Fritid og deltakelse
Det er liten forskjell mellom personer med ulike kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer når det gjelder deltakelse og fritidsaktiviteter. Forskning viser at lhbt+-personer i noe større grad enn andre deltar i organisasjonslivet.
På denne siden:
- Begreper det er nyttig å kjenne til
Lhbt+ brukes gjennomgående
Disse sidene bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet. Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhb/lhbt/lhbti brukes der det er relevant
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt, og lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Feltet har lenge blitt omtalt som lhbt-feltet, i senere år som lhbti-feltet, og med regjeringsplattformen av 2021 som lhbt+-feltet. I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn om seg selv. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i indikatorsettet.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Hva betyr q'en i lhbtiq?
Q'en i "lhbtiq" står for det engelske ordet "queer". "Skeiv" er en norsk oversettelse av "queer". Mange bruker skeiv som et synonym til å være lesbisk, homofil eller bifil. For andre er skeiv en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil, bifil, trans og cis, og som innebærer en kritikk av samfunnets inndelinger i binære kategorier som heterofil og homofil eller mann og kvinne.
"Skeiv" brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn. I indikatorsettet har vi ikke tall for grupper eller personer som definerer seg som skeive, men når mer kunnskap kommer til vil vi oppdatere sidene. Det er vanskelig å si noe felles om personer som definerer seg som queer/skeiv med tall og statistikk, ettersom queer kan romme alle kjønn, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer.
Organisasjonsdeltakelse
Det er enkelte forskjeller mellom heterofile, homofile, lesbiske, bifile og transpersoner med hensyn til organisasjonsdeltakelse, spesielt når det gjelder medlemskap i politiske partier og foreninger for skeive. Ellers er heterofile, cispersoner og lhbt-personer stort sett like aktive på de undersøkte samfunnsområdene.
Organisasjonsdeltakelse
Andel som oppga å være medlem i organisasjoner, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Flere lesbiske og homofile er fagorganiserte
Lesbiske og homofile er i noe større grad medlem av fagforening, sammenliknet med bifile og heterofile kvinner og menn. Det er viktig å påpeke at utvalget av bifile kvinner i større grad er yngre enn utvalget ellers i levekårsundersøkelsen fra 2020. Dette betyr at uforholdsmessig mange av de bifile kvinnene var under utdanning, og at det derfor er naturlig at færre er fagorganisert. Denne utvalgsskjevheten kan ha betydning for flere av funnene når det gjelder fritid og deltakelse.
En mindre andel transpersoner rapporterer å være fagorganiserte enn cispersoner. Blant ikke-binære transpersoner oppga 39 % at de er medlem av en fagforening, og 44 % blant binære transpersoner, mot 51 % blant cispersoner.
Flest menn er medlemmer av yrkesorganisasjoner
Størst andel av heterofile og homofile menn oppgir at de er medlem av en yrkesorganisasjon. Disse gruppene er i større grad yrkesorganiserte enn bifile menn og gruppene av kvinner i undersøkelsen. Dette kan gjenspeile kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet, og vi ser at i noen sammenhenger vil forskjeller basert på seksuell orientering gi mindre utslag enn for eksempel kjønnsforskjeller.
Ser vi på forskjeller mellom ulike kjønnsidentiteter, oppgir en større andel binære transpersoner å være medlem av en yrkesorganisasjon enn ikke-binære transpersoner og cispersoner.
Størst andel bifile menn og transpersoner er medlem av et politisk parti
Bifile menn oppgir i størst grad å være medlem i et politisk parti enn andre lhb-grupper. Homofile menn er i noe større grad medlem av et politisk parti, sammenliknet med lesbiske og heterofile kvinner og heterofile menn.
Transpersoner er i større grad medlem av et politisk parti sammenlignet med cispersoner.
Binære transpersoner er i størst grad medlem av skeiv organisasjon
Binære transpersoner oppgir i størst grad av å være medlem av en organisasjon for lhbt-personer. Det er en større andel lesbiske enn bifile kvinner som er medlem av en slik organisasjon. Det samme mønsteret ser vi blant homofile og bifile menn.
Cisperson
Å være cisperson, ciskjønnet eller cis innebærer å identifisere seg med kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. Begrepet er tatt i bruk som en motsats til trans-begrepene og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan være cispersoner.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020.
Bergen: Universitetet i Bergen
Det er viktig å påpeke at utvalget av bifile kvinner i større grad er yngre enn utvalget ellers i levekårsundersøkelsen fra 2020. Dette betyr at uforholdsmessig mange av de bifile kvinnene er under utdanning, og at det derfor er naturlig at færre er fagorganisert. Denne utvalgsskjevheten kan ha betydning for flere av punktene når det gjelder fritid og deltakelse.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Homopolitisk møte
Andel som har vært på møte i homopolitisk organisasjon eller annen organisasjon for lhbt-personer, ukentlig eller oftere. 2020
Binære transpersoner deltar i større grad på møter i lhbt-organisasjoner
Binære transpersoner deltok i vesentlig større grad på møte i homopolitisk organisasjon eller andre organisasjoner for skeive ukentlig eller oftere, enn andre lhbt-personer. Blant bifile kvinner var det ingen som oppga deltakelse i denne typen aktivitet.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Religiøs deltakelse
Andel som gikk på religiøst møte, sammenkomst, forsamling eller lignende ukentlig eller oftere, og andel som er medlem i religiøs forening. Etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Størst andel binære transpersoner deltar i religiøse møter og foreninger
Binære transpersoner er gruppen der størst andel deltar i religiøse møter og er medlem av religiøse foreninger. Bifile menn deltar i større grad i religiøse møter og foreninger enn homofile, lesbiske og bifile kvinner.
Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at homofile og lesbiske i mindre grad deltar på religiøse møter og i mindre grad er medlem av religiøse foreninger, enn heterofile kvinner og menn. Det er en signifikant større andel blant heterofile menn enn blant homofile menn som rapporterte at de deltok på religiøse møter ukentlig eller oftere.
Sett i sammenheng med levekårsundersøkelsen om lhb-personer fra 2013, kan det se ut til at det er skjedd en endring i religiøs deltakelse. Der undersøkelsen fra 2013 viste at homofile, lesbiske og bifile i noe større grad deltok i religiøse møter og foreninger enn heterofile kvinner og menn, viser undersøkelsen fra 2020 at homofile, lesbiske og bifile kvinner deltar i noe mindre grad enn heterofile kvinner og menn. Forskjellene mellom 2013 og 2020 kan skyldes at utvalgene i undersøkelsene ikke er like.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Vennskap
Sammenliknet med heterofile er det en større andel homofile menn og bifile kvinner som treffer venner ukentlig eller oftere.
Traff venner
Andel som traff venner ukentlig eller oftere, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
En større andel homofile treffer venner ukentlig eller oftere
Det var større andeler homofile menn og bifile kvinner som oppga at de traff venner, besøkte venner eller fikk besøk av venner ukentlig eller oftere sammenlignet med de andre gruppene. Gruppene bifile og heterofile menn hadde minst andeler som traff venner ukentlig eller oftere. I undersøkelsen kommer det frem at det å omgås venner var den vanligste av fritidsaktivitetene.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Homofile menn og lesbiske kvinner deltar mest i kulturlivet
I levekårsundersøkelsen fra 2013 ble det stilt spørsmål om deltakelse i kulturliv og uteliv. Undersøkelsen viste at homofile menn og lesbiske kvinner var mer aktive på kultur- og utelivsfronten sammenliknet med heterofile. Lesbiske og bifile kvinner og menn benyttet seg også av disse kulturtilbudene oftere enn det heterofile menn og kvinner gjorde.
Kilde
Anderssen og Malterud, red. (2013)
Idrett
Idretten er en av de siste kjønnsinndelte sosiale arenaene, noe som kan bidra til overdrevent fokus på kjønn, seksualitet og kropp.
Åpenhet i idretten
Det er tydelige kjønnsforskjeller med hensyn til hvem som står frem som ikke-heterofile. Mens flere kvinner i toppidrett har vært åpne om sin lesbiske/bifile orientering, har svært få mannlige toppidrettsutøvere stått fram som homofile eller bifile.
Det har tradisjonelt vært et strengt syn på maskulinitet i idretten, noe som har forsterket stereotype oppfatninger og skapt barrierer for å stå frem som homofil. Garderoben et sted hvor mange har opplevd homohets og homo-relaterte skjellsord. Unge fotballspillere forteller samtidig at de har gode erfaringer med å komme ut. Selv om få toppidrettsutøvere står frem, ser det altså likevel ut til at den yngre generasjonen har andre holdninger og er mer åpne. Rapporten fra Norges fotballforbund (2011) viser imidlertid også at fordommer og stereotypier kan være en utfordring for unge homofile og lesbiske, både med hensyn til å ”finne seg selv” og å komme ut overfor andre.
Kilde
Eng (2003)
Kilde
Eng (2003), Larsson (2003) og NFF (2012)
Kilde
Eng (2003) og Larsson (2003)
Kilde
NIF (2011)
Deltakelse i idrettslag
Andel som var med i idrettslag ukentlig eller oftere, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Homofile menn deltar i mindre grad i idrettslag
Binære transpersoner, heterofile menn og lesbiske kvinner er gruppene som i størst grad var med i et idrettslag ukentlig eller oftere i 2020. Homofile menn er gruppen der lavest andel oppga deltakelse.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Mer kunnskap
Selv om det er blitt gjennomført to levekårsundersøkelser blant skeive de siste årene, er det fortsatt behov for mer kunnskap om lhbt+-personers fritid og deltakelse. Levekårsundersøkelsen fra 2020 har bidratt til økt kunnskap om levekår blant transpersoner, ettersom undersøkelsen for første gang inkluderte personer som bryter med normer for kjønn.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, O. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Eng, Heidi (2003) 'Sporting Sexuality. Om iscenesettelse av kjønn og seksualitet i idretten', Norges idrettshøgskole, institutt for samfunnsfag.
Folkhalsomyndigheten (2015). Halsan och halsans bestamningsfaktorer for transpersoner - En rapport om halsolaget bland transpersoner i Sverige. Østersund, Sverige: Folkhalsomyndigheten
Lescher-Nuland, B. (2009). 'Behov for en skeiv eldreomsorg?', Aldring og livsløp, 3-4 200960-63.
Lescher-Nuland, B., og Gautun, H. (2010). Helse og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile. En litteraturgjennomgang. Oslo: Fafo
Norges fotballforbund (2012) Skeiv fotball. Homofile og lesbiskes erfaringer fra ungdomsfotballen: Norges fotballforbund.