Barnevernstiltak til barn med innvandrerbakgrunn

Det ble sendt bekymringsmelding om 67 av 1 000 barn med innvandrerbakgrunn i 2023. Det er nesten dobbelt så mange som barn uten innvandrerbakgrunn (34 barn per 1 000). Det er sendt bekymringsmelding om 52 barn per 1 000 norskfødte med innvandrerforeldre. Det er særlig blant disse barna at andelen har gått ned de senere årene.

Barnevernet åpnet undersøkelse for 57 av 1 000 barn som selv har innvandret i 2023. Det gjelder 29 av 1 000 barn blant øvrige barn. Det har vært en nedgang i andelen undersøkelser som iverksettes for barn med innvandrerbakgrunn og norskfødte med innvandrerforeldre, mens andelen blant barn og unge uten innvandrerbakgrunn har holdt seg stabilt på rundt 30 per 1 000. Barn med innvandrerbakgrunn fra Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand er på same nivå som barn og unge uten innvandrerbakgrunn.

Store forskjeller mellom innvandringskategoriene

Ved utgangen av 2023 var forekomsten av barnevernstiltak pr. 1 000 barn i alderen 0-17 år i de ulike innvandrergruppene som følger:

• 20 pr. 1 000 barn uten innvandrerbakgrunn
• 35 pr. 1 000 barn som har innvandret
• 24 pr. 1 000 norskfødte barn med to innvandrerforeldre
• 27 pr. 1000 norskfødte barn med én innvandrerforelder

Tallene viser at barn med innvandrerbakgrunn, og særlig barn som selv har innvandret til Norge, er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak, sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av hjelpetiltak

Det er særlig for hjelpetiltak i hjemmet at innvandrere og norskfødte med en eller to utenlandskfødte foreldre er overrepresentert. Vi vet at det er vanligere at barn med innvandrerbakgrunn mottar tiltak som direkte eller indirekte er økonomiske ytelser, eksempelvis økonomisk hjelp og barnehage, enn i den øvrige befolkningen.

Flere har pekt på at denne tiltaksbruken gjenspeiler at familier med innvandrerbakgrunn er dårligere stilt når det gjelder sosioøkonomiske forhold som inntekt, foreldres utdanning og mottak av sosiale ytelser.

Sterk reduksjon i antall innvandrere med barnevernstiltak

Over tid har vi sett at det er færre barn med barnevernstiltak. Særlig stor er nedgangen blant barna som selv har innvandret. I 2016 var det 61 av 1 000 av barna som har innvandret med barnevernstiltak, mens det i 2023 er 35 av 1 000. Omtrent 8 av 1 000 barn som har innvandret er plassert utenfor hjemmet, men uten at barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret. Dette er høyere enn for de øvrige innvandringskategoriene der antallet ligger på rundt 2 per 1 000. Tallet for innvandrere er likevel betydelig redusert de senere årene.

I 2016 var 23 pr. 1 000 innvandrere plassert utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette høye antallet skyldes at svært mange av de enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge i 2015 ble bosatt i barnevernstiltak, og særlig i bolig med oppfølging. De senere årene har det kommet langt færre enslige mindreårige, og antallet er derfor kraftig redusert.

Barn med innvandrerbakgrunn er ikke overrepresentert blant barn med vedtak om omsorgsovertakelse

Det har vært en svak nedgang i andel barn med omsorgsovertakelse pr. 1 000 barn i alle gruppene de siste årene. Nedgangen er størst for barn som selv har innvandret, der andelen er redusert fra 10 pr. 1 000 ved utgangen av 2018, til 6 pr. 1 000 ved utgangen av 2023. Reduksjonen i de andre gruppene er mindre markant, og ved utgangen av 2023 er nivået av barn med vedtak om omsorgsovertakelse tilnærmet likt i alle innvandringskategorier.

Barn som har innvandret er overrepresentert i fosterhjem

Det er en større andel barn av de som har innvandret som er plassert utenfor hjemmet sammenlignet med de andre gruppene. Det er liten forskjell mellom de andre gruppene.

Flertallet bor i fosterhjem

Fosterhjem er det mest benyttede tiltaket for barn og unge som ikke kan bo hjemme, og dette gjelder for alle innvandringskategoriene. Innvandrere er overrepresentert i fosterhjem sammenlignet med de andre innvandringskategoriene, med 6,8 pr. 1 000 barn.

Fosterhjem i familie og nære nettverk

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene. Av barna som bor i fosterhjem bor totalt én tredjedel i fosterhjem i familie eller nære nettverk, men andelen varierer noe på tvers av innvandringskategori.

Ved utgangen av 2023 var andelen barn som bor i fosterhjem i familie og nære nettverk av alle barn i fosterhjem fordelt slik i de ulike innvandringskategoriene:

• barn uten innvandrerbakgrunn – 36 prosent
• barn som har innvandret – 26 prosent
• norskfødte med en utenlandskfødt forelder – 18 prosent
• norskfødte med to innvandrerforeldre – 34 prosent

Nedgang i andel barn som har innvandret og bor i institusjon

Andel barn som har innvandret og bor i institusjon har gått ned for hvert år siden 2015. I 2015 var det 3,9 pr. 1 000 barn som har innvandret som bor i institusjon, mens i 2023 var det 2 pr. 1 000. De andre gruppene har ligget jevnt litt under 1 pr. 1 000 barn.