Hvor mange er lhbt+?
Avhengig av hvordan vi stiller spørsmål om seksuell orientering i undersøkelser, får vi en andel som varierer fra mellom 5 til 12 prosent av befolkningen som er lesbiske, homofile og bifile i Norge. Det er mer utfordrende å si noe om andel transpersoner og interkjønnpersoner.
- Begreper det er nyttig å kjenne til
Lhbt+ brukes gjennomgående
Disse sidene bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet. Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhb/lhbt/lhbti brukes der det er relevant
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt, og lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Feltet har lenge blitt omtalt som lhbt-feltet, i senere år som lhbti-feltet, og med regjeringsplattformen av 2021 som lhbt+-feltet. I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn om seg selv. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i indikatorsettet.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Hva betyr q'en i lhbtiq?
Q'en i "lhbtiq" står for det engelske ordet "queer". "Skeiv" er en norsk oversettelse av "queer". Mange bruker skeiv som et synonym til å være lesbisk, homofil eller bifil. For andre er skeiv en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil, bifil, trans og cis, og som innebærer en kritikk av samfunnets inndelinger i binære kategorier som heterofil og homofil eller mann og kvinne.
"Skeiv" brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn. I indikatorsettet har vi ikke tall for grupper eller personer som definerer seg som skeive, men når mer kunnskap kommer til vil vi oppdatere sidene. Det er vanskelig å si noe felles om personer som definerer seg som queer/skeiv med tall og statistikk, ettersom queer kan romme alle kjønn, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer.
Hvor mange er lhbt+-personer?
Det er ingen studier i Norge som er designet for å anslå andelen lhbt+-personer, men ulike undersøkelser kan gi oss en indikasjon. Det er variasjon i anslaget lhbt+-personer i befolkningen. En viktig grunn er at det er forskjellige måter å definere lhbt+-gruppen på. Det kan også være flere som ikke føler tilhørighet til en identitet, og andre føler kanskje ikke behov for å definere seg selv. Videre kan hvordan man definerer seg selv også variere med tid og sted.
Begreper for seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika er i stadig endring. Se lhbt+-ordlista for sentrale begreper på feltet.
Kilde
Gram, 2021
Seksuell orientering og tiltrekning
Ulike undersøkelser gir forskjellige anslag
Tallene vi presenterer her har bakgrunn fra forskjellige undersøkelser, og viser at vi får forskjellige svar når spørsmål om seksuell orientering og tiltrekning stilles på ulike måter, fra mellom 5 prosent til 12 prosent av befolkningen. Flere unge enn eldre identifiserer seg som lesbisk, homofil eller bifil, og flere kvinner enn menn ser på seg selv som skeive.
Tiltrukket av samme kjønn, 2022
Etter kjønn, alder, utdanningsnivå og landsdel. Undersøkelsen ble utført i 2022.
Tiltrekning til samme kjønn varierer etter alder, utdanning og landsdel
10 prosent av menn og 14 prosent av kvinnene i undersøkelsen sier at de i stor eller i noen grad er tiltrukket av samme kjønn. I tilleg til at flere kvinner enn menn oppgir at de er tiltrukket av samme kjønn, er det også vanligere blant yngre enn eldre. 19 prosent mellom 16 og 29 år føler seg i noen/stor grad tiltrukket av personer av samme kjønn, sammenliknet med 7 prosent blant de som er 67 år eller eldre. Det er flest i Oslo og Nord-Norge som sier at de er tiltrukket av personer av samme kjønn.
Spørsmålet som ble stilt var: "Føler du deg tiltrukket av personer av samme kjønn?".
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Seksuell orientering
Andel i befolkningen med ulike seksuelle orienteringer og tiltrekninger
I overkant av 5 prosent av befolkningen er lhb+
Funn fra Livskvalitetsundersøkelsen til SSB viser at i overkant av 5 prosent av respondentene i 2024 regnet seg selv som "lhb+". Dette tallet er nokså stabilt siden SSB begynte å ha med spørsmål om seksuell orientering.
I 2024 oppga 89 prosent av respondentene at de er heterofile. Blant dem som oppgir en annen seksuell orientering enn heterofil, identifiserer de fleste seg som bifil (2,2 prosent),etterfulgt av «annen» (1,5 prosent) homofil (1 prosent), lesbisk (0,5 prosent). 5,6 prosent oppgir vet ikke/ønsker ikke å svare.
Kilde: SSB, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell bestilt fra SSB.
I Livskvalitetsundersøkelsen fra SSB er respondentene gitt mulighet til å oppgi hvilken seksuell orientering en kategoriserer seg selv som, og undersøkelsen kan dermed gi oss en indikasjon på hvor mange i befolkningen som er lhb+-personer. Undersøkelsen er imidlertid ikke designet for å konstatere befolkningens seksuelle orientering eller si noe om hvor stor del av befolkningen som ikke er heterofil, og tallene må tolkes med dette forbeholdet.
Flere identifiserer seg som lhb+ nå enn før
Både undersøkelser fra Opinion og fra SSB viser at det er flere i befolkningen som identifiserer seg som lhb+ nå enn for drøye femten år siden.
Andelen som svarer at de er lhb+ i Livskvalitetsundersøkelsene fra SSB i 2020 og utover er langt større enn da SSB forsøkte å måle seksuelle orienteringer og tiltrekninger i befolkningen i 2008. I 2008 identifiserte 1,2 prosent av befolkningen over 16 år seg som lesbisk, homofil eller bifil. En litt større andel, 1,8 prosent, svarte i samme undersøkelse at de føler tiltrekning til samme eller begge kjønn. De siste årene har Livskvalitetsundersøkelsen fra SSB vist at mellom 5-7 prosent i undersøkelsen som identifiserer seg som lhb+.
Holdningsundersøkelsene fra Opinion viser også at det er flere som oppgir at de er tiltrukket av samme kjønn i dag enn første gang undersøkelsen ble gjennomført, i 2008.
Tiltrukket av samme kjønn
Utvikling over tid. Fordelt på kjønn.
Gjennom fire årganger med holdningsundersøkelser (2008, 2013, 2017 og 2022) har spørsmålet "føler du deg tiltrukket av personer av samme kjønn" blitt stilt. Når vi slår sammen de som svarer "i noen grad" og "i stor grad" var det i 2022 rundt 12 prosent av befolkningen som svarte at de er tiltrukket av personer av samme kjønn. Dette utgjør noe over 530 000 lhb-personer i Norge. Det er flere kvinner enn menn som oppgir å være tiltrukket av samme kjønn. Andelen som er tiltrukket av samme kjønn har økt noe over tid.
Spørsmålet som ble stilt var: "Føler du deg tiltrukket av personer av samme kjønn?".
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Seksuell orientering kan være flytende
I holdningsundersøkelsen Bufdir gjennomførte i 2022 ble respondentene bedt om å ta stilling til påstanden "De færreste er verken helt heterofile eller helt homofile/lesbiske, de fleste kan i ulik grad være tiltrukket av mennesker av både sitt eget og motsatt kjønn". 35 prosent svarte at de var helt eller litt enig i denne påstanden. Kjønnsforskjellen i svarene var forholdsvis liten: 32 prosent av menn svarte at de var helt eller litt enig, mot 38 prosent blant kvinner.
Dette samsvarer til en viss grad med hvordan befolkningen tenker om egen seksuell orientering. På spørsmål om hvor en selv vil plassere seg på en skala fra 1 til 7, hvor 1 var definert som "heteroseksuell" og 7 var "homoseksuell", plasserer 25 prosent av befolkningen seg mellom 2-6. Færre kvinner enn menn regner seg som «helt» heteroseksuelle, og flere unge enn eldre identifiserer seg som verken heterofil eller homofil.
Begrep
I dag bruker de fleste heterofil, homofil og bifil, mens det tidligere var mer vanlig med heteroseksuell, homoseksuell og biseksuell. Denne endringen ble historisk gjort for å signalisere at begrepene handler om mye mer enn hvem man har sex med – det handler for eksempel også om kjærlighet og identitet. I spørreskjemaet det her refererer til er heteroseksuell og homoseksuell brukt, og derfor bruker vi disse begrepene her også.
Seksuell orientering på en skala
Egendefinert seksuell orientering. Andel som svarer 1 (helt heteroseksuell) og 7 (helt homoseksuell), etter kjønn, landsdel, alder og utdanningsnivå. 2022
Færre kvinner enn menn regner seg som heteroseksuelle
Spørsmålet om seksualitet i holdningsundersøkelsen fra 2022 viser noen kjønnsforskjeller. Mens en mindre andel kvinner enn menn regner seg som helt heteroseksuelle, er det en litt større andel menn enn kvinner som regner seg som helt homoseksuelle.
Flere unge enn eldre identifiserer seg som verken hetero eller homo
Blant personer under 30 år regner 59 prosent seg som verken helt hetero- eller homoseksuell, som gjør denne aldersgruppen ulik fra de eldre aldersgruppene. Sammenlignet med de eldre aldersgruppene, er andelen under 30 som identifiserer seg som homofile nokså lik. Derimot plasserer 20 prosent av de under 30 år seg som mellom 2 og 6 på skalaen, som tyder på at unges opplevelse av sin seksualitet er noe mer nyansert med tanke på kjønn enn den er for de eldre aldersgruppene.
Noe variasjon etter landsdel
Det er noen små forskjeller i andelen fra ulike landsdeler, og med ulike utdanningsnivå, som regner seg som noe annet enn helt heterofil. Det er færrest, relativt sett, som oppgir å være helt heteroseksuelle i Nord-Norge og Oslo.
Spørsmålsformuleringen var "Hvordan vil du i dag plassere deg på en skala fra heteroseksuell til homoseksuell?". 1 var definert som heteroseksuell, og 7 som homoseksuell.
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Flere unge jenter enn gutter identifiserer seg som skeive
Ungdata-undersøkelsen viser at det er en større andel jenter enn gutter oppgir at de er skeive blant elever på videregående skole.
Seksuell orientering blant elever på videregående skole
Andel blant elever på videregående skole med ulike seksuelle orienteringer. Ungdata 2024.
Majoriteten av respondentene identifiserer seg som heterofil: 86 prosent av guttene og 80 prosent av jentene.
Totalt identifiserte åtte prosent av jentene og fire prosent av guttene seg for å ha en annen seksuell orientering enn heterofil. Flere jenter (seks prosent) enn gutter (to prosent) svarte bifil. To prosent av jentene og én prosent av guttene krysset av for andre seksuelle orientering (som panfil, aseksuell, skeiv). Andelen gutter og jenter som svarte «homofil/lesbisk», var én prosent. Flere jenter (fire prosent) enn gutter (to prosent) svarte at de var usikker/søkende
Syv prosent av jentene og åtte prosent av guttene ønsket ikke å svare på spørsmålet.
Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen 2024.
Elever på videregående fikk spørsmål om seksuell orientering. Ut fra en liste med ulike typer seksuelle orienteringer ble de bedt om å krysse av for det som passet best. Det var egne svaralternativer for dem som opplever seg som usikre eller søkende, og for dem som ikke ønsket å svare.
Transpersoner
Vanskelig å anslå andelen transpersoner i befolkningen
Vi mangler et godt datagrunnlag for å anslå hvor mange i befolkningen som er transpersoner. Ulike europeiske undersøkelser kan imidlertid gi oss en indikasjon.
I en folketelling i England og Wales fra 2021, oppgir at 0,5 prosent av befolkningen 16 år og eldre at deres nåværende kjønnsidentitet er annerledes fra kjønnet de ble tildelt ved fødsel. 0,06 prosent av befolkningen identifiserte seg som ikke-binær, 0,10 prosent som transmann og 0,10 prosent som transkvinne 0,04 prosent oppga en annen kjønnsidentitet, mens 0,24 oppga annen kjønnsidentitet enn ved fødsel, men uten at en spesifikk identitet er oppgitt. Statistikkbyrået i England og Wales påpeker at denne statistikken er under utvikling, og at det derfor er usikkerhet knyttet til tallene.
En undersøkelse fra Nederland fra 2023, anslår at 0,3 prosent av befolkningen 15 år og eldre identifiserer seg som ikke-binær/gender queer, 0,4 prosent av befolkningen identifiserer seg som transmann og 0,3 prosent som transkvinne.
