Familie, foreldreskap og barn
Holdninger til ekteskap og foreldreskap blant likekjønnede par har blitt mer positive over tid, og de fleste mener at barn som vokser opp med foreldre av samme kjønn har det like bra som andre barn. Flere lhbt+-personer bor sammen eller har barn, men vi har lite kunnskap om skeives opplevelse av familieliv og foreldreskap.
På denne siden:
- Begreper det er nyttig å kjenne til
Lhbt+ brukes gjennomgående
Disse sidene bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet. Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhb/lhbt/lhbti brukes der det er relevant
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt, og lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Feltet har lenge blitt omtalt som lhbt-feltet, i senere år som lhbti-feltet, og med regjeringsplattformen av 2021 som lhbt+-feltet. I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn om seg selv. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i indikatorsettet.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Hva betyr q'en i lhbtiq?
Q'en i "lhbtiq" står for det engelske ordet "queer". "Skeiv" er en norsk oversettelse av "queer". Mange bruker skeiv som et synonym til å være lesbisk, homofil eller bifil. For andre er skeiv en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil, bifil, trans og cis, og som innebærer en kritikk av samfunnets inndelinger i binære kategorier som heterofil og homofil eller mann og kvinne.
"Skeiv" brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn. I indikatorsettet har vi ikke tall for grupper eller personer som definerer seg som skeive, men når mer kunnskap kommer til vil vi oppdatere sidene. Det er vanskelig å si noe felles om personer som definerer seg som queer/skeiv med tall og statistikk, ettersom queer kan romme alle kjønn, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer.
Ekteskap og skilsmisser blant likekjønnede par
I Norge har likekjønnet ekteskap vært tillatt siden 1. januar 2009, da det ble gjort endringer i ekteskapsloven. Før 2009 var det partnerskapsloven som regulerte det juridiske parforholdet mellom to av samme kjønn. I 2016 vedtok Kirkemøtet at likekjønnede par skal kunne gifte seg i kirken, og ny vigselsliturgi ble innført i 2017. Samtidig kan prester og andre ansatte i kirken reservere seg mot å vie eller delta i vielsen av likekjønnede par.
Partnerskapsloven
Partnerskapsloven av 1993 gjorde at to personer av samme kjønn fikk rett til å registrere partnerskap. Da felles ekteskapslov kom i 2009, ble partnerskapsloven opphevet. Partnerskapsloven tillot ikke tilgang til kunstig befruktning, adopsjon eller medmorskap.
Kilde
Kirkerådet, 2016
Ekteskap og skilsmisser
296 likekjønnede par giftet seg i 2021
Totalt var det 16 050 par som giftet seg i 2021, og av dem var det 296 likekjønnede par. Det inngås flere ekteskap mellom kvinner enn mellom menn.
Flere lesbiske enn homofile par skiller seg
Siden 2010 har det vært en overvekt av kvinnepar i skilsmissestatistikken for likekjønnede. 70 kvinnepar skilte seg i 2020, mot 34 par bestående av menn. Ser vi på antallet ekteskap mot antallet skilsmisser, har kvinnepar noe høyere skilsmisserate enn menn. Kvinner gifter seg statistisk sett i yngre alder enn det menn i likekjønnede par gjør, og dette kan bidra til den noe høyere skilsmisseraten. Forskning fra 2022 viser også at alder, aldersforskjeller og hvorvidt man bor i by eller bygd kan ha sammenheng med skilsmisser i likekjønnede par.
Kilde
Wiik, Seierstad og Noack (2012)
Kilde
Zahl-Olsen og Thuen (2022)
Kilde: SSB, Ekteskap og skilsmisser, tabeller 10160 og 10162.
Regnbuefamilier og stjernefamilier
Regnbuefamilie er en fellesbetegnelse for mange ulike familiekonstellasjoner under lhbt+-paraplyen. Regnbuefamilier betyr gjerne å utvide familiebegrepet. For eksempel der et par bestående av to kvinner får barn sammen med en venn, og sånn sett utvider foreldrerollen til tre personer, mens det juridisk sett kun er tillatt med to foreldre. Familie defineres heller ikke kun av konstellasjonen foreldre og barn, men venner kan også bli sett på som familie. Et utvidet familiebegrep gjelder også familier blant heterofile cispersoner, hvor uttrykket "stjernefamilie" og uttrykket "dine, mine og våre barn", begynner å bli etablerte.
Det utvidede familiebegrepet, inkludert regnbuefamilier, blir gjerne ikke fanget opp i offisiell statistikk. Offisiell statistikk er basert på inngåtte ekteskap og partnerskap, og synliggjør kun foreldreskap som er registrert i formelle registre. Der er derfor vanskelig å beskrive regnbuefamilier med tall og statistikk.
Cisperson
Å være cisperson, ciskjønnet eller cis innebærer å identifisere seg med kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. Begrepet er tatt i bruk som en motsats til trans-begrepene og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan være cispersoner.
Barn med likekjønnede foreldre
Vi har noen tall for likekjønnede par med barn, men ikke tall på hvor mange transpersoner eller personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner som har barn. Ulike kilder kan gi oss en pekepinn, men ikke et fullstendig bilde, av hvor mange lesbiske, homofile og bifile som har barn. Mest sannsynlig viser de kildene vi har om antall barn kun et utvalg av barna som har likekjønnede eller lhbt+-foreldre og -foresatte.
Antall barn av likekjønnede foreldre
1 693 barn bor med likekjønnede foreldre som er gift eller i partnerskap
Tall fra SSB viser at det pr. 1. januar 2022 var nærmere 1 700 barn i alderen 0-17 år som bor med likekjønnede foreldre som er gift eller er registrerte partnere. Av disse har 1 528 barn foreldre som er kvinner, og 165 barn har menn som foreldre. Antageligvis representerer disse tallene bare en liten del av barn som har likekjønnede foreldre. Tallene fra SSB gjelder kun felles barn og biologiske-/særkullsbarn som er registrert bosatt på samme adresse som de likekjønnede foreldrene. Barn som er registrert bosatt med den andre av de biologiske foreldrene og bor hos et likekjønnet par for eksempel annenhver uke, er ikke medregnet. Disse tallene gir derfor ikke fullstendig oversikt over antall barn som har foreldre med samme kjønn.
Kilde: Tall bestilt fra SSB.
Hvor mange lhbt+-personer har barn?
I levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske, bifile og transpersoner fra 2020 ble deltakerne spurt om de hadde barn. 8 % av de homofile mennene i undersøkelsen og 27 % av de lesbiske kvinnene hadde barn. Av de som definerte seg som bifile, hadde 41 % av mennene og 20 % av kvinnene barn. Blant transpersoner i utvalget svarte 37 % av de binære og 38 % av de ikke-binære at de hadde barn. Til sammenlikning svarte 66 % av heterofile menn, 49 % av heterofile kvinner og 39 % av cispersoner at de hadde barn.
Stebarnsadopsjoner blant likekjønnede par
Bufdir registrerer antall søknader om stebarnsadopsjon fra likekjønnede par. Mellom 2016 og 2022 mottok Bufdir 79 søknader om stebarnsadopsjon fra likekjønnede foreldre, og 68 av disse ble innvilget.
I utgangspunktet stiller stebarnsadopsjon krav til at steforelderen og barnet har et forhold som har vart over tid, men i vurderingen av adopsjon legges det vekt på hvordan barnet har blitt til. I adopsjonsrundskrivet står det at det skal gjøres unntak fra kravet om et varig forhold mellom barn og den nye forelderen i søknader som gjelder barn som har blitt til ved bruk av surrogatmor eller ukjent donor: "Gjelder søknaden adopsjon av et nyfødt barn, kan kravet til oppfostringstid fravikes dersom barnet er planlagt i familien. Ifølge lovens forarbeider vil barn som har blitt til ved bruk av surrogatmor eller ukjent sæddonor kunne ha behov for juridisk tilknytning til begge sine omsorgspersoner under oppveksten. Det samme kan gjelde dersom det ikke har vært mulig å fastsette farskapet. I disse tilfellene vil barnet som regel være lite når søknaden framsettes. Bufetat må vurdere om steforelderen har et reelt ønske om å oppfostre barnet og om adopsjon samlet sett og i framtiden vil være best for barnet. Bufetat skal legge vekt på barnets behov for to juridiske foreldre". Les mer om stebarnsadopsjoner på Bufdirs sider om temaet.
Hvor mange likekjønnede par er fosterforeldre?
Vi har ikke nøyaktige tall på hvor mange likekjønnede par eller lhbt+-personer som er fosterforeldre. I tråd med at fosterhjem "bør gjenspeile samfunnets familiestrukturer og mangfold" har Bufdir forsøkt å rekruttere flere skeive som fosterhjem. En manuell telling gjennomført av Bufdir i 2017 fant at det var rundt 130 likekjønnede par som er fosterhjem i Norge, ekskludert Oslo. Tallet viser at det ikke bare er unntaksvis at likekjønnede par er fosterhjem. Manuell telling betyr imidlertid at tallet er usikkert, men det utgjør en illustrasjon på at likekjønnede fosterhjem finnes.
Kilde
Anderssen m.fl., 2021
Kilde
Bufdir 2020, pkt. 7.2.2.
Barn av regnbuefamilier
En del internasjonale studier har vurdert oppvekstvilkår som psykisk helse, skoleprestasjoner- og trivsel, utsatthet for mobbing, forhold mellom foreldre og barn, med hensyn til barn med foreldre av samme kjønn.
Forskningen har ikke funnet forskjeller i oppvekstvilkår mellom barn av likekjønnede og ulikekjønnede foreldre. Internasjonal forskning viser en tendens til at barn med to mødre kommer noe bedre ut enn andre barn. Slike funn vil sannsynligvis være knyttet til andre variabler som gjelder barns oppvekstvilkår enn foreldrenes seksuelle orientering.
Mye av forskningen om regnbuefamilier har dreid seg om familier med lesbiske mødre. Eksisterende forskning har i tillegg små utvalg av informanter, som gjør at kunnskapsbildet på dette området er mangelfullt.
Oppvekst for lhbt+barn
I undersøkelsen Bufdir gjennomførte i 2022 om holdninger til lhbti-personer, spurte vi om respondentene ville hatt problemer med at ens eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil, og om de ville hatt problemer med å ha et barn som var transperson. Tallene viser at 16 % er enige i at de ville hatt problemer dersom de hadde et barn som uttrykte at det var lesbisk, homofil eller bifil. 28 % er enige i at de ville hatt problemer med at eget barn ga uttrykk for å være transperson. Negative svar er ikke nødvendigvis et ensidig uttrykk for negative holdninger, men kan for eksempel knyttes til bekymring for at barn og unge som bryter normer for kjønn og seksualitet kan være mer utsatt for negative opplevelser. Les mer i Bufdirs artikkel om holdninger til lhbt+personer.
Følelsen av å være annerledes kan være en utfordring for mange barn som opplever å være ikke-heterofile, eller ikke-kjønnskonforme. Det er viktig at barnehage og skole er inkluderende og at undervisningen baserer seg på mangfoldige perspektiver knyttet til kjønn og seksualitet.
Medmødre tilpasser seg fedrekvoten
Siden 2009 har likekjønnede foreldrepar hatt samme rettigheter til foreldrepermisjon som ulikekjønnede foreldrepar. Nav har gjort den første analysen som beskriver fordelingen av foreldrepengeperioden blant mor og medmor.
Hovedkonklusjonen i analysen er at likekjønnede par tilpasser seg lengden på fedrekvoten på samme måte som ulikekjønnede par. Da fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker i 2014 finner de at både fedres og medmødres uttak av foreldrepermisjon reduseres. Videre finner de at også blant likekjønnede foreldre er det vanligst at medmor tar ut akkurat det som er fedrekvoten, mens mor tar resten. Samtidig har likekjønnede foreldre en noe likere deling av foreldrepengeperioden enn ulikekjønnede par. Omtrent 10 % av de likekjønnede foreldrene har tilnærmet lik fordeling av fellesperioden, mens dette bare gjelder for 2 % av ulikekjønnede foreldre. Det er også en god del flere medmødre som tar ut mer enn fedrekvoten sammenliknet med fedrene. Forskjellene kan bare i noen grad forklares med tvillingfødsler, alder eller inntekt. Medmor tar ut 2,4 uker mer enn far, men tar fortsatt ut 10 uker for lite til å oppnå lik deling med mor.
Kilde
For litteraturgjennomgang, se Grip Fjær og Backe-Hansen, 2013
Kilde
Grip Fjær og Backe-Hansen, 2013
Kilde
Rudlende og Lima, 2018
Holdninger til likekjønnet ekteskap
Holdning til likekjønnede kirkelige og borgerlige ekteskap
Andel som er enige i utsagnene "to av samme kjønn bør kunne gifte seg i kirken på lik linje med to av motsatt kjønn" og "to av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn", etter kjønn, landsdel, alder og utdanning. 2022
3 av 4 mener likekjønnede par bør kunne gifte seg i kirken
Holdningene til likekjønnet ekteskap har blitt mer positive hver gang holdningsundersøkelsen om lhbti-personer har blitt gjennomført, men holdningene er ulike blant menn og kvinner, og avhenger av om det gjelder borgerlig ekteskap eller kirkelig vielse. I 2008 var 51 % enige i at to av samme kjønn bør kunne gifte seg i kirken, og i 2022 hadde andelen økt til 74 %.
Det er kjønnsforskjeller i holdninger til kirkelig vielse, hvor 66 % av menn og 84 % av kvinner støttet dette i 2022. Befolkningen er generelt mer positiv til borgerlig ekteskap enn til kirkelig vielse for likekjønnede par. Selv om rettigheter som felles ekteskapslov er vunnet kan negative holdninger utgjøre en barriere mot å realisere rettighetene.
Påstanden i undersøkelsen var "To av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn". Svaralternativene 'litt enig' og 'helt enig' har blitt slått sammen til 'enig' og 'litt uenig' og 'helt uenig' har blitt slått sammen til 'uenig'.
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Holdninger til foreldreskap mellom likekjønnede
I fire årganger med holdningsundersøkelser (2008, 2013, 2017 og 2022) har det blitt stilt spørsmål om holdninger til foreldreskap blant lhbt+-personer. Holdninger til foreldreskap blant likekjønnede par og til reproduktive rettigheter kan antyde noe om hvilke barrierer regnbuefamilier kan møte.
Holdninger til om barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre
Andel som er enige i påstandene "barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn/to lesbiske kvinner som foreldre", etter kjønn, landsdel, alder og utdanning. 2022
Flertallet er uenige i at barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn eller to lesbiske kvinner som foreldre
Flertallet av respondentene i holdningsundersøkelsen i er uenige i at barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn eller to lesbiske kvinner som foreldre. Andelen som sier seg enig i at barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn som foreldre har sunket fra 21 % i 2008, til 13 % i 2022. Ser vi på andelen som sier seg enig i at barn tar skade av å vokse opp med to lesbiske kvinner som foreldre, har den beveget seg fra 17 % i 2008 til 13 % i 2022.
Menn oppgir i større grad enn kvinner at de er enige i at barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre.
Geografi, alder og utdanningsnivå synes også å ha en sammenheng med holdninger til homofile og lesbiske foreldre. Det er færrest som mener at barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre i Oslo, blant de i 40-årene og blant personer med lang høyere utdanning.
Spørsmålet lød: "Hva er din mening om følgende påstander som handler om barns interesser og behov: Barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn som foreldre". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og 'helt uenig' og 'litt uenig' til 'enig'. Svaralternativene 'svært positiv' og 'positiv' ble slått sammen til 'positiv'.
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Holdning til om likekjønnede foreldre kan ivareta barns behov
Andel enige i påstanden "barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre", etter kjønn, alder og landsdel. 2022
Stadig flere mener lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns behov
Andelen som mener at lesbiske og homofile foreldre fullt ut kan ivareta barns behov har økt over tid. I 2008 var 61 % av befolkningen enig og i 2022 var 76 % enig i påstanden.
Også her har kvinner mer velvillige holdninger enn menn. I aldersfordelingen kan vi se at de mellom 30 og 49 er mest positive til at lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns interesser og behov. I aldersgruppen 30-49 år er 82 % enige i påstanden, og i de eldste og yngste aldersgruppene, er rundt 70 % enige.
Spørsmålet lød " Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander: Barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og 'helt uenig' og 'litt uenig' til 'uenig'.
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Mange forskjellige mennesker kan bli fosterforeldre - både par, enslige, mennesker med ulike religiøse og kulturelle bakgrunner og også lhbt+-personer og likekjønnede par. Les mer i Bufdirs artikkel om hvem som kan bli fosterforeldre.
Holdning til likekjønnede par som fosterhjem
Andel enige i påstanden "barn i fosterhjem bør ikke plasseres i hjem med likekjønnede foreldre". 2022
1 av 5 menn mener at barn ikke bør ha likekjønnede fosterforeldre
I 2022 svarer 20 % av menn i holdningsundersøkelsen at de synes barn som trenger fosterhjem ikke bør bli flyttet til et hjem med likekjønnede foreldre. Til sammenligning oppgir 10 % av kvinner det samme.
Andelen som er enige i utsagnet varierer etter landsdel. I Nord-Norge og på Sørlandet, inkludert Vestfold og Telemark, er 18 % enige i påstanden, mens i Oslo er 13 % enige.
Spørsmålsformuleringen var "Hva er din mening om følgende påstander som handler om barns interesser og behov: "barn i fosterhjem bør ikke plasseres i hjem med likekjønnede foreldre". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. 'Helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og tilsvarende har 'litt uenig' og 'helt uenig' blitt slått sammen til 'uenig'. Spørsmålet var nytt i 2017.
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Holdninger til reproduksjonsteknologi for lhbt+-personer
Bioteknologiloven gir lesbiske samboere og ektefeller retten til å bli vurdert for assistert befruktning på lik linje med heterofile par. Fra og med 2021 har loven også tillatt eggdonasjon. Surrogati er ikke tillatt i Norge.
Holdninger til ulike former for reproduksjonsteknologi reflekterer ikke nødvendigvis holdninger til lhbt+-personer. Det kan hende at disse holdningsspørsmålene sier mer om holdninger til reproduksjonsteknologi generelt, og at dette kan være mer avgjørende når man svarer på spørsmål om temaet enn hvilke holdninger man har til reproduksjonsteknologi for skeive.
Surrogati
Surrogati vil si at en kvinne bærer fram et barn på vegne av andre. Surrogati er ofte knyttet til lhbt+-tematikk, gjennom at flere homofile par har erfaring med bruk av surrogatitjenester i utlandet. I lys av dette inneholder holdningsundersøkelsene spørsmål om surrogati.
Holdninger til surrogati
Andel som er enige i påstandene "homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet" og "surrogati i ordnede former bør tillates i Norge". 2008-2022
Holdninger til surrogati har endret seg noe de siste årene
Holdninger til påstanden "homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet» er noe endret fra 2013 til i dag: 30 % og 26 % mente dette i henholdsvis 2013 og 2022. Flere menn, 30 %, enn kvinner, 22 %, er negative til homofile menn som bruker surrogatordninger i utlandet, men for begge kjønn steg andelen som er enig i at surrogati i ordnede former bør tillates i Norge fra 36 % i 2008 til 51 % i 2022.
Vi vet ikke om ulikheten i svarene på de to påstandene om surrogati skyldes at den ene påstanden eksplisitt dreier seg om homofile menn, mens den andre er mer generell. Det kan for eksempel være større enighet i at om surrogati forekommer så bør det skje i ordnede former i Norge, og ikke i utlandet. Vi vet ikke hvor mange likekjønnede par som har brukt surrogatitjenester i utlandet.
Spørsmålene lød " Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander: Homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet (at en kvinne bærer fram et barn for dem)" og "Surrogati i ordnede former bør tillates i Norge". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og 'helt uenig' og 'litt uenig' til 'uenig'.
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Holdning til eggdonasjon
Andel som er enige i påstanden "eggdonasjon bør være tillatt i Norge på lik linje med sæddonasjon", etter kjønn, landsdel og alder. 2022
3 av 4 støtter at eggdonasjon er tillatt
Sammenlignet med holdninger til surrogati, er det en større andel av befolkningen som er enig i at eggdonasjon bør være tillatt i Norge på lik linje med sæddonasjon. Dette innebærer at i et par der begge er kvinner, kan et egg som er hentet ut fra en av kvinnene settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning.
Befolkningens støtte til lovlig eggdonasjon økte mellom 2017 (62 %) og 2022 (71 %). Det er naturlig å anta at lovliggjøringen av eggdonasjon i 2021, og den politiske debatten som pågikk i årene før den trådte i kraft, har påvirket befolkningens holdninger. Andelene i befolkningen som støttet at eggdonasjon skulle være tillatt var på 55 % i 2008 og 53 % i 2013.
Mens eggdonasjon var ulovlig i Norge fram til 2021, har sæddonasjon vært tilgjengelig siden 1930-tallet.
§
Bioteknologiloven § 2-15
Spørsmålet lød " Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Eggdonasjon bør være tillatt i Norge på lik linje med sæddonasjon". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og 'helt uenig' og 'litt uenig' til 'uenig'.
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende medisinsk behandling og muligheten til å få biologiske barn
I holdningsundersøkelsene stilte vi spørsmål om personer som skal gjennomgå kjønnsbekreftende behandling bør få fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn. Dette spørsmålet er stilt på prinsipielt grunnlag, og undersøkelsene presiserte ikke hvorvidt nedfrysing av egg og sæd er mulig eller lovlig.
Holdning til reproduksjonsteknologi for personer som gjennomgår kjønnsbekreftende medisinsk behandling
Grad av enighet i påstanden "personer som skal skifte kjønn bør få fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn". 2022
Sammenlignet med holdninger til surrogati og eggdonasjon, er en mindre andel av befolkningen enige (48 % i 2022) i at personer som skal gjennomgå kjønnsbekreftende behandling bør få fryse ned egg og sæd.
Spørsmålet lød: "Hva er din mening om følgende påstander som handler om barns interesser og behov: Personer som skal skifte kjønn bør få fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn".
Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og 'helt uenig' og 'litt uenig' til 'enig'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig' og "helt uenig" og "litt uenig" ble slått sammen til "uenig".
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Mer kunnskap
Tall og statistikk på feltet begrenser seg hovedsakelig til tall som beskriver befolkningens holdninger til foreldreskap og reproduktive rettigheter for lhbtiq-personer. Det skjer til gjengjeld endringer i rettigheter knyttet til reproduksjon, og regelmessige holdningsundersøkelser kan si noe om hvordan lover former holdninger.
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Bufdir (2020). 2020-08 BUFDIR-2020-9002. Saksbehandlingen ved søknad om innen- og utenlandsadopsjon. Rundskriv gitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet august 2020 til adopsjonslov 16.07.2017 (i kraft 1. juli 2018). Oslo: Bufdir
Grip Fjær, E. og Backe-Hansen, E. (2013). Å ha foreldre av samme kjønn - hvordan er det, og hvor mange gjelder det? Oslo: Nova
Helsedirektoratet (2015). Evaluering av bioteknologi 2015. Oppdatering om status og utvikling på fagområdene som reguleres av loven. Oslo: Helsedirektoratet
Kirkerådsmøtet 28.-29. januar 2016. Kirkerådet sier ja til vigselsliturgi for likekjønnede. Oslo: Kirkerådet
Opinion (2022). Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer. Rapport fra en spørreundersøkelse. Oslo: Bufdir/Opinion
Rudlende, L. og Lima, I. (2018). Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten. Arbeid og velferd 3/2018. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet
Wiik, K.A., Seierstad, A. og Noack, T. (2012). Divorce in Norwegian Same-Sex Marriages 1993-2011. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
Zahl-Olsen, R. og Thuen, F. (2022). Same-Sex Marriage over 26 Years: Marriage and Divorce Trends in Rural and Urban Norway. Journal of Family History, 2022