Skole og utdanning
«Homo» er et vanlig skjellsord i skolen. Bifile gutter og transpersoner er særlig utsatt for mobbing.
- Begreper det er nyttig å kjenne til
Lhbt+ brukes gjennomgående
Disse sidene bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet. Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhb/lhbt/lhbti brukes der det er relevant
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt, og lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Feltet har lenge blitt omtalt som lhbt-feltet, i senere år som lhbti-feltet, og med regjeringsplattformen av 2021 som lhbt+-feltet. I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn om seg selv. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i indikatorsettet.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Hva betyr q'en i lhbtiq?
Q'en i "lhbtiq" står for det engelske ordet "queer". "Skeiv" er en norsk oversettelse av "queer". Mange bruker skeiv som et synonym til å være lesbisk, homofil eller bifil. For andre er skeiv en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil, bifil, trans og cis, og som innebærer en kritikk av samfunnets inndelinger i binære kategorier som heterofil og homofil eller mann og kvinne.
"Skeiv" brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn. I indikatorsettet har vi ikke tall for grupper eller personer som definerer seg som skeive, men når mer kunnskap kommer til vil vi oppdatere sidene. Det er vanskelig å si noe felles om personer som definerer seg som queer/skeiv med tall og statistikk, ettersom queer kan romme alle kjønn, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer.
Trakassering og mobbing av lhbtiq-personer i skole og utdanning
I Anderssen m.fl. sin levekårsundersøkelse fra 2020 ble respondentene som var under utdanning spurt om de har vært utsatt for trakassering minst én gang de siste 12 månedene, og hvem de opplevde å bli trakassert av.
Trakassering fra lærere og medstudenter
Andel som har blitt trakassert minst en gang de siste 12 månedene. 2020
Bifile menn og transpersoner er mest utsatt for trakassering på skolen
Undersøkelsen viser at alle gruppene har opplevd trakassering på studiested, men i ulik grad. Det er medstudenter som de fleste oppgir at har utøvd trakasseringen. Blant bifile menn finner vi en stor andel som rapporterer at de har blitt trakassert av medstudenter.
Det var flest blant transpersoner som oppga at de hadde blitt trakassert av medstudenter. Gruppene som i minst grad rapporterte å ha blitt trakassert av lærere er bifile kvinner, mens heterofile menn, bifile kvinner og cispersoner i minst grad opplevde trakassering fra medstudenter.
Cisperson
Å være cisperson, ciskjønnet eller cis innebærer å identifisere seg med kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. Begrepet er tatt i bruk som en motsats til transbegrepene og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan være cispersoner.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Transpersoner særlig utsatt
Transpersoner forteller at de som skoleelever opplevde to valg, enten å skjule sin kjønnsidentitet, eller en skolehverdag preget av mobbing, trakassering og vold.
Mange transpersoner [opplever] pubertetstiden som svært vanskelig, både på grunn av omgivelsenes forventninger til at de skal leve opp til tokjønnsmodellen, og fordi vanskelige spørsmål om egen identitet melder seg med full styrke. Vi har ingen tall eller informasjon om hvordan interkjønnpersoner opplever skole og utdanning.
Kilde
van der Ros (2013)
Livstilfredshet blant transpersoner i høyere utdanning
Anderssen m.fl. har gjort en analyse av en nasjonal og representativ spørreundersøkelse blant alle norske studenter, hvor livstilfredshet blant transpersoner ble sammenliknet med livstilfredshet for studenter som er cispersoner. Forskerne har undersøkt ensomhet, psykisk helse og forekomst av selvskading blant studentene i utvalget.
Kilde
Anderssen m.fl. (2020)
Ensomhet og psykiske lidelser blant studenter som er transpersoner
Andel studenter som oppgir å føle seg isolert fra andre, føler de mangler noen å være sammen med og som oppgir å ha psykiske lidelser, etter kjønnsidentitet. 2018
Studenter som er transpersoner er mindre tilfredse med livet
Studenter som er transpersoner rapporterer om mer ensomhet enn studenter som er cis. 37 % av binære transpersoner og 46 % av ikke-binære transpersoner oppgir at de føler seg isolert fra andre, sammenliknet med 15 % blant cismenn og 17 % blant ciskvinner. Samtidig rapporterer binære og ikke-binære transpersoner om flere symptomer på psykiske belastninger, mer selvskading og høyere forekomst av tanker om, og forsøk på, selvmord. Studenter som er transpersoner oppga dermed betydelig flere psykososiale byrder enn studenter som er cispersoner, men analysen viser ingen signifikante forskjeller mellom binære og ikke-binære transpersoner. Funnene må tolkes med forsiktighet, ettersom binære og ikke-binære transpersoner utgjør en svært liten del av utvalget.
Kilde
Anderssen m.fl., 2020
Kilde: Anderssen, Sivertsen, Lønning og Malterud (2020). Life satisfaction and mental health among transgender students in Norway. Dataene er hentet fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse fra 2018.
Homo som skjellsord i skolen
Mobbing med bruk av homorelaterte kallenavn
Andel skoleelever som har brukt homorelaterte kallenavn den siste uken, etter målgruppe. 2015
Homo og lignende ord brukes i mobbing
Undersøkelsen målte hvor hyppig niendeklassinger brukte kallenavn som "homo", "lesbe", "soper" og så videre. Elevene ble spurt om hvilken relasjon de hadde til personene som de brukte disse ordene mot (målgruppen), eller som brukte disse ordene mot dem. Undersøkelsen viste at over halvparten av guttene hadde kalt en venn for homo den siste uken, vesentlig mer enn blant jentene. Litt under halvparten av guttene hadde kalt en de ikke liker for homo den siste uken, mens en fjerdedel av jentene hadde gjort det samme.
Dataene er hentet fra artikkelen "Gay-Related Name-Calling Among Norwegian Adolescents - Harmful and Harmless" (Slåtten, Anderssen og Hetland, 2015).
Utvalget bestod av 921 norske elever mellom 14 og 15 år fra 15 forskjellige ungdomsskoler. Dataene ble innsamlet mellom april og juni 2010.
Annen forskning om lhbt+-relatert mobbing
Lesbiske, homofile og bifile blir mobbet mer enn heterofile
I 2009 gjennomførte Roland og Auestad en undersøkelse om mobbing i skolen. Forskerne fant at bifile og homofile elever ble mobbet i langt større grad enn heterofile. Andelen ungdom i 10. klasse som ble mobbet 2 til 3 ganger i måneden eller oftere var 7 % for heterofile, 24 % for bifile og 48 % for homofile gutter i undersøkelsen.
Mobbing her omfatter både «ansikt til ansikt», via mobiltelefon eller internett. For jenter i samme undersøkelse gjaldt dette 6 % av heterofile, 12 % av bifile og 35 % av lesbiske jenter. Antallet besvarelser er lavt, og tallene kan derfor kun bidra til å gi oss en indikasjon av omfanget av mobbing basert på seksuell orientering.
Størst andel homofile gutter oppgir også at de mobber selv
De elevene som oppga at de var homofile eller bifile, var også de som i størst grad mobbet selv. Litt over 50 % av de homofile guttene i undersøkelsen rapporterte at de plagde andre på en eller annen måte 2-3 ganger i måneden eller oftere.
Forskerne påpeker at den høye andelen som mobber blant homofile og bifile gutter ikke kan forklares ved deres seksuelle orientering i seg selv. Det er i tillegg et lite utvalg det er snakk om, så resultatene er usikre. Samtidig viser andre undersøkelser, for eksempel Ungdata, at de som blir mobbet ofte er mobbere selv. Det kan tyde på at det å bli mobbet selv har betydning for om man mobber andre.
Homorelatert mobbing er godt dokumentert
I Djupedalutvalgets NOU, Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, er problematikken knyttet til homorelaterte kallenavn behørig tematisert. I 2008 gjennomførte Bendixen og Kennair en studie om seksuell trakassering blant drøyt 1 500 elever i videregående skole i Sør-Trøndelag. I studien fant de at en av tre gutter og en av 20 jenter var blitt kalt «homo», «lesbe» og lignende de siste månedene. I den samme studien fant forskerne at lhb-personer var noe mer utsatt for kommentarer på kropp, utseende og privatliv enn andre. En større andel hadde blitt vist seksuelt ubehagelige bilder, eller hadde opplevd at bilder av dem hadde blitt spredt på mobil eller på nett. Denne problematikken er dermed godt dokumentert over tid.
Slåtten viser i 2016 at homo-relatert mobbing fortsatt eksisterer i høy grad. Temaet bør derfor følges opp, både i form av regelmessig måling av homorelatert mobbing over tid, og i form av lhbt+-sensitive anti-mobbetiltak.
Kilde
Roland og Auestad, 2009
Kilde
NOU 2015:2
Kilde
Bendixen og Kennair (2008)
Konsekvenser av mobbing
Slåtten viser at å bli utsatt for homo-relaterte kallenavn er knyttet til høyere grad av depresjonssymptomer. Særlig gutter som ble mobbet med kallenavn som "homo", "soper" eller lignende viste høyere grad av depresjonssymptomer. Avhandlingen peker på at det er viktig at anti-mobbetiltak i skolen inkluderer lhbt+-perspektiver.
Å bli utsatt for mobbing kan gi både psykiske og fysiske konsekvenser, som redusert selvfølelse, symptomer på angst, og depresjon. Reaksjonene kan blant annet komme i form av søvnproblemer, mareritt og vondt i magen. Problemene kan vedvare i mange år etter at mobbingen har tatt slutt.
Hvorfor brukes ordet "homo" som skjellsord?
Røthing og Bang Svendsen (2009) viser til at å bruke begrepet «homo» som skjellsord i skolen, ikke nødvendigvis handler om homoseksualitet, men kan være knyttet til at en gutt oppfattes som «femi». Med andre ord kan bruk av «homo» som skjellsord handle mer om kjønnsuttrykk, enn om seksuell orientering.
Samtidig er bruken av homorelaterte kallenavn såpass utbredt, at det kan se ut som verken seksuell orientering eller kjønnsuttrykk hos mottageren er en utløsende faktor.
En grobunn for mobbing knyttet til seksuell orientering ligger allikevel i bevisstheten om at normen er heteroseksualitet. Selv når ordene blir brukt i ubetenksomhet og ikke for å ramme andre, vil bruk av slike kallenavn ha negative konsekvenser både for mottageren og for miljøet rundt.
Bruken av kallenavn og mobbeord knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bidrar til å opprettholde fremstillingen av annerledeshet og det å være ikke-heterofil og ikke-cis som noe negativt. Hadde ikke diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet eksistert i samfunnet, ville heller ikke ord som «homo» ha noen brodd i mobbesammenheng.
Denne typen mobbing er derfor også en del av et større likestillingsbilde. I hvilken grad vi makter å forebygge og slå ned på homo-relatert mobbing sier noe om hvilket samfunn vi ønsker å ha.
Kilde
Slåtten (2016)
Kilde
Idsøe et al., 2012; Roland, 2014
Kilde
Arseneault et al. (2006)
Kilde
Vatn, Bjertness og Lien (2007)
Mer kunnskap
Vi har relativt lite tall og statistikk på lhbt+-relatert mobbing i skolen. Like fullt vet vi at mobbing utgjør et problem i skolen, og at seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk brukes som grunn for mobbing.
Vi mangler kunnskap om diskrimineringserfaringer blant lhbt+-barn og ungdom, og vi mangler regelmessig datainnhenting på feltet. Større nasjonale undersøkelser kan vurdere å inkludere seksuell orientering og kjønnsidentitet for å følge en utvikling i lhbt+-relatert, og annen gruppebasert, mobbing over tid, ettersom forskning viser at fenomenet er utbredt.
Artikkelen vil oppdateres med relevante tall når ny kunnskap kommer til.
Kilder
Anderssen, N., Sivertsen, B., Lønning, K.J. og Malterud, K. (2020). Life satisfaction and mental health among transgender students in Norway. BMC Public Health 20,138
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. & Malterud, K. (red) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Arseneault, L., Walsh, E., Trzesniewski, K., Newcombe, R., Caspi, A., & Moffitt, T. E. (2006). Bullying victimization uniquely contributes to adjustment problems in young children: A nationally representative cohort study. Pediatrics, 118 (1), 130–138
NOU (2015:2). Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger. Oslo: Kunnskapsdepartementet
Idsøe, T., Dyregrov, A., & Idsøe, E. C. (2012). Bullying and PTSD symptoms. Journal of Abnormal Child Psychology, 40(6), 901–911
Roland, E., og Austad, G. (2009). Seksuell orientering og mobbing. Senter for adferdsforskning: Universitetet i Stavanger
Røthing, Å. og Bang Svendsen, S.H. (2009). Seksualitet i skolen: perspektiver på undervisning. Cappelen Damm
Slåtten, H., Anderssen, N. og Hetland, J. (2015). Gay-related name calling among Norwegian adolescents - harmful and harmless. Scandinavian Journal of Psychology 2015 (56), 708-716
Vatn, A.S., Bjertness, E. og Lien, L. (2007). Mobbing og helseplager hos barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske legeforening, 127(15), 1941-1944