Barn med hjelpetiltak

Høyest andel med hjelpetiltak blant de yngste

Det er store variasjoner mellom aldersgruppene, og andelen med hjelpetiltak avtar med alderen. Blant de yngste barna i alderen 0-2 år mottar 84 prosent av alle med barnevernstiltak ett eller flere hjelpetiltak. Blant tenåringer er andelen 64 prosent.

De siste fem årene har andelen barn med hjelpetiltak økt noe i de yngste aldersgruppene, mens den er mer stabil blant barn i skolealder og ungdom.

SSB, tabell 09050 (alle barn med tiltak) og tabell 12845 (barn plassert fordelt på lovhjemmel).

Kategoriene i fremstillingen avviker fra SSBs kategorier omsorgstiltak og hjelpetiltak. SSBs definisjon av omsorgstiltak er barn som barnevernet har overtatt omsorgen for gjennom vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, mens hjelpetiltak inkluderer alle øvrige tiltak (også barn som er plassert utenfor hjemmet). Tallene for barn med hjelpetiltak som presenteres her, inkluderer ikke barn som er plassert med adferds- og akuttiltak.

Fortsatt nedgang i antall barn med hjelpetiltak

Antallet barn med hjelpetiltak er redusert etter 2017, og nedgangen har vært særlig sterk siden 2020. Ved utgangen av 2023 mottok nærmere 18 000 barn hjelpetiltak fra barnevernet. Dette er en nedgang på 23 prosent fra 2019.

Nedgangen gjelder særlig for barn som mottar hjelpetiltak i hjemmet, mens antallet som er plassert utenfor hjemmet som et hjelpetiltak har vært mer stabilt de seneste årene.

SSB, tabell 09050 (alle barn med tiltak) og tabell 12845 (barn plassert fordelt på lovhjemmel).

Tallene for barn med hjelpetiltak som presenteres i denne artikkelen avviker fra Statistisk sentralbyrå sine tall om barn med hjelpetiltak.

• Tallene som inngår i denne artikkelen, omfatter kun barn som har tiltak hjemlet som hjelpetiltak etter bvl. § 3-1 til 3-6 (tidligere bvl. § 4-4)
• SSBs tall om hjelpetiltak inkluderer tiltak hjemlet som hjelpetiltak, akuttiltak og atferdstiltak. Tiltakene kan både være basert på samtykke eller pålagt gjennom tvangsvedtak i Barneverns- og helsenemnda.

Lavere andel barn er plassert utenfor hjemmet som hjelpetiltak

Av alle barn med hjelpetiltak er 10 prosent plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2022. Disse er midlertidig plassert, og plasseringen er samtykkebasert.

Andelen av alle med hjelpetiltak som er plassert utenfor hjemmet har de siste fem årene ligget på mellom 9 og 10 prosent. Andelen var noe høyere ved utgangen av 2016 med nær 12 prosent. Dette har sammenheng med at svært mange enslige mindreårige flyktninger kom til Norge i 2015, og at mange av disse ble bosatt i bolig med oppfølging som et barnevernstiltak. Flertallet av disse var i aldersgruppen 13 til 17 år, der hele 27 prosent av barna med hjelpetiltak var plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2016.

Plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak er vanligst blant ungdom

Vi ser at andelen som er plassert utenfor hjemmet som et hjelpetiltak varierer sterkt med alder. Det gjelder rundt 5 til 6 prosent av barna under 12 år, mens det gjelder 18 prosent av tenåringene med hjelpetiltak. Det er altså den eldste aldersgruppen som drar andelen betydelig opp. Dette innebærer at blant barn under 13 år med hjelpetiltak, mottar cirka 95 prosent av barna tiltak i hjemmet.

SSB, tabell 09050 (alle barn med tiltak) og tabell 12845 (barn plassert fordelt på lovhjemmel).

Tallene for barn med hjelpetiltak som presenteres i denne artikkelen avviker fra Statistisk sentralbyrå sine tall om barn med hjelpetiltak.

• Tallene som inngår i denne artikkelen, omfatter kun barn som har tiltak hjemlet som hjelpetiltak etter bvl. § 3-1 til 3-6 (tidligere bvl. § 4-4)

• SSB sine tall om hjelpetiltak inkluderer tiltak hjemlet som hjelpetiltak, akuttiltak og atferdstiltak. Tiltakene kan både være basert på samtykke eller pålagt gjennom tvangsvedtak i Barneverns- og helsenemnda.

Tiltak for å styrke foreldreferdigheter er det vanligste

I 2023 var det noen flere barn som mottok tiltak rettet mot å styrke foreldrenes foreldreferdigheter enn antall barn som mottok tiltak for å styrke barnets utvikling, henholdsvis 23 935 og 17 077 barn. Det er sannsynlig at flere familier mottar tiltak i begge kategoriene.

De siste årene ser vi at antallet som mottar disse to typene tiltak er sterkt redusert, og særlig for tiltak rettet mot å styrke foreldreferdigheter. Dette henger sammen med at det de siste årene er færre nye barn med barnevernstiltak.

Stadig flere tiltak rettet mot nettverksarbeid og samarbeid med andre tjenester

En annen utvikling de seneste årene har vært at flere barn og familier mottar tiltak rettet mot nettverksarbeid og samarbeid med andre tjenester. Dette er tiltak for å bedre utnytte ressurser i barnets familie og nettverk (som familieråd), og for å gi barn og familier bedre koordinert oppfølging fra flere hjelpeinstanser (for eksempel deltakelse i felles ansvarsgrupper/samarbeidsteam). Også denne typen tiltak er noe redusert de to siste årene, men i mindre grad enn for andre typer hjelpetiltak.

Råd og veiledning er enkelttiltaket som benyttes mest

Nærmere en tredjedel av tiltakene som ble gitt i 2023 var vedtak om råd og veiledning. De fem mest brukte enkelttiltakene for aldersgruppen 0-17 år i løpet av 2023 var:

• Vedtak om råd og veiledning (19 064 tiltak)
• Deltakelse i ansvarsgruppe/samarbeidsteam (13 002 tiltak)
• Økonomisk hjelp for øvrig (10 399 tiltak)
• Besøkshjem/avlastningstiltak (7 819 tiltak)
• Andre tiltak for å styrke utviklingen til barnet (6 237 tiltak)

SSB, tabell 13939 og 10661.

Tiltakskategoriene i statistikken

Tiltakskategoriene i SSBs barnevernsstatistikk er fra og med 2013 inndelt i 8 hovedkategorier med tilhørende underkategorier. I statistikken er det ikke definert hvorvidt disse er hjemlet som hjelpetiltak eller om de gis på andre grunnlag. Vi velger å se på tre hovedkategorier av hjelpetiltak i denne artikkelen:

• Tiltak for å styrke foreldreferdigheter
• Tiltak for å styrke barnets utvikling
• Tiltak nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester

Listen over hjelpetiltak i SSB sin statistikk er ikke uttømmende – barnevernstjenesten tilbyr flere typer hjelpetiltak enn det som kommer frem her. Dette er fordi det stadig utvikles nye hjelpetiltak som ikke er en del av tiltakslista i fagsystemene.

Eksempler på dette er COS-P og barnesamtale. Disse kategoriene blir gjerne registrert i de uspesifiserte kategoriene «andre tiltak for å styrke foreldreferdigheter», eller «andre tiltak for å styrke barnets utvikling». På grunn av dette er det på mange måter bedre å se på de overordnede tiltakskategoriene, enn de detaljerte tiltakene som gis. Les mer på SSBs nettsider.

Bruken av ulike hjelpetiltak varierer betydelig etter alder

Andelen tiltak som skal styrke barn og unges utvikling, øker med alderen. Samtidig finner vi en motsatt tendens i bruken av tiltak som skal styrke foreldreferdigheter. Slike tiltak rettes i større grad mot familier med yngre barn. I løpet av 2023 var over halvparten av hjelpetiltakene som ble gitt til den yngste aldersgruppen (0-2 år) rettet mot å styrke foreldreferdigheter, og andelen synker med økende alder.

SSB, tabell 10661.