Tittel: Spytting eller hosting på andre barn eller ansatte på barneverninstitusjon under koronaepidemien
Mottaker: Bufetats regioner, Oslo kommune  
Kopi: Barne- og familiedepartementet, Fylkesmannsembetene, Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Statens helsetilsyn, NHO, Service og Handel Abelia
Avsender: Anders Henriksen (e.f) avdelingsdirektør Bufdir, Birgitte Olsen seniorrådgiver Bufdir

I forbindelse med at Norge er rammet av koronapandemien, har myndighetene gitt generelle smittevernråd og forskrift om karantene og isolasjon.
Viruset covid-19 smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte, og smittevernrådene og regler skal bidra til å redusere og forsinke spredning. Alle har et ansvar for å følge regler og råd som myndighetene gir. Direktoratet har fått spørsmål om hvordan en institusjon kan håndtere barn som for å skape frykt spytter eller hoster på andre barn eller ansatte.

Omsorgsansvar for det enkelte barn og ansvar for trygghet og trivsel for alle på institusjonen

Barneverninstitusjoner har ansvar for å gi forsvarlig omsorg til det enkelte barn, og samtidig ivareta trygghet og trivsel for alle på institusjonen, jf. barnevernloven § 1-4, § 5-9 og forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften).

Institusjonens omsorgsansvar innebærer blant annet å gi barna vern og beskyttelse, tydelige rammer for å sikre trygghet og god utvikling, og lære barna respekt og toleranse for andre, jf. rettighetsforskriften § 1.
For å ivareta omsorgsansvaret for den enkelte, og trygghet og trivsel for alle, må ansatte som foreldre, gi god og tilpasset informasjon til barna om hvilke smittevernråd og regler som til enhver tid gjelder, hvorfor de er gitt, og forventningene fra myndighetene om at de skal overholdes. De ansatte skal være tydelige på at råd og regler skal følges. Det betyr blant annet at barna skal få beskjed om at de ikke kan hoste eller nyse direkte på andre, men må hoste inn i et papirlommetørkle eller i albukroken, se her.

Dersom et barn, til tross for informasjon og tydelige grenser, hoster målrettet og/eller spytter på andre barn eller ansatte, må ansatte ut fra situasjonen og sin kunnskap om barnet, vurdere egnede, nødvendige og forholdsmessige tiltak for å unngå at barnet eventuelt smitter andre. Hvor stor fare det er for smitte avhenger av om barnet er smittet eller ikke, og om barnet har symptomer på covid-19.

Rettighetsforskriften åpner for at barnets rettigheter kan begrenses når det er nødvendig ut fra omsorgsansvaret og ansvaret for trygghet og trivsel for alle på institusjonen. Når barnet målrettet hoster og/eller spytter på andre barn eller ansatte, er begrensninger i barnets bevegelsesfrihet særlig aktuelt, jf. rettighetsforskriften § 9. Dette gjelder generelt, men særlig i situasjoner der det er fare for smitte, som nå under koronapandemien.

Institusjonen må ta hensyn både til barnet og felleskapet. Hensynet til barnet må derfor noen ganger vike. Det innebærer at barnet må finne seg i visse frihetsinnskrenkninger av hensyn til trygghet og trivsel for alle, herunder de andre barna og ansatte på institusjonen. Under koronapandemien må hvilke bevegelsesbegrensninger barnet må finne seg i sees i sammenheng med de smittevernråd og regler som gjelder.

Om barnet målrettet hoster og/eller spytter for å skape frykt for smitte, må ansatte kunne sette grenser for barnet ved å vise barnet til sitt eget rom, for på den måten å skjerme de andre barna og ansatte.

Om barnet har hatt nær kontakt med en person som er smittet, vil det også være aktuelt å begrense barnets bevegelsesfrihet i samsvar med reglene om karantene. Ved påvist smitte skal barnet isoleres, se nedenfor.

Ansatte har i utgangspunktet ikke adgang til å bruke fysisk tvang eller makt overfor barna. Mindre inngripende fysisk tvang og makt, som kortvarig fastholding eller bortvisning fra fellesrom, kan imidlertid anvendes når det er åpenbart nødvendig som ledd i institusjonens ansvar for å gi forsvarlig omsorg eller av hensyn til trygghet og trivsel for alle på institusjonen, jf. rettighetsforskriften § 13. Dette kan være aktuelt i en situasjon som beskrevet ovenfor. Andre fremgangsmåter skal være prøvd først og tvangen må ikke benyttes i større grad enn det som er nødvendig for formålet, jf. § 12. Ved å arbeide forebyggende og benytte gode faglige metoder med stor vekt på kommunikasjon, vil institusjonene kunne håndtere de fleste konflikter uten bruk av makt.

Når barnet har opphold i institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker, jf. barnevernloven § 4-24, § 4-26 og § 4-25 andre ledd, vil det ikke være grunnlag for å benytte frihetsbegrensningene i rettighetsforskriftens kapittel 4 med begrunnelse i smittevern. Begrensninger etter rettighetsforskriften kapittel 4 kan kun begrunnes med at begrensningen er nødvendig ut fra formålet med plasseringen. Det betyr for eksempel at institusjonen ikke kan treffe vedtak etter § 22 om å begrense barnets adgang til å forlate institusjonsområdet i inntil 14 dager med begrunnelse i smittevernhensyn. Eventuelle begrensninger må også ved denne type plasseringer skje med hjemmel i omsorgsansvaret og ansvaret for trygghet og trivsel for alle på institusjonen.

Samarbeid med helsetjenesten

Dersom barnet målrettet hoster og /eller spytter på andre barn eller ansatte bør institusjonen, uavhengig av om barnet har symptomer på smitte, ta kontakt med helsetjenesten og be om råd for videre smittevernoppfølging av barnet. Slik vi vurderer det er det viktig å få avklart om barnet er smittet eller ikke av hensynet til andre barn og ansatte på institusjonen.

Om helsetjenesten tilrår testing av barnet, er utgangspunktet etter smittevernloven at smitteverntiltak gjennomføres frivillig. Dersom barnet ikke vil la seg teste frivillig, er det opp til helsemyndighetene å avgjøre om det er grunnlag for å iverksette tiltak, herunder testing, etter lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) kapittel 5.

Når barnet må isoleres som følge av påvist covid-19 Dersom barnet er bekreftet smittet av covid-19 skal barnet isoleres. Det er viktig med godt samarbeid med helsetjenesten både når det gjelde sykdomsoppfølging og råd for gjennomføring av isolasjonen.

Når et barn til tross for informasjon og tydelige grenser som retningslinjer for isolasjon setter, for eksempel målrettet hoster og/eller spytter på andre barn eller ansatte, og det ikke er mulig å ramme inn barnet med hjemmel i omsorgsansvaret og ansvar for trygghet og trivsel for alle, må institusjonen ta kontakt med helsetjenesten for råd og veiledning, og samarbeide med helsemyndighetene om videre gjennomføring av isolasjonen.

Utgangspunktet er at smitteverntiltak gjennomføres frivillig. Det finnes imidlertid grunnlag for tvang for å få gjennomført smitteverntiltak, jf. smittevernloven kapittel 5. Dette gjelder også gjennomføring av isolasjon. Det er opp til helsemyndighetene å avgjøre om det er grunnlag for å iverksette tvangstiltak etter smittevernloven.

Midlertidig flytting under koronapandemien Under koronaepidemien kan det oppstå situasjoner hvor smittevernhensyn gjør det er tvingende nødvendig raskt å flytte barn til andre institusjoner, for eksempel for å gjennomføre isolasjon.

I midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe utbrudd av covid-19, er det åpnet for unntak fra barnevernlovens regler som gjelder flytting av barn mellom institusjoner.

Forskriften gir Bufetat hjemmel til midlertidig å flytte barn mellom institusjoner, dersom dette er tvingende nødvendig for å ivareta barnets behov for beskyttelse og omsorg som følge av sykdom eller smittebegrensningstiltak, jf. § 6. Bestemmelsen gjelder ved alle plasseringsgrunnlag, også ved institusjonsopphold som følger av vedtak etter barnevernloven § 4-24 og vedtak etter § 4-12, og den omfatter flytting fra statlige så vel som private institusjoner. Forskriften gjelder også for Oslo kommune