Barn i fosterhjem og beredskapshjem
Det bor om lag 8 500 barn i fosterhjem i Norge. Ca. 3 000 av disse bor i familier de kjenner fra før. I tillegg bor det til enhver tid om lag 650 barn i beredskapshjem.
Artikkelen gjelder barn mellom 0-17 år. For unge over 18 år, se artikkel om unge med ettervernstiltak.
Antall barn i fosterhjem
De fleste barn som bor i fosterhjem bor i kommunale fosterhjem. Les om ulike typer fosterhjem. Av alle barn med barnevernstiltak ved utgangen av året, bor litt over 1 av 4 barn i fosterhjem. Av alle barn som ved utgangen av 2022 bodde i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, bodde 9 av 10 i fosterhjem.
Andelen barn i fosterhjem har holdt seg stabil de siste fem årene, både i forhold til barn med tiltak fra barnevernet og i forhold til alle barn som bor utenfor foreldrehjemmet. Når det gjelder andelen barn i fosterhjem sammenlignet med barnebefolkningen i Norge generelt, var det en økning fram til 2018, men andelen er deretter noe redusert.
Antall barn i fosterhjem
Barn fra 0-17 år. Ved utgangen av året.
Liten nedgang i antall barn som bor i fosterhjem
Ved utgangen av 2022 bodde totalt 8 464 barn og unge i alderen 0 til 17 år i fosterhjem og beredskapshjem. Fra 2013 til 2016 økte antallet barn i fosterhjem og beredskapshjem med snaue 10 %, fra 9 500 til litt i underkant av 10 400. Siden 2017 har det imidlertid vært en nedgang.
Mulige forklaringer
Det er flere forhold som kan forklare dette. Generelt har det vært en nedgang i antall barn som mottar tiltak fra barnevernet, og dette kan bidra til å forklare at etterspørselen etter fosterhjem har blitt mindre. Særlig kan nedgang i antall barn med omsorgsovertakelse de siste årene forklare at færre flytter i fosterhjem.
Denne utviklingen kan tyde på at det kommunale og statlige tiltaksapparatet i større grad lykkes med å iverksette både effektive kompenserende og omsorgsendrende hjelpetiltak mens barnet bor hjemme hos biologiske foreldre. Som et resultat kan behovet for å flytte barnet ut av hjemmet ha blitt mindre.
Kompenserende tiltak er en type tiltak som barnevernet gir for å avhjelpe familiens eller barnets omsorgssituasjon. Tiltakene reduserer belastninger hos barnet, i tillegg til å sikre barnet stimulering og deltakelse i aktiviteter.
Eksempler på kompenserende tiltak er
- opphold i barnehage
- besøkshjem eller avlastningstiltak
- leksehjelp
- fritidsaktiviteter
- bruk av støttekontakt
Omsorgsendrende tiltak innebærer ulike former for foreldreveiledning, inkludert opphold i senter for foreldre og barn, og retter seg mot foreldrenes omsorgsevne. Målet med omsorgsendrende tiltak er å gi foreldrene hjelp til å utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir positiv utvikling for barnet.
En beslektet forklaring kan være at terskelen for å flytte barn fra hjemmet har blitt høyere i takt med at barnevernstjenesten har fått økt kompetanse og bevissthet omkring traumet en flytting medfører for barnet, samtidig som verktøyene for å hjelpe barnet og foreldrene i hjemmet har blitt flere og mer målrettede.
Det kan også være at terskelen for å flytte barn ut av foreldrehjemmet har blitt høyere som følge av ideologiske årsaker og en styrking av det biologiske prinsipp de siste årene.
Omsorgsovertakelse skjer kun i de mest alvorlige tilfellene, og bare en liten brøkdel av undersøkelsessakene ender med dette. En omsorgsovertakelse er et tvangsinngrep i foreldrenes og barnets gjensidige rett til familieliv.
Barnevernslovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og det er derfor strenge vilkår for at barnevernstjenesten skal kunne overta omsorgsansvaret fra foreldrene.
SSB, tabell 10661.
Antall barn i fosterhjem fordelt på region
Antall barn i fosterhjem, pr. 1000 barn mellom 0-17 år, fordelt på region.
Store regionale variasjoner i andel som bor i fosterhjem
Når vi sammenligner regionene med hensyn til hvor stor andel av barnebefolkningen som bor i fosterhjem, finner vi store forskjeller.
Region nord peker seg ut med den største andelen av barn og unge i fosterhjem, i denne delen av landet bor 12 av 1 000 barn i alderen 0-17 år i fosterhjem. Dette utgjør en dobbelt så stor andel som i Oslo, hvor 6 av 1 000 barn bor i fosterhjem.
I region midt, øst og vest bor mellom 7 og 9 av 1 000 barn i fosterhjem.
SSB, tabell 10660.
Barn i fosterhjem etter type fosterhjem
Det er et mål at så mange som mulig av barn som bor i fosterhjem skal få bo hos noen de er i familie med eller er i deres nære nettverk.
Antall barn i fosterhjem etter type fosterhjem og alder
Antall barn i fosterhjem fordelt på alder og om det er fosterhjem i eller utenfor familie og nære nettverk. Fra og med 2021 økte ettervernsalderen fra 22 til 24 år.
I denne grafen ser vi på tall som gjelder fosterhjem i og utenfor familie og nære nettverk, og ikke andre fosterhjemstyper. Dette er de typene fosterhjem som regnes som kommunale.
Stadig færre sped- og småbarn bor i fosterhjem
Blant barn som bodde i fosterhjem ved utgangen av 2022, er det en langt høyere andel blant de eldre barna som bor i fosterhjem enn blant de yngre barna. Målt som andel i befolkningen bodde nær 11 av 1 000 i alderen 13 til 17 år i fosterhjem, mens den tilsvarende andelen blant de aller yngste barna var 1,3 per 1 000.
De siste årene er andelen og antallet barn i fosterhjem særlig redusert i aldersgruppen 3 til 5 år og 6-12 år.
34 prosent av barna i kommunale fosterhjem bor i familier de kjenner fra før
Flertallet av barn i kommunale fosterhjem bor i fosterhjem utenom familie og nære nettverk. 34 prosent bor i fosterhjem de kjenner fra før, i familie eller nære nettverk. På ti år er andelen økt med 8 prosentpoeng, fra 26 prosent i 2013.
Andelen barn som bor i familie og nære nettverk av alle barn i kommunale fosterhjem, varierer noe på tvers av aldersgruppene. I 2022 var andelen høyest blant barn i alderen 13-18 år med 37 prosent, og lavest blant barn i alderen 3-5 år med 30 prosent.
SSB, tabell 10661.
Fra 2021 kan barnevernet videreføre tiltak til og med 24 år. * Til og med 2020 gjelder tallene opp til og med 22 år. Fra 2021 inkluderes opp til og med 24 år.
Barn og unge i fosterhjem, etter kjønn og type fosterhjem
Alle typer inkludert beredskapshjem, ved utgangen av året. Tallene gjelder barn og unge fra 0-22/24 år. Fra og med 2021 økte ettervernsalderen fra 22 til 24 år.
Flere gutter enn jenter i fosterhjem totalt
Hvis vi ser alle typer av fosterhjem under ett, finner vi at det bor flere gutter enn jenter i fosterhjem. Ved utgangen av 2022 var i underkant av 5 300 (52 prosent) av barna i fosterhjem gutter, mens tilsvarende antall jenter utgjorde 4 900 (48 prosent). Denne kjønnsfordelingen har vedvart de siste årene. Imidlertid har antallet barn i fosterhjem sunket noe siden 2017, og nedgangen i antall er lik for gutter og jenter.
Flere gutter enn jenter i fosterhjem de ikke kjenner fra før
Flere gutter enn jenter bor hos fosterforeldre de ikke kjenner fra før. 61 prosent av guttene i fosterhjem bodde i fosterhjem utenfor familie og nettverk ved utgangen av 2022, mens tilsvarende gjaldt 57 prosent av jentene i fosterhjem. For de øvrige typene fosterhjem er det små kjønnsforskjeller.
SSB, tabell 10662.
Barn i fosterhjem etter lovhjemmel
8 av 10 barn i fosterhjem har vedtak om omsorgsovertakelse
Beslutningen om å flytte et barn under 18 år i fosterhjem, må forankres juridisk etter barnevernsloven. Hjemmelsgrunnlaget kan deles inn i fire hovedgrupper av vedtak:
- omsorgsovertakelse
- hjelpetiltak
- akuttiltak
- såkalte atferdstiltak
I tallsammenstillingen i dette avsnittet er beredskapshjem holdt utenfor og vi presenterer tall for barn som bor i fosterhjem enten i eller utenfor familie og nære nettverk, såkalt ordinære fosterhjem.
Barneverns- og helsenemndene tar avgjørelsen
Dersom barnevernstjenesten vurderer at foreldres omsorgsevne ikke er forsvarlig for barnets helse og utvikling, fremmer barnevernstjenesten begjæring om omsorgsovertakelse for Barneverns- og helsenemndene, som avgjør om det grunnlag for at foreldre bør miste den daglige omsorgen for barnet.
Det er 12 Barneverns- og helsenemnder. Disse er uavhengige domstolslignende forvaltningsorganer som fatter vedtak om tvang etter barnevernsloven. Saker der barnevernstjenesten ønsker omsorgsovertakelse, tvangsplassering av barn med atferdsvansker eller fratakelse av foreldreansvar, skal alltid føres for Barneverns- og helsenemnda (barnevernsloven § 15-5).
Sakene behandles av leder for nemnda, et medlem fra fagkyndig utvalg og et medlem fra alminnelig utvalg. Deres vedtak kan overprøves av domstolen. I tillegg skal leder i Barneverns- og helsenemnda godkjenne alle midlertidige tvangsvedtak fattet av barnevernstjenesten, så vidt mulig innen 48 timer. Dette er saker der barnet kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke fattes, og dreier seg stort sett om akuttplasseringer utenfor hjemmet
Antall barn i fosterhjem etter lovhjemmel
Ved utgangen av året. Barn 0-17 år. Ekskludert beredskapshjem.
Barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret for flertallet av barna i fosterhjem
Omsorgsovertakelse er hjemmelsgrunnlaget for de fleste barn som bor i fosterhjem. 85 % av barn under 18 år som bor i fosterhjem har vedtak om omsorgsovertakelse etter § 5-1 i barnevernsloven. Selv om foreldrene har mistet det daglige omsorgsansvaret, beholder de foreldreansvaret så lenge dette er til barnets beste. Les mer om foreldreansvar.
Antallet omsorgsovertakelser har sunket for hvert år siden 2016. Les mer om omsorgsovertakelser.
Om lag 15 prosent av barn i fosterhjem er plassert som hjelpetiltak
For nesten 15 prosent av barna som bor i fosterhjem er plasseringen hjemlet som et hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-2. Dette gjelder tilfeller der alvorlighetsgraden i omsorgssituasjonen tilsier at barnet ikke kan fortsette å bo hjemme, samtidig som foreldrene beholder den juridiske omsorgen og samtykker til flytting av barnet til fosterhjem. Antallet plasseringer som hjelpetiltak har vært relativt stabil siden 2015.
Noen få barn er også plassert i fosterhjem etter et akuttvedtak (i underkant av 1 prosent), men flertallet av barna som er plassert etter en akutthjemmel bor i beredskapshjem.
SSB, tabell 12845.
Antall barn i beredskapshjem etter lovhjemmel
Ved utgangen av året. Barn 0-17 år.
Færre barn med vedtak om omsorgsovertakelse og akuttiltak i beredskapshjem
Siden 2015 har antall barn som blir plassert i beredskapshjem blitt redusert med 18 prosent. Opphold hjemlet som omsorgsovertakelse og opphold hjemlet som akuttiltak har gått ned med henholdsvis 38 og 37 prosent siden 2015.
Flere barn plassert i beredskapshjem som hjelpetiltak
Antall barn i beredskapshjem, der oppholdet er hjemlet som et hjelpetiltak, har økt fra 95 barn i 2015 til 212 barn i 2022.
Disse tallene kan tyde på at færre barn hasteflyttes eller venter på ordinært fosterhjem mens de er i beredskapshjem etter tvangsvedtak i Barneverns- og helsenemnda. Det kan også reflektere at barnevernstjenesten i større grad får til et samarbeid med foreldre til barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme lenger og der flytting baseres på samtykke fra foreldre.
SSB, tabell 12845.
Fra 2021 regnes barn i beredskapshjem både som barn i beredskapshjem og barn i midlertidig hjem hos familie og nære nettverk.
Barn i fosterhjem med vedtak om omsorgsovertakelse
Barn i fosterhjem som har vedtak om omsorgsovertakelse, etter region
I prosent av alle barn i fosterhjem, 0-17 år. Ved utgangen av året.
Omsorgsovertakelse av barn i fosterhjem varierer mellom regionene
Det er regionale forskjeller i hvorvidt fosterhjem for barnet er basert på samtykke fra foreldre og der foreldre beholder den juridiske omsorgen på den ene siden, og der fosterhjemsplasseringen innebærer omsorgsovertakelse.
Ved omsorgsovertakelse mister foreldrene den juridiske omsorgen og har i liten grad samtykket til fosterhjemstiltaket.
Region midt har lavest andel omsorgsovertakelser som fosterhjemstiltak
Hvis vi ser landet under ett, har andelen barn i fosterhjem med vedtak om omsorgsovertakelse de siste årene holdt seg stabil omkring 85 %. Region nord og Oslo skiller seg fra landsgjennomsnittet ved at 9 av 10 barn i fosterhjem har vedtak om omsorgsovertakelse.
Region vest, sør og øst ligger tett på landsgjennomsnittet. Region midt har den laveste andelen, i denne regionen har kun 8 av 10 barn vedtak om omsorgsovertakelse. Disse andelene er nokså stabile over tid.
SSB, tabell 12845.
Barn i fosterhjem som har vedtak om omsorgsovertakelse, etter alder
I prosent av alle barn i fosterhjem.
Nedgang i andel sped- og småbarn i fosterhjem med vedtak om omsorgsovertakelse
I 2015 var omsorgsovertakelse like vanlig blant sped- og småbarn i fosterhjem som for barn i førskole- og barneskolealder. I underkant av 90 % av barna i fosterhjem i alderen 0-12 år hadde vedtak om omsorgsovertakelse i 2015.
I løpet av perioden 2015 til 2021 er det en klar tendens til at andelen sped- og småbarn (0-2 år) med omsorgsovertakelse har gått ned. Ved utgangen av 2022 hadde 73 prosent vedtak om omsorgovertakelse.
Svak nedgang i andel førskolebarn i fosterhjem med vedtak om omsorgsovertakelse
For barn i førskolealder finner vi samme tendens, men nedgangen er saktere og i 2022 ligger andelen på 83 %.
Svak økning i andel ungdommer med vedtak om omsorgsovertakelse
For ungdommer i alderen 13 til 17 år har andelen med vedtak om omsorgsovertakelse tidligere ligget stabilt på rundt 80 % og har de siste årene økt noe. Ved utgangen av 2022 har andelen ligget på 83 prosent.
Denne utviklingen tyder på at barnevernstjenesten har hatt et skifte i fokus de seneste årene med hensyn til hvilke tiltak som iverksettes overfor familiene i barnevernet med de yngste barna. I tillegg til at færre barn under to år flytter i fosterhjem, peker tallutviklingen over hjemmelsgrunnlag i retning av at de yngste barna som flytter i fosterhjem i økende grad har vedtak basert på samtykke fra foreldre.
SSB, tabell 12845.
Antall flyttinger for barn i fosterhjem
Halvparten av alle barn som bor i fosterhjem har opplevd minst en flytting etter at de kom til sitt første fosterhjem. Opphold i beredskapshjem regnes ikke med i disse tallene.
Høyest antall flyttinger det første året
Det er høyest antall flyttinger det første året barna bor i fosterhjem. Dette gjelder for alle aldersgrupper.
De som flytter minst en gang etter første plassering i fosterhjem, flytter i snitt 1,6 ganger det første året. Det betyr at det er typisk at barnet flytter mellom en og to ganger i løpet av det første året de bor i fosterhjem.
Dess lengre botid dess mer stabile plasseringer
Barn som har bodd mer enn fem år i fosterhjem, flyttet i snitt 0,4 ganger i løpet av det siste året. Nye barn i fosterhjem, som har minst en flytting, flyttet altså fire ganger hyppigere i løpet av 2020 enn de som har bodd fem år eller mer.
Flyttinger fra fosterhjem
Andel barn som har opplevd minst én flytting etter første flytting til fosterhjem. Etter alder og om det første fosterhjemmet er i eller utenfor familie og nære nettverk. Tall fra 2021.
Barn i fosterhjem i familie og nære nettverk flytter mindre
Tall fra SSB viser at barn som bor i fosterhjem hos familier de har tilknytning til fra før, flytter færre ganger det første året i fosterhjem enn de som bor utenfor familie eller nettverk.
I 2021 har 46 prosent av barna som bor i fosterhjem hos familie eller nettverk flyttet minst en gang etter flytting ut av hjemmet, mens 60 prosent av barna i fosterhjem utenfor familie og nettverk har hatt minst en flytting.
Forskjell i antall flyttinger mellom type fosterhjem er størst blant de yngste
Alder har stor betydning for forskjellen vi finner mellom fosterhjem i og utenfor familie og nettverk. Blant de yngste (0-5 år) har hele 77 prosent av barna i fosterhjem utenfor familie og nettverk opplevd minst en flytting i etterkant av at de flyttet fra foreldre første gang. For tilsvarende aldersgruppe som bodde i fosterhjem de hadde tilknytning til fra før, var det 48 prosent som har opplevd en slik flytting.
Dess eldre barna er, dess likere er andelen barn som opplever flytting blant barn som bor i fosterhjem henholdsvis i og utenfor familie og nettverk.
SSB, tabell 13353.
Kilder
Tall fra:
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill til oss?
Kontakt oss på: barnevernsstatistikk@bufdir.no