Et sted for lek og alvor. Evaluering av det statlige tilskuddet til Stine Sofie Senteret.

I denne rapporten presenters en evaluering av om tilskuddet til Stine Sofie senteret benyttes i tråd med formålet for tildelingen i statsbudsjettet. Evalueringen vil brukes i Bufdirs videre oppfølging av Stine Sofie senteret som mottaker av øremerket tilskudd.

Metode

Evalueringen er gjennomført ved bruk av flere metodiske tilnærminger og bygger på ulike datatyper. Det er gjort dokumentstudier med gjennomgang av dokumenter fra ulike organisasjoner, feltarbeid og deltakende observasjon, og det er sendt ut survey til kommuner og til bydeler i Oslo.

Hovedfunn

Forskningslitteraturen identifiserer at barn og omsorgspersoner har behov for trygghet og stabilitet, emosjonell støtte, mulighet for medvirkning, sosiale relasjoner og fellesskap, samt mestringsstrategier for å håndtere erfaringer og følelser, men det er lite forskning som inkluderer barns egne synspunkter. Gjennomgang av dokumenter viser at senteret bidrar til en helhetlig oppfølging av voldsutsatte barns hjelpebehov, mens spørreundersøkelsen tyder på at det er varierende kunnskap i tjenester som jobber med vold- og overgrepsutsatte barn og unge, både om at tilbudet finns og hva det er. Det er ulik geografisk deltakelse, og relativt få minoritetsnorske familier som benytter tilbudet. Stine Sofie senteret tilbyr et opphold på seks dager som omfatter ulike aktiviteter og tilpasset undervisning. Det er også mulig å komme på annengangsopphold. De fleste barna er svært positive til erfaringene med oppholdet, men noen strever med å finne seg til rette. Overgangen til å komme hjem kan være vanskelig når barna har etablert gode relasjoner til ansatte og ande barn. Den direkte tematiseringen av vold utløser reaksjoner hos barna i ettertid, som kan være vanskelig å håndtere. De fleste voksne ser ut til å få mye ut av oppholdet, som bevissthet på verdien av lek og aktivitet, og verktøy for å håndtere egne og barnas reaksjoner og følelser. Undervisningsopplegget synes bedre tilrettelagt for foreldrene enn fosterforeldre. Det er delte erfaringer med oppfølgingen etter oppholdet. Driften av senteret er hovedsakelig finansiert gjennom øremerket tilskudd i statsbudsjettet, sammen med donasjoner. Det lyses derfor ikke ut i konkurranse med andre aktører, noe som kan gi begrenset transparens og etterprøvbarhet. Revisjonsrapportene viser at midlene brukes i tråd med målsettingene og vilkårene for tilskuddet. Rapporten konkluderer med at både Bufdir og Stine Sofie Senteret jobber godt med å sikre transparens, etterprøvbarhet og effektivitet gjennom sin forvaltningspraksis. Innretningen av tilbudet ser ut til å treffe voldsutsatte barns og deres omsorgspersoners behov, og oppfyller dermed selve formålet med tilskuddet om å tilby et trygt samlingssted der de kan oppleve glede og mestring.

Vurderinger og anbefalinger

For å få mer lik nasjonal deltakelse bør det informeres bedre om målgrupper og innhold i tilbudet, særlig overfor barn og familier fra grupper med særlig risiko for vold og overfor minoritetsnorske familier. Det offentlige må bidra med å gjøre tilbudet kjent gjennom sine kanaler, og til videreutvikling av tilbudet, blant annet ved større bevissthet om barns (normale) reaksjoner når konkrete voldserfaringer tematiseres direkte under oppholdet. Familien må forberedes på reaksjoner i etterkant, oppfølgingsarbeidet må styrkes for å legge til rette for nødvendig oppfølging på hjemstedet, noe som kan gi større mulighet for endring i deres livssituasjon på sikt. Tilbudet må tilrettelegges bedre for ulike målgrupper, som fosterforeldre og familier som ikke behersker norsk. Det bør være dialog mellom senteret og Bufdir om senterets faglige innhold og utvikling, og mer forskning om betydningen av fellesskap og gruppebaserte intervensjoner og hvor barnas stemme inkluderes.