Helse og livskvalitet
De fleste skeive har god helse, men det er større andel blant skeive enn i resten av befolkningen som rapporterer om dårlig helse og lav livskvalitet.
- Begreper det er nyttig å kjenne til
Lhbt+ brukes gjennomgående
Disse sidene bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet. Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhb/lhbt/lhbti brukes der det er relevant
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt, og lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Feltet har lenge blitt omtalt som lhbt-feltet, i senere år som lhbti-feltet, og med regjeringsplattformen av 2021 som lhbt+-feltet. I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn om seg selv. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i indikatorsettet.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Hva betyr q'en i lhbtiq?
Q'en i "lhbtiq" står for det engelske ordet "queer". "Skeiv" er en norsk oversettelse av "queer". Mange bruker skeiv som et synonym til å være lesbisk, homofil eller bifil. For andre er skeiv en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil, bifil, trans og cis, og som innebærer en kritikk av samfunnets inndelinger i binære kategorier som heterofil og homofil eller mann og kvinne.
"Skeiv" brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn. I indikatorsettet har vi ikke tall for grupper eller personer som definerer seg som skeive, men når mer kunnskap kommer til vil vi oppdatere sidene. Det er vanskelig å si noe felles om personer som definerer seg som queer/skeiv med tall og statistikk, ettersom queer kan romme alle kjønn, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer.
Overordnet helsesituasjon
Flertallet har god helse, men det er utfordringer
Flertallet av lhbt+-personer vurderer egen helse som god. Samtidig viser undersøkelser og forskning at særlig bifile menn og kvinner og transpersoner gjennomgående rapporterer om dårligere fysisk og psykisk helse. Det er mer vanlig å være lite fornøyd med den fysiske og psykiske helsen sin blant lhb+-personer enn blant befolkningen ellers.
Transpersoner rapporterer om helseutfordringer og mangelfullt helsetilbud.
Kilde
Anderssen, m.fl. (2021), SSB Livskvalitetsundersøkelsen 2020-2024
Kilde
Støren m.fl. (2020)
Kilde
van der Ros (2013), Folkhalsomyndigheten (2015), Anderssen m.fl. (2020), Anderssen m.fl. (2021), Langeland, Gulli og Rigtrup-Lindeman (2023).
Selvvurdert helse
Andel som selv vurderer helsen sin som meget god eller god i alminnelighet. Etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Homofile og lesbiske opplever helsen sin som god
Flertallet av lhbt-personer i undersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår (2021) vurderte helsen sin som god. Det var kun marginale forskjeller mellom heterofile og homofile menn, og mellom heterofile og lesbiske kvinner. Dette tyder på at seksuell orientering for disse gruppene har liten betydning for hvordan man opplever helsen sin.
Helseutfordringer blant bifile og transpersoner
Derimot skiller bifile kvinner og menn og transpersoner seg ut, da signifikant færre i disse gruppene vurderte egen helse som god.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Tilfredshet med egen fysisk helse
Lhb+-personer og heterofile, etter grad av tilfredshet med sin fysiske helse. Tall fra 2024.
Flere ikke-heterofile er ikke fornøyd med helsen sin
I SSBs livskvalitetsundersøkelse sammenlignes lhb+-personer med heterofile. I 2024 oppgir i overkant av 45 prosent av lhb+-personer, eller det SSB betegner som ikke-heterofile at de har lav tilfredshet med sin fysiske helse, mot 34 % av de heterofile.
Ikke-heterofile
Homofile, lesbiske, bifile og de som har oppgitt "annen" som seksuell orientering.
Kilde: SSB, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell 13769.
Tilfredshet med egen psykisk helse
Grad av tilfredshet med psykisk helse. Tall fra 2024.
Høy andel lhb+-personer er ikke fornøyd med egen psykiske helse
I SSBs livskvalitetsundersøkelse er det tydelig færre lhb+-personer enn heterofile som var fornøyde med den psykiske helsen sin.
Kilde
Gram, 2021 og Støren m.fl., 2020
Kilde: SSB statistikkbanken, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell 13769.
Psykisk helse
Psykiske plager mer vanlig blant lhbt-personer
Levekårsundersøkelsen fra 2021 viser at lhbt-personer er mer utsatt for symptomer på angst og depresjon, og er mindre fornøyd med den psykiske helsen sin, enn heterofile og cispersoner. Dette samsvarer med resultatene fra SSBs Livskvalitetsundersøkelser om den psykiske helsen til lhb+-personer («ikke-heterofile»)
Depresjon og angst, lav tilfredshet med psykisk helse, selvmordstanker og selvmordsforsøk er betraktelig høyere blant lhbt+-personer enn blant hetero- og cisbefolkningen. Det kan tyde på at det er en kostnad forbundet med å bryte med samfunnets normer for kjønn og seksualitet.
Utsatthet for psykiske helsevansker mellom ulike grupper som faller innunder lhbt+-paraplyen. Bifile kvinner og transpersoner skiller seg særlig ut, med vesentlig mer psykiske helseplager enn andre.
Kilde
Anderssen m.fl., 2021
Kilde
Støren og Rønning, 2021; Gram, 2021
Cispersoner
Å være cisperson, ciskjønnet eller cis innebærer å identifisere seg med kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. Begrepet er tatt i bruk som en motsats til trans-begrepene og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan være cispersoner.
Begrep
SSB bruker betegnelsen ”ikke-heterofile” i Livskvalitetsundersøkelsen. Dette omfatter alle med en annen seksuell orientering enn heterofile. På disse sidene bruker Bufdir skeiv eller lhb+-personer når vi omtaler alle med annen seksuell orientering enn heterofil.
Depresjon og angst
Andel med symptomer på depresjon og angst i løpet av de siste 14 dagene (Hopkinsskår over 1,75), etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Hopkins' symptomsjekkliste er en måte å kartlegge forekomsten av symptomer på depresjon og angst, og regnes for å gi et godt bilde av hvem som har psykiske plager. Skårer man 1,75 eller høyere, indikerer det at man har symptomer med behov for klinisk oppfølging.
Bifile kvinner har vesentlig mer psykiske helseplager enn andre
Anderssen og kollegaers levekårsundersøkelse fra 2020 viser at for gruppene av kvinner som var fordelt etter seksuell orientering, var det signifikant forskjell mellom bifile kvinner sammenlignet med lesbiske og heterofile kvinner.
Bifile kvinner var den gruppen i undersøkelsen hvor størst andel oppga å ha så omfattende symptomer på angst og depresjon at de har behov for behandling. Dette gjaldt 78 % av de bifile kvinnene som besvarte undersøkelsen. Den gjennomsnittlige Hopkinsskåren for bifile kvinner var også langt høyere - 2,4 - enn for heterofile kvinner (1,8) og lesbiske kvinner (1,9).
For menn var det signifikant flere homofile og bifile menn som hadde symptomer på angst og depresjon enn heterofile menn. For menn varierte snittskåren mellom 1,6 for heterofile menn, og 1,8 og 1,9 for henholdsvis homofile og bifile menn.
Sammenlignet med levekårsundersøkelsen om lhb-personer fra 2013, har forskjellen i psykiske helseplager mellom heterofile og homofile (både menn og kvinner) minket i 2020. Samtidig har forskjellene mellom bifile og andre menn og kvinner holdt seg stabile.
Transpersoner mer utsatt for psykiske vansker enn cispersoner
Levekårsundersøkelsen sammenligner også transpersoners og cispersoners levekår. Det var mer vanlig for både binære og ikke-binære transpersoner å ha symptomer på psykiske plager med behov for klinisk oppfølging enn det var for cispersoner. Mens cispersonene i undersøkelsen hadde en gjennomsnittlig Hopkinsskår på 1,8, var snittet for binære transpersoner 2,2 og for ikke-binære transpersoner 2,4.
SSB finner også at skeive har dårligere psykisk helse
SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2020 kartla omfanget av symptomer på depresjon og angst i befolkningen i løpet av de siste 14 dagene. I den undersøkelsen var ikke transpersoner inkludert. 36 prosent av lhb+-personene hadde symptomer på psykiske plager, mot 18 prosent i befolkningen i alt.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Selvmordsatferd
Andel som har hatt selvmordstanker og som har forsøkt å ta sitt eget liv, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at større andeler av skeive og transpersoner har hatt tanker om, eller forsøkt, selvmord sammenlignet med heterofile og cispersoner.
Det var signifikante forskjeller mellom både homofile og bifile menn sammenlignet med heterofile menn. Blant kvinnene var det de bifile som skilte seg i størst grad fra lesbiske og heterofile. Hele 81 % av bifile kvinner oppga å ha hatt selvmordstanker i løpet av livet.
Transpersoner, både binære og ikke-binære, hadde også i langt større grad tenkt på eller forsøkt selvmord, sammenlignet med cispersoner.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Livskvalitet
Skeive har lavere tilfredshet med livet
SSB gjennomfører jevnlig en befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Resultatene sammenlignes mellom lhb+-personer («ikke-heterofile») og heterofile.
Skeive oppgir lavere tilfredshet med livet enn heterofile. De har også mer negative følelser og opplever mindre mening og engasjement.
En analyse fra 2024 viser at sammensetning av alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv kan forklare noe av forskjellen i livskvalitet mellom lhb+-personer og heterofile personer.
Begrep
SSB bruker betegnelsen ”ikke-heterofile” i Livskvalitetsundersøkelsen. Dette omfatter alle med en annen seksuell orientering enn heterofile. På disse sidene bruker Bufdir skeiv eller lhb+-personer når vi omtaler alle med annen seksuell orientering enn heterofil.
Kilde
Stangebye Arnesen 2024
Tilfredshet med livet
Andel blant lhb+ og i hele befolkningen som oppgir lav, middels og høy tilfredshet med livet. Tallene er fra 2024.
Skeive hadde vesentlig lavere tilfredshet med livet sammenlignet med hele befolkningen.
Gjennomgående har SSB funnet at unge mellom 18 og 44 år er mindre tilfreds med livet enn de eldre aldersgruppene mellom 45 og 80 + år. Også de som bor alene, og de med symptomer på psykiske plager, er lite tilfredse med livet.
Skeive skiller seg også fra hele befolkningen i at færre er tilfreds med bostedet sitt, fritiden de har til rådighet og med sin økonomiske situasjon.
Kilde
Støren og Rønning, 2021, og Gram, 2021
Kilde
Støren m.fl., 2020
Kilde: SSB, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell 13769.
Opplevelse av livskvalitet
Grad av opplevd livskvalitet etter indikatorene optimisme for fremtiden, mening, mestring, engasjement og givende sosiale relasjoner. Blant lhb+-personer og heterofile. Tallene er fra 2024.
Rundt halvparten har middels skåre
Rundt halvparten, uavhengig av seksuell orientering, tror de vil ha middels tilfredshet med livet om 5 år. Det er en litt større andel heterofile som tror de vil ha høy tilfredshet enn blant lhb+-personer.
Skeive opplever mindre mening i livet
4 av 10 lhb+-personer skårer lavt på opplevelsen av mening med livet, sammenlignet med 1 av 4 heterofile. Tidligere års livskvalitetsundersøkelser har vist at i befolkningen generelt er det de mellom 45 og 79 år, og de med høy inntekt, som opplever livet mest meningsfullt.
Større andel skeive som opplever lavt engasjement
De fleste, uavhengig av seksuell orientering, opplever å være middels engasjert. Blant lhb+-personer er andelen som har lavt engasjement høyere enn den er blant heterofile. Tidligere livskvalitetsundersøkelser har vist at det bare er små forskjeller i andelene som har lavt engasjement mellom ulike grupper av heterofile.
Analyser av hele befolkningen viser at det å ofte oppleve engasjement er forbundet med å ha høy utdanning og inntekt, å være yrkesaktiv, og å ikke ha psykiske plager.
Mange skeive opplever lite mestring
Det er en større andel skeive som opplever lav grad av mestring sammenlignet med resten av befolkningen.
Givende sosiale relasjoner
Det er en lavere andel lhb+-personer enn i befolkningen ellers som har høy skåre på givende sosiale relasjoner, og høyere andel som har lav skåre. Det vanligste, uavhengig av seksuell orientering, er å oppgi middels skåre på dette spørsmålet.
Kilde
Støren og Rønning, 2021
Kilde
Støren m.fl., 2020
Opplevelse av engasjement, mening, mestring, livskvalitet 2022 SSB, tabeller 13797, 18797
Sosiale relasjoner og helse
Forholdet til familie og venner og opplevelse av ensomhet, kan påvirke helsetilstanden. Les mer om skeives sosiale relasjoner artikkelen om fritid og deltakelse.
Kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse og sykmelding
Funksjonsnedsettelser og sykefravær mer utbredt blant bifile og transpersoner
Bifile og transpersoner har i noe større grad fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser og langvarig sykefravær enn personer med andre seksuelle orienteringer og cispersoner.
Funksjonsnedsettelse og sykmelding
Andel som har fysisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse som nedsetter funksjoner i dagliglivet eller har vært sykemeldt mer enn 1 måned de siste 12 månedene. Etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Bifile har høy forekomst av nedsatt funksjonsevne
Større andeler av bifile menn og kvinner rapporterer å ha nedsatt funksjonsevne, både fysisk og psykisk, enn heterofile, lesbiske og homofile kvinner og menn. Særlig blant de bifile kvinnene som besvarte levekårsundersøkelsen i 2020 var det en stor andel som hadde nedsatt psykisk funksjonsevne.
Funnet stemmer overens med levekårsundersøkelsens funn om at særlig mange bifile kvinner opplevde symptomer på angst og depresjon, og hadde tenkt på eller forsøkt selvmord.
Homofile og lesbiske har lavest forekomst av fysisk funksjonsnedsettelse
Homofile og lesbiske har en lavere andel med funksjonsnedsettelser enn heterofile kvinner og menn.
Transpersoner har høyest forekomst med nedsatt funksjonsevne
Det var også langt vanligere for trans- enn cispersoner å ha funksjonsnedsettelse. En stor andel ikke-binære transpersoner rapporterte om nedsatt funksjonsevne av psykisk art.
Større andel bifile kvinner og transpersoner med langvarig sykmelding
De færreste som besvarte levekårsundersøkelsen i 2020 hadde vært langvarig sykmeldt, det vil si over 1 måned de siste 12 månedene. Samtidig skilte også bifile menn og kvinner seg ut her i forhold til heterofile, lesbiske og homofile menn og kvinner med større andeler som hadde hatt langvarig sykemelding.
Både blant binære og ikke-binære transpersoner hadde flere vært sykmeldt enn cispersoner, og binære transpersoner skiller seg ut som gruppen hvor størst andel har hatt langvarig sykemelding.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Levevaner
Levevaner påvirker trivsel, helse og levetid. Bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, fysisk aktivitet og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks brukes gjerne for å gi en indikasjon på livsstil og levevaner av betydning for helsen til hele eller utvalgte grupper i befolkningen.
Levekårsundersøkelsen fra 2021 viser at det er få forskjeller i alkoholbruk mellom homofile, bifile og heterofile, og at binære transpersoner oftere er overstadig beruset.
Kilde
Anderssen, Eggebø, Stubberud, og Holmelid (2021)
Alkoholbruk
Alkoholbruk siste 12 måneder, fordelt på seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Få forskjeller i alkoholbruk mellom homofile, bifile og heterofile
Menn, uavhengig av seksuell orientering, har større andeler som drikker alkohol ukentlig enn kvinner. Det er liten forskjell mellom heterofile, homofile/lesbiske og bifile i hvor stor andel som drikker ukentlig. Blant både menn og kvinner var det en større andel bifile som svarte at de ukentlig ble overstadig beruset.
Binære transpersoner oftere overstadig beruset
Når man ser på alkoholbruk blant ulike kjønnsidentiteter, er ikke forskjellene i ukentlig bruk signifikante. Forskjellen i andelen som svarte at de ukentlig ble overstadig beruset blant cispersoner og binære transpersoner er derimot signifikant, hvor binære transpersoner i størst grad rapporterte dette.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Kjønnsbekreftende behandling
Flertallet av transpersoner har ikke mottatt kjønnsbekreftende behandling
Kjønnsbekreftende behandling er helsehjelp som bidrar til å bekrefte kjønnsidentiteten til en person.
Levekårsundersøkelsen fra 2021 viser at de fleste transpersoner ikke har foretatt noen form for inngrep for å endre kroppen sin slik at den bedre samsvarer med deres kjønnsidentitet. Av de binære transpersonene i utvalget, oppga 27 prosent at de hadde mottatt slik behandling. 11 prosent av ikke-binære transpersoner svarte at de hadde fått kjønnsbekreftende behandling.
De fleste transpersoner som ikke har mottatt kjønnsbekreftende behandling, sier dette skyldes at de ikke har behov.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Begrep
For personer som opplever ubehag med manglende samsvar mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet, kan denne helsehjelpen være viktig for å øke livskvaliteten deres. Helsehjelpen kan blant annet innebære psykososial støtte/omsorg, hjelpemidler (som parykk eller stemmetrening), tilskudd av kjønnshormoner eller kirurgiske inngrep (som fjerning av bryster eller konstruksjon av vagina). Kjønnsbekreftende behandling bidrar til å lindre kjønnsdysfori og til at en person skal kunne fungere i overensstemmelse med sin kjønnsidentitet.
Årsaker til å ikke ha mottatt kjønnsbekreftende behandling blant transpersoner
Andel som oppgir ulike årsaker for at de ikke har foretatt kjønnsbekreftende inngrep. Fordelt på transidentitet. 2020
De fleste transpersoner som ikke har mottatt kjønnsbekreftende behandling, sier dette skyldes at de ikke har behov
Binære og ikke-binære transpersoner svarer stort sett nokså likt på hvorfor de ikke har foretatt inngrep for å endre kroppen sin. I begge gruppene er det flest som oppgir at de ikke har behov for et slikt inngrep. Kostnaden og negative reaksjoner fra nærstående er også årsaker som oppgis av en del.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Manglende tillit til helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens
En rapport fra 2023 tyder på at transpersoner og deres foresatte ikke har tillit til det eksisterende helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens, og at de opplever å ikke få tilgang til nødvendig helsehjelp. Rapporten er basert på 24 kvalitative intervjuer med brukere, foresatte og helsepersonell, i tillegg til et fokusgruppeintervju med ulike aktører på feltet.
Kilde
Langeland, Gulli, Rigtrup-Lindeman (2023)
Forebyggende helseundersøkelser
Norske myndigheter anbefaler at kvinner i bestemte aldersgrupper gjennomfører forebyggende helseundersøkelser (screening) mot livmorhalskreft og brystkreft ved faste intervaller. I 2020 var det ikke signifikante forskjeller mellom heterofile, lesbiske og bifile kvinner når det gjelder å ha utført celleprøve og mammografi-screening de siste tre årene.
Kilde
Kreftregisteret, 2023
Kilde
Helsedirektoratet, 2019
Opptak av tilbud om celleprøve og mammografi
Andel som oppgir å ha fått celleprøve siste 3 år; og fått mammografi de siste 2 år. Fordelt på seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Tallene for andel transpersoner som har gjennomført mammografi er små og må brukes med forsiktighet.
Færre lesbiske og bifile enn heterofile kvinner deltar i kreftscreening
Sammenlignet med heterofile kvinner, er det noe færre lesbiske og bifile kvinner som tar mammografi og celleprøve. Til sammenligning var det i 2013 en signifikant mindre andel blant lesbiske kvinner som hadde fått utført celleprøve. Blant transpersoner oppga om lag halvparten at de hadde tatt celleprøve de siste 3 årene.
I 2020 var det ikke signifikante forskjeller mellom heterofile, lesbiske og bifile kvinner når det gjelder å ha utført celleprøve og mammografi-screening de siste tre årene. I 2013 var det derimot signifikant lavere andel lesbiske kvinner som hadde gjennomført disse undersøkelsene.
Kilde
Anderssen og Malterud, 2013
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Seksuelt overførbare infeksjoner
I levekårsundersøkelsen fra 2013 oppga en større andel homofile menn, bifile kvinner og bifile menn en høyere forekomst av seksuelt overførbare sykdommer enn andre grupper. Lesbiske kvinner hadde derimot særlig lav forekomst. I alle gruppene var klamydia den vanligste diagnosen. Vi gjør oppmerksom på at disse tallene er gamle.
Nedgang i antall hivsmittede over tid
Etter å ha sunket de siste ti årene, økte antallet registrerte hivsmittede i 2022. Blant de 245 tilfellene av hiv som ble registrert i 2022, var 59 smittet gjennom homoseksuell kontakt, ifølge en rapport fra 2023. I 2022 lever 4 800 personer i Norge med hiv. Økningen i 2022 knyttes i hovedsak til økt antall innvandrere og flyktninger.
Forebyggingstiltak som lavterskeltilbud for hivtesting, kondombruk og PrEP er en viktig årsak til at antallet nysmittede med hiv de siste årene har gått ned, og fortsatt er forholdsvis lavt. I 2022 ble det anslått at rundt 2 000 personer i Norge brukte PrEP.
I 2021 var antallet nye tilfeller med gonoré lavt, etter flere år med økende forekomst av det blant menn som har sex med menn. I 2022 økte tilfellene av gonoré igjen, og forekommer både blant heteroseksuelt smittede menn og kvinner og menn som har sex med menn.
Kilde
Anderssen og Malterud (2013)
PrEP
Hivforebyggende behandling
Kilde
Caugant m.fl. (2022)
Kilde
Folkehelseinstituttet, 2023
Mer kunnskap
Denne artikkelen baserer seg i stor grad på undersøkelsene Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår, Seksuell orientering og levekår og Livskvalitetsundersøkelsen
Undersøkelsen fra 2013 var den første nasjonale og representative levekårsundersøkelsen om lesbiske, homofile, og bifile. Undersøkelsen fra 2021 er aller første gang transpersoners levekår måles i en stor norsk undersøkelse. For å ha oppdatert kunnskap om skeives helse, er det viktig med jevnlige undersøkelser der lhbt+-personer er inkludert.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Kilde
Anderssen og Malterud (2013)
Kilde
SSB, Livskvalitet
Kilder
Anderssen, N. B. Sivertsen, K. J. Lønning & K. Malterud (2020). Life satisfaction and mental health among transgender students in Norway. BMC Public Health 20, 138 (2020). https://doi.org/10.1186/s12889-020-8228-5
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Arnesen, H.S. (2024). Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile. Oslo/Kongsvinger: SSB
Caugant, D., Kløvstad, H., Nilsen, Ø., og Olsen, A.O. (2022). Årsrapport 2021. Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 28. desember 2022. Bodø: Nordlandsforskning
Folkhälsomyndigheten (2015). Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner - En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige. Östersund: Folkhälsomyndigheten
Folkehelseinstituttet (2023). Årsrapport 2022. Overvåking av seksuelt overførbare infeksjoner. Oslo: Folkehelseinstituttet
Gram, K.H. (2021). 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykiske helse. Oslo/Kongsvinger: SSB
Langeland, F. Gulli, M. og Rigtrup-Lindeman, B. (2023). Likeverdig helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens. Bodø: Nordlandsforskning
Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB
Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB rapporter 2021/27. Oslo/Kongsvinger: SSB
van der Ros, J. (2013). Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret