Barnevernstiltak til barn med innvandrerbakgrunn
Barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av hjelpetiltak i hjemmet sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder i mindre grad for omsorgsovertakelser.
Barnevernstiltak blant barn med innvandrerbakgrunn
Ved utgangen av 2022 hadde 27 prosent av barna med barnevernstiltak innvandrerbakgrunn.
I tillegg hadde 15 prosent av barna med tiltak en norskfødt forelder og en utenlandskfødt forelder. SSB skiller ikke ut denne kategorien barn i sin barnevernsstatistikk. Det vil si at de tallene som er publisert her om denne gruppen, ikke er tilgjengelig andre steder.
Innvandrerbakgrunn
Barn som selv har innvandret eller er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre.
Barnevernstiltak blant barn med innvandrerbakgrunn i 2022
Barn i alderen 0-17 år med barnevernstiltak ved utgangen av 2022, etter innvandringskategori.
Store forskjeller mellom innvandringskategoriene
Ved utgangen av 2022 var forekomsten av barnevernstiltak pr. 1 000 barn i alderen 0-17 år i de ulike innvandrergruppene som følger:
23 pr. 1 000 barn uten innvandrerbakgrunn
45 pr. 1 000 barn som har innvandret
28 pr. 1 000 norskfødte barn med to innvandrerforeldre
31 pr. 1000 norskfødte barn med én innvandrerforelder
Tallene viser at barn med innvandrerbakgrunn, og særlig barn som har innvandret til Norge, er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak, sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn.
Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av hjelpetiltak
Det er særlig for hjelpetiltak i hjemmet at innvandrere og norskfødte med en eller to utenlandskfødte foreldre er overrepresentert. Vi vet at det er vanligere at barn med innvandrerbakgrunn mottar tiltak som direkte eller indirekte er økonomiske ytelser, eksempelvis økonomisk hjelp og barnehage, enn i den øvrige befolkningen.
Flere har pekt på at denne tiltaksbruken gjenspeiler at familier med innvandrerbakgrunn er dårligere stilt når det gjelder sosioøkonomiske forhold som inntekt, foreldres utdanning og mottak av sosiale ytelser.
Svak overrepresentasjon av innvandrerbarn under omsorg
Det er langt mindre forskjeller mellom gruppene når man ser på andel barn under barnevernstjenestens omsorg. Ved utgangen av 2022 var andelen barn under barnevernstjenestens omsorg høyest blant innvandrere, med 8 pr. 1 000 barn i alderen 0-17 år. Samtidig ligger de øvrige gruppene på omtrent samme nivå med i overkant av 6 pr. 1 000 barn.
Det er verdt å merke seg at dette funnet avviker fra det Berg et al (2017) finner i sin forskning om innvandreres møter med barnevernet. De finner at norskfødte barn med en innvandrerforelder er den gruppen som har høyest rate i omsorgsovertakelser. Årsaken til at de har et lavere tall for barn som har innvandret, kan være at de har tatt ut enslige mindreårige fra statistikken.
Kilde:
SSB-rapport 2015/16
Kilde:
Se blant annet Christiansen et. al. 2015, Paulsen, Thorshaug og Berg 2014, og Berg, Paulsen, Midjo, Haugen, Garvik og Tøssebro 2017.
Kilde:
SSB-rapport 2015/16
Kilde:
Se blant annet Christiansen et. al. 2015, Paulsen, Thorshaug og Berg 2014, og Berg, Paulsen, Midjo, Haugen, Garvik og Tøssebro 2017.
Kilde:
Se blant annet Christiansen et. al. 2015, Paulsen, Thorshaug og Berg 2014, og Berg, Paulsen, Midjo, Haugen, Garvik og Tøssebro 2017.
SSB barnevernsstatistikk, tallsammenstilling spesialbestilt på oppdrag av Bufdir.
Barnevernstiltak blant barn med innvandrerbakgrunn - utvikling over tid
Barn i alderen 0-17 år med barnevernstiltak ved utgangen av året, etter innvandringskategori. Sortert på ulike tiltak.
Sterk reduksjon i antall innvandrere som er plassert på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse
Omtrent 7 pr. 1 000 barn som har innvandret er plassert utenfor hjemmet, uten at barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret. Dette er høyere enn for de øvrige innvandringskategoriene der antallet ligger på rundt 2 per 1 000. Tallet for innvandrere er likevel betydelig redusert de senere årene.
I 2016 var 23 pr. 1 000 innvandrere plassert utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette høye antallet skyldes at svært mange av de enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge i 2015 ble bosatt i barnevernstiltak, og særlig i bolig med oppfølging. De senere årene har det kommet langt færre enslige mindreårige, og antallet er derfor kraftig redusert.
Svak reduksjon i omsorgsovertakelser og hjelpetiltak for alle gruppene de siste årene
Det har vært en svak nedgang i antall omsorgsovertakelser og hjelpetiltak pr. 1 000 barn i alle gruppene de siste årene.
SSB barnevernsstatistikk, tallsammenstilling spesialbestilt på oppdrag av Bufdir.
Skillet mellom tiltak i og utenfor hjemmet
Barnevernet i Norge skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv kan ivareta sitt omsorgsansvar. For flertallet av barna og familiene som kommer i kontakt med barnevernstjenesten er hjelpetiltak i hjemmet tilstrekkelig.
I 2022 var råd og veiledning til familien det mest brukte hjelpetiltaket, etterfulgt av deltakelse i ansvarsgruppe og samarbeidsteam, og tilbud om besøkshjem og avlastningstiltak.
Dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig til å ivareta barnets behov, kan barnevernstjenesten flytte barnet ut av hjemmet både med og uten foreldrenes samtykke. Det vanligste er at barnevernstjenesten overtar omsorgsansvaret for barnet gjennom et vedtak i Barneverns- og helsenemnda.
Barn kan også ha plasseringstiltak, selv om foreldrene fortsatt har omsorgsansvaret. Dette kan være plasseringer som et frivillig hjelpetiltak eller det kan skyldes enten alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller akuttplasseringer fordi barnevernstjenesten mener at barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.
Ved plassering utenfor hjemmet skal barnevernstjenesten så langt det er mulig legge til rette for at et barns religion og kulturelle bakgrunn ivaretas.
Barneverns- og helsenemnda
Barneverns- og helsenemnda er et uavhengig domstollignende forvaltningsorgan, med avgjørelsesmyndighet i saker om blant annet omsorgsovertakelse og i saker som gjelder tvangsinngrep overfor ungdom med alvorlige atferdsvansker. Avgjørelser fattet av nemnda kan bringes inn for tingretten for rettslig prøving.
Fordeling på ulike plasseringstiltak
Barn som ikke kan bo hjemme har som regel bosted i fosterhjem i eller utenfor slekt og nettverk, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn med hastevedtak blir flyttet i beredskapshjem eller barnevernsinstitusjon.
Barn med barnevernstiltak utenfor hjemmet i 2022 fordelt på innvandrerbakgrunn
Barn plassert utenfor hjemmet i alderen 0-17 år, etter type plasseringstiltak og innvandringskategori. Ved utgangen av året.
Barn som har innvandret overrepresentert i alle plasseringstiltak
Det er en betydelig større andel barn av de som har innvandret som er plassert utenfor hjemmet sammenlignet med de andre gruppene. Det er liten forskjell mellom de andre gruppene.
Flertallet bor i fosterhjem
Fosterhjem er det mest benyttede tiltaket for barn og unge som ikke kan bo hjemme, og dette gjelder for alle innvandringskategoriene. Innvandrere er overrepresentert i fosterhjem sammenlignet med de andre innvandringskategoriene, med 6,2 pr. 1 000 barn.
SSB barnevernsstatistikk, tallsammenstilling spesialbestilt på oppdrag av Bufdir.
Barn med barnevernstiltak utenfor hjemmet, etter innvandrerbakgrunn
Barn i alderen 0-17 år med plasseringstiltak ved utgangen av året, etter innvandringskategori. Sortert på ulike plasseringstiltak.
Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene. Av alle barn som bor i fosterhjem er andelen som bor i fosterhjem hos familie og nære nettverk i de ulike innvandringskategoriene fordelt slik pr. 1 000 barn i hver gruppe, ved utgangen av 2022:
- barn uten innvandrerbakgrunn - 2,5
- barn som har innvandret - 2,5
- norskfødte med en utenlandskfødt forelder - 2,3
- norskfødte med to innvandrerforeldre – 0,7
Nedgang i andel barn som har innvandret og bor i institusjon
Andel barn som har innvandret og bor i institusjon har gått ned for hvert år siden 2015. I 2015 var det 3,9 pr. 1 000 barn som har innvandret i institusjon, mens i 2022 var det 2,2 pr. 1 000. De andre gruppene har ligget jevnt litt under 1 pr. 1 000 barn.
SSB barnevernsstatistikk, tallsammenstilling spesialbestilt på oppdrag av Bufdir.
Kilder
Berg, B., Paulsen, V., Midjo, T., Haugen, G. M. D., Garvik. M. og Tøssebro, J. (2017). Myter og realiteter. Innvandreres møte med barnevernet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Christiansen, Ø., Bakketeig, E., Skilbred, D., Madsen, C., Havnen, K. J. S., Aarland, K., & Backe-Hansen, E. (2015). Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak. Retrieved from Bergen/Oslo
Christiansen, Ø., Havnen, K. J. S., Iversen, A. C., Fylkesnes, M. K., Lauritzen, C., Nygård, R. H., Jarlby, F. og Vis, S. A. (2019). Barnevernets undersøkelsesarbeid. Når barnevernet undersøker, delrapport 4
Paulsen, V., Thorshaug, K. og Berg, B. (2014) Møter mellom innvandrere og barnevernet. Kunnskapsstatus. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Statistisk sentralbyrå (2015). Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012. Rapporter 2015/16
Tall fra:
Statistisk sentralbyrå. Barnevern (tallsammenstilling spesialbestilt på oppdrag av Bufdir).
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill til oss?
Kontakt oss på: barnevernsstatistikk@bufdir.no