Unge med ettervernstiltak
Ved utgangen av 2023 mottok 5 538 unge mellom 18 og 24 år ett eller flere ettervernstiltak fra barnevernet.
Antall unge med ettervernstiltak
Alle barnevernstiltak som gis til unge over 18 år, kalles ettervern og er frivillige tiltak. Fra 2021 kan unge som allerede mottar tiltak fra barnevernet fortsette å motta hjelp etter fylte 18 år, helt frem til han eller hun fyller 25 år.
Antall unge med ettervernstiltak
Antall unge med ettervernstiltak ved utgangen av året. Pga. økt ettervernsalder i 2021 viser diagrammet unge mellom 18 og 22 år fram til og med 2020, og unge mellom 18 og 24 år fra og med 2021.
Stadig flere unge over 18 år mottar etterverntiltak
Antallet unge med ettervernstiltak er mer enn tredoblet siden begynnelsen av 2000-tallet. Ved utgangen av 2023 mottok 5 538 unge mellom 18 og 24 år ettervernstiltak fra barnevernet. Siden 2016 har andelen unge som mottar ettervernstiltak, av alle barn og unge med barnevernstiltak, økt fra 11 til 18 prosent.
Det er to hovedforklaringer på denne økningen:
- Det har over tid vært flere barn som mottar tiltak fra barnevernet og dermed er flere aktuelle for ettervernstiltak.
- En lovendring i 2009 forsterket en pågående styrking av ettervernstilbudet.
Liten nedgang de seneste årene
Selv om det over tid har vært flere unge som mottar ettervernstiltak fra barnevernet, har vi de seneste årene sett en nedgang. Fra 2021 til 2023 ble antall unge over 18 år som mottar ettervernstiltak redusert med seks prosent. Dette kan muligens forklares med at det de senere årene har vært en nedgang i antall barn med tiltak, og at denne nedgangen også kommer til uttrykk ved en nedgang i antall unge som fortsetter å motta tiltak etter fylte 18 år.
Andelen unge som mottar ettervernstiltak, av alle barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet, har derimot ligget stabilt på rundt 17-18 prosent siden 2021.
Lite variasjon i kjønnsfordelingen fra år til år
Fordelingen mellom kjønnene av de som mottar ettervernstiltak har ligget nokså stabilt siden 2003, hvor menn utgjør litt over halvparten av de som mottar tiltak og kvinner utgjør litt under halvparten. Dette samsvarer også med kjønnsfordelingen blant barn under 18 år som mottar tiltak fra barnevernet. Kjønnsfordelingen blant unge som mottar ettervernstiltak har aldri vært så jevn som i 2023, med 51,5 prosent menn og 48,5 prosent kvinner.
SSB, tabell 09050.
De mest brukte ettervernstiltakene
Barnevernstjenesten tilbyr en rekke tiltak for å hjelpe unge og deres foreldre. Disse er i statistikken inndelt i åtte hovedkategorier av tiltak, med tilhørende underkategorier. De tre mest brukte ettervernstiltakene, etter tiltakskategori, er:
- «Tiltak for å styrke utviklingen til barnet»: Tiltak som er rettet direkte mot de unge voksne
- «Bolig»: Tiltak som er rettet mot å bistå den unge med bolig
- «Fosterhjem»: Plassering i fosterhjem som tiltak
I tillegg gis også «tiltak for å styrke foreldreferdigheter» som rettes mot å få til endring hos foreldrene, og «nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester» som er rettet mot å få til en bedre helhetlig oppfølging av den unge ved å samarbeide med andre tjenester.
De mest brukte ettervernstiltakene
Antall ettervernstiltak ved utgangen av året. Pga. økt ettervernsalder i 2021 viser diagrammet unge mellom 18 og 22 år fram til og med 2020, og unge mellom 18 og 24 år fra og med 2021.
Økonomisk hjelp er det vanligste ettervernstiltaket
På tvers av alle tiltakskategoriene peker økonomisk hjelp seg ut som det mest brukte tiltaket. Bruk av økonomisk hjelp som ettervernstiltak økte stabilt med om lag 15 prosent årlig mellom 2015 og 2019. Siden 2019 har bruken avtatt noe, med en nedgang på ca. tre prosent årlig og ti prosent totalt.
Fra 2022 til 2023 har det tilsynelatende vært en liten økning i bruk av tiltaket. Denne økningen kan i all hovedsak knyttes til Trondheim kommune og omkoding i forbindelse med overgang til nytt fagsystem. Det betyr at økningen i bruken av økonomisk hjelp i 2023 ikke er reell.
Økonomisk hjelp til bolig øker mest
Tiltaket som har økt mest de seneste årene er «økonomisk hjelp til egen bolig/hybel». Siden utgangen av 2013 har hyppigheten av tiltaket økt med gjennomsnittlig 19 prosent årlig, og nesten en tredobling totalt.
SSB, tabell 10661.
*For statistikkåret 2023 kan økningen i tiltaket «økonomisk hjelp for øvrig» i stor grad knyttes til Trondheim og omkoding i forbindelse med overgang til nytt fagsystem. Økningen er ikke reell for Trondheim.
Aldersfordeling blant unge med ettervernstiltak
Unge med ettervernstiltak fordelt på alder
Antall unge som mottar ettervernstiltak fordelt på alder, ved utgangen av året. Antall og per 1 000 unge i samme aldersgruppe 18-22/24 år. Pga. økt ettervernsalder viser diagrammet unge mellom 18 og 22 år fram til og med 2020, og unge mellom 18 og 24 år fra og med 2021.
Når vi ser ettervernstiltak etter alder, både antall og målt pr. 1 000 i samme aldersgrupper i befolkningen og over tid, er hovedbildet at hyppigheten av ettervernstiltak har økt for alle aldersgruppene.
Flest 18-åringer mottar ettervernstiltak
18-åringene mottar i størst grad ettervernstiltak. Antall unge med ettervernstiltak avtar jevnt med alderen. Ved utgangen av 2023 mottok 1 632 18-åringer tiltak, mens det kun var 520 av 22-åringene og til sammen 577 av 23- og 24-åringene som mottok tiltak.
Størst økning i antall blant 19- og 20-åringene
Den største økningen i absolutte tall er blant unge i alderen 19 og 20 år. Nesten 650 flere 19-åringer og 616 flere 20-åringer mottok tiltak i 2023 enn i 2003. Ser vi på den prosentvise økningen, er det likevel blant 22-åringene vi finner den største oppgangen, med mer enn en åttedobling av antall personer med tiltak.
Enslige mindreårige asylsøkere påvirker tallene fra 2015
Etter en knekk i antall 18-åringer med tiltak i 2011, med følger for henholdsvis 19-, 20-, 21- og 22-åringer i etterfølgende år, var det en betydelig økning fra 2015 (18 pr. 1 000) til 2016 (28 pr. 1 000). Dette kan ha sammenheng med økningen av enslige mindreårige asylsøkere, som ankom i forbindelse med flyktningkrisen i 2015.
SSB, tabell 09050.
Unge som fortsetter med ettervernstiltak etter fylte 19 år, fordelt på alder
Andelen unge som fremdeles mottar ettervernstiltak når de fyller henholdsvis 19, 20, 21, 22, 23 og 24 år, dersom de mottok tiltak da de var 18 år. I løpet av året. Pga. økt ettervernsalder i 2021 viser diagrammet unge mellom 18 og 22 år fram til og med 2020, og unge mellom 18 og 24 år fra og med 2021.
I løpet av 2023 mottok ca. 68 prosent av 19-åringene, som også hadde tiltak ved 18-årsalder, fremdeles tiltak fra barnevernet.
Sammenlignet med 2007, der den tilsvarende andelen utgjorde 51 prosent, har andelen som fortsetter med ettervern etter fylte 19 år økt med 17 prosentpoeng.
Færre mottar ettervernstiltak etter hvert som de blir eldre
Ved 20-års alder har andelen som fortsetter å motta ettervernstiltak blitt vesentlig redusert. Tallene fra 2023 viser at to år etter myndighetsalder fortsetter om lag halvparten med tiltak fra barnevernet. Dette representerer likevel en kraftig økning siden 2010, der kun en tredjedel fortsatte å motta ettervern 20-årsalderen.
Tilsvarende mønster finner vi for ettervern ved 21-24-årsalder. Andelen som mottar ettervern har økt over tid, også i disse aldersgruppene.
En stadig økning i andel av unge som fortsetter å motta tiltak når de kommer i ettervernalder, kan også være en konsekvens av den absolutte økningen i antall etterverntiltak.
SSB, tabell 09050.
Unge med plassering som ettervernstiltak
Plassering som ettervern
Antall unge plassert utenfor hjemmet som ettervernstiltak, etter type plassering, ved utgangen av året. Tidsseriebrudd i 2021 pga. økt ettervernsalder. Unge mellom 18 og 22 år fram til og med 2020, og unge mellom 18 og 24 år fra og med 2021.
Over halvparten har plassering som ettervernstiltak
Av alle unge med ettervernstiltak har nesten 60 prosent et plasseringstiltak. Ved utgangen av 2023 hadde 3 152 unge over 18 år et plasseringstiltak.
De fleste bor i fosterhjem og bolig med oppfølging
De hyppigste plasseringstiltakene er fosterhjem og bolig med oppfølging. 53 prosent av unge med plasseringstiltak som ettervern har fosterhjem som tiltak, og 43 prosent har bolig med oppfølging som tiltak.
Ved utgangen av 2023 bodde i underkant av 1 670 unge over 18 år i fosterhjem. Forlengelse av fosterhjem etter fylte 18 år har økt med 27 prosent i perioden 2015 til 2023.
Ved utgangen av 2023 bodde 1 367 unge i bolig med oppfølging. Bolig med oppfølging innebærer støtte og bistand til å håndtere en så selvstendig tilværelse i egen bolig som mulig. I perioden 2015-2019 økte antall unge med bolig med oppfølging som tiltak. Siden 2019 har antallet sunket med nesten 20 prosent frem til 2023. Totalt i perioden 2015-2023 har antallet sunket med i underkant av fem prosent.
Svært få bor i barnevernsinstitusjon
Antallet som fortsetter å bo i barnevernsinstitusjon har holdt seg stabilt mellom 2015 og 2019, med omkring 200 unge over 18 år. De siste årene har det vært en nedgang i unge over 18 år som fortsetter å bo i barnevernsinstitusjon. Ved utgangen av 2023 var under fire prosent av unge over 18 år med plasseringstiltak bosatt i barnevernsinstitusjon.
SSB, tabell 12845.
Fra og med 2021 har kategorien "beredskapshjem" utgått og blitt erstattet med to nye kategorier:
- Midlertidig hjem i familie og nære nettverk
- Beredskapshjem utenom familie og nære nettverk
Mulige effekter av ettervern
Det finnes få studier som ser nærmere på hva slags langtidseffekter bruk av ettervern har. «Ettervern - en god overgang til voksenlivet?» er en studie som belyser hvordan ettervern kan ha en langsiktig positiv betydning for voksenliv, ved at ettervern øker sannsynligheten for at de unge fullfører videregående skole.
Studien tar også for seg utfordringen med å sikre tilstrekkelig emosjonell oppfølging og omsorg for ungdom med ettervern, i overgangen til voksenlivet. Behovet for oppfølging kan knyttes til størrelsen på den enkelte ungdoms nettverk. Ungdom med få mennesker å støtte seg på opplever overgangen til voksenlivet som utfordrende, særlig når barnevernstiltakene avsluttes. Dette forsterkes igjen av at ulike barnevernstjenester i varierende grad har kapasitet til å prioritere denne gruppen.
Studien konkluderer med at dagens ettervernstilbud og oppfølgingen av ungdom over 18 år bør styrkes for å bidra til at ungdom i barnevernet skal klare seg godt i voksenlivet.
En annen studie, fra NOVA, tar for seg fullføringsgrad av videregående skole blant unge som har fosterhjem som ettervernstiltak. Studien finner at de som blir boende i et fosterhjem etter de fyller 18 år har økt sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Et sentralt funn er at ungdom som blir boende i fosterhjem det året de fyller 19 år har like stor sannsynlighet for å fullføre videregående skole som befolkningen ellers.
Kilde:
Paulsen m.fl. 2020
Kilde:
Valset, K. (2018)
Kilde:
Valset, K. (2018)
Kilder
Paulsen, V., Wendelborg, C., Riise,A., Berg, B., Tøssebro, J., og Caspersen, J. (2020). Ettervern - en god overgang til voksenlivet? Helhetlig oppfølging av ungdom med barnevernerfaring. Trondheim: NTNU
Valset, K. (2018). Investigating the link between school performance, aftercare and educational outcome among youth ageing out of foster care: a Norwegian nationwide longitudinal cohort study. Nordic Social Work Research
Tall fra:
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du spørsmål?
Kontakt oss på: barnevernsstatistikk@bufdir.no