Kurs og lønnstilskudd bidrar positivt på innvandrerkvinners muligheter for å komme i arbeid, viser en ny rapport ISF har utarbeidet på oppdrag fra Bufdir.

— Kunnskapsoppsummeringen viser frem at gode tiltak nytter for å øke mulighetene innvandrerkvinner har i arbeidslivet  det er svært gledelig, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør for likestilling og universell utforming i Bufdir.

Rapporten viser blant annet til en studie fra 2010 som så på både norskfødte og innvandrere og undersøkte hvilken effekt arbeidsrettede tiltak hadde på overganger som for eksempel arbeid, utdanning og trygd. Resultatene viser at arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO-kurs) og lønnstilskudd øker sannsynligheten for å komme i jobb for ikke-vestlige innvandrere uavhengig av kjønn. Videre viser studien at kvinner (innvandrerkvinner og norskfødte) i mindre grad enn menn starter på en utdanning etter at de har deltatt på tiltak, og at kvinner i større grad enn menn går over på trygd.

Flere barrierer

— Rapporten peker på flere barrierer for innvandrerkvinner i arbeidslivet, sier Bjørshol

En betydelig andel innvandrerkvinner har lav utdanning eller utdanning fra utlandet som ikke er godkjent i eller etterspurt i Norge. Det gjør det vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Innvandrerkvinner som tar utdanning i Norge etter at de har kommet hit, forbedrer mulighetene sine på arbeidsmarkedet betydelig. Forskning viser at innvandrerkvinner har dårligere helse enn resten av befolkningen og er overrepresentert blant langtidssykemeldte. En del av forklaringen kan være at innvandrerkvinner har høyere sannsynlighet for å jobbe i yrker hvor man er mer utsatt for fysisk og psykisk belastning. 

Diskriminering

Mangel på formell kompetanse er imidlertid ikke den eneste utfordringen som rammer disse kvinnene. Felteksperimenter med jobbsøknader beviser at norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn blir diskriminert. Videre viser forskning at innvandrerkvinner kan oppleve diskriminering som mangefasettert og subtil.

— Forskning som forsøker å kartlegge arbeidsmarkedsdiskriminering blant innvandrerkvinner tar i hovedsak for seg ansettelsesprosessen, og vi vet lite om hvordan diskriminering påvirker karriereutvikling og lønn, sier Bjørshol. 

Kunnskapsoppsummering

Rapporten er en kunnskapsoppsummering av innvandrerkvinners tilknytning til arbeidslivet med utgangspunkt i norsk og nordisk forskning som er publisert de siste 10 årene. Formålet med litteraturgjennomgangen er å undersøke hva vi vet om innvandrerkvinners tilknytning til arbeidslivet i Norge, hvilke tiltak som bidrar til yrkesdeltakelse og barrierer som hindrer arbeidsmarkedsdeltakelse for gruppen.

Tiltak som retter seg mot spesifikke grupper av innvandrerkvinner kan ha en positiv effekt på arbeidsmarkedsdeltakelsen.

— I rapporten nevnes Jobbsjansen og talentprogrammet som eksempler på tiltak som er tilpasset to ulike grupper innvandrerkvinner og som har fått gode tilbakemeldinger, sier Bjørshol.

Jobbsjansen er rettet mot hjemmeværende innvandrerkvinner og har som mål å tilby innvandrerkvinner tiltak som kan kvalifisere til arbeid. Talentprogrammet har innvandrerkvinner med høyere utdanning og gir kvinnene en mulighet til å utvikle kvinnenes selvopplevde attraktivitet på arbeidsmarkedet.

Kunnskapsbehov

Rapporten inneholder anbefalinger til videre forskning for å kunne vite mer om blant annet langtidseffekter av tiltakene, svart arbeid, innvandrerkvinners møte med NAV, helse og diskriminering.

Rapporten er utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Bufdir. Kunnskapsoppsummeringen er et tiltak i Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022: Integrering gjennom kunnskap. Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet følger opp tiltaket.

Les rapporten Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn

Photo by Christina @ wocintechchat.com on Unsplash