Endring av juridisk kjønn
Selv om det er vanskelig å tallfeste antall transpersoner, har vi enkelte tall fra offentlige etater. Siden 2016 har det vært mulig å endre juridisk kjønn. Disse tallene er imidlertid ikke egnet til å si noe om hvor mange transpersoner det er i befolkningen.
Kilde
Office for National Statistics, 2021, Gender identity, England and Wales: Census 2021
Kilde
Statistics Netherland, 2024
Endring av juridisk kjønn
Antall som har endret juridisk kjønn gjennom Skatteetaten mellom 1. juli 2016 og 28. november 2022.
Mellom 1. juli 2016 og 28. november 2022 har 2 005 personer endret juridisk kjønn. Flertallet av disse var under 30 år da de fikk søknaden innvilget. Tallet reflekterer ikke hvor mange transpersoner det er i Norge, men gir en oversikt over hvor mange som har endret juridisk kjønn siden dette ble mulig å gjøre med egenerklæring.
Tall innhentet fra Skatteetaten.
Tallene gjelder perioden 1. juli 2016 til 28. november 2022.
Henvisninger til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet dokumenterer antallet nyhenviste pasienter i sine årsrapporter. I 2024 var det 473 nyhenviste pasienter som er behandlet ved NBTK. Til sammenligning var det 759 i 2023 og 847 i 2022. Nedgangen kan sees i lys av etableringen av regionale sentre for kjønnsinkongruens i spesialisthelsetjenesten. Tidligere år har det vært en økning i nye henvisninger, men med noen variasjon fra år til år.
Flertallet av transpersoner har ikke mottatt kjønnsbekreftende behandling
Levekårsundersøkelsen blant skeive fra 2021 viser at et flertall av transpersoner ikke har mottatt kjønnsbekreftende behandling. Av transpersonene som ikke hadde mottatt kjønnsbekreftende behandling, var den vanligste årsaken at de ikke hadde hatt behov for det. Å ikke ha råd til behandlingen var også en relativt vanlig årsak.
To kvalitative rapporter viser at en transpersoner og deres foresatte mangler tillit til det eksisterende helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens, og at de opplever å ikke få tilgang til nødvendig helsehjelp.
Kilde
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens, 2024
Kilde
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021).
Kilde
Langeland, F, Gulli, og Rigtrup-Lindeman (2023), van der Ros, J. (2013).
Personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling
Usikkert omfang
Det finnes ingen eksakt oversikt over hvor mange personer som har en variasjon i kroppslig kjønnsutvikling eller interkjønnpersoner i Norge, og tall fra utlandet varierer på tvers av studier. Det skyldes blant annet forskjellige tolkninger av definisjoner og hvilke tilstander som bør inkluderes.
Internasjonale studier viser at det fødes ca. 1 av 4500 barn med et fysisk kjønnsuttrykk som ikke enkelt beskrives som innenfor en binær kjønnsforståelse, det vil si at det er uklart om kjønnsorganene er det vi tradisjonelt omtaler som mannlige eller kvinnelige.
I en nederlandsk undersøkelse fra 2023, identifiserer 0,3 prosent av utvalgets seg som interkjønn.
I Norge blir ca. 10 – 20 nyfødte henvist til den flerregionale behandlertjenesten med spørsmål om barnet kan ha en variasjon i kroppslig kjønnsutvikling hvert år.
Les mer i Bufdirs artikkel om variasjon i kroppslig kjønnsutvikling
Kilde
Hughes et al., 2007; Thyen et al., 2006, referert i Feragen, K.B., Heggeli, C. og Wæhre, A. (2019).
Kilde
Statistics Netherlands, 2023
Kilde
Feragen, K.B., Heggeli, C. og Wæhre, A. (2019)
Hvor mange lever åpent?
Fortsatt en del som skjuler sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet
Historisk og inntil nylig har lhbt+-personer risikert straff og/eller å få sykdomsdiagnoser. Selv når rettigheter er vunnet vil en del normer fortsatt bestå. Det å være utenfor normen, kan fortsatt være forbundet med skam og tabu for en del. Det å skjule seksuell orientering og kjønnsidentitet i ulike settinger forekommer fortsatt.
Å være åpen eller skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende kategorier. For mange skeive, er det å være åpen eller ikke et valg man tar kontinuerlig gjennom livet og i ulike kontekster.
Skjuling av seksuell orientering og kjønnsidentitet
Andel som gjør noe for å skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, minst en gang i måneden, og andel som aldri har fortalt noen at de er lesbisk, homofil, bifil eller trans. 2020
Mange skjuler den seksuelle orienteringen eller kjønnsidentiteten sin i ulike sammenhenger
Tall fra 2020 viser at relativt mange lhbt-personer skjuler sin seksuelle orientering og kjønnsidentiteten sin hvert fall en gang i måneden, for eksempel gjennom å holde tilbake informasjon om en selv og sine relasjoner. Det er vanligst for transmenn og bifile menn å skjule disse aspektene ved identitetene sine.
Det kan være flere grunner til at bifile menn og transmenn skjuler sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet i større grad enn blant andre bifile menn og transkvinner. En grunn kan være forskjeller i holdninger til maskulinitet og femininitet. Å bryte med normen for maskulinitet og maskulin seksualitet møter kanskje sterkere sanksjoner enn å bryte med disse normene for femininitet. På denne måten er lhbt+-feltet også knyttet til kjønnslikestillingsfeltet.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Skeive kan oppleve minoritetsstress
En litteraturgjennomgang fra 2024 viser at god del skeive opplever minoritetsstress i form av stigmatisering, fordommer og usynliggjøring. Minoritetsstress kan blant annet innebære konstante bekymringer for hva andre mennesker kan komme til å si eller gjøre i møte med deg som skeiv, og belastningen med konstant planlegging og navigering for å håndtere eller redusere stress.
Kilde
das Nair og Sand (2024)
Hvorfor måle andelen lhbt+-personer?
Levekårskunnskap om lhbt+-personer
Undersøkelser som har med spørsmål om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, kan brukes for å kartlegge levekår for hbt+-personer sammenlignet med den øvrige befolkningen. Svarene vi får legger et grunnlag for å utvikle politikk og tiltak som kan bedre levekår. De siste årene har det blitt gjennomført flere undersøkelser av lhbt+-personers livskvalitet og levekår.
Kilde
Anderssen og Malterud, 2013; Anderssen m.fl., 2021
Kilde
Anderssen, m.f.l. (2021)
Mer kunnskap
De siste årene har det vært flere undersøkelser som inneholder spørsmål om seksuell orientering og seksuell tiltrekking. Få av disse er designet for å si noe om andelen lhb+-personer i befolkningen, men kan likevel gi oss en indikasjon. Vi har fortsatt usikker kunnskap om andre seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. Dette har blant annet sammenheng med at det er krevende å tallfeste små minoriteter i befolkningsundersøkelser, og at det er avhengig av hvilke definisjoner som legges til grunn.
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Research Helse.
Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater. Oslo: Nova
Das Nair, R. og K. Sand (2024). Erfaringer med minoritetsstress. Trondjeim: Sintef
Feragen, K.B., Heggeli, C. og Wæhre, A. (2019). Livssituasjonen for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge. Oslo: Oslo universitetssykehus
Gram, K.H. (2021). 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykiske helse. Oslo/Kongsvinger: SSB
Helsedirektoratet (2015). Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn. Oslo: Helsedirektoratet
Langeland, F., Gulli, M. Rigtrup-Lindeman, B. (2023). Likeverdig helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens. Bodø/Steigen: Nordlandsforskning.
Office for National Statistics (2021). Gender identity, England and Wales: Census 2021.
Opinion. (2022). Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer. Rapport fra en spørreundersøkelse. Oslo: Bufdir/Opinion
Statistics Netherlands (2024). The Netherlands has 2.7 million LGBTQIA people.
Støren, K.S., Rønning, E. og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. Oslo/Kongsvinger: SSB
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (flere årganger). Årsrapporter fra Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens. Oslo: Oslo universitetssykehus.
Van der Ros, J. (2013). Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret