Ny barnevernsinstitusjon i Bergen

Bufetat har over tid hatt mangel på plasser på Vestlandet for denne målgruppen. Derfor opprettes det nå en ny institusjon i Bergen. Målet er at ungdommene skal slippe å flytte langt vekk fra familie og nærmiljø dersom noe annet ikke er vurdert som ungdommens beste.

Institusjonen starter opp i nye lokaler tilpasset målgruppen. Bemanningen vil være fem miljøterapeuter på dag og fem på kveld i ukedager og helg. Det vil være to våkne nattevakter.

Hva vil det si å jobbe hos oss?

Som ansatt i Bufetat jobber vi kunnskapsbasert og med brukeren i sentrum. Våre verdier er respekt, åpenhet og deltakelse.

Ungdommene som kommer til institusjon er ulike, og det ønsker vi skal gjenspeiles i personalgruppen. Vi søker både menn og kvinner i alle aldre, gjerne med annen kulturell bakgrunn og/ eller språkkompetanse. Sammen skal vi skape et godt kvalifisert team rundt ungdommene, og danne en robust kollegagruppe som har det gøy på jobb.

Hva gjør en miljøterapeut i en barnevernsinstitusjon?

Som miljøterapeut er oppgavene varierte og ingen dag er like. Oppgaver som ivaretas av miljøterapeuter kan være å vekke ungdom og motivere for å få de på skolen. Delta i samarbeidsmøter med barnevernstjenesten, skole, eller helse. Lage middag og hjelpe til med lekser. Delta på aktiviteter etter ungdommenes interesser som kino, ballspill, klatring eller treningsstudio. Samtaler med ungdom, kontakt med ungdommens familie og journalføring/ dokumentasjonsarbeid. Delta på veiledning, trene på Trygghet og sikkerhet og annen fagutvikling sammen med kollegaer. Motivere ungdom, skape relasjon til ungdom og sette grenser.

Målgruppen ungdom med høy risiko

Med begrepet ungdom med høy risiko for fortsatt negativ utvikling, menes ungdom som kjennetegnes av mange risikofaktorer for antisosial adferd. Eksempler på risikofaktorer kan være at ungdommen tidligere er utsatt for omsorgssvikt, har psykiske vansker, lærevansker eller utviklingsforstyrrelser. Ungdom i denne gruppen har ofte vist problemadferd fra tidlig alder. Ungdommene har ofte en bakgrunn med problemer i skole, fritid og konfliktfylt forhold til familien. De har ofte søkt mot andre ungdommer med problemadferd. Bakgrunnen for plassering på institusjoner for målgruppen høy risiko kan være at ungdommen driver med kriminalitet, rusmisbruk, vagabondering, utagering/ vold, eller overgrep. Dette er ungdommer med komplekse utfordringer, hvor vanskene deres kan være motstandsdyktige mot endring. Dersom de ikke mottar hjelp som virker er det stor risiko for at de tar med seg problemene inn i voksenlivet.

Varighet på oppholdet på en behandlingsinstitusjon er begrenset til inntil ett år. I særlige tilfeller kan oppholdet forlenges med ett år, dersom dette besluttes av Barneverns- og helsenemnda.

Målet er at etter oppholdet er ungdommen klar for å flytte hjem til familien sin, flytte til en omsorgsinstitusjon, kommunale botiltak eller hybel med oppfølging.

Faglige metoder og opplæring ved den nye institusjonen

Det vil bli gitt opplæring til alle ansatte ved oppstart, og det vil være jevnlige opplæringer, treninger og veiledning for miljøpersonalet lagt inn i turnus. Det vil også bli gitt mulighet til opplæring via hospitering på andre avdelinger i Bufetat.

Forløp for barnevernsinstitusjoner

Alle barnevernsinstitusjoner skal følge forløp for barnevernsintutisjoner (tidligere kalt standardisert forløp). Et forløp for barnevernsinstitusjon beskriver oppfølgingen av barnet fra inntak, underveis i tiltaket og overgangen til hjemmet eller til eventuelle videre tiltak. Forløpet har blant annet som mål å bidra til at barn og familiene deres møter en felles standard for institusjonsopphold uavhengig av hvilken institusjon de har opphold i. Forløpene gir anbefalinger for oppfølging av barnet gjennom hele oppholdet på institusjonen. Medvirkning, kartlegging, samarbeid med familie, skole og barneverns- og helsetjenester, i tillegg til skriftlig og etterprøvbar dokumentasjon, er viktige elementer.

Fasene i forløpet for oppholdet på barnevernsinstitusjon skal legge til rette for å skape positiv utvikling hos barnet. For å lykkes med dette er trygghet og forutsigbarhet for barn og deres familie en viktig forutsetning. Derfor skal barn og foreldre gis oversikt, god informasjon og få medvirke i avgjørelser og i tiltak som blir gitt gjennom hele plasseringsperioden.

Forløpet består av ulike faser med ulike oppgaver og fokusområder.

Omsorgs- og endringsmodellen

Omsorgs- og endringsmodellen (OEM) er et verktøy som skal hjelpe ungdom til å regulere følelser og handlinger. Vi ønsker ved hjelp av OEM å lære ungdommene å håndtere følelser, tanker eller handlinger, som for eksempel å skade seg selv, eller gjøre andre impulsive ting som kan sette de eller andre i vanskelige situasjoner. OEM kan hjelpe ungdommene til å lære nye måter å tenke på når de kjenner seg stresset og redd.

Hver uke gjennomføres en ferdighetstrening i gruppe hvor ungdommene lærer og får øvd på nye ferdigheter. Hver uke får ungdommen en individuell samtale hvor fokus er å finne ut hvordan ungdommen kan ta i bruk de nye ferdighetene. Det tilrettelegges for at ungdommene får anledning til å øve på bruken av ferdigheter i institusjonsmiljøet, slik at de i størst mulig grad kan lykkes med å bruke nye ferdigheter når du flytter hjem, eller for deg selv.

Trygghet og sikkerhet

Tryggheten og sikkerheten til både barn og ansatte i barneverninstitusjoner skal ivaretas. Barns rettigheter og rammer for bruk av tvang og andre inngrep i den personlige integritet er regulert både i grunnloven, menneskerettskonvensjonene og barnevernloven med forskrifter.

Noen ganger er tvangsbruk nødvendig for å beskytte barnet, men tvangsbruk må aldri bli en nødløsning på grunn av manglende forebygging og kompetanse hos de voksne.

Opplæring i Trygghet og sikkerhet gis som en grunnopplæring til alle som arbeider i barnevernsinstitusjon. Her blir både teori og praktiske øvelser gjennomgått. Man får opplæring i lover og forskrifter, caser blir drøftet, det er fokus på å forebygge og avverge, men det gis også opplæring i hvordan utøve tvang som kroppsransakelse eller romundersøkelse, samt fysiske teknikker. For å vedlikeholde ferdigheter og kunnskap fra grunnopplæringen skal ansatte i over 50% stilling trene 4 timer hver måned sammen med lokale trygghets- og sikkerhetstrenere på avdelingene.

Traumebevisst omsorg

Barn som har opplevd vanskelige ting trenger trygghet, gode relasjoner og hjelp til å regulere følelser, impulser og atferd. Traumebevisst omsorg vil være en viktig metode i det miljøterapeutiske arbeidet og faglige diskusjonene ved den nye avdelingen. Ved å benytte traumebevisst omsorg kan miljøterapeutene prøve å «se bak» adferden til ungdommene, forstå ungdommenes smerteutrykk, og hjelpe ungdommene med å regulere følelsene sine. Det vil bli gitt opplæring i traumebevisst omsorg blant annet via Traumeskolen til RVTS.

Rusopplæring for ansatte i barnevernsinstitusjon

Opplæringsprogram om rusmidler er utviklet i samarbeid med KORUS. Formål med kurset er å sikre at ansatte i barnevernsinstitusjon for ungdom skal ha god kunnskap om rusmidler, inkludert tegn og symptomer, risikofaktorer og skadevirkninger. I arbeidet med å motivere ungdom til å være rusfri benyttes blant annet motiverende intervju (MI).

Barnets behov i sentrum

Kunnskapsmodellen barnets behov i sentrum, er et økologisk rammeverk for systematisering av kunnskap og forståelse av barns utvikling og behov. Modellen oppsummerer behovene som må dekkes for at barn skal ha best mulig utvikling ut fra tre dimensjoner: Barnets utvikling, foreldrenes omsorg samt familie og miljø. Når behovene av ulike årsaker ikke dekkes, innebærer dette en risiko for barnets utvikling. Det overordnete formålet med modellen, er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere barnets behov. Bruk av Kunnskapsmodellen barnets behov i sentrum bidrar til å gi kunnskap om hvilke behov som er nødvendig å få dekket for at barnet skal ha en sunn utvikling. Når behovene av ulike årsaker ikke dekkes, innebærer dette en risiko for barnets utvikling.