Barn i barnevernet og skoleresultater
Barn med barnevernstiltak oppnår i snitt lavere karakterer i grunnskolen enn andre jevnaldrende, slutter i større grad underveis på videregående skole og en større andel av dem mottak offentlige ytelser 6-10 år etter grunnskolen.
På denne siden:
- Utfordringer ved å sammenligne barn med og uten barnevernstiltak
- Grunnskolepoeng
- Foreldrenes utdannelse
- Grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå
- Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk
- Overgang fra grunnskole til videregående skole
- Gjennomføring av videregående opplæring
- Fra skole til voksenliv
- Kilder
Utfordringer ved å sammenligne barn med og uten barnevernstiltak
Når vi sammenligner gruppene med og uten barnevernstiltak så langt i livet, er det viktig å ha i mente at de to gruppene skiller seg fra hverandre på en rekke forhold som påvirker skolemestring og overgang til voksenliv, og som ikke kan knyttes til hva slags hjelp de har mottatt fra barnevernet.
Sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn
Fra forskning vet vi at andelen med lav sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn er større blant barn med tiltak fra barnevernet enn i barnebefolkningen ellers. Vi vet også at det er en tydelig sammenheng mellom disse faktorene og frafall fra utdanningssystemet.
Konsekvenser av omsorgssvikt
Når barn mottar tiltak fra barnevernet er det fordi det er forhold i hjemmet som kan være skadelig for barnet. Barnevernstiltakene varierer fra hjelpetiltak i hjemmet til omsorgsovertakelser hvor barnet flyttes ut av hjemmet og barnevernet overtar omsorgen. Tiltakene blir mer inngripende jo mer skadelige forholdene er i hjemmet.
Fra forskning vet vi at barn som utsettes for omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep, vanskjøtsel osv., kan få nevrologiske skader som gir dem problemer langt inn i voksen alder. Det kan være læringsvansker, konsentrasjonsvansker, sosiale problemer, fysiske og psykiske helseproblemer og rusavhengighet, for å nevne noe.
Begrensninger ved effekten av tiltak fra barnevernet
Tiltak fra barnevernet skal i henhold til barnevernsloven gi nødvendig hjelp for å redusere virkninger av negative oppvekstforhold. Allerede før barnet og familien mottar tiltak fra barnevernet, er det stor risiko for at det allerede finnes levekårsutfordringer relatert til helse, sosiale og økonomiske faktorer i familien.
Barnevernet skal gjennom sitt tiltaksapparat bestrebe seg på å redusere negativ utvikling for barnet, gjennom å sikre trygge og stimulerende rammer for oppvekst. Samtidig er det mange forhold barnevernet ikke har mulighet til å påvirke gjennom sitt tiltaksapparat som er sentrale markører for mestring av skole og videre voksenliv. Dette kan være foreldres utdanningsnivå, egenskaper ved nabolaget eller skader som har oppstått før barnevernet fikk kunnskap om barnet og familien.
Begrensninger ved bruken av statistikken
Statistikken vi presenterer kan derfor ikke brukes til å si noe om barnevernstiltakene har den tiltenkte effekten ettersom vi ikke vet hvordan de utsatte barna hadde gjort det på skolen dersom de ikke fikk tiltak fra barnevernet.
Når det gjelder forskjeller i skolemestring mellom gruppen som har mottatt barnevernstiltak og øvrig befolkning, kan statistikken vi presenterer ikke brukes til å skille mellom forklaringer knyttet til oppvekstmiljø i forkant av første barnevernstiltak og hva som skyldes egenskaper ved tiltakene som gis.
For å utvikle slike forklaringer er det nødvendig med forskning på hele oppvekstforløpet til barna, inkludert hvilke type tiltak de mottar, på hvilke tidspunkt i oppveksten tiltak gis, samt den øvrige psykososiale og økonomiske konteksten barna vokser opp i, i forkant av, underveis og i etterkant av barnevernstiltakene.
Grunnskolepoeng
Ungdommene med barnevernstiltak oppnådde i snitt langt lavere grunnskolepoeng enn andre jevnaldrende.
Grunnskolepoeng er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng beregnes som summen av elevens avsluttende karakterer på vitnemålet standpunkt og eksamen, delt på antall karakterer og ganget med 10. Det regnes ikke ut poeng for elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene.
Grunnskolepoeng
Elever 22 år eller yngre. Etter kjønn og barnevernserfaring. I prosent.
Elever med barnevernserfaring får lavere grunnskolepoeng
Av elever uten barnevernstiltak har 67 prosent fått 40 eller flere grunnskolepoeng ved avsluttet grunnskole i 2021. For elever med barnevernstiltak er det kun 34 prosent som fikk over 40 grunnskolepoeng.
Større andel elever med barnevernserfaring i gruppene med laveste grunnskolepoeng
Andelen elever uten grunnskolepoeng og med laveste grunnskolepoeng er størst blant ungdom som har hatt barnevernstiltak. Å være uten grunnskolepoeng betyr at de manglet karakterer i mer enn halvparten av fagene da de gikk ut av 10. trinn. Tallene gjelder for skoleåret 2021/2022.
Elevgruppen som ikke får grunnskolepoeng er en sammensatt gruppe. En betydelig del av denne gruppen består av elever som har:
- vedtak om spesialundervisning
- manglede vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær
- enkeltvedtak om særskilt språkopplæring
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2017
Grunnskolepoeng er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng beregnes som summen av elevens avsluttende karakterer på vitnemålet standpunkt og eksamen, delt på antall karakterer og ganget med 10. Det regnes ikke ut poeng for elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene.
SSB, tabell 13336.
Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter elever 22 år eller yngre (alder i 2021) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2021/2022. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (til og med 2021).
På grunn av regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen er grunnskolepoeng i 2020 og 2021 kun basert på standpunktkarakterer, og er derfor ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra andre skoleår.
Foreldrenes utdannelse
Forskning viser at foreldre med lavere utdanningsnivå i større grad er i kontakt med barnevernet sammenlignet med foreldre som har et høyere utdanningsnivå.
Foreldrenes utdannelse
Grafen viser utdannelsesnivået til den forelderen med høyest utdanning. Barn med og uten barnevernstiltak. Tallene gjelder for barn som gikk ut av grunnskolen skoleåret 2021/2022.
Tydelig forskjell i foreldrenes utdannelsesnivå mellom gruppene
Det er tydelig forskjell i utdanningsnivået blant foreldrene til ungdommer med og uten barnevernstiltak så langt i livet.
Når man ser på barn uten barnevernstiltak så langt i livet, har over 60 % av dem foreldre med høyere utdanning.
Barn med barnevernstiltak så langt i livet hadde i vesentlig større grad foreldre med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning. Litt over 30 % hadde foreldre med høyere utdanning.
Fra forskning vet vi at det er sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas skoleresultater. Det er likevel mange flere faktorer som påvirker barn og unges skoleresultater enn foreldrenes utdannelse, les om dette øverst i artikkelen.
SSB, tabell 13335.
Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter elever 22 år eller yngre (alder i 2021) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2021/2022. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (til og med 2021).
SSB tar utgangspunkt i den forelderen med høyest utdanning.
Grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå
Forskning viser at det er en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas skoleresultater.
Grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå
Elever 22 år eller yngre. Etter barnevernserfaring og foreldrenes utdanningsnivå. I prosent.
Sterk sammenheng mellom foreldres utdannelse og barnas skoleresultater for barn uten barnevernserfaring
Når vi ser på barn uten barnevernstiltak så langt i livet, finnes det en generell sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barnas grunnskolepoeng: Jo høyere utdanningsnivå foreldrene har, jo høyere grunnskolepoeng oppnår barna.
Denne sammenhengen er sterkest blant barn som oppnår høyeste grunnskolepoeng: Over 4 av 5 barn i denne gruppen har foreldre som selv har en høy utdanning.
Svakere sammenheng mellom foreldres utdannelse og barnas skoleresultater for barn med barnevernserfaring
Sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og barns grunnskolepoeng er svakere for barn med barnevernstiltak så langt i livet: På den ene siden er det færre barn som oppnår høyeste grunnskolepoeng til tross for at foreldrene deres har en høy utdanning.
På den andre siden oppnår en vesentlig større andel barn i denne gruppen høyeste grunnskolepoeng selv om foreldrene deres "bare" har grunnskoleutdanning eller videregående utdanning: 41 prosent mot kun 17 prosent i gruppen barn som ikke har hatt barnevernstiltak.
SSB, tabell 13335.
Tallene gjelder for skoleårene 2019/2020, 2020/2021 og 2021/2022. Status for barnas bostedsfylke og barnevernstiltak er for skoleårets start, altså 2019, 2020 og 2021.
På grunn av regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen er grunnskolepoeng i 2020 og 2021 kun basert på standpunktkarakterer, og er derfor ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra andre skoleår.
Foreldrenes utdanningsnivå: SSB tar utgangspunkt i den forelderen med høyest utdanning.
Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk
Engelsk, norsk og matematikk er fagene hvor elevene oppnår lavest karaktersnitt. For skoleåret 2021/2022 var landsgjennomsnittet som følger:
- Engelsk: 4,3
- Norsk hovedmål skriftlig: 4
- Matematikk 3,8
Kilde:
Utdanningsdirektoratet udir.no
Standpunktkarakteren skal vise elevens samlede kompetanse etter endt opplæring, og skal vurderes på et så bredt grunnlag som mulig. Standpunktkarakteren i et fag blir fastsatt på bakgrunn av de samlede kompetansemålene i læreplanen. Karakterskalaen er 1-6, der beste karakter er 6.
Standpunktkarakterer i norsk, engelsk og matematikk
Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk for elever som fullførte grunnskolen i 2021/2022. I prosent.
Ungdom som har eller har hatt tiltak fra barnevernet oppnår i snitt lavere standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk enn ungdom uten tiltak.
Blant dem som fullførte grunnskolen i 2020 lå ungdom med barnevernstiltak nesten én hel karakter lavere i matematikk enn jevnaldrende utenfor barnevernet. Forskjellene var henholdsvis 3,0 mot 3,9.
Snittkarakteren i norsk hovedmål og engelsk skriftlig varierer også mellom ungdom med og uten barnevernstiltak. Forskjellene er imidlertid noe mindre enn i matematikk.
I norsk hovedmål hadde ungdom med barnevernstiltak et snitt på 3,4, mot 4,1 for øvrige ungdommer. Tilsvarende variasjon i engelsk skriftlig var 3,7 mot 4,2.
Flere ungdommer med barnevernstiltak oppnår lave eller ingen karakterer
Skoleprestasjoner på ungdomsskolen er viktig som indikator for veien videre, og gode skolekarakterer kan beskytte utsatte unge mot sosial eksklusjon og marginalisering i voksenlivet
Blant ungdommer med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2020 var det nær halvparten (49 prosent) som manglet karakterer, eller hadde standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk. Tallene for grunnskolepoeng i 2020 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år, fordi de på grunn av avlyst eksamen er basert på standpunktkarakterer i stedet for eksamenskarakterer (les mer i datagrunnlag). Det er imidlertid en positiv utvikling fra 2017 til 2019, og tallene for 2020 kan indikere at denne utviklingen fortsetter.
De tilsvarende andelene for norsk hovedmål og engelsk skriftlig var 34 prosent og 31 prosent.
Til sammenligning hadde 20 prosent av ungdommene utenfor barnevernet ingen eller standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk, 14 prosent i norsk og 13 prosent i engelsk.
Ikke alle elevene som fullførte grunnskolen i 2020 fikk standpunktkarakterer. I hver av fagene norsk, matematikk og engelsk oppnådde 18 prosent av ungdommene med barnevernstiltak ikke karakterer. Blant jevnaldrende utenfor barnevernet var andelen på omkring 7-8 prosent.
Gutter uten barnevernstiltak oppnår høyere karakterer enn jenter med tiltak.
Selv om kjønn er en viktig faktor for skoleresultatene i grunnskolen, kan det virke som tiltak fra barnevernet eller mangel på sådan har større betydning for karakterene. Det viste seg i 2020 ved at gutter uten barnevernstiltak i snitt oppnådde høyere standpunktkarakterer i matematikk og engelsk enn jenter med barnevernstiltak.
SSB, tabell 13338.
Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter elever 22 år eller yngre (alder i 2021) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2021/2022. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (til og med 2021).
Overgang fra grunnskole til videregående skole
I overgangen fra ungdomsskolen til videregående opplæring kan elevene velge mellom en rekke ulike yrkesfaglige og studieforberedende linjer. Yrkesfaglige linjer gir kompetanse som gjør at man kan gå rett ut i lære/jobb etter videregående, mens studieforberedende linjer forbereder elevene til videre studier.
Overgang fra grunnskole til videregående opplæring
Elever 22 år eller yngre. Etter kjønn, barnevernstiltak og valg etter grunnskole. Elever i prosent.
Flertallet av ungdommene som har mottatt barnevernstiltak begynner på yrkesfag
Blant ungdom som har eller har hatt barnevernstiltak så langt i livet som avsluttet grunnskolen i 2019/2020, startet 6 av 10 på yrkesfag den påfølgende høsten, mens en tredjedel begynte på studieforberedende. For ungdom som aldri har hatt tiltak fra barnevernet var fordelingen motsatt.
Andelen ungdommer som ikke startet direkte på videregående opplæring etter ungdomsskolen var omtrent like stor i begge gruppene.
Flere gutter med barnevernserfaring velger yrkesfag
Blant elever som har eller har hatt barnevernstiltak var det en større andel av guttene som valgte yrkesfag enn blant jentene. Forskjellen var 12 prosentpoeng. Flere av jentene i denne gruppen valgte studieforberedende utdanning. Forskjellen var 15 prosentpoeng.
Større forskjeller mellom kjønnene blant elever uten barnevernserfaring
Blant jenter uten barnevernserfaring valgte 1/3 yrkesfag, og 2/3 valgte studieforberedende. Guttene i denne gruppene delte seg derimot i 2 nesten like store deler.
SSB, tabell 13340.
Statistikkåret 2020 referer til avslutta grunnskole skoleåret 2019/2020 og overgang til vidaregåande opplæring per 1. oktober 2020. Bustadsfylke og barnevernstiltak per 2019.
Gjennomføring av videregående opplæring
Opplæringsloven gir ungdommer som har fullført ungdomsskolen rett til 3 års videregående opplæring, som man har 5 år på seg til å fullføre. Dersom man er lærling i en bedrift har man rett til 4 års utdannelse, med 2 år på skole og 2 år i bedrift, innen 6 år etter fullført grunnskole. Dette innebærer at man kan ta 2 år pause uten å miste retten til videregående opplæring, uavhengig av hvilken retning man velger.
Gjennomføring av videregående opplæring
Gjennomføring av videregående opplæring, etter utdanningsprogram, kjønn og barnevernserfaring.
Store forskjeller i gjennomføring mellom gruppene
Totalt for alle utdanningsprogram er det i overkant av 7 av 10 elever som ikke har hatt barnevernstiltak som fullfører videregående skole på normert tid. Blant unge som har hatt barnevernstiltak er det bare halvparten så stor andel som fullførte på normert tid.
Det er 4 ganger så stor andel i gruppen som har hatt barnevernstiltak som sluttet underveis, sammenlignet med de som ikke har hatt tiltak i barnevernet.
Flere fullfører og færre slutter underveis i begge grupper
Det er flere som fullfører på normert tid enn foregående årsintervaller og færre som slutter underveis.
Flere som slutter underveis på yrkesfaglige utdanningsprogram
I begge gruppene er det flere som slutter underveis på yrkesfaglige utdanningsprogram sammenlignet med yrkesfaglig utdanningsprogram. Blant unge som har hatt barnevernstiltak er det 3 ganger så stor andel som slutter underveis sammenlignet med de som ikke har hatt tiltak.
Omvendt er det når det gjelder fullføring; det er dobbelt så stor andel som fullfører på normert tid blant de som ikke har hatt tiltak sammenlignet med de som har hatt barnevernstiltak.
Kjønnsforskjeller
Jentene i begge gruppene klarer i større grad å fullføre på normert tid, og slutter i mindre grad underveis, sammenlignet med guttene. Dette gjelder både for yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram.
SSB, tabell 13342.
Frå 2021 kan barnevernet vidareføre tiltak inntil 25 år, tidlegare var øvre aldersgrense 23 år. I tabellane for Utdanning - barnevern er populasjonen likevel for 2021 «Elevar 22 år eller yngre». Grunnen er at ei utviding av populasjonen med 23- og 24-åringar vil gje brot i statistikken, samstundes som det er relativt få individ som vert utelatne av å ikkje ta dei med.
Fra skole til voksenliv
En langt større andel av de som har hatt barnevernstiltak i oppveksten står utenfor både jobb og utdanning i årene etter at de gjennomførte grunnskolen enn unge for øvrig.
Utvikling fra 6-10 år etter avsluttet grunnskole
Status for personer med og uten barnevernserfaring 6-10 år etter avsluttet grunnskole, i prosent.
Vesentlig færre i høyere utdanning blant unge med barnevernstiltak
Unge som har eller har hatt barnevernstiltak er i langt mindre grad i høyere utdanning 6-10 år etter avsluttet ungdomsskole sammenlignet med gruppen som ikke har hatt tiltak. Forskjellen mellom de som har og de som ikke har barnevernstiltak, reduseres for hvert år.
Endring i sysselsettingsgrad 8 år etter avsluttet grunnskole
Det er en større andel av unge som har hatt barnevernstiltak som er i arbeid 6 og 7 år etter avsluttet grunnskole.
Dette endrer seg etter 8 år. Da er det en større andel av de som ikke har hatt barnevernstiltak som er i arbeid, og forskjellen øker for hvert år fram til 10 år etter avsluttet grunnskole.
Stabilt stor forskjell i andel som mottar offentlige ytelser
Det er en relativt stabil andel som mottar offentlige ytelser, både blant de som har og de som ikke har hatt barnevernstiltak i perioden 6-10 år etter avsluttet grunnskole.
Forskjellen mellom de to gruppene er stabilt stor, med nesten 5 ganger så stor andel blant de som har hatt barnevernstiltak sammenlignet med de som ikke har hatt tiltak.
SSB, tabell 13349.
Kilder
Utdanningsdirektoratet: Grunnskolepoeng og karakterer i grunnskolen 2021–2022. Høyt karaktersnitt også for årets avgangskull Hentet 15. nov 2022.
Tall fra:
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill til oss?
Kontakt oss på: barnevernsstatistikk@bufdir.no