Diskriminering, hatkriminalitet og hatefulle ytringer
Lhbt+-personer opplever i langt større grad enn den øvrige befolkningen å bli utsatt for nedsettende og hatefulle ytringer. Det finnes lite forskning som avdekker det faktiske omfanget av hatkriminalitet og diskriminering, og vi antar at det er store mørketall.
- Begreper det er nyttig å kjenne til
Lhbt+ brukes gjennomgående
Disse sidene bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet. Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhb/lhbt/lhbti brukes der det er relevant
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt, og lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Feltet har lenge blitt omtalt som lhbt-feltet, i senere år som lhbti-feltet, og med regjeringsplattformen av 2021 som lhbt+-feltet. I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn om seg selv. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i indikatorsettet.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Hva betyr q'en i lhbtiq?
Q'en i "lhbtiq" står for det engelske ordet "queer". "Skeiv" er en norsk oversettelse av "queer". Mange bruker skeiv som et synonym til å være lesbisk, homofil eller bifil. For andre er skeiv en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil, bifil, trans og cis, og som innebærer en kritikk av samfunnets inndelinger i binære kategorier som heterofil og homofil eller mann og kvinne.
"Skeiv" brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn. I indikatorsettet har vi ikke tall for grupper eller personer som definerer seg som skeive, men når mer kunnskap kommer til vil vi oppdatere sidene. Det er vanskelig å si noe felles om personer som definerer seg som queer/skeiv med tall og statistikk, ettersom queer kan romme alle kjønn, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer.
Diskriminering
Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er blant grunnlagene som er forbudt å diskriminere mot ifølge Lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Likevel opplever lhbt+-personer diskriminering på grunnlag av den seksuelle orienteringen sin og andre forhold.
Diskriminering
Andel som har opplevd å bli behandlet dårligere enn andre de siste 12 månedene, etter seksuell orientering og årsak til diskriminering. 2020
Rundt dobbelt så mange skeive som heterofile har opplevd diskriminering
Ifølge tall Bufdir har innhentet fra SSB sin Livskvalitetsundersøkelse fra 2020, er andelen ikke-heterofile som har opplevd diskriminering det siste året nesten dobbelt så høy som blant heterofile. Blant de skeive identitetene som er kartlagt i undersøkelsen, er det de som har oppgitt å ha "annen seksuell orientering" som oftest melder om at de blir behandlet dårligere enn andre.
Årsak til diskriminering varierer
Skeive er mer utsatt for diskriminering enn andre, men årsakene til diskrimineringen varierer en del blant de skeive gruppene.
Seksuell orientering er den vanligste årsaken til diskriminering som er oppgitt av lesbiske og homofile. Homofile, lesbiske og bifile er også mer utsatt for kjønnsdiskriminering enn heterofile.
Selv om bifile og de med annen seksuell orientering er langt mer utsatt for diskriminering på grunn av sin seksuelle orientering enn andre, er det andre egenskaper enn orientering som er mer vanlig for dem å bli diskriminert på grunn av. Både bifile og de med annen seksuell orientering er mer utsatt for diskriminering på så å si alle grunnlag sammenlignet med befolkningssnittet.
Kilde: SSB.
Datakilde er Livskvalitetsundersøkelsen 2020. Bufdir har bestilt tallene om diskriminering fra SSB.
Basert på personers selvrapportering av sin seksuelle identitet er personer som svarer at de er homofile, lesbiske, bifile eller annet gruppert som skeive.
Personer som ikke vet sin seksuelle orientering eller ikke ønsket å svare er ikke inkludert. Spørsmålet som ble stilt for å måle seksuell identitet var: "Regner du deg selv for å være... heterofil, homofil eller lesbisk, bifil, annet, vet ikke, ønsker ikke å svare".
Diskriminering i ulike situasjoner
Andel som har følt seg diskriminert i ulike situasjoner de siste 12 månedene, fordi de er lhbt-personer. 2020
Transpersoner rapporterer i størst grad om diskriminering på ulike arenaer
Andelen transpersoner som rapporterte om diskriminering er vesentlig høyere på alle arenaene sammenlignet med øvrige grupper.
Signifikant flere bifile menn rapporterte om diskriminering under jobbsøking, boligleting, i handel og når de viste fram ID, sammenlignet med homofile menn. Les mer om skeives deltakelse i arbeidslivet.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Veiledningssaker hos Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fører statistikk over veiledningssaker for hvert diskrimineringsgrunnlag.
Veiledningssaker hos Likestillings- og diskrimineringsombudet
Antall veiledningssaker om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, fordelt på samfunnsområde. 2016-2023
675 veiledningssaker hos LDO om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
Ombudet behandlet totalt 675 veiledningssaker på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk mellom 2006 og 2023. Arbeidsliv og offentlig forvaltning er de samfunnsområdene LDO har behandlet flest veiledningssaker om.
Tallene er innhentet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Mulighet for underrapportering
Vi kan imidlertid ikke si noe presist om omfanget av ulike typer diskriminering i samfunnet på bakgrunn av henvendelsene som LDO mottar. Det kan være ulike grunner til at personer henvender seg til LDO eller ikke gjør det. For eksempel vil kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille inn. Det er grunn til å tro at det finnes mye underrapportering. Ikke alle sakene gjelder forskjellsbehandling, men kan også være andre veiledningssaker.
Lovverket reiser prinsipielle og viktige saker
På LDOs nettsider kan du lese om diskrimineringssakene de har gjennomgått. Sakene er viktige fordi de belyser flere prinsipielle problemstillinger som berører lhbt+-personers liv, og gir oss blant annet kunnskap om hvilke typer diskrimineringssaker som oppstår, og på hvilke samfunnsområder de forekommer.
I tillegg prøver henvendelsene og klagesakene hvordan lovverket fungerer i praksis. Diskrimineringssaker har blant annet relatert seg til temaer som anerkjennelse av medmorskap i offentlige skjemaer, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og desentralisert helsetilbud for transpersoner. Les mer på LDOs nettsider.
Klagesaker til Diskrimineringsnemnda
Diskrimineringsnemnda har publisert informasjon om klagesaker de har fått og behandlet fra og med januar 2018.
Klagesaker hos Diskrimineringsnemnda
Antall avgjorte klagesaker om kjønnsidentitet, seksuell orientering og kjønnsuttrykk i Diskrimineringsnemnda. 2018-2022
Siden 2018 har nemnda avgjort 22 klagesaker hvor seksuell orientering var grunnlag, 41 saker som gjaldt kjønnsidentitet, og 23 som gjaldt kjønnsuttrykk. En klagesak kan gjelde flere diskrimineringsgrunnlag.
Kilde
Diskrimineringsnemnda
Tallene er hentet fra Diskrimineringsnemndas statistikksider.
Anmeldelser med hatmotiv
Politianmeldelser på bakgrunn av hatmotiv
Antall anmeldte saker med hatmotiv, etter diskrimineringsgrunnlag. 2023
309 anmeldelser av hatkriminalitet knyttet til seksuell orientering i 2023
I 2023 ble det registrert 1322 hatmotiv i de totalt 1090 anmeldelsene av hatmotiverte lovbrudd. Av disse var 309 på bakgrunn av seksuell orientering. 152 anmeldelser var knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i 2023.
Med unntak av 2020, har det vært en økning i antall anmeldte saker de siste årene. Vi vet ikke om det har vært en reell økning i antall hendelser, eller om tilbøyeligheten til å anmelde hatmotiverte lovbrudd har blitt større.
Kilde: Årlige rapporter om anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling på Politiet.no.
Et anmeldt tilfelle av hatkriminalitet kan være basert på flere diskrimineringsgrunnlag, summen av anmeldelser etter hatmotiv vil derfor være høyere enn det totale antall anmeldelser.
Fra 2021 er kategorien "religion" delt inn i "religion/livssyn, islam" og "religion/livssyn, annet".
Antisemittisme ble lagt til som eget motiv i 2018.
Anmeldte saker med hatmotivert på grunnlag av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er kodet som egen kategori fra 2021.
Anmeldelser med uoppgitt hatmotiv gjelder saker der hatmotiv ikke er spesifisert.
Utsatthet for hatkriminalitet
Hatkriminalitet trolig mer utbredt enn anmeldelsesstatistikken tilsier
Samtidig som det ble gjort 744 anmeldelser av hatkriminalitet i 2020, svarte 4 % i en landsomfattende befolkningsundersøkelse at de hadde blitt utsatt for hatkriminalitet i 2020. Dette tyder på at hatkriminalitet er langt mer utbredt enn inntrykket vi får av anmeldelsesstatistikken.
Kilde
Løvgren m.fl. (2022)
Utsatthet for hatkriminalitet
Andel som oppga å bli utsatt for hatkriminalitet. 2020 og 2022.
Skeive er i større grad enn heterofile utsatt for hatkriminalitet
Den Nasjonale trygghetsundersøkelsen viser at langt flere bifile, lesbiske og homofile enn heterofile oppgir å ha blitt utsatt for hatkriminalitet i 2022. 4 % av bifile og 11 % av homofile og lesbiske svarte at de hadde opplevd hatkriminalitet i 2022. Til sammenligning svarte 1 % av heterofile at de hadde opplevd hatkriminalitet.
Hatkriminalitet mot skeive tar oftest form av trusler og vold
Den nasjonale trygghetsundersøkelsen fra 2020 undersøkte også hvilke typer lovbrudd (motivert av hatkriminalitet) personer var utsatt for. Blant lesbiske, homofile og personer med annen seksuell orientering som hadde blitt utsatt for ulike former for kriminalitet i 2020 var det vanligst å oppgi at trusler og/eller trakassering var hatkriminalitet. Blant bifile og de med annen seksuell orientering som hadde vært utsatt for seksuell vold eller krenkelser var det også ganske store andeler av utsatte, henholdsvis 16 og 22 %, som hadde opplevd disse overgrepene som hatkriminalitet.
Kilde: Løvgren, M., Høgestøl, A., Kotsadam, A. (2022). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. NOVA-rapport 2/22. Oslo: NOVA o
Løvgren, M., Høgestøl, A., Kotsadam, A., Skjervheim, Ø., Bjørnshagen, V., Hyggen C., og Lid, S. (2023). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022. NOVA-rapport 14/23. Oslo: NOVA, OsloMet
Tallene er hentet fra Nasjonal trygghetsundersøkelse. Trygghetsundersøkelsen kartlegger uro og selvopplevd utsatthet for lovbrudd i den norske befolkningen.
Kun 21 % anmelder hatkriminalitet til politiet
I politiets innbyggerundersøkelse fra 2019, svarte 21 % av de som oppga at de hadde vært utsatt for hatkriminalitet at de hadde anmeldt forholdet.
Årsaker til at man ikke anmelder kan blant annet være frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene, manglende tillit til politiet, frykt for ikke å bli tatt på alvor, et ønske om å legge det man har vært utsatt for bak seg, eller at en har skyld- eller skamfølelse. Enkelte ser heller ikke seg selv som offer for hatkriminalitet. I tillegg kan det være saker som anmeldes til politiet som ikke blir registrert som hatkriminalitet i politiets straffesakssystem.
Kampanje indikerer store mørketall
På bakgrunn av erfaring med mørketall, startet organisasjonen Fri i 2013 en kampanje ved navn "Ikke finn deg i det" som oppfordret personer til å melde fra om hatkriminalitet til organisasjonen. Organisasjonen mottok om lag 30-40 henvendelser om hatkriminalitet i året i kampanjeperioden, og 90 % av disse skal ikke ha vært politianmeldt.
Kilde
Kantar TNS (2019)
Kilde
Politidirektoratet (2016)
Kilde
Bufdir (2014)
Hatytringer og hets
Den økte bruken av internett og sosiale medier, har medført en større mulighet for alle å ytre sine meninger i offentligheten. Denne utviklingen kan ha bidratt til å demokratisere offentligheten, men den gjør også at hets, trusler og hatytringer kan spres raskere og nå bredere ut enn tidligere.
Vi vet lite om omfanget av hatefulle ytringer og hvordan de rammer ulike grupper i befolkningen. Institutt for samfunnsforskning gjennomførte en undersøkelse i 2019 hvor formålet var å frembringe kunnskap om erfaringer med hatefulle ytringer i ulike grupper av befolkningen, herunder spesielt LHBT-personer sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Kilde
Fladmoe m.fl. (2019)
Nedsettende eller hatefulle ytringer og trusler
Andel som har blitt utsatt for, eller har observert det de opplever som nedsettende ytringer, hatefulle ytringer og konkrete trusler, i løpet av det siste året. 2019
Lhbt-personer er mer utsatt for hatytringer
Som vi kan se av grafen er andelen som har blitt utsatt for de ulike typene ytringer synkende med alvorlighetsgrad. Det er langt vanligere å bli utsatt for det man opplever som nedsettende kommentarer, enn for hatefulle ytringer, som igjen er vanligere enn konkrete trusler. Lhbt-personer opplever i langt større grad enn den øvrige befolkningen å bli utsatt for de ulike typene ytringer.
Flertallet har observert hatefulle ytringer
Det er vanlig å ha observert ytringer som man oppfatter som hatefulle, og en betydelig andel i undersøkelsen svarer også at de har observert konkrete trusler. Videre ser vi at selv om lhbt-personer oftere har observert hatytringer og trusler enn befolkningen ellers, er forskjellene mindre enn når det gjelder å selv være utsatt for hatytringer og trusler.
Kilde: Fladmoe, A., Nadim, M., og Birkvad, S.R. (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning
Erfaringer med konkrete ytringer
I undersøkelsen som Institutt for samfunnsvitenskap gjennomførte stille de spørsmål om respondentenes erfaringer med konkrete ytringer av ulik art og alvorlighetsgrad. Den vanligste opplevelsen er å ha vært utsatt for hetsende ytringer som gjentar usannheter om en gruppe man tilhører. En vesentlig større andel av lhbt-personene har erfart dette i løpet av siste året sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Videre ser vi at en vesentlig større andel av lhbt-personene har vært utsatt for seksualiserte ytringer som de opplevde som nedsettende, i løpet av det siste året, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Andre relativt vanlige ytringer for lhbt-utvalget er ytringer om at «sånne som deg er en belastning for samfunnet», «hetsende ytringer om livsstilen din» og «ytringer om at du er ubehagelig å se på».
Arenaer for hatytringer
Hatefulle ytringer kan fremføres på mange ulike arenaer. Forskerne fant at de vanligste arenaen for å bli utsatt for hatefulle ytringer for lhbt-personer er på internett og på arbeidsplassen. Mellom 5 % og 6 % av lhbt-personer oppgir at de har blitt utsatt for det de opplever som hatefulle ytringer i sosiale medier, i kommentarfelter eller på nettforumer. Tilsvarende for den øvrige befolkningen var mellom 2 % og 3 %. Videre var det 4,5 % av lhbt-personer som oppgir at de har opplevd dette på arbeidsplassen, mot 2,9 % i befolkningen for øvrig.
Kilde
Fladmoe m.fl. (2019)
Vold og trusler
Utsatthet for vold
Levekårsundersøkelsen fra 2020, som dekker lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, viser at bifile kvinner i større grad enn andre er utsatt for vold og trusler.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Trusler
Andel som har opplevd å bli truet minst en gang de siste 5 årene, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Bifile kvinner er i størst grad utsatt for å bli krenket eller truet
Tall fra en levekårsunderdersøkelse fra 2020 viser at mer enn 1 av 4 lhbt-personer har opplevd å bli truet eller krenket i løpet av de siste fem årene. Bifile kvinner rapporterer størst andel som har opplevd å bli krenket eller truet personlig minst en gang de siste fem årene. Homofile og heterofile menn er gruppene som i lavest grad oppgir å ha opplevd slike situasjoner.
Det er færre som oppgir at de har blitt truet direkte med vold. Transpersoner, både binære og ikke-binære, utgjør gruppene som i størst grad har opplevd direkte trusler om vold.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E., og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
I levekårsundersøkelsen fra 2013 ble de som hadde opplevd vold og/eller trusler spurt om de mente at volden/truslene hadde sammenheng med den seksuelle orienteringen deres. De gruppene som i størst grad mente at volden eller truslene hadde sammenheng med seksuell orientering, var homofile og bifile menn. Utvalget av respondenter som hadde opplevd vold og trusler var lite, så tallene har begrensninger.
Kilde
Anderssen og Malterud (2013)
Overfalt fysisk eller seksuelt
Andel som har blitt overfalt fysisk eller seksuelt, hjemme eller andre steder de siste fem årene. Etter seksuell orientering og kjønnsidentitet og grunn. 2020
Bifile er mer utsatt for å bli overfalt enn lesbiske og homofile
Bifile menn og kvinner oppgir i større grad å ha vært utsatt for fysiske og/eller seksuelle overgrep enn heterofile, homofile og lesbiske. Bifile kvinner i større grad enn menn. Når det gjelder kjønnsidentitet ser vi at en betydelig andel transpersoner oppgir at de har blitt overfalt, uansett grunn, sammenliknet med cispersoner.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E., og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Seksuelle overgrep
I Levekårsundersøkelsen fra 2020 var det størst andel bifile kvinner og transpersoner som rapporterte at de har blitt tvunget eller presset til seksuelle handlinger. Det er gjennomgående høyere andeler som oppgir at de har blitt presset til seksuelle handlinger sammenliknet med tvunget til seksuelle handlinger.
Seksuelle overgrep
Andel som har opplevd å bli tvunget eller presset til seksuelle handlinger noen gang i livet, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Over halvparten av bifile kvinner oppgir å ha blitt presset til seksuelle handlinger
Bifile kvinner utgjør gruppen som i størst grad har opplevd å bli presset og tvunget til seksuelle overgrep. Det er en større andel heterofile kvinner som oppgir å ha blitt presset eller tvunget til seksuelle handlinger, sammenlignet med lesbiske.
Blant menn er det størst andel bifile som rapporterer om seksuelle overgrep. Heterofile menn er gruppen som i minst grad har opplevd overgrep.
Ser vi på kjønnsidentitet oppgir nesten halvparten av transpersoner at de har blitt presset til seksuelle handlinger, mens en noe mindre andel oppgir at de har blitt tvunget. Dette er en del større andeler sammenliknet med cispersoner.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E., og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Kvalitativ forskning viser at noen grupper kan være mer utsatt
Unge lhbt-personer ser ut til å være en spesielt utsatt gruppe med hensyn til vold i familien, og kan ha særskilt behov for hjelp. Flere opplever å bli avvist, kastet ut eller utsatt for fysisk eller psykisk vold fra familien. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, lesbiske og homofile med samisk bakgrunn, og unge med kjønnsidentitetstematikk er særlig sårbare.
Kilde
Elgvin, Grønningsæter og Bue (2013), Grønningsæter og Nuland (2009) og van der Ros (2013)
Unge skeives utsatthet for vold, trusler og digitale seksuelle krenkelser
Andel unge med annen seksuell orientering enn heterofil som i løpet av livet har blitt utsatt for seksuell vold, fysisk vold og trusler om vold, samt digitale seksuelle krenkelser. 2023.
Unge med en annen seksuell orientering enn heterofil er i større grad utsatt for vold enn heterofile
Flere med annen seksuell orientering enn heterofil oppgir å ha vært utsatt for seksuell vold, sammenliknet med unge heterofile. 24 % av elevene som oppgir å være heterofile har vært utsatt for seksuell vold, mens det samme gjelder 42 % av de som oppgir en annen seksuell orientering enn heterofil. Undersøkelsen viser at de fleste tilfeller av seksuell vold ble utøvd av jevnaldrende og at det som regel var en bekjent.
Et gjennomgående funn i rapporten er at unge med annen seksuell orientering oppgir et høyere nivå av vold og overgrep både i familien og i jevnaldermiljøet, sammenliknet med unge heterofile. Unge med annen seksuell orientering enn heterofil har omtrent tre ganger så ofte som heterofile vært utsatt for grov fysisk fold fra foreldrene sine. De er i tillegg mer utsatt for mildere fysisk vold og psykiske krenkelser fra foreldre.
Undersøkelsen viser også stor variasjon i utsatthet for fysisk vold fra jevnaldrende. Blant unge med annen seksuell orientering enn heterofil har 29 % vært utsatt for fysisk vold fra en jevnaldrende, mens 17 % blant unge heterofile oppgir det samme.
Unge med annen seksuell orientering rapporterer om flere digitale seksuelle krenkelser enn andre unge
38 % blant unge med annen seksuell orientering enn heterofil har vært utsatt for minst én digital seksuell krenkelse, sammenliknet med 22 % av unge heterofile. Dette er i tråd med funn fra andre studier om bildebaserte seksuelle krenkelser
Kilde
Frøyland m.fl., 2023
Kilde
Frøyland m.fl., 2023
Frøyland, L. R, Lid, S., Schwencke, E. O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23
Analysene i rapporten er basert på data fra NOVAs undersøkelse UngVold. Undersøkelsen ser på utsatthet for vold og overgrep blant elever i videregående skole, og er en skolebasert, nasjonalt representativ spørreundersøkelse. Den ble for første gang gjennomført i 2007, og har deretter blitt gjennomført i 2015 og 2023.
Det endelige skoleutvalget i 2023 består av 40 skoler der 16 081 elever deltok i undersøkelsen.
I rapporten er resultatene brutt ned på "heterofile" og "annen seksuell orientering enn heterofil", derfor brukes disse kategoriene her.
Konverteringsterapi
Rapporten "Erfaringer med konverteringsterapi i Norge" har undersøkt skeive religiøses erfaringer med konverteringsterapi og det å være skeiv og religiøs i Norge. Rapporten viser at konverteringsterapi finner sted i Norge, både i sekulære og religiøse kontekster. Det er likevel de religiøse kontekstene som er mest fremtredende i datamaterialet. Konverteringsterapien som deltakerne har erfart viser et bredt spekter av handlinger. Erfaringer som nevnes er ydmykende samtaler, offentlige irettesettelser, forbønn, elektrosjokk, «korrigerende» voldtekt og eksorsisme. Flere har også fått tilbud om å dra på leir i USA for å få "kurert" sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
Aktørene som står bak konverteringsterapien deltakerne forteller om, er i de fleste tilfeller religiøse ledere, familiemedlemmer eller helsepersonell. I noen tilfeller er det slik at noen utøvere bidrar sammen. For eksempel ved at et familiemedlem deltar som et kontaktledd til en "ekspert".
Konverteringsterapi
I denne undersøkelsen er konverteringsterapi definert som _et sett av handlinger eller praksiser som har til hensikt å endre, fortrenge eller fornekte menneskers seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
Kilde
Langeland m.fl., 2023
Erfaringer med konverteringsterapi
Andel som har opplevd situasjoner der noen har forsøkt å endre din seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Andel som selv har forsøkt å endre sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Andel som har opplevd handlinger som de selv mener kan forstås som konverteringsterapi. 2023.
47 % har opplevd situasjoner der noen forsøkte å endre deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk
Til sammen 47 % av respondentene oppga at de i noen grad eller i stor grad har opplevd situasjoner der noen forsøkte å endre eller påvirke deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. 35 % oppga at de ikke hadde opplevd dette i det hele tatt.
Respondentene ble også spurt om de hadde opplevd handlinger som kan forstås som konverteringsterapi. Her svarte 24 % at de i noen grad eller i stor grad har opplevd dette, mens 65 % svarte at de ikke har opplevd dette i det hele tatt. Det er en lavere andel som har svart bekreftende på direkte spørsmål om konverteringsterapi, sammenliknet med de som har oppgitt at noen har forsøkt å endre eller påvirke deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Dette kan for eksempel skyldes ulike oppfatninger om hvilke handlinger eller metoder som defineres som konverteringsterapi, og en varsomhet rundt å gi entydige tolkninger av opplevelser.
Mer enn 4 av 10 har selv forsøkt å endre sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet
Den samme undersøkelsen viser at 46 % oppgir at de i noen grad eller i stor grad selv har forsøkt å endre sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Forskerne peker på to typer selvpåført konverteringsterapi, der den ene formen er å fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, mens den andre er konverteringsterapi gjennom bønn og annen trospraksis. Funnene i rapporten viser at dette i stor grad henger sammen med ytre press og påvirkning.
Kilde: Langeland, F., Ytrehus, L.A og Rigtrup-Lindemann, B. (2023). Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive. En kvalitativ og kvantitativ undersøkelse. Nordlandsforskning.
Undersøkelsen inneholder en kvalitativ og en kvantitativ del. Den kvantitative delen er basert på analyser av en spørreundersøkelse blant skeive, der 253 personer besvarte spørreundersøkelsen. Utvalget er ikke representativt, men kan likevel gi nyttig informasjon om skeives erfaringer med konverteringsterapi og det å være skeiv og religiøs i Norge. Den kvalitative delen er basert på analyser 17 dybdeintervjuer med skeive i alderen 19-74 år.
I denne undersøkelsen er konverteringsterapi definert som et sett av handlinger eller praksiser som har til hensikt å endre, fortrenge eller fornekte menneskers seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
Spørsmålene som ble stilt var:
Har du opplevd situasjoner der noen har forsøkt å endre eller påvirke din seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk?
Har du opplevd handlinger som du mener kan forstås som konverteringsterapi?
Har du selv forsøkt å endre din seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk?
Undersøkelsen er gjennomført av Nordlandsforskning, på oppdrag av Bufdir. Les mer om utvalget og resultater fra undersøkelsen her.
Konsekvenser av konverteringsterapi
Skeive som har vært utsatt for konverteringsterapi løfter spesielt frem psykiske helseplager som konsekvenser av konverteringsterapi. Flertallet av deltakerne i undersøkelsen forteller om depresjon, angst og traumer. I tillegg har flere opplevd selvmordstanker og noen har gjort selvmordsforsøk. Det er også mange som har et vanskelig forhold til familien sin, eller som har brutt helt eller delvis med familien.
Kilde
Langeland m.fl., 2023
Lhbt+-personers vern i lovverket
Diskriminering
Lhbt+-personers rettigheter er sikret i flere lover. Felles ekteskapslov gir likekjønnspar rett til å gifte seg og stifte familie, og lhbt+-personer har særskilt vern mot diskriminering i arbeidsmiljøloven og boliglovene.
Fra 2014 ble diskrimineringsvernet samlet i en egen diskrimineringslov som ga et helhetlig vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Fra 1. januar 2018 trådte felles likestillings- og diskrimineringslov i kraft. Vernet for lhbt+-personer videreføres i den nye loven, sidestilt med andre grunnlag som kjønn, etnisitet, religion og livssyn, og nedsatt funksjonsevne.
Personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling er omtalt i forarbeidene til diskrimineringsloven som «intersex». Interkjønn/personer med variasjon i kroppslig kjønnsuttrykk har dermed diskrimineringsvern i loven, under diskrimineringsgrunnlagene kjønn, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, avhengig av diskrimineringssaken.
Straffeloven
Straffelovens § 185 har en strafferamme inntil tre år for «den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring». Lovteksten omtaler vernet til å gjelde «homofil orientering», men i praksis tolkes loven slik at lhbt+-personer omfattes av grunnlaget.
Hatkriminalitet brukes gjerne som en samlebetegnelse for straffelovens § 185 og § 186, hvor § 185 omtaler hatefulle ytringer og § 186 diskriminering. I tillegg åpner § 77 i Straffeloven opp for strengere reaksjon i ulike typer lovbrudd, for eksempel vold, trusler eller skadeverk, dersom et hatmotiv ligger til grunn for lovbruddet.
Hatkriminalitet sidestilles ofte med vold, men begrepet omfatter også ytringer og diskriminering som er motivert av fordommer mot en person eller en gruppe på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. Flere grunnlag har et særskilt vern i straffeloven, dette gjelder hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion og livssyn, og nedsatt funksjonsevne. Hatkriminalitet er et prioritert saksområde for politiet.
Hatefulle ytringer
Hatefulle ytringer på grunnlag av homofil orientering er straffbare gjennom straffelovens § 185. I den offentlige debatten brukes begrepet hatefulle ytringer ofte i en bredere forstand enn det som følger av straffeloven. For eksempel har LDO en utvidet definisjon hvor de legger vekt på at i forebyggingsperspektiv er det nødvendig å inkludere både lovlige og ulovlige hatytringer.
Fra media kjenner vi flere eksempler på saker hvor det fremsettes ytringer som vi omtaler som hatefulle ytringer, men som ikke anmeldes eller som ikke juridisk sett vil bli dømt ulovlige. Ytringer som ikke rammes av loven, kan likevel være skadelige. For å forebygge, forstå og få mer kunnskap om fenomenet hatefulle ytringer er det derfor nødvendig å inkludere både lovlige og ulovlige hatytringer.
Lovverket spiller en viktig rolle, men må heller ikke brukes som eneste målestokk for hva som er etisk og forsvarlig i form av både ytringer og handlinger.
I våre artikler om arbeidsliv og om skole og utdanning viser vi til tall og statistikk om mobbing, trakassering og diskriminering på disse to samfunnsområdene. Her kan det skjule seg flere saker som ikke nødvendigvis blir anmeldt eller klaget inn som diskrimineringssaker, men som likevel kan oppleves diskriminerende.
Når selvrapportert diskriminering måles gjennom undersøkelser har vi ikke mulighet til å vite eller vurdere hvorvidt tilfellene er ulovlige eller ikke. Omfanget av opplevd diskriminering, mobbing eller hatefulle ytringer er likevel problematisk, og noe som må forebygges. I tillegg kan saker uansett være brudd med etiske retningslinjer i en organisasjon eller på en arbeidsplass, brudd på skolereglement, eller brudd på retningslinjer for oppførsel i nettsamfunn og så videre.
Kilde
Politidirektoratet (2017)
Kilde
Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv, referert i Politidirektoratet (2017)
Kilde
Eggebø og Stubberud (2016)
Mer kunnskap
For første gang er transpersoner inkludert i utvalget i levekårsundersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår, noe som har bidratt til mer kunnskap om transpersoners levekår, i tillegg til levekår blant lhb-personer. Selv om forskningen på diskriminering og hatkriminalitet de siste årene har bidratt til mer kunnskap nå enn tidligere, er det fortsatt behov for mer forskning på hatkriminalitet og diskriminering rettet mot lhbt+-personer.
Når mer kunnskap kommer til, vil vi oppdatere sidene. Bufdir er oppdragsgiver for flere relevante forskningsprosjekter som er underveis.
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Bufdir (2014). Faktahefte - Kunnskap om levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Oslo: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet
Diskrimineringsnemnda (u.d.). Klagesaker og statistikk. Bergen: Diskrimineringsnemnda
Eggebø, H. og Stubberud, E. (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Oslo: ISF
Fladmoe, A., Nadim, M. og Birkvad, S. (2019) Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: ISF
Frøyland, L. R, Lid, S., Schwencke, E. O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23
Langeland, F., Ytrehus, L.A og Rigtrup-Lindemann, B. (2023). Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive. En kvalitativ og kvantitativ undersøkelse. Nordlandsforskning
LDO (2017). Fagoppsummering: Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
Løvgren, M., Høgestøl, A., Kotsadam, A. (2022). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. NOVA-rapport 2/22. Oslo: NOVA
Politiet (2021). STRASAK-rapporten. Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling 2020. Oslo: Politidirektoratet
Politiet (2023). Hatkriminalitet i Norge 2022. Oslo: Politidirektoratet og Oslo politidistrikt
Politidirektoratet (2016). Anmeldelser med hatmotiv 2011 - 2015.
Politidirektoratet (2017a). Hatkriminalitet. Anmeldelser 2016. Oslo: Politidirektoratet
Politidirektoratet (2017b). Politiets innbyggerundersøkelse 2016. Oslo: Ipsos
Kantar TNS (2019). Politiets innbyggerundersøkelse 2019 . Oslo: Kantar TNS