Arbeidsliv
Forskning antyder at negativ atferd og kommentarer rettet mot lhbt+-personer er relativt utbredt i arbeidslivet. Holdninger har bedret seg, men fortsatt er 10 prosent av menn negative til å jobbe sammen med en transpersoner.
- Begreper det er nyttig å kjenne til
Lhbt+ brukes gjennomgående
Disse sidene bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet. Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhb/lhbt/lhbti brukes der det er relevant
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt, og lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Feltet har lenge blitt omtalt som lhbt-feltet, i senere år som lhbti-feltet, og med regjeringsplattformen av 2021 som lhbt+-feltet. I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn om seg selv. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i indikatorsettet.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Hva betyr q'en i lhbtiq?
Q'en i "lhbtiq" står for det engelske ordet "queer". "Skeiv" er en norsk oversettelse av "queer". Mange bruker skeiv som et synonym til å være lesbisk, homofil eller bifil. For andre er skeiv en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil, bifil, trans og cis, og som innebærer en kritikk av samfunnets inndelinger i binære kategorier som heterofil og homofil eller mann og kvinne.
"Skeiv" brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn. I indikatorsettet har vi ikke tall for grupper eller personer som definerer seg som skeive, men når mer kunnskap kommer til vil vi oppdatere sidene. Det er vanskelig å si noe felles om personer som definerer seg som queer/skeiv med tall og statistikk, ettersom queer kan romme alle kjønn, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer.
Arbeidsmiljø
Rapporten Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår omtaler spørsmål om arbeidsmiljø og trakassering i arbeidslivet. Funn fra undersøkelsen gir oss en indikasjon på i hvilken grad arbeidslivet er inkluderende for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer). Vi har ikke tilsvarende kunnskap om personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Opplevelser av negativ oppførsel på arbeidsplassen
Andel som har opplevd ulike negative kommentarer, oppførsel og holdninger på arbeidsplassen minst en gang de siste 5 årene, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Transpersoner observerer mest negative holdninger på arbeidsplassen
Flere homofile og bifile menn og kvinner, enn heterofile, observerer negativ atferd og holdninger til lesbiske, homofile og bifile på arbeidsplassen.
Når det kommer til kjønnsidentitet, viser tallene at større andeler både binære og ikke-binære transpersoner hadde observert negativitet på arbeidsplassen sammenlignet med cispersoner.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Opplevelse av støtte på arbeidsplassen
Andel som opplever støtte på arbeidsplassen, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Størst andel homofile, lesbiske og transpersoner opplever støtte på arbeidsplassen
Sammenlignet med bifile rapporterer størst andel homofile og lesbiske om støtte på arbeidsplassen. Transpersoner oppgir å ha opplevd støtte fra kolleger i omtrent like stor grad som homofile og lesbiske.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Færre bifile opplever arbeidsplassen som inkluderende
Tall fra levekårsundersøkelsen om lhb-personer som ble gjennomført i 2013 viste at rundt 80 % av lesbiske og homofile opplever arbeidslivet som stort sett inkluderende. Blant bifile menn og kvinner er andelen som opplever arbeidsplassen som stort sett inkluderende betraktelig lavere, på henholdsvis 49 % og 66 %. Vi gjør oppmerksom på at disse tallene er relativt gamle.
Tallmaterialet kan imidlertid ikke forklare årsakene til at bifile ikke opplever arbeidsplassen som inkluderende. En mulig grunn kan være at arbeidskollegaer i mindre grad legger bånd på negative kommentarer om lhbt+-personer rundt bifile, fordi de antar at de er heterofile.
Bifile menn er den gruppen som i minst grad er åpen om sin seksuelle orientering, og den gruppen som størst andel i befolkningen har negative holdninger til. Les mer om disse temaene i Bufdirs artikler om Holdninger til lhbt+-personer og Hvor mange er lhbt+?.
Lhb-personer
Lesbiske, homofile og bifile.
Diskriminering i jobbsøking eller på jobb
Andel som har følt seg diskriminert fordi de er lhbt-person i jobbsøking eller på jobb, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Transpersoner opplever mer diskriminering på jobb og i jobbsøking
Transpersoner skiller seg tydelig ut fra resten av lhbt-gruppene. En vesentlig større andel binære transpersoner har i løpet av de siste 12 månedene opplevd diskriminering i jobbsøking, sammenlignet med de andre gruppene. Ikke-binære transpersoner har opplevd det samme i noe større grad enn homofile, lesbiske og bifile, men i mindre grad enn binære transpersoner.
Også når det gjelder diskriminering på jobb skiller binære transpersoner seg vesentlig fra resten. Ikke-binære transpersoner har også opplevd mer diskriminering på jobb enn homofile, lesbiske og bifile, men mindre enn transpersoner.
Bifile og homofile menn opplever mer diskriminering enn kvinner
En større andel bifile menn opplever diskriminering i jobbsøking og på jobb enn homofile menn. Forskjellen mellom bifile kvinner og lesbiske som opplever diskriminering på disse arenaene veldig liten. Bifile og homofile menn opplever mer diskriminering i arbeidslivet enn lesbiske og bifile kvinner.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Trakassering på arbeidsplassen
Andel lhbt-personer som har blitt trakassert i jobbsammenheng minst en gang de siste 12 månedene, etter hvem som utøvde trakasseringen. 2020
Alle grupper opplever mest trakassering fra klienter, brukere, pasienter og kunder
Det er klienter, brukere, pasienter og kunder som i størst grad trakasserer personer for sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Mest utsatt er transpersoner og bifile kvinner, og dernest heterofile kvinner.
Heterofile menn og kvinner mest trakassert av kolleger
Blant heterofile og lhb-personer er det heterofile menn og bifile kvinner som har opplevd mest trakassering fra kollegaer. Gruppene som i størst grad har opplevd trakassering fra arbeidsgiver er heterofile menn og kvinner.
Ser vi på kjønnsidentitet, er det gjennomgående større andeler binære og ikke-binære transpersoner som opplever trakassering fra arbeidsgivere, kolleger og klienter.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Negative kommentarer eller oppførsel på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet
Andel lhbt-personer som har opplevd negative kommentarer eller oppførsel på arbeidsplassen fordi de er lesbisk, homofil, bifil eller transperson de siste 5 årene. 2020
4 av 10 transpersoner har opplevd negative kommentarer eller oppførsel på jobb
Det er særlig binære transpersoner som har blitt utsatt for negative kommentarer eller oppførsel på jobb (42 %), men også ikke-binære transpersoner opplever dette (37 %).
Flertallet av lhb-personer svarer at de ikke har opplevd negative kommentarer eller oppførsel på grunn av deres seksuelle orientering på jobb, men henholdsvis 18 % av homofile menn og 16 % av lesbiske kvinner har opplevd dette.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Opplevd diskriminering på arbeidsplassen, etter form for diskriminering
Andel lhbt-personer som de siste 5 år har opplevd å bli diskriminert på arbeidsplassen på grunn av sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, etter form for diskriminering. 2020
Binære transpersoner mest utsatt for diskriminering
En større andel transpersoner enn andre oppgir å ha opplevd diskriminering på sin arbeidsplass de siste 5 årene. Samtidig svarer de fleste at de ikke har opplevd diskriminering på arbeidsplassen. Bifile menn har i noe større grad opplevd diskriminering på arbeidsplassen, sammenlignet med homofile menn, og lesbiske og bifile kvinner.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Holdning til å jobbe med transperson
Grad av enighet i påstanden "Det ville være vanskelig å arbeide sammen med en transperson", etter kjønn og landsdel. 2022
Nesten 1 av 10 menn vil ikke arbeide sammen med en transperson
I en undersøkelse gjennomført av Bufdir i 2022 stilte vi spørsmål til befolkningen om holdninger til lhbti-personer. 9 % av menn sier at det ville vært vanskelig å jobbe med en transperson.
Alt i alt er det 6 % i befolkningen som er enige i påstanden. Det har vært en liten nedgang i andelen enige i hele befolkningen de siste årene - 9 % var enige i 2013 og 7 % var enige i 2017. Denne holdningen illustrerer hvordan transpersoner kan møte barrierer og utfordringer i arbeidslivet.
I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.
Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.
Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i arbeidslivet
Sysselsetting og utdanning blant lhbt-personer
Andel som er i lønnet arbeid eller under utdanning/skole, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
I undersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår ble det stilt bakgrunnsspørsmål om arbeidsdeltakelse. På grunn av utvalgsskjevheter kan vi ikke konkludere ut fra tallene, men de indikerer at homofile menn og lesbiske kvinner har samme eller høyere arbeidsdeltakelse som heterofile menn og kvinner.
Bifile kvinner har lavest arbeidsdeltakelse, men har også den største andelen som er i utdanning. Årsaken til dette er sannsynligvis at bifile kvinner i undersøkelsen er betraktelig yngre enn de andre gruppene.
Funnene sier kanskje mer om hvor utfordrende det er å tallfeste kunnskap på feltet, enn faktisk andel som er i arbeid eller opplever diskriminering i arbeidslivet, inkludert i ansettelsesprosesser.
Høyere arbeidsdeltakelse blant binære transpersoner
Blant transpersoner rapporterer en større andel binære transpersoner å være i lønnet arbeid, sammenlignet med ikke-binære. Det er en noe høyere andel cispersoner som er i lønnet arbeid sammenlignet med transpersoner. I utvalget er det flere ikke-binære som er under utdanning, enn blant binære transpersoner og cispersoner.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Åpenhet på arbeidsplassen oppleves som et dilemma
Rapporten "Jeg vil ikke ha oppmerksomhet, men jeg vil ikke være usynlig" synliggjør transpersoner og personer med kjønnsinkongruens sine erfaringer med arbeidslivet i statlig tariffområde. Flertallet av informantene var åpne på arbeidsplassen, og mange hadde gode erfaringer med å være åpne. Likevel er et hovedfunn i rapporten at informantene befinner seg i et åpenhetsdilemma. På den ene siden kan åpenhet føre til støtte og tilpasning på arbeidsplassen, men samtidig uønsket synliggjøring og økte muligheter for trakassering og diskriminering. Flere av informantene fortalte om erfaringer med trakassering på arbeidsplassen, i form av feil bruk av pronomen blant ledere og kollegaer over tid, ubehagelige spørsmål om kjønnsbekreftende behandling og seksualitet, samt antitransholdninger blant kollegaer.
Rapporten viser også at tidspunktet for å komme ut på arbeidsplassen var knyttet til andre faktorer, som for eksempel at prøvetiden var over, pensjonen var opptjent og innføringen av vern mot diskriminering på grunnlag av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. De kvalitative intervjuene viser behovet for gode ledere og et godt arbeidsmiljø, samt støttende og allierte kollegaer. Dette kan gjøre det enklere å komme ut og være åpen.
Kilde
Lundeberg m.fl., 2024
Annen forskning om transpersoners opplevelse av arbeidslivet
For transpersoner kan arbeidslivet være en vanskelig arena. I Sverige har studien "Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner" vist at 1 av 4 transpersoner er arbeidsledige eller får sykepenger. Dette tallet er betydelig høyere enn blant befolkningen i Sverige som helhet.
I Norge viste undersøkelsen "Alskens folk" gjennom intervjuer at flere transpersoner har opplevd å bli fratatt arbeidsoppgaver og blitt "presset ut" av jobben. Transpersoner opplever mer diskriminering i arbeidslivet enn lesbiske og homofile, og flere internasjonale studier viser også høy grad av arbeidsledighet blant transpersoner.
Internasjonalt har FNs arbeidsorganisasjon, International Labour Organisation (ILO), gjennomført flere studier om arbeidslivsdiskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. ILO viser blant annet til at "i mange tilfeller er transpersoner (og særlig transkvinner) totalt ekskludert fra formelt arbeid. I noen land gir dette få andre overlevelsesstrategier enn sexarbeid".
Kilde
Folkhälsomyndigheten, 2015
Kilde
van der Ros, 2013
Kilde
ILO, 2013
Arbeidsgivere har plikt til å jobbe aktivt for inkludering
Å ha et lhbt+-persektiv i arbeidslivet handler om å sikre at arbeidsplassen er inkluderende for alle. Som arbeidsgiver kan man ta et standpunkt og innføre nulltoleranse for trakassering, hatefulle ytringer og nedsettende vitser, og jobbe proaktivt for å gjøre arbeidsplassen til et trygt sted hvor man kan være seg selv uten å måtte skjule sin identitet for kolleger, kunder og klienter. Les mer om arbeidsgivers plikter om å legge til rette for åpne og trygge arbeidsplasser.
Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at alle arbeidsgivere har plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
Dette kan blant annet innebære å tilrettelegge fysiske forhold på arbeidsplassen, hindre diskriminering i ansettelsesprosesser og å sørge for et inkluderende arbeidsmiljø. Arbeidsgivere skal også jobbe for å hindre seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.
Henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda viser til at arbeidsliv er et av samfunnsområdene hvor de mottar mange veiledningshenvendelser og klagesaker når det gjelder diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Les mer om henvendelser og saker til LDO og Diskrimineringsnemnda i Bufdirs artikkel om hatkriminalitet og diskriminering mot lhbt+-personer.
Mer kunnskap
Vi mangler kunnskap om lhbt+-personers diskrimineringserfaringer i arbeidslivet. Kunnskapen vi har gir en indikasjon på at negativ atferd og handlinger rettet mot lhbt+-personer forekommer.
Vi vil oppfordre til at flere arbeidslivsundersøkelser inkluderer seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk for å få mer tallbasert kunnskap på dette området. I tillegg bør det igangsettes egne undersøkelser om diskriminering i arbeidslivet og arbeidslivsdeltakelse blant lhbt+-personer.
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Bakkeli, V. og Grønningsæter, A.B. (2013). LHBT i arbeidslivet. En kunnskapsgjennomgang. Oslo: Fafo
Folkhälsomyndigheten (2015). Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner - En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige. Östersund: Folkhälsomyndigheten
ILO (2013). Discrimination at work on the basis of sexual orientation and gender identity in the world of work. Results of the ILO's PRIDE Project. Geneve, Sveits: ILO
Lundberg, C.S., Sørlie, A., Egeland, C. og Solberg, A.G. (2024). «Jeg vil ikke ha oppmerksomhet, men jeg vil ikke være usynlig». AFI-rapport;2024:09. Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet-storbyuniversitetet.
Opinion (2022). Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer. Rapport fra en spørreundersøkelse. Oslo: Bufdir/Opinion
van der Ros, J. (2013). Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret