Dato: 06.04.2020
Mottaker: Regionene i Bufetat
Kopi: Fylkesmannsembetene, Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Sentralenheten, Barne- og familiedepartementet, Statens helsetilsyn, NHO Service og Handel, Hovedorganisasjonen Virke, Abelia
Fra: Anders Henriksen (e.f) avdelingsdirektør Bufdir

Midlertidig flytting av barn fra en institusjon til en annen under koronaepidemien

Vi har mottatt spørsmål om det ved omfattende smitte eller karantene blant ansatte eller barn, er anledning til å flytte barn fra en institusjon til en annen, og om slik flytting er lovlig også der hvor institusjonen er spesifisert i plasseringsvedtaket.

Direktoratet vil innledningsvis understreke at barn ikke skal flyttes fra sitt hjem med mindre det er tvingende nødvendig. Hensynet til barnet skal være sentralt i en slik vurdering.

Rettslig utgangpunkt - flytting etter vedtak om omsorgsovertakelse

Når barneverntjenesten legger frem forslag om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda, skal det også redegjøres for de synspunkter som bør legges til grunn for valg av plasseringssted, jf. barnevernloven § 4-15 annet ledd. Barneverntjenesten skal foreslå et av plasseringsalternativene etter barnevernloven § 4-14, men det er ifølge forarbeidene   ikke forutsatt at barneverntjenesten skal navngi fosterhjemmet eller institusjonen. Fylkesnemnda kan imidlertid stille vilkår for plasseringen, blant annet at barnet skal plasseres i en bestemt institusjon eller avdeling.

Etter vedtak om omsorgsovertakelse kan barneverntjenesten kun flytte barnet dersom «endrede forhold gjør det nødvendig», eller dersom det må anses «til beste for barnet», jf. barnevernloven § 4-17. Barneverntjenestens vedtak i en sak om flytting kan påklages til fylkesnemnda.

En vesentlig del av tilfellene der barn må flytte fra ett plasseringssted til et annet, faller imidlertid utenfor anvendelsesområdet til § 4-17. Dette gjelder alle tilfeller der flytting er uunngåelig, for eksempel når fosterforeldrene av ulike årsaker sier opp fosterhjemsavtalen, eller en institusjon nedlegges.

Rettslig utgangspunkt - flytting etter vedtak om atferdsplassering

Fylkesnemnda kan kun fatte vedtak om plassering i institusjon grunnet alvorlige atferdsvansker, dersom institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med plasseringen, jf. barnevernloven § 4-24 fjerde ledd.

Dette innebærer at barneverntjenesten i sitt forslag om bruk av atferdstiltak til fylkesnemnda også må vedlegge et konkret forslag til plasseringssted. Fylkesnemndsvedtaket vil kun ha gyldighet for det tiltaket og plasseringsstedet vedtaket omfatter. Det må derfor legges til grunn at det ikke er anledning til å flytte barn mellom institusjoner, eller fra en avdeling til en annen avdeling innenfor samme institusjon, uten at dette følger uttrykkelig av fylkesnemndas vedtak. Dette gjelder også selv om det måtte dreie seg om en avdeling som er godkjent for samme målgruppe. Dersom det vurderes nødvendig å flytte barnet til en institusjon eller avdeling som ikke omfattes av fylkesnemndas vedtak, må barneverntjenesten fremme ny sak til fylkesnemnda etter barnevernloven § 4-24.

Midlertidig flytting av barn under Koronaepedemien

Under koronaepidemien kan det oppstå situasjoner hvor smittevernhensyn gjør det er tvingende nødvendig raskt å flytte barn til andre institusjoner. Personalmangel ved omfattende smitte eller karantene blant ansatte, eller isolering av barn som selv er smittet, kan gjøre det umulig å videreføre en plassering. Det kan også tenkes det av smittevernhensyn blir nødvendig å stenge ned institusjoner.

I midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe utbrudd av Covid- 19, er det åpnet for unntak fra barnevernlovens regler som gjelder flytting av barn mellom institusjoner.

Forskriften gir Bufetat hjemmel til midlertidig å flytte barn mellom institusjoner, dersom dette er tvingende nødvendig for å ivareta barnets behov for beskyttelse og omsorg som følge av sykdom eller smittebegrensningstiltak, jf. § 6. Bestemmelsen gjelder både ved institusjonsopphold som følger av vedtak etter barnevernloven § 4-24 og vedtak etter § 4-12, og den omfatter flytting fra statlige så vel som private institusjoner.

Bestemmelsen kan kun benyttes i de tilfellene det ikke er mulig å gi barnet forsvarlig omsorg på institusjonen på grunn av Covid-19 utbruddet, eller det ikke er mulig å ivareta nødvendige smittebegrensningstiltak på annen måte. Det er viktig at Bufetat og institusjonen vurderer alternativer og planlegger for å unngå flytting.

Det er kun anledning til å flytte barn etter bestemmelsen til en institusjon som kan ivareta barnets behov på en tilfredsstillende måte, og som er godkjent for å ivareta den aktuelle målgruppen.

Bestemmelsen stiller krav om at Bufetat skriftlig dokumenterer vurderingene; både begrunnelsen for flyttingen som må være koronarelatert, og vurderingene knyttet til hvilken institusjon barnet flytter til. Bufetat må også dokumentere skriftlig hvordan barnets rett til medvirkning er ivaretatt, hva som er barnets syn, og vurderingene av barnets beste.

Flyttingen må så langt som mulig skje i samarbeid med kommunen. Bufetat skal orientere fylkesmannen når det besluttes flytting etter denne bestemmelsen.

Det understrekes at bestemmelsen kun gir adgang til midlertidig flytting. Barnet skal derfor flyttes tilbake til institusjonen når årsakene til flyttingen ikke lenger gjør det nødvendig. Dersom barnet likevel ikke skal tilbake må kommunen fremme sak for fylkesnemnda, jf. barnevernloven § 4-24, eller fatte vedtak om flytting, jf. § 4-17.

Bestemmelsen gjelder også for Oslo kommune. Forskriften gjelder så lenge koronaloven   gjelder.