Drivere bak utviklingen i fattigdom blant barn.

Denne rapporten analyserer hvilke faktorer som har bidratt til økt barnefattigdom i perioden 2010–2022. Rapporten er del av et større prosjekt der målet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om årsaker, konsekvenser og mulige tiltak mot barnefattigdom.

Metode

SSB har utarbeidet en detaljert gruppeinndeling som klassifiserer barnefamiliene i seks eksponeringsgrupper etter fattigdomsrisiko. Bakenforliggende sosiodemografiske kjennetegn benyttes for å forklare variasjoner i fattigdomsrisiko: familietype, utdanningsnivå, landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid. For å beskrive tidstrender som påvirker utviklingen av barnefattigdommen benyttes to hovedtyper av forklaringer: sammensetningseffekter som beskriver hvordan populasjonsandelene påvirker den samlede andelen fattige barn, og eksponeringseffekter som beskriver hvordan de gruppespesifikke fattigdomsandelene påvirker den samlede andelen fattige barn. Rapporten undersøker videre endringer i mellomliggende faktorer - som tilknytning til arbeidsmarkedet og avhengighet av overføringssystemet til velferdsstaten. Datagrunnlaget omfatter følgende typer av variabler: demografiske kjennetegn, foreldres tilknytning til arbeidsmarkedet, inntektskilder og formue.

Hovedfunn

Omtrent 9 prosent av barna tilhører en demografisk gruppe med høy fattigdomsrisiko, og 60 prosent av disse barna er registrert i et hushold med vedvarende lavinntekt. Nesten 40 prosent av barna tilhører gruppen med lavest fattigdomsrisiko, og under 1 prosent av disse hadde vedvarende lavinntekt. Endringer over tid i størrelsen på ulike sosiodemografiske grupper forklarer rundt halvparten av økningen i andelen barn i fattige familier mellom 2010 og 2022. Samlet har økningen i andelen flyktninger og andre innvandrergrupper bidratt betydelig til økt barnefattigdom, mens økt utdanningsnivå og færre store søskenflokker har dempet veksten i barnefattigdom. SSB finner at omtrent halvparten av økningen i barnefattigdommen skyldes sammensetningseffekter, det vil si endring i sammensetningen av barnebefolkningen. Analysene av endringer i mellomliggende faktorer viser at økningen i fattigdommen kun i beskjeden grad kan forklares ved endringer i arbeidsmarkedsdeltagelsen. SSB viser til en veldig tydelig sammenheng mellom arbeidsmarkedsdeltagelse og fattigdom, men det har ikke vært en betydelig endring i arbeidsmarkedsdeltagelsen innenfor perioden som kan forklare økningen i fattigdom blant barnefamiliene. Rapporten finner at overføringene til hushold med lave yrkesinntekter, som er avhengige av betydelige overføringer, i gjennomsnitt har utviklet seg svakere enn inntektene ellers i samfunnet. SSB finner en vesentlig nedgang i arbeidsavklaringspenger blant innvandrere som ikke blir erstattet av andre inntektskilder. Reduksjoner i andre overføringer, som redusert barnetrygd, kontantstøtte, overgangsstønad og registrert barnebidrag, har bidratt til å øke fattigdommen spesielt blant enslige foreldre.

Vurderinger og anbefalinger

I det videre arbeidet med oppdraget skal SSB, sammen med FHI og NIFU, se på konsekvenser av barnefattigdom, og hvilke tiltak som best kan motvirke barnefattigdom. Det er også rom for å utforske (endringer i) samspillet mellom yrkesdeltakelse, yrkesinntekter og overføringer mer inngående enn det vi gjør i denne rapporten.

Arbeidet er gjort på oppdrag fra Bufdir.