europeisk og asiatisk bakgrunn. Lavest andel deltid har de med bakgrunn fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania.

Tallene er hentet fra NAV.

Registrerte arbeidsledige 15-74 år, desember, i prosent av arbeidsstyrken. Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Høyere sysselsetting enn innvandrere, men lavere enn i befolkningen ellers

Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere sysselsetting enn innvandrere, men lavere enn befolkningen ellers i samme aldersgruppe. Norskfødte med innvandrerforeldre er i større grad sysselsatt og i utdanning, sammenliknet med innvandrere. Norskfødte utgjør en liten andel av befolkningen, og foreløpig er det få som har nådd yrkesaktiv alder. Vi har mindre (oppdatert) statistikk om etterkommere enn om innvandrere.

I alle gruppene er menn i noe større grad kun sysselsatt enn kvinner. Kvinner har noe større andeler i jobb/utdanning enn menn blant norskfødte med innvandrerforeldre og personer uten innvandrerbakgrunn.

En større andel norskfødte menn med innvandrerforeldre har kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning, noe som bidrar til å trekke ned sysselsettingsnivået. En annen faktor som bidrar til lavere sysselsetting er samlivsstatus og barn. Blant de som er i parforhold med barn, har norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn lavere sysselsetting enn kvinner i den øvrige befolkningen.

Tallene er hentet fra Olsen og Bye (2023). Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2022.

Kategorien «helt ledige» omfatter arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Kategorien «annet» omfatter personer som er utenfor arbeidsstyrken og utdanning.

Les rapporten her.

Store variasjoner i inntekt etter landbakgrunn

Inntektsnivået blant personer med innvandrerbakgrunn varierer etter landbakgrunn og innvandringskategori. Blant personer som tilhører en husholdning der hovedinntektstaker var norskfødt med innvandrerforeldre, er inntektsnivået høyere enn blant innvandrere, men lavere enn i befolkningen ellers. Inntektsnivået til norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 89 prosent av inntekten til den øvrige befolkningen.

Høy inntekt blant norskfødte med innvandrerforeldre fra India

Blant norskfødte med innvandrerforeldre fra India er medianinntekten svært høy - 525 000 kroner i 2021. Dette er høyere enn medianinntekten i den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre fra Sri Lanka har en inntekt som er på nivå med befolkningen uten innvandrerbakgrunn og høyere enn norskfødte med innvandrerforeldre generelt. Norskfødte med innvandrerforeldre fra Somalia har et betydelig lavere inntektsnivå enn blant andre norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen.

Omholdt, Elisabeth. (2023). Sterkere inntektsvekst blant innvandrere og deres barn.

Analysen ser på personer som tilhører en husholdning der hovedinntektstaker, altså den personen med høyest samlet inntekt i husholdningen, enten er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. Inntekt skiller seg fra lønn, ved at inntekt inkluderer alle kontante inntekter en person mottar i løpet av et år. Dette inkluderer både lønn, næringsinntekter, renteinntekter, inntekter fra aksjeutbytte, alderspensjon, uføretrygd, barnetrygd, og andre stønader en kan motta fra det offentlige, fratrukket skatt og andre negative overføringer.

Medianinntekt gir ofte et mer "typisk" bilde av inntekten for de fleste i en gruppe, ettersom den i mindre grad enn gjennomsnittet påvirkes av svært høye inntekter i toppen av fordelingen

Les artikkelen her

Stor andel norskfødte med innvandrerforeldre i akademiske yrker

En større andel norskfødte med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning enn befolkningen ellers i samme aldergruppe. Dette gjenspeiler seg også i yrkesfordelingen.

En stor andel norskfødte 25-39 år med innvandrerforeldre jobber i akademiske yrker og høgskoleyrker. I akademiske yrker gjelder dette spesielt de med bakgrunn fra Sri Lanka, India og Iran, som har en større andel i disse yrkene enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.

Norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert i flere eliteyrker, som leger og økonomer.

Tallene er hentet fra Olsen, B. (2024). Nesten 8 av 10 av norskfødte med innvandrerforeldre er sysselsatt.

Les artikkelen her.

Lavere sysselsetting i STN-området enn i landet som helhet

Sysselsettingen i STN-området er lavere enn i øvrige områder nord for Saltfjellet, og i landet som helhet. En sannsynlig grunn til den lave sysselsettingsgraden er alderssammensetningen i STN-området, med relativt få unge voksne og mange over 50 år.

Tallene er hentet fra SSB, samiske forhold, tabell 07606, og SSB, sysselsetting, registerbasert, tabell 06445.

Statistikken om samiske forhold er hovedsakelig geografisk basert. Her inngår kommuner og delkommuner som er definert som samiske bosettingsområder etter gitte kriterier. En fullstendig oversikt over områder som inngår i STN-området finner du på SSBs nettsider.

Det geografiske området som inngår i statistikken, er virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN) som ligger nord for Saltfjellet. En begrensning ved statistikken er at den ikke inkluderer samer bosatt sør for Saltfjellet. Det finnes ingen samlet registrering av den samiske befolkningen. Derfor kan statistikken inkludere personer som ikke anser seg som samiske, men som bor innenfor STN-området.

Les mer om statistikken om samiske forhold på SSBs nettsider.

Les mer om den registerbaserte sysselsettingsstatistikken på SSBs nettsider.

Større grad av selvstendig næringsdrivende i samiske områder

Samiske menn oppgir i mindre grad at de er heltids lønnsmottakere enn menn i befolkningen for øvrig i disse områdene. Samtidig er det en større andel blant samiske menn som oppgir at de er selvstendig næringsdrivende enn blant menn i befolkningen ellers.

Det er små forskjeller mellom kvinner med samisk tilhørighet og kvinner i den øvrige befolkningen når det gjelder andel heltids og deltids lønnsmottakere. Samiske kvinner oppgir i større grad at de er selvstendig næringsdrivende enn kvinner i befolkningen ellers.

Tallene er hentet fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.

Spørsmålsformuleringen var «Hva har vært dine viktigste inntektskilder siste året?» med følgende svaralternativer: 1) Lønnsarbeid heltid, 2) Lønnsarbeid deltid/sesong, 3) Selvstendig næring (heltid/deltid/sesong), 4) Alderspensjon/AFP, 5) Dagpenger, 6) Sykepenger/arbeidsavklaringspenger/uførepensjon, 7) Sosial stønad/kontantstønad/overgangsstønad/foreldrepenger, 8) Studielån/støtte fra familie/annet. Det var mulig å krysse av for flere alternativer.

Grafen viser kun de som har svart lønnsarbeid heltid, lønnsarbeid deltid/sesong og/eller selvstendig næringsdrivende heltid/deltid/sesong.

Kategorien «samisk befolkning» består av de som har svart «samisk (ikke kvensk)» og «samisk og kvensk». Kategorien «befolkningen for øvrig» består av de som har svart «verken samisk eller kvensk», «kvensk (ikke samisk)» og «utenlandsk bakgrunn».

Om undersøkelsen

SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11 600 personer.

I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn). Les mer om SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen.

Tallene viser at det er betydelige forskjeller blant menn når det gjelder andel heltids lønnsmottakere i disse områdene. Menn med kvensk tilhørighet oppgir i mindre grad at de er heltids lønnsmottakere enn menn i befolkningen for øvrig

Tallene er hentet fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.

Spørsmålsformuleringen var «Hva har vært dine viktigste inntektskilder siste året?» med følgende svaralternativer: 1) Lønnsarbeid heltid, 2) Lønnsarbeid deltid/sesong, 3) Selvstendig næring (heltid/deltid/sesong), 4) Alderspensjon/AFP, 5) Dagpenger, 6) Sykepenger/arbeidsavklaringspenger/uførepensjon, 7) Sosial stønad/kontantstønad/overgangsstønad/foreldrepenger, 8) Studielån/støtte fra familie/annet. Det var mulig å krysse av for flere alternativer.

Grafen viser kun de som har svart lønnsarbeid heltid, lønnsarbeid deltid/sesong og/eller selvstendig næringsdrivende heltid/deltid/sesong.

Kategorien «befolkningen for øvrig» består av de som har svart «verken samisk eller kvensk». Den samiske befolkningen og personer med utenlandsk bakgrunn er ikke inkludert her.

Om undersøkelsen

SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11 600 personer.

I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn).

Det er store kvenske områder som ikke er inkludert SAMINOR-området. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske befolkningen som helhet. Les mer om SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen.