Om Fritidserklæringen
Organisasjoner, klubber, lag og foreninger tilbyr viktige arenaer for sosialisering, og mestring. Barn og unge får andre erfaringer og læringsbetingelser enn det som skjer på skolen eller i mer uformelle situasjoner. Ungdom i familier med god råd deltar oftere i organiserte fritidsaktiviteter enn ungdom i familier med dårlig råd.
Erklæringen ble første gang signert i 2016, og på nytt 11. august 2022. Ved resigneringen sluttet flere departementer og organisasjoner seg til erklæringen. Partene skal sammen jobbe for at alle barn og unge får delta i en organisert fritidsaktivitet.
Fritidserklæringen bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter, herunder artikkel 31:
Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. For å realisere dette må alle barn ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.
Partene i erklæringen
En rekke departementer, organisasjoner og KS har signert erklæringen og dermed sluttet seg til intensjonen i Fritidserklæringen.
- Statsministeren
- Barne- og familiedepartementet
- Kultur- og likestillingsdepartementet
- Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- Kommunal- og distriktsdepartementet
- Kunnskapsdepartementet
- Helse- og omsorgsdepartementet
- Klima- og miljødepartementet
- KS
- Norsk kulturskoleråd
- Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
- Frivillighet Norge
- LNU
- Ungdom og Fritid
- Unge funksjonshemmede
- Norsk musikkråd
- Norsk friluftsliv
- Norges Frivilligsentraler
- BUA
- Kulturalliansen
- Norsk kulturforum
- Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap for barn og ungdom (NDFU):
- Redd Barna
- Røde Kors
- KFUK-KFUM
- Kirkens Bymisjon
- Frelsesarmeen
- Voksne for barn
- Norges Musikkorps Forbund
Organisering av erklæringen
Bufdir er sekretariat for arbeidet med Fritidserklæringen. Sekretariatet skal bidra til at partene i erklæringen inngår i et nettverk for kompetanse- og erfaringsutveksling. Samarbeidsgruppen for Fritidserklæringen, som består av partene som har sluttet seg til erklæringen, har utarbeidet tre prioriterte områder som gruppen sammen skal jobbe for.
Prioriterte områder 2024
Prioritert område 1: Øke den lokale implementeringen og anvendelsen av Fritidserklæringen, og bidra til å få på plass gode samarbeid mellom frivilligheten og kommunene. Etablere rammer for lokale fritidserklæringer.
Prioritert område 2: Bidra til erfaringsutveksling mellom kommuner og å spre gode eksempler om ordninger for å dekke kostnader til fritidsaktiviteter for barn i familier som har behov for dette.
Prioritert område 3: Styrke barn og unges medvirkning i arbeid med barn og unges fritid.
Lokal fritidserklæring
For å realisere intensjonene i Fritidserklæringen, må kommunene samarbeide med frivillige lag og foreninger. Ved å inngå en lokal fritidserklæring, kan kommune og frivillighet formalisere et samarbeid for å stimulere til økt deltakelse. En lokal fritidserklæring kan bidra til økt engasjement i arbeidet med å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter.
Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) har utarbeidet en mal for hvordan en lokal fritidserklæring kan utformes. Malen er basert på den nasjonale erklæringen og kan brukes for å inngå og formalisere en lokal versjon.
Bruk gjerne samme forside som den nasjonale fritidserklæringen, slik at det blir en tydelig sammenheng mellom den nasjonale og lokale fritidserklæringen.
Her kan hver kommune utforme sin visjon for å sikre barns rett til lek og fritid, som forpliktet av artikkel 31 i barnekonvensjonen.
Denne teksten trenger ikke være så lang, men kan si noe om hva kommunen ønsker å oppnå med den lokale fritidserklæringen.
Eksempel:
- Alle med i XX kommune.
- [KORT UTFYLLENDE TEKST OM HVA KOMMUNEN ØNSKER Å OPPNÅ]
Her kan hver kommune utforme sin egen plan for hvordan de i praksis skal oppfylle fritidserklæringen. Under er en liste med aspekter som kan være nyttig å ha reflektert rundt. Teksten er en hjelp til hvordan arbeidet kan gjøres, men skal erstattes av kommunens egne spesifikke planer når fritidserklæringen skrives lokalt.
Eksempel:
Vi er derfor enige om:
Forankring: Arbeidet med å legge til rette for at alle barn og unge kan delta i fritidsaktivitet uavhengig av familiens sosiale og økonomiske situasjon kan forankres i kommunens planverk/strategier. For å sikre at hele kommunen står bak fritidserklæringen kan den vedtas i kommunestyret.
Medvirkning: Gjennom etablerte rutiner kan ulike barn og unges stemmer inkluderes i beslutninger og vurderinger som angår deres fritid og barrierer for deltakelse. Kommunen er etter kommuneloven forpliktet til å ha et ungdomsråd.
Helhetlig frivillighets- og fritidspolitikk: Det kan, i samarbeid med frivilligheten, utarbeides en kommunal frivillighetspolitikk for å sikre utviklingen i den lokale frivilligheten.
Utlånsordninger: Det kan etableres eller sørge for drift til utlånsordning for utstyr til fritidsaktiviteter i kommunen.
Informasjon om aktivitetstilbud: Det kan legges til rette for lett tilgjengelig og oppdatert oversikt over aktivitetstilbud som finnes for barn og unge i kommunen, med informasjon om tidspunkt,sted og kostnader. Kommunen kan bruke sine informasjonskanaler til å vise frem aktivitetstilbudene.
Støtte- og tilskuddsordninger: Det kan etableres enkle og ubyråkratiske ordninger for å kunne dekke kontingent, reiseutgifter, utstyr eller andre kostnader for enkelt barns deltakelse i fritidsaktiviteter. Kommunen kan bruke sine informasjonskanaler til å vise frem de støtte- og tilskuddsordningene som er tilgjengelige for kommunens innbyggere.
Tilrettelegging og universell utforming: Det kan gjøres tiltak for å sikre at fritidsaktiviteter er tilgjengelig for barn og unge uavhengig av funksjonsevne. Informasjon om fritidsaktiviteter kan gjøres tilgjengelig på flere språk, der dette er nødvendig for å nå ut til alle familier.
Tilgang på lokaler: Det kan legges til rette for at lokaler er tilgjengelige,slik at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner har mulighet til å låne universelt utformede offentlige lokaler på en ubyråkratisk og enkel måte.
Tilgjengelige åpne møteplasser: Det kan også legges til rette for tilgjengelige, gratis og universelt utformet møteplasser,som fritidsklubber, der barn og unge kan møtes.
Aktiviteter i barns nærmiljø: Det kan gjøres tiltak for å bidra til at det finnes aktiviteter der barn bor, også utenfor sentrumsområder.
Oppfølging av barn som er i risiko for å ikke delta: Det kan etableres samarbeid mellom kommunen og frivilligheten om oppfølging av barn som er i risiko for å ikke delta. Dette kan inkludere skole, NAV, helsestasjoner og andre relevante instanser.
Transport: For å unngå at transport er en barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter, kan det gjøres tiltak for at transport er tilpasset barn og unges behov og ønsker.
Kommunen definerer hvordan oppfølging av avtalen skal være organisert. Det anbefales at kommunen definerer rutiner for å sikre involvering av de forskjellige partene. Få inn konkret hvilke aktører fra kommunen og frivilligheten som bør sitte i de ulike gruppene.
Under er eksempel på hvordan dette kan gjøres basert på oppfølgingsmekanismene for den nasjonale fritidserklæringen, men kommunen står fritt til å utforme dette selv.
Eksempel:
Partene som har inngått fritidserklæringen på lokalt nivå, utgjør den lokale erklæringsgruppen.
Erklæringsgruppen har ansvar for å vurdere status for arbeidet med å realisere målet om fritidsaktiviteter for alle barn og unge. Erklæringsgruppen skal utforme forslag til retning for arbeidet og forankre dette i egne virksomheter.
Følgende har signert erklæringen i vår kommune: [SETT INN ERKLÆRINGSPARTENE]
Det er erklæringsgruppen selv som beslutter om nye organisasjoner skal gis plass i gruppen, og eventuelt hvilke organisasjoner.
Det holdes minst ett møte per år.
(I denne gruppen bør det sitte representanter på ledernivå for de som har signert erklæringen)
Arbeidsgruppen følger opp arbeidet med den lokale fritidserklæringen mellom møtene i erklæringsgruppen. I arbeidsgruppen bør partene møte med representanter som er involvert i den daglige oppfølgingen av tiltak som inngår i den lokale fritidserklæringen. I tillegg kan gruppen knytte til seg andre aktuelle aktører..
Deltakelsen skal være basert på egeninteresse og skal stå for egen kostnad. Den sentrale verdien som skal ligge til grunn for samarbeidet er gjensidig nytte og kompetansedeling.
Det holdes minst tre møter i året.
XX [En avdeling/funksjon i kommunen, eller annen relevant aktør] fungerer som sekretariat for arbeidet med oppfølging av den lokale fritidserklæringen. Dette inkluderer organisering av møter i erklæringsgruppe og arbeidsgruppe. Det kan utarbeides enkle resultatmål for arbeidet med den lokale fritidserklæringen.
Her kan alle parter som slutter seg til den lokale fritidserklæringen signere. Aktører fra kommunen, frivillige lag og foreninger, næringslivet m.m.
Eksempel:
PARTER I XX KOMMUNE SIN FRITIDSERKLÆRING (signaturer)
Nettverk for unges fritid og medvirkning
For å oppfylle intensjonen i Fritidserklæringen arrangerer Bufdir, i samarbeid med KS og Frivillighet Norge, regionale samlinger for kommuner i Nettverk for unges fritid og medvirkning.
Flere av samlingene er dokumentert i form av ressurshefter som fungerer som eksempelsamlinger for hvordan ulike kommuner og organisasjoner jobber for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter og involverer unges stemmer i utforming av aktiviteter og tilbud.
Kontakt
Sigrid Marie Orvik Benjaminsen
E-post: sigridmarieorvik.benjaminsen@bufdir.no