Hvor mange er lhbt+?
Avhengig av hvordan vi stiller spørsmål om seksuell orientering i undersøkelser i Norge, får vi et antall som varierer fra under 100 000 til over 500 000 lhb-personer i Norge. Det er mer utfordrende å si noe om antall transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
- Begreper det er nyttig å kjenne til
Lhbt+ brukes gjennomgående
Disse sidene bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet. Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhb/lhbt/lhbti brukes der det er relevant
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt, og lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Feltet har lenge blitt omtalt som lhbt-feltet, i senere år som lhbti-feltet, og med regjeringsplattformen av 2021 som lhbt+-feltet. I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn om seg selv. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i indikatorsettet.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Hva betyr q'en i lhbtiq?
Q'en i "lhbtiq" står for det engelske ordet "queer". "Skeiv" er en norsk oversettelse av "queer". Mange bruker skeiv som et synonym til å være lesbisk, homofil eller bifil. For andre er skeiv en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil, bifil, trans og cis, og som innebærer en kritikk av samfunnets inndelinger i binære kategorier som heterofil og homofil eller mann og kvinne.
"Skeiv" brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn. I indikatorsettet har vi ikke tall for grupper eller personer som definerer seg som skeive, men når mer kunnskap kommer til vil vi oppdatere sidene. Det er vanskelig å si noe felles om personer som definerer seg som queer/skeiv med tall og statistikk, ettersom queer kan romme alle kjønn, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer.
Hvor mange er lhbt+-personer?
Et vanlig spørsmål er "hvor mange er lhbt+?". Flere forskere har forsøkt å si noe om antall lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner gjennom spørreundersøkelser både i Norge og i utlandet. Det er stor variasjon i svaret på spørsmålet. En viktig grunn er at vi har forskjellige måter å definere lhbt+-gruppen på. Avhengig av hvordan vi stiller spørsmål om seksuell orientering i norske undersøkelser, kan vi få antall som varierer fra under 100 000 til over 500 000 lhb-personer i Norge. Det er mer utfordrende å si noe om antallet transpersoner og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner.
Flere bryter med normer for kjønn og seksualitet enn dem som definerer seg som lhbt+-personer
Tallene vi presenterer nedenfor har bakgrunn fra forskjellige undersøkelser, og viser at vi får forskjellige svar når spørsmål om seksuell orientering og tiltrekning stilles på ulike måter. Det kan blant annet være fordi det er flere som bryter med normer knyttet til kjønn og seksualitet enn som identifiserer seg som lesbisk, homofil, bifil eller skeiv.
Andelen lhb-personer i befolkningen kan være mellom 1 % og 10 %
I 2020 beregnet SSB at 6,9 prosent av befolkningen var ikke-heterofile. Basert på antallet personer mellom 18 og 79 år i Norge i 2020, tilsvarer det om lag 280 000 personer.
Andelen SSB fant i 2020 var langt større enn sist gang de forsøkte å måle mangfoldet av seksuelle orienteringer og tiltrekninger i befolkningen. SSBs levekårsundersøkelse inkluderte i 2008 noen spørsmål om seksuell orientering. Resultatene fra spørreundersøkelsen viste at 1,2 % av befolkningen over 16 år identifiserte seg som lesbisk, homofil eller bifil. En litt større andel, 1,8 %, svarte i samme undersøkelse at de føler tiltrekning til samme eller begge kjønn. Dette utgjør noe under 100 000 lhb-personer i Norge.
Kilde
Gram, 2021
Tiltrukket av samme kjønn
Utvikling over tid. Fordelt på kjønn.
Gjennom fire årganger med holdningsundersøkelser (2008, 2013, 2017 og 2022) har spørsmålet "føler du deg tiltrukket av personer av samme kjønn" blitt stilt. Når vi slår sammen de som svarer "i noen grad" og "i stor grad" var det i 2022 rundt 12 % av befolkningen som svarte at de er tiltrukket av personer av samme kjønn. Dette utgjør noe over 530 000 lhb-personer i Norge. Det er flere kvinner enn menn som oppgir å være tiltrukket av samme kjønn. Andelen som er tiltrukket av samme kjønn har økt noe over tid.
Spørsmålet som ble stilt var: "Føler du deg tiltrukket av personer av samme kjønn?".
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Tiltrukket av samme kjønn, 2022
Etter kjønn, alder, utdanningsnivå og landsdel. Undersøkelsen ble utført i 2022.
Tiltrekning til samme kjønn varierer etter alder, utdanning og landsdel
I tillegg til at flere kvinner enn menn er tiltrukket av samme kjønn, er det også vanligere for yngre enn eldre. 19 % mellom 16 og 29 år føler seg i noen/stor grad tiltrukket av personer av samme kjønn, sammenliknet med 7 % blant de som er 67 år eller eldre. Det er flest i Oslo og Nord-Norge som sier at de er tiltrukket av personer av samme kjønn.
Spørsmålet som ble stilt var: "Føler du deg tiltrukket av personer av samme kjønn?".
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Seksuell orientering og tiltrekning
Andel i befolkningen med ulike seksuelle orienteringer og tiltrekninger. Tall fra 2020.
7 % av befolkningen er ikke-heterofile, ifølge SSB
Funn fra Livskvalitetsundersøkelsen viser at 7 % av respondentene i 2020 var "lhb+", som vil si at de regnet seg for å være homofil, lesbisk, bifil eller oppga å ha "annen seksuell orientering" eller å være tiltrukket av annet eller alle kjønn. SSBs definisjon av lhb+-personer omfatter altså både seksuell orientering og seksuell tiltrekning. Det går an å være tiltrukket av flere, eller samme, kjønn uten å regne seg for å ha en annen seksuell orientering enn heterofil.
Flere unge er skeive
Livskvalitetsundersøkelsen viste også at andelen som regner seg som ikke-heterofile, og som er tiltrukket av samme eller flere kjønn, varierer mellom ulike aldersgrupper i befolkningen. Generelt kan vi si at det er flere unge enn eldre som identifiserer seg som lesbisk, homofil, bifil eller å ha en annen seksuell orientering, og som er tiltrukket av andre enn det motsatte kjønn.
I aldersgruppene 18-29 år regnet 12 % seg som lhb+. I motsetning gjaldt det samme 3,5 % av de mellom 60 og 79 år.
Kilde
Gram, 2021
Kilde
Gram, 2021
Kilde: Gram, Karin H. (2021). 1 av 3 skeive er lite tilfreds med egen psykisk helse. Oslo/Kongsvinger: SSB.
Tallene er hentet fra SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2020. Betegnelsen "lhb+" viser til de respondentene i undersøkelsen som oppga å være lesbiske (l), homofile (h), bifile (b), og de som oppga å være tiltrukket av annet kjønn eller alle kjønn (+). Betegnelsen "annen seksuell orientering" viser til personer som i undersøkelsen har svart at de regner seg som "annet" enn heterofil, homofil, lesbisk eller bifil. "Annen seksuell orientering" viser til personer som har svart at de er tiltrukket av alle kjønn eller er tiltrukket av noe annet.
N (antall respondenter som besvarte spørsmålene om seksuell orientering og tiltrekning) = 17 024.
Over tid regner færre seg som heteroseksuelle
I holdningsundersøkelsene fra 2008, 2013, 2017 og 2022 ble respondentene bedt om å plassere seg langs en skala fra 1 til 7, hvor 1 var definert som "heteroseksuell" og 7 var "homoseksuell". Andelen som svarte 1, dvs. heteroseksuell, har sunket over tid. I 2008 plasserte 82 % av menn seg her, mens andelen menn som regnet seg som helt heteroseksuelle sank til 76 % i 2022. For kvinner er tendensen lik, selv om en mindre andel kvinner enn menn regner seg som helt heterofile. 79 % av kvinner i 2008 svarte 1, og i 2022 var andelen 69 %.
Seksuell orientering på en skala
Egendefinert seksuell orientering. Andel som svarer 1 (helt heteroseksuell) og 7 (helt homoseksuell), etter kjønn, landsdel, alder og utdanningsnivå. 2022
Færre kvinner enn menn regner seg som heteroseksuelle
Spørsmålet om seksualitet i holdningsundersøkelsen fra 2022 viser noen kjønnsforskjeller. Mens en mindre andel kvinner enn menn regner seg som helt heteroseksuelle, er det en litt større andel menn enn kvinner som regner seg som helt homoseksuelle.
Flere unge enn eldre identifiserer seg som verken hetero eller homo
Blant personer under 30 år regner 59 % seg som verken helt hetero- eller homoseksuell, som gjør denne aldersgruppen ulik fra de eldre aldersgruppene. Sammenlignet med de eldre aldersgruppene, er andelen under 30 som identifiserer seg som homofile nokså lik. Derimot plasserer 20 % av de under 30 år seg som mellom 2 og 6 på skalaen, som tyder på at unges opplevelse av sin seksualitet er noe mer nyansert med tanke på kjønn enn den er for de eldre aldersgruppene.
Noe variasjon etter landsdel
Det er noen små forskjeller i andelen fra ulike landsdeler, og med ulike utdanningsnivå, som regner seg som noe annet enn helt heterofil. Det er færrest, relativt sett, som oppgir å være helt heteroseksuelle i Nord-Norge og Oslo.
Spørsmålsformuleringen var "Hvordan vil du i dag plassere deg på en skala fra heteroseksuell til homoseksuell?". 1 var definert som heteroseksuell, og 7 som homoseksuell.
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
35 % mener de færreste er helt heterofile eller helt homofile/lesbiske
I holdningsundersøkelsen Bufdir gjennomførte i 2022 ble respondentene bedt om å ta stilling til påstanden "De færreste er verken helt heterofile eller helt homofile/lesbiske, de fleste kan i ulik grad være tiltrukket av mennesker av både sitt eget og motsatt kjønn". 35 % svarte at de var helt eller litt enig i denne påstanden. Kjønnsforskjellen i svarene var forholdsvis liten: 32 % av menn svarte at de var helt eller litt enig, mot 38 % blant kvinner.
Vanskelig å tallfeste hvor mange som er lhbt+
På bakgrunn av resultatene fra de ulike undersøkelsene kan vi slå fast at det ikke finnes et fasitsvar på spørsmålet "hvor mange i Norge i lhbt+?". Det kan være flere som ikke føler tilhørighet til en identitet, og andre føler kanskje ikke behov for å definere seg selv. Videre kan hvordan man definerer seg selv også variere med tid og sted. Det er uansett viktig å legge til rette for at det er mulig å bryte med normer for kjønn og seksualitet uten å oppleve diskriminering, eller å måtte skjule aspekter ved sin person.
Antall transpersoner og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønnpersoner)
I rapporten Alskens folk trekkes det fram at ulike studier kommer fram til ulike resultater når det gjelder antall transpersoner, fordi det legges forskjellige kriterier til grunn i beregningene. I rapporten refereres det videre til en nederlandsk befolkningsundersøkelse som angir at opp mot 5 % i befolkningen føler ambivalens eller usikkerhet knyttet til sin kjønnsidentitet. Det var færre som oppga ønske om hormonbehandling eller gå uttrykk for kjønnsdysfori. Blant menn gjaldt dette 0,6 % og blant kvinner 0,2 %. En belgisk undersøkelse viser at 2,2 % rapporterte ambivalens knyttet til kjønnsidentitet ved fødselen.
Basert på anslagene fra forskjellige studier, vil antallet transpersoner i Norge variere mellom 20 000 og 260 000 personer, uavhengig av om spørsmålet handler om henholdsvis kjønnsdysfori- eller ambivalens.
Det finnes ulike anslag for antall personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Det er fordi det finnes forskjellige definisjoner for hva som bør inkluderes innunder interkjønnparaplyen. Når alle variasjoner er inkludert, viser studier at oppunder 2 % av befolkningen har en interkjønntilstand. Følger vi dette anslaget, er det rundt 100 000 personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge. Les mer i Bufdirs artikkel om variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Selv om det er vanskelig å tallfeste antall transpersoner, har vi enkelte tall fra offentlige etater. Skatteetaten registrerer for eksempel antall personer som søker om å endre juridisk kjønn, etter at ny lov trådte i kraft 1. juli 2016.
I tillegg dokumenterer nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet antallet nyhenviste pasienter i sine årsrapporter. I 2022 utredet behandlingstjenesten 847 nyhenviste pasienter. De siste årene har antallet pasienter økt.
Kilde
van der Ros, 2013
Kilde
Kuyper 2012 i van der Ros 2013
Kilde
Van Caenegem et al., referert i Folkhalsomyndigheten 2015
Kilde
Blackless et al., 2000
Kilde
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens, 2023
Endring av juridisk kjønn
Antall som har endret juridisk kjønn gjennom Skatteetaten mellom 1. juli 2016 og 28. november 2022.
Mellom 1. juli 2016 og 28. november 2022 har 2 005 personer endret juridisk kjønn. Flertallet av disse var under 30 år da de fikk søknaden innvilget. Tallet reflekterer ikke hvor mange transpersoner det er i Norge, men gir en oversikt over hvor mange som har endret juridisk kjønn siden dette ble mulig å gjøre med egenerklæring.
Tall innhentet fra Skatteetaten.
Tallene gjelder perioden 1. juli 2016 til 28. november 2022.
Henvisninger til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens og endringer av juridisk kjønn uegnet til å si hvor mange som er transpersoner
Rapporten Rett til rett kjønn, helse til alle kjønn viser til at det er «mange som har rett til helsehjelp tilknyttet kjønnsdysfori, som ikke får den hjelpen de har behov for og ønsker». Tall fra offentlige etater gir dermed ikke et fullstendig bilde av hvor stor gruppen er, eller hvor mange som har behov for helsehjelp.
Undersøkelsen om levekårene til lhbt-personer fra 2020 viser at flertallet av både binære og ikke-binære transpersoner ikke har gjennomført noen form for kjønnsbekreftende behandling. 27 % av de binære transpersonene som svarte på undersøkelsen, og 11 % av de ikke-binære transpersonene oppga å gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Av transpersonene som ikke hadde mottatt kjønnsbekreftende behandling, var den vanligste årsaken at de ikke hadde hatt behov for det. Å ikke ha råd til behandlingen var også en relativt vanlig årsak til å ikke ha foretatt kjønnsbekreftende behandling.
Kilde
Helsedirektoratet, 2015
Hvor mange lever åpent?
Tabu, skam, stigma og frykt for negative reaksjoner kan påvirke lhbtiq-personers handlingsrom og muligheter for å leve åpent. Homofili var kriminalisert inntil 1972, og først i 2010 tok Norge bort sykdomsdiagnosen transvestisme. Diagnosen F64.0 (transseksualisme) ble fjernet i den 11. utgaven av Verdens helseorganisasjons diagnosemanual (ICD) i juni 2018, og diagnosemanualen anerkjenner dermed nå at å føle ambivalens knyttet til kjønn, i forskjellig grad, er en del av menneskelig variasjon.
Historisk og inntil nylig har lhbt+-personer risikert straff og/eller å få sykdomsdiagnoser. Selv når rettigheter er vunnet vil en del normer fortsatt bestå. Det å være utenfor normen, enten basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller kjønnskarakteristika, kan fortsatt være forbundet med skam og tabu for en del. Det å skjule seksuell orientering og kjønnsidentitet forekommer med andre ord fortsatt.
Skjuling av seksuell orientering og kjønnsidentitet
Andel som gjør noe for å skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, minst en gang i måneden, og andel som aldri har fortalt noen at de er lesbisk, homofil, bifil eller trans. 2020
Mange skjuler den seksuelle orienteringen eller kjønnsidentiteten sin i ulike sammenhenger
Tall fra 2020 viser at relativt mange lhbt-personer skjuler sin seksuelle orientering og kjønnsidentiteten sin hvert fall en gang i måneden, for eksempel gjennom å holde tilbake informasjon om en selv og sine relasjoner. Det er vanligst for transmenn og bifile menn å skjule disse aspektene ved identitetene sine.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Det kan være flere grunner til at bifile menn og transmenn skjuler sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet i større grad enn blant andre bifile menn og transkvinner. En grunn kan være forskjeller i holdninger til maskulinitet og femininitet. Å bryte med normen for maskulinitet og maskulin seksualitet møter kanskje sterkere sanksjoner enn å bryte med disse normene for femininitet. På denne måten er lhbtiq-feltet også knyttet til kjønnslikestillingsfeltet.
En del er ikke åpne med familien
Å være åpen eller lukket om sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet kan ikke tenkes på som gjensidig utelukkende kategorier. For mange skeive, er det å være åpen eller ikke et valg man tar kontinuerlig gjennom livet og i ulike kontekster. Levekårsundersøkelsen om lhbt-personer fra 2020 spurte hvilke arenaer respondentene unngår å være åpne på. Rapporten gir ikke et entydig bilde av hvilke kontekster som oppleves som mindre eller mer greit å være åpen i, men vi trekker her fram noen tendenser:
Homofile menn oppgir i størst grad å unngå å være åpen på arbeidsplassen (31 %), offentlig transport (25 %) og på gaten, plasser, parkeringsplasser eller andre offentlige steder (26 %). Færrest unngikk å være åpen med helsevesenet (6 %), skolen (7 %) og idrettsforening (7 %).
For bifile menn var det vanligst å skjule sin seksuelle orientering overfor familien (54 %) og på arbeidsplassen (52 %). De kontekstene det var minst vanlig for bifile menn å skjule orienteringen sin på, var helsevesenet (24 %). Det var altså langt flere bifile enn homofile menn som oppga å holde sin seksuelle orientering skjult i ulike kontekster av livet.
De største andelene av lesbiske kvinner svarte at de unngår å være åpen på arbeidsplassen (28 %) og på gaten, plasser, parkeringsplasser eller andre offentlige steder (24 %). Til sammenligning unngikk få lesbiske å være åpne i idrettsforening, mot NAV, politi og helsevesen (alle 8 %) og fritid utenom idrett (7 %).
Blant bifile kvinner var det størst andeler som unngikk å være åpne med familien (44 %) og på arbeidsplassen (37 %). Det var minst vanlig å holde orienteringen sin skjult i parker, overfor politiet og helsevesenet (alle 15 %).
Størst andeler av transmenn unngikk å være åpne på arbeidsplassen (40 %), mot familien (35 %) og på skolen (30 %). De arenaene transmenn i minst grad unngikk å være åpne på var i idrettsforening (13 %), i møte med helsevesenet (16 %), fritid utenom idrett og i møte med politiet (begge 17 %).
For transkvinner var det mest vanlig å unngå å være åpen mot familien (31 %) og på skolen (26 %). Det var minst vanlig å skjule kjønnsidentiteten sin i møte med politi (10 %), på kafe, restaurant, pub eller klubb, i møte med helsevesen og NAV (alle 13 %).
Blant de ikke-binære transpersonene var det flest som var skjulte i møte med familien (34 %) og på arbeid (30 %). De minst vanlige stedene å unngå åpenhet om kjønnsidentitet var i idrettsforening og i møte med politi (begge 14 %), og det var mindre vanlig å skjule kjønnsidentiteten i parker og fritid utenom idrett (begge 16 %).
Tar vi for gitt at alle er heterofile og cis?
Som samfunn tar vi ofte for gitt at alle vi møter er heterofile og at alle enten er menn eller kvinner. Dette blir kalt "heteronormativitet" og "tokjønnsmodellen". Normen er altså å være som majoriteten. Strukturer i samfunnet er også heteronormative, dette kan for eksempel gjenspeiles i fagplaner i skolen, behandlingen i helsevesenet, eller i offentlige skjemaer. De heteronormative strukturene blir tydeligst for de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet, men alle kan lære seg å gjenkjenne dem.
Å ikke være heterofil kan påvirke levekår negativt
Å bryte med heteronormene kan medføre en følelse av å ikke passe inn. Om man skal fortelle at man er homo eller la være er for mange et valg man må ta hver eneste dag. Dette har blitt kalt "åpenhetskompetanse". Det vil blant annet si å foreta seg en kontinuerlig vurdering om graden av negativitet i samfunnet eller nærmiljøet, for å minske negative tilbakemeldinger, og å øke sjansen for aksept.
Enkelte tar til seg andres negative holdninger til lhbt+-personer, eventuelt en forventning om at det finnes negative holdninger, og har utfordringer med å godta sin annerledeshet i så stor grad at de benekter eller skjuler sin seksuell orientering eller sin kjønnstilhørighet. Dette kan også skje med personer som vokser opp i miljøer som er aksepterende og støttende.
Mange i befolkningen kjenner lesbiske, homofile og bifile
I holdningsundersøkelser utført i 2008, 2013, 2017 og 2022 ble et representativt utvalg i befolkningen spurt om de har venner eller bekjente i forskjellige grupper.
Kilde
Anderssen m.fl., 2020
Kilde
Bjørkman, 2012
Venner eller bekjente som er lhbt
Andel i befolkningen som har venner eller bekjente som er lhbt, etter kjønn, landsdel, alder og utdanningsnivå. 2022
Tallene viser at en relativt stor andel av befolkningen har venner eller bekjente som de vet er lhb-personer, og en del færre har venner eller bekjente som er transpersoner eller personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling.
76 % av befolkningen oppgir å ha venner eller bekjente som er lhb-personer, mens et fåtall av befolkningen har venner eller bekjente som er transpersoner (16 %) eller som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling (14 %).
Flest i Oslo og blant yngre kjenner lhbt-personer
Det er flest i de yngre aldersgruppene som oppgir å kjenne lhbt-personer eller personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Blant de under 30 år er det for eksempel 78 % som kjenner en lhb-person og i aldersgruppen 30 - 49 svarer 83 % det samme, mot 62 % i aldersgruppen 67+ år. 26 % blant respondentene under 30 svarer at de kjenner en transperson og 18 % oppgir å kjenne noen som har gjennomgått kjønnsbekreftende medisinsk behandling, mot henholdsvis 6 % og 7 % blant de over 67 år.
I Oslo er det flest som oppgir å kjenne lhb-personer (85 %), mens det er færrest på Vestlandet, på 71 %. På Østlandet oppgir også 18 % å kjenne noen som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Sørlandet og Oslo har også relativt høye andeler som kjenner personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, med henholdsvis 16 % og 17 %.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Hvorfor måler vi antallet lhbt+-personer?
Levekårskunnskap om lhbt+-personer
Undersøkelser spør om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk for å kunne si noe om levekår for grupper under lhbt+-paraplyen sammenlignet med den øvrige befolkningen. Svarene vi får legger et grunnlag for å utvikle politikk og tiltak som kan bedre levekår. Det har blitt gjennomført to representative norske levekårsundersøkelser om lesbiske, homofile og bifile i Norge, og en representativ undersøkelse om transpersoner i Norge. Levekårene og livsbetingelsene til personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge har blitt beskrevet i to kvalitative undersøkelser, Livssituasjonen for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge og Skeive livsløp.
Kilde
Anderssen og Malterud, 2013; Anderssen m.fl., 2021
Kilde
Anderssen, m.f.l. (2021)
Er det viktig å tallfeste lhbt+-personer?
Uavhengig av om det er under 100 000 eller over 500 000 lhbt+-personer i Norge i dag, er feltet viktig for å forstå diskriminering. Lhbt+-feltet angår ikke bare lhbt+-personer direkte. Det angår hele samfunnet, for eksempel når det gjelder hvordan vi ser på kjønn og kjønnsroller, og hva som utgjør mannlighet og kvinnelighet. Dette har igjen betydning for hvilket mangfold vi klarer å skape rom for i skole og barnehage, på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig.
For å lykkes med godt lhbtiq-arbeid og -forskning er det viktig at to av samfunnets sterkeste normer utfordres: heteronormativitet og tokjønnsmodellen. Les om disse begrepene i Bufdirs lhbt+-ordliste. Å ha et bevisst forhold til hvilke normer som blir tatt for gitt av samfunnet, og hvilke konsekvenser dette får for personer og grupper, handler ofte om å stille seg spørsmålene: "Hvilke normer råder i samfunnet?" og "hvilke sanksjoner opplever mennesker som bryter med normene?" Disse spørsmålene er relevante for alle diskrimineringsgrunnlag. Lhbtiq-feltet er nært knyttet sammen med diskriminering på bakgrunn av kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion og livssyn, og utgjør også en viktig brikke for å forstå samfunnet vi lever i.
Mer kunnskap
Det er relativt få kilder som kan si oss noe om antallet lhbt+-personer i Norge. En forutsetning for å si noe om antall lhbt+-personer, som igjen kan bidra til å si noe om lhbt+-personers levekår med tall og statistikk, er at seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika inkluderes som bakgrunnsvariabler i undersøkelser med store utvalg.
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår.
Blackless, M., Charuvastra, A., Derryck, A., Fausto-Sterling, A., Lauzanne, K. og Lee, E. (2000). How Sexually Dismorphic Are We? Review and Synthesis. American Journal of Human Biology 2000 (12)
Feragen, K.B., Heggeli, C. og Wæhre, A. (2019). Livssituasjonen for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge. Oslo: Oslo universitetssykehus
Folkhälsomyndigheten (2015). Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner - En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige. Östersund: Folkhälsomyndigheten
Gram, K.H. (2021). 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykiske helse. Oslo/Kongsvinger: SSB
Helsedirektoratet (2015). Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn. Oslo: Helsedirektoratet
Langeland, F., Eggebø, H., Anderssen, N. og Stubberud, E. (2021). Interkjønn og variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Refleksjoner om identitet, politikk og helsetilbud. Bodø: Nordlandsforskning
Normann, T.M. og Gulløy, E. (2010). Seksuell identitet og levekår - Evaluering av levekårsrelevans og datafangst. SSB rapport 13/2010. Oslo/Kongsvinger: SSB
Kuyper, L., og Wijsen, C. (2014). Gender Identities and Gender Dysphoria in the Netherlands. Archives of Sexual Behaviour, 43(2): 377-85
Opinion. (2022). Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer. Rapport fra en spørreundersøkelse. Oslo: Bufdir/Opinion
Støren, K.S., Rønning, E. og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. Oslo/Kongsvinger: SSB
Tønseth, K. m.fl. (flere årganger). Årsrapporter fra Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens. Oslo: Oslo universitetssykehus
Van Caenegem, E., Wierckx, K., Elaut, E., Buysse, A., Daewaele, A., van Nieuwerburgh, F., et al. (2015). Prevalence of Gender Nonconformity in Flanders, Belgium. Archives of Sexual Behaviour, 2015, 1-7.
van der Ros, J. (2013). Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret