Jenter gjennomfører videregående opplæring i større grad enn gutter. Kjønnsforskjellene i gjennomstrømning er størst på yrkesfaglige utdanningsprogram. Også i høyere utdanning fullfører kvinner oftere graden enn menn. 

Hovedpunkter

70 % av jenter gjennomfører videregående opplæring på normert tid

25 % av gutter som startet på yrkesfaglig studieprogram i 2013 sluttet underveis

Kvinner fullfører grad i høyere utdanning oftere enn menn 

Gjennomstrømning i videregående opplæring

Jenter fullfører videregående i større grad enn gutter

Jenter fullfører videregående opplæring i større grad enn gutter, og de fullfører i større grad på normert tid . 8 av 10 jenter og 7 av 10 gutter som startet i videregående opplæring i 2013 fullførte i løpet av fem år. Rett over halvparten av guttene fullførte videregående opplæring på normert tid, mens rundt 7 av 10 jenter fullførte på normert tid.  

1 av 4 gutter på yrkesfag sluttet underveis

Nesten halvparten av elevene i videregående opplæring går yrkesfag. Les mer om utdanningsvalg. Av elevene som ble tatt opp i 2013 på yrkesfaglige utdanningsprogram sluttet 25 % av guttene og 20 % av jentene underveis. 59 % av guttene og 65 % av jentene hadde fullført skolen 5 år etter opptak.

Frafall – et spørsmål om kjønn?

Frafall i videregående skole kan betraktes som slutten av en prosess som startet tidlig i livet Lillejord mfl viser til fire overordnede kategorier av årsaker til frafall;

  • skoleprestasjoner før videregående,
  • elevens bakgrunn inkludert kjønn,
  • sosial klasse og etnisitet,
  • identitet og engasjement i forhold til skolen, samt den kontekst læringen skjer i.

Skoleprestasjoner og kunnskaper tilegnet i grunnskolen har stor betydning for hvordan det går på videregående, og de har tydelig sammenheng med elevens bakgrunn

En bakgrunnsfaktor av stor betydning både for jenters og gutters gjennomføring i videregående utdanning er foreldres utdanningsnivå Tall for utdanningskullet på yrkesfaglig retning 2008-2013 viser at over 65 % av guttene og 75 % av jentene med foreldre med lang utdanning fullførte innen 5 år, mens andelen var  36 % blant guttene og 45 % blant jentene der foreldre hadde grunnskole som høyeste utdanning  

Det er de guttedominerte yrkesfagprogrammene som har størst frafall Vogt  viser til at frafallet ofte skjer i overgangen til læretid, og hvem som får læreplass baseres i stor grad på karakterer, som igjen påvirkes i større grad av sosial bakgrunn enn av kjønn.

Yrkesfagene der gutter dominerer er særlig utsatt for konjunktursvingninger med tilhørende vanskeligheter med å få læreplass (ibid.). Det er større sannsynlighet for at gutter i byggfag faller fra i gode tider enn i dårlige tider Les mer om gjennomføring og frafall i skolen.

Lærers kjønn er ikke avgjørende for elevenes prestasjoner

I studier som har sett på faktorer som påvirker elevenes prestasjoner på videregående skole er det lite belegg for å fastslå at lærerens kjønn har stor betydning

Aasern m.fl viser til at det er lærerens kompetanse og valg av undervisningsmetode som skaper grunnlaget for lærerens undervisningspraksis, ikke deres kjønn.

Gjennomstrømning i høyere utdanning

Kvinner fullfører høyere utdanning i større grad enn menn.

7 av 10 kvinner fullfører høyere utdanning

Kvinner fullfører oftere enn menn en grad i høyere utdanning. Blant studenter som startet i høyere utdanning i 2010 fullførte 70 % av kvinnene og 61 % av mennene utdanningen i løpet av åtte år.

Størst forskjell i gjennomføringsgrad i høyere utdanning er det blant kvinner og menn som tar en kort høyere utdanning (t.o.m. 4 år). Av de som startet på en kort høyere utdanning i 2010, hadde 46 % av kvinnene og 34 % av mennene fullført utdanningen i løpet av 8 år.

Kilder

Bratsberg, B. (2010). Utdannings- og arbeidskarrierer hos unge voksne: hvor havner ungdom som slutter skolen i ung alder? Oslo: Frischsenteret

Ekren, R. (2014). Sosial reproduksjon av utdanning? Samfunnsspeilet 2014(5). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Lillejord, S., Halvorsrud, K., Ruud, E., Morgan, K., Freyr, T., Fischer-Griffiths, P., Eikeland, O.J., Hauge, T.E., Homme, A.D., Manger, T., Kirkebøen, L.J. & Sandsør, A.M.J. (2015). Frafall i videregående opplæring: En systematisk kunnskapsoversikt. Hentet 28/11/2016. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning

Markussen, E. (2010). Frafall i utdanning for 16-20åringer i Norden. TemaNord 2010(517). København: Nordisk Ministerråd

Markussen, E. & Seland, I. (2012). Å redusere bortvalg – bare skolens ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011. Rapport 2012(6). Oslo: NIFU

Støren, L., Helland, H. