Saker i Barneverns- og helsenemnda: Antall og behandlingsform
Mottatte og behandlede saker
Det kan skilles mellom tre hovedtyper av saker etter barnevernsloven som nemnda behandler.
- Hovedsak: En sak settes i gang i Barneverns- og helsenemnda når nemnda mottar begjæring om tiltak fra barnevernstjenesten i en kommune. I visse tilfeller kan også enkelte andre personer og statsforvalteren fremsette slike krav, men det forekommer sjelden. De vanligste kravene i barnevernssaker er spørsmål om omsorgsovertakelse, tilbakeføring, regulering av samvær og atferdsplassering på institusjon.
- Akuttsak: Barnevernstjenesten kan treffe akuttvedtak om plassering utenfor hjemmet dersom det er fare for at barnet ellers blir vesentlig skadelidende. Tvangsvedtak om akuttplassering må sendes inn til nemnda for kontroll innen 48 timer. Her kan du lese mer om hva en akuttsak er.
- Klagesak: Barneverns- og helsenemnda er også klageinstans for barnevernstjenestens akuttvedtak. Det er nemnda som behandler klagen. Her kan du lese mer om hva en klagesak er.
Antall mottatte saker etter barnevernsloven
Barneverns- og helsenemnda mottok 3274 saker til behandling etter barnevernsloven i 2023. Sakene fordeler seg på 1806 hovedsaker, 455 klager over akuttvedtak og 1082 akuttvedtak for legalitetskontroll. Antall mottatte saker har over flere år gått ned, men de siste par årene har antallet økt noe. Økningen har særlig skjedd på antall akuttsaker, med 19 prosent økning på to år. Antall hovedsaker og klagesaker har ligget mer stabilt og flatet ut de siste par årene.
Barneverns- og helsenemndene: Uttrekk fra fagsystemet ProSak.
Nemndleder bestemmer om saken skal behandles på ordinær måte eller i samtaleprosess.
Ordinær behandling vil si at saken behandles muntlig i forhandlingsmøte eller skriftlig av nemndleder.
Samtaleprosess er en dialogbasert behandlingsform som er et alternativ til ordinær behandling. Samtaleprosess ble innført som prøveordning i 2017 i fem nemnder. Fra 2020 ble samtaleprosess innført som permanent ordning for alle nemndene.
Antall behandlede hovedsaker
Trukkede saker inngår også i datagrunnlaget for denne figuren.
Grafen viser antall behandlede hovedsaker totalt og hvor mange av disse sakene som er behandlet i samtaleprosess og hvor mange som er behandlet ordinært. Samtaleprosess ble innført som en permanent ordning i 2020, og vi ser at rundt halvparten av sakene behandles i samtaleprosess.
Barneverns- og helsenemndene: Uttrekk fra fagsystemet ProSak.
Hovedsaker med ordinær behandling
Ordinær behandling vil si at saken behandles muntlig i forhandlingsmøte eller skriftlig av nemndleder. Saken kan også bli trukket.
Muntlig behandling i forhandlingsmøte følger de prosessuelle reglene for rettsmøter. Partene møter med sine advokater og får anledning til å føre relevante og nødvendige bevis for sin sak, samt imøtegå hverandres synspunkter. Her kan du lese mer om hva muntlig behandling i forhandlingsmøte er.
Skriftlig behandling: Barneverns- og helsenemnda kan velge å behandle hovedsaker helt eller delvis skriftlig dersom partene er enig i det, og det anses som forsvarlig. Her kan du lese mer om hva skriftlig behandling (forenklet behandling) er.
Trukket: En sak kan trekkes av mange årsaker, og den kan trekkes når som helst, også etter at forhandlingsmøtet er startet. Det er alltid kommunen som trekker saken. En årsak til at en sak trekkes kan for eksempel være at partene har kommet til enighet før forhandlingsmøtet.
Hovedsaker behandlet ordinært
Grafen viser hvor mange saker som blir avgjort med vedtak enten ved muntlig behandling i forhandlingsmøte, eller etter skriftlig behandling. Grafen viser også hvor mange saker som trekkes og ikke får en avgjørelse med vedtak.
I hovedsaker med ordinær behandling er muntlig behandling i forhandlingsmøte det vanligste. I 2023 ble 47 prosent av sakene behandlet muntlig, 37 prosent ble behandlet skriftlig, mens 16 prosent ble trukket.
Barneverns- og helsenemndene: Uttrekk fra fagsystemet ProSak.
Hovedsaker behandlet i samtaleprosess
Dersom partene samtykker til det og nemndleder mener saken er egnet for det, kan nemndleder beslutte at saken skal behandles i samtaleprosess. Formålet med samtaleprosessen er blant annet å øke forståelsen og bedre kommunikasjonen mellom partene, og å undersøke om partene kan bli enige om en løsning til barnets beste. Her kan du lese mer om hva samtaleprosess er.
Når saken har vært behandlet i samtaleprosess avsluttes saken på en av tre måter:
- Saken trekkes: Partene blir enige og det er ikke behov for tvangsvedtak lenger og kommunen trekker saken.
- Skriftlig behandling: Partene legger ned felles forslag til vedtak som behandles skriftlig av nemndleder.
- Muntlig behandling: Partene blir ikke enige i samtaleprosessen og saken går til muntlig behandling i forhandlingsmøte.
I noen tilfeller blir partene enige om enkelte deler av saken, mens de ikke blir enige om alle delene av sakskomplekset. Da deles saken, slik at det partene er blitt enige om avgjøres skriftlig, mens andre deler av saken fortsetter i samtaleprosess.
Hovedsaker behandlet i samtaleprosess
Grafen viser hvor mange saker som behandles i samtaleprosess som avgjøres med vedtak ved muntlig behandling i forhandlingsmøte, med vedtak ved skriftlig behandling, eller som avsluttes etter samtaleprosessen fordi det ikke er behov for tvangsvedtak lenger. Da trekkes saken.
I 2023 var utfallet av saker som ble behandlet i samtaleprosess slik:
- 37 prosent av sakene endte med at partene la ned felles forslag til vedtak som behandles skriftlig av nemndleder
- 33 prosent av sakene ble trukket av kommunen fordi partene ble enige om en frivillig løsning
- 30 prosent av sakene gikk videre til muntlig behandling fordi partene ikke ble enige
Barneverns- og helsenemndene: Uttrekk fra fagsystemet ProSak.
Overprøving av vedtak
Partene kan bringe nemndas vedtak inn for tingretten for rettslig prøving. Fristen for å reise søksmål om rettslig prøving er én måned fra mottatt vedtak jf. bvl. § 14-25.
Vedtak etter barnevernsloven som oversendes tingretten for overprøving
Antall hovedsaker og klagesaker som sendes til overprøving i tingretten har over tid gått kraftig ned, men har de to siste årene økt noe. Utviklingen følger dermed samme trend som antall hovedsaker nemnda behandler.
Ved å se på andel kan man få et bedre bilde av hvor vanlig det er å overprøve saken. I 2017 ble 47 prosent av hovedsakene sendt til overprøving, mens dette gjaldt 36 prosent i 2023.
Vi kan ikke med sikkerhet si hvorfor andelen saker som begjæres rettslig overprøvd av tingretten, er lavere de siste årene sammenlignet med tidligere. En forklaring kan være innføring av samtaleprosess som behandlingsform. Etter at nemndene begynte å tilby samtaleprosess, har andelen saker som trekkes av partene økt. Flere saker enn før avgjøres etter skriftlig behandling, hvilket kan bety at partene er enige om en løsning av saken.
Barneverns- og helsenemndene: Uttrekk fra fagsystemet ProSak.
Figuren viser antall vedtak fattet i hovedsaker og klagesaker oversendt til overprøving i domstolene, og antall vedtak fattet totalt i hovedsaker og klagesaker.
Kilder
Tall fra:
Barneverns- og helsenemndene: Uttrekk fra fagsystemet ProSak.
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill til oss?
Kontakt oss på: barnevernsstatistikk@bufdir.no