Jobb i Bufetat, region nord

Omsorg og endring ved havet

Nesten helt nede i fjæresteinene på det naturskjønne tettstedet Borkenes, ligger Kvæfjord ungdomssenter (KUS). Her er de ansattes oppgave å ivareta barn og unge med store omsorgsbehov. God omsorg er ikke alltid den letteste veien.

– Ungdommene gjør så godt de kan, sier Tina Reinholtsen.

Det er en tilsynelatende enkel setning – men med stort omfang. Utsagnet inneholder et sett prinsipper og holdninger som danner grunnlaget for det viktige arbeidet til Bufetats institusjoner for barn og unge.

At ungdommene er «gode nok i seg selv» er nemlig en av grunntankene i Omsorgs- og endringsmodellen (OEM), som i senere år har vært satsingen innen barneverninstitusjoner her til lands. Modellen er utviklet av spisskompetansemiljøet i Region Nord - et fagmiljø med direkte tilknytning til Kvæfjord ungdomssenter.

– KUS vært flaggskipet for denne modellen som vi nå drifter i hverdagen. Vi har vært laboratoriet, kan man si, utdyper hun.

I dag praktiseres OEM-modellen på over 32 avdelinger på barnevernsinstitusjoner i hele landet.

– Denne tilnærmingen skaper noen holdninger i deg, som endrer deg som menneske. I hvert fall opplevde jeg det, da jeg kom til KUS for tre år siden. Det var en personlig utvikling som ble ført frem sammen med faglig utvikling, reflekterer hun.

Reinholtsen er enhetsleder på institusjonen med 46 faste ansatte, inkludert spisskompetansemiljøet - som er organisert under senteret til tross for at de både holder til i Harstad og litt rundt omkring i landet.

Siden åpningen i 2010 har ungdomssenteret ved havet vært en trygg havn for barn og ungdom fra hele landsdelen. I takt med at samfunnet endrer seg, ser miljøterapeutene at utfordringene til ungdommene blir mer sammensatte.

– Ungdommene som kommer til oss nå har gjerne mer kompleksitet i sin problematikk. En del av vår jobb er jo å utvikle oss etter behovene til de vi skal hjelpe.

Og her kommer OEM-modellen inn.

– Når man begynner med denne fagmodellen, så det blir jo en helhetlig måte å tenke på. Det er jo veldig konkrete verktøy å hjelpe ungdommer med, så miljøterapien blir ikke så tilfeldig.

Reinholtsen forteller om viktigheten av å ha en bestemt måte å jobbe på, som er felles for alle og som hele organisasjonen vet at fungerer.

– Da blir det også lettere å være samstemt på institusjonen. Vi skaper mer trygghet som voksengruppe fordi vi jobber likt. Og dét er veldig viktig for ungdommene våre, for stabilitet, at de ikke har 20 voksne som gjør 20 ulike ting.

Det som gir mening

Når vårsola glitrer i Bygdesundet, og lukten av nyklipt gress blander seg med den friske sjølufta, er det vanskelig å forestille seg en arbeidsplass med mer idylliske omgivelser enn ungdomssenteret i Kvæfjord.

– Jeg husker da jeg fikk denne jobben, så var det en bekjent som sa til meg at KUS hadde den feteste beliggenheten i hele kommunen. Og det er helt sant. Det er helt nydelige omgivelser. Vi ligger jo her ved havet i nye, fine bygg, stråler Tina.

– Nærhet til havet er noe som vi voksne gjerne synes er så fantastisk. At det å lytte til havet er beroligende. Men ungdommene kan klage på måseskrik, ler hun.

Beboerne på institusjonen har et rikt aktivitetstilbud. Kvæfjord ungdomssenter har kanoer, ballbinge, store grønne uteområder og badstue man kan varme seg i etter havbading i fjæra, for å nevne noe.

Tilgangen på fine opplevelser i umiddelbar nærhet har en positiv effekt på miljøet. Det kjenner både ungdommene og de ansatte.

Men idyllen som omringer institusjonen kan ofte stå i skarp kontrast til virkeligheten inne på senteret.

– I hverdagen, når ting står på, og vi blir avvist, og vi blir spyttet på og vi blir ...

Tina tar en pause og veier ordene.

– Altså, vi må virkelig stå i det. Da gjelder det å minne seg sjøl på: Hvorfor gjør vi dette?

Svaret på dét mener hun de ansatte har funnet i fellesskap.

– Det er jo en meningsfullhet i det vi gjør. Det er veldig givende når vi ser ungdommen lykkes.

– Hvis vi havner i en situasjon hvor ting er litt vanskelig, så minner vi oss på hvorfor vi jobber akkurat her. Det er jo frivillig, og det finnes mange yrker å velge mellom. Arbeidshverdagen går ut på å gjøre en forskjell i livet til disse ungdommene, og når man lykkes med det, så …

Tina stopper opp, og trekker frem et eksempel; en ungdom som nylig flyttet ut etter tre år på senteret. Som nå var klar til å ta steget ut i voksenlivet. Hun forteller om hvordan det ble flagget, om talene, og stoltheten blant de ansatte på institusjonen.

De opplever at ungdommene som har flyttet ut av og til «må en tur hjemom» til Kvæfjord.

– Det er ikke alltid de er veldig takknemlige for de grensene vi setter mens de er på institusjonen, men ofte så ser de viktigheten av det etterpå. God omsorg er ikke alltid den lette veien. Så når vi ser takknemligheten til de vi har hjulpet er det noe som varmer og gir deg motivasjon.

– Det er jo det vi holder fast ved. Det er derfor vi står i trykket.

Vilkår og utvikling

Gjensidig støtte kollegene imellom, gode arbeidsvilkår og en kultur som fokuserer på personlig og faglig utvikling trekkes frem som forklaringen på hvorfor de ansatte trives på institusjonen.

Kvæfjord ungdomssenter er et yndet mål for arbeidssøkere innenfor helse og omsorg.

– En av årsakene er fordi vi har et veldig godt faglig miljø, fortsetter hun.

KUS-lederen forteller at mange av de som ønsker til ungdomssenteret i Kvæfjord, begrunner motivasjonen med det faglige arbeidet på institusjonen.

– Vi har en fast møtedag i uka hvor vi har fokus på faglig utvikling og informasjonsflyt. Jeg som kom fra det private synes det er luksus. Skikkelig luksus, sier hun engasjert.

Den ukentlige møtedagen består av konsultasjonsteam som er en del av OEM-strukturen, med en time opplæring og en time «terapi for terapeuten»

Og når den enkelte ansattes vilkår og utvikling er tatt høyde for, har det vært viktig for ledelsen å se på andre faktorer som bidrar til trivsel på arbeidsplassen.

En stor del av frafallet blant ansatte på institusjon ses i sammenheng med rapporter om vold og trusler som miljøterapeutene kan stå overfor i hverdagen, forklarer Tina. På KUS retter de fokus på støtte og oppfølging av ansatte i etterkant av krevende situasjoner

– I fjor startet vi med kollegastøtteordning, hvor en terapeut som jobber i spisskompetansemiljøet har samtaler med personalet etter hendelser, utdyper hun.

Samtalen er frivillig.

– Det blir noe annet enn debrief i gruppe etter hendelser, og noe vi opplever som veldig nyttig. Vi er veldig langt fremme i skoene for å lete etter måter å ivareta folkene våre på. Det skal være fint å jobbe hos oss, slår KUS-lederen fast.

– Så vi jobber jo også med at den enkelte skal føle seg trygg i jobben. Det er et eget fagområde i jobben vår, som vi fokuserer på hver uke.

De har én time ukentlig trening i trygghet og sikkerhet, i tillegg til grunnkursing som alle gjennomfører.

Dette er noe av det som i sum gir et godt arbeidsmiljø og tilfredse ansatte. Som enhetsleder trekker Tina frem de ansattes medvirkning som en viktig faktor.

– Vi har et veldig godt partssamarbeid hos oss, og vi har tillitsvalgte og verneombud med oss i det meste vi gjør. Det fører til at arbeidstakerne hos oss er veldig medvirkende. De er vant til å reflektere og komme med sine perspektiver og synspunkter.

De ligger kanskje skjermet til her 68 grader nord, men det er ikke tvil om at omverdenen legger merke til det de får til på KUS. Til høsten kommer det besøk fra Slovenia på studietur til Kvæfjord, og nylig hadde ordføreren med seg en stortingsrepresentant for å stolt vise frem jobben de gjør.

– Stortingsrepresentanten sa at «Dette er sunn fornuft satt i system», gjenforteller enhetslederen med et smil.

I dag har KUS to avdelinger. Til neste år åpner en tredje.

Da ser Tina frem til å ønske flere medarbeidere velkommen til ungdomssenteret ved havet.

Veivisere i livet

Det er noe bemerkelsesverdig med Yttrabekken ungdomssenter i Mo i Rana. År etter år oppnår de unike resultater med ungdom som har alvorlig atferdsproblematikk. De ansatte forblir i jobbene sine, samtidig som barneverntjenesten har svært høy turnover på landsbasis. Hvordan får de det til?

– Det er 14 år siden en ungdom som bodde hos droppa ut av skolen, sier Bjørn-Ivar Helland stolt.

Bjørn-Ivar er enhetsleder på Yttrabekken ungdomssenter.

– Blant normal ungdom er jo frafallet fra grunnskolen økende. Og når du da tenker på at de som bor her, er de som har størst problemer av alle …

Ranaværingen stopper opp, og lar vekten av det han forteller synke inn.

– Det er ganske spesielt, ikke sant?

I 1995 flyttet første ungdom inn på Yttrabekken. I begynnelsen tok de imot alle målgrupper innenfor omsorg- og atferdsproblematikk – eksempelvis rus, vold, kriminalitet og vagabondering.

– Forskning og erfaring viser at det ikke er så lurt å blande unge med ulike utfordringer. De «smitter» hverandre.

Det ble besluttet å differensiere institusjonene i 2014. Før endringen trådte i kraft hadde Yttrabekken allerede blitt en institusjon som tok imot ungdommene med de største utfordringene.

– Og vi oppnådde gode resultater. Vi håndterte dem. Vi gikk ikke i oppløsning.

Derfor var det naturlig at Yttrabekken skulle fortsette å ta imot de med mest alvorlige og komplekse atferdsproblemer i landsdelen.

De gode resultatene har blitt opprettholdt.

Kontinuitet

Bjørn-Ivar mener det er flere forklaringer på hvorfor de har mestret arbeidet med unge som har alvorlig atferdsproblematikk.

Den viktigste er menneskene på institusjonen.

– De som jobber her er robuste folk, som er til å stole på. De har god selvtillit, kan du si. Det er et «must». Du kommer ikke inn hit og er usikker på deg selv. Da blir du oppspist.

En annen suksessfaktor for Yttrabekken har vært at medarbeiderne blir i jobben. År etter år.

Selv har Bjørn-Ivar vært med siden 1998, og bidratt til å bygge opp institusjonen. Men han er ikke den eneste.

– Vi har en slags kjerne på ti miljøterapeuter. De har en ansiennitet mellom 15 og 22 år, og er «top notch» innenfor miljøterapifaget i nasjonal sammenheng. Og vi jobber hele tiden for å bli bedre.

Nylig regnet de ut gjennomsnittlig ansiennitet blant de 20 ansatte som deltok på HMS-dag. De kom frem til 12,9 år.

Denne kontinuiteten sørger for at kunnskap videreføres til nyansatte og vikarer gjennom en velfungerende mentorordning.

Bjørn-Ivar sammenligner det med å begynne å spille fotball, og oppdage at mentoren din er internasjonal toppspiller Martin Ødegaard.

– Da er sjansen stor for at du blir ganske så god, smiler han.

Mange menn

Det er dokumentert at barnevernet over tid har slitt med å rekruttere menn. På Yttrabekken er trenden motsatt.

– Etter at vi begynte å jobbe med alvorlig atferdsproblematikk, så har vi blitt omtrent 70-75 prosent menn på institusjonen, forteller Bjørn-Ivar.

– Og det er et ønske fra både kvinner og menn som har jobbet på Yttrabekken, det er basert på deres erfaringer.

Institusjonen innså at hvis de skal jobbe med ungdom som har såpass høy risiko for vold og utagering, så må de ansatte være i stand til å stoppe utageringen.

– Dette er jo ikke et fengsel. Vi vil ikke ha gitter foran vinduene. Ungdommene kan gå fritt, og da må vi ha mulighet til å fysisk stanse dem dersom de er til fare for seg selv eller andre - noe som vanligvis er grunnen til at de blir plassert ved Yttrabekken.

Bjørn-Ivar trekker pusten, og fortsetter i et mer alvorlig tonefall.

– Det er for å forhindre at de skal gjøre alvorlige ting. Av og til for å berge livet deres.

Arbeidets krav

– Vi har erfart at hvis vi skal være i stand til å blokkere alvorlig atferd, må vi være robust nok til å gjøre det, sier enhetslederen.

Det koker altså ned til å være mentalt og fysisk rustet til å håndtere ungdommene som er traumatisert, som har flere diagnoser, som har alvorlig atferdsproblematikk og psykiske lidelser.

Dette er ungdom som har lært seg at vold er en effektiv uttrykksform som påvirker omgivelsene sine.

– Vold og trusler har vært en strategi de har blitt veldig gode på. Og det har fungert, fordi det har skremt folk vekk.

Sånn sett er det en viss logikk i at det bør være flere mannfolk, resonnerer Ytrabekken-lederen.

– Men innenfor denne bransjen har man nok ikke satt ord på det på samme måte.

– Hvis du er redd når du skal gi behandling eller terapi, så sier det seg selv at du ikke klarer å ivareta ungdommene godt. Da jobber du mer med din egen overlevelse.

Han trekker igjen frem tryggheten og troen på det de holder på med som er felles for de ansatte på institusjonen.

Men også at det er en sammenheng i det komplekse.

– Vi har en plan som vi har tro på, den er faglig godt fundamentert. Det trekkes frem en god «grunnmur» i grunnleggende milljøterapi kombinert med behandlingsmodellen OEM som her basert på dialektisk atferdsterapi.

Troen på å lykkes

All den tid arbeidets natur krever det, sitter ikke Bjørn-Ivar på et entydig svar på hvorfor Yttrabekken lykkes med å rekruttere menn.

Menn som attpåtil blir værende i jobben.

– Hvorfor klarer vi å ansette mannfolk, mens andre institusjoner sliter…

Han bruker et par sekunder på å reflektere over spørsmålet.

– Vi har jo opparbeidet oss et bestemt arbeidsmiljø. Men det handler ikke bare om at vi er mange menn.

Det handler også om at Yttrabekken er en institusjon som over lang tid har fått til noe som er så vanskelig.

– Vi har ansatte som har opplevd suksess med et tresifret antall ungdommer. De vet at det er bare å stå i det, de vet hva som er lurt å gjøre, og de bygger opp selvtilliten til de som er nye.

Behandlingen fungerer. Og den gir også positive ringvirkninger for dem som utøver den.

– Folk syns rett og slett at de blir bedre mennesker av å jobbe her. De blir en bedre partner, en bedre forelder. Det gjentar seg bare igjen og igjen.

Troen på det de holder på med er sterkt forankret i kulturen på arbeidsplassen, det gir også grunnlag for et helt unikt samhold.

– Og det skaper mestringsfølelse og stolthet. Av at man velger å være i et yrke som i utgangspunktet er så tøft som dette er.

For alle ungdommene som kommer til Yttrabekken ungdomssenter har fremgang. Det er bare snakk om hvor mye.

Bufetat er Barne-, ungdoms- og familieetaten. Vi jobber for å sørge for at barn, unge og deres familier skal få riktig hjelp til rett tid uansett hvor de bor i Norge.

Etatens fem regioner har som hovedoppgave å drive etatens institusjoner og familievernkontor. I tillegg har regionene ansvar for fosterhjemsrekruttering og oppgaver knyttet til adopsjon.

Barns utvikling påvirkes av mange forhold. Når det kommunale barnevernet opplever at omsorgen for et barn ikke er god nok til å sikre barnet en god utvikling, skal Bufetat hjelpe til med å finne det tiltaket som er riktig, enten det er institusjon, fosterhjem eller andre hjelpetiltak.

Bufetat har også ansvar for å rekruttere og gi opplæring til fosterhjem og beredskapshjem og behandlingshjem. I tillegg tilbyr Bufetat ulike hjelpetiltak til familier og barn.

Hos oss får du muligheten til å utgjøre en enorm forskjell i noen sitt liv. Sammen skal vi bidra til en trygg barndom, gode oppvekstsvilkår, og trygge familier i et inkluderende og likestilt samfunn.

Vi skal ikke legge skjul på at det å jobbe i Bufetat kan være krevende. Du møter noen av samfunnets mest sårbare barn, ungdommer og voksne. Arbeidsoppgavene krever høy faglig kompetanse og evnen til å takle komplekse situasjoner. Du må kunne navigere innenfor strenge lover og forskrifter, jobbe tverrfaglig, og sikre at rettssikkerhet og omsorg ivaretas. Summen av alt dette er en jobb som er utfordrende – og svært meningsfull.

Vi jobber primært med disse tre områdene: familie og oppvekst, barnevern og likestilling. En viktig del av arbeidet med familie og oppvekst er å gi støtte til foreldre og forebygge familiekonflikter. Innenfor barnevern skal vi beskytte rettsikkerheten for barn og foreldre og tilby forutsigbare og behovstilpassede løsninger som eksempelvis fosterhjem og institusjoner.

På området likestilling og ikke-diskriminering, jobber vi blant annet for å fremme økonomisk selvstendighet, like muligheter for deltakelse og et likestilt arbeidsliv. Vi bidrar også til å bekjempe rasisme og vold, styrke universell utforming, og fremme likestilling internasjonalt.

Mer om vår virksomhetsstrategi her

For oss er riktig kompetanse på rett sted viktig for å oppnå våre mål og løse vårt samfunnsoppdrag. Læring og faglig utvikling skjer gjennom utfordrende oppgaver i hverdagen, men vi vet at det er behov for å finne inspirasjon også utenfor arbeidsplassen.

Hos oss får du sjansen til å delta på kurs, seminarer, og ta del i etter- og videreutdanning. Vi investerer i din faglige vekst fordi vi vet at kontinuerlig utvikling er grunnlaget for et sterkt team.

• Medlemskap i Statens pensjonskasse som innebærer en god tjenestepensjonsordning, mulighet for tilbud om boliglån til konkurransedyktige betingelser, samt yrkesskade- og gruppelivsforsikring.
• Vi har fleksible omsorgs- og velferdspermisjoner med og uten lønn.
• Du kan få permisjon til studier og videreutdanning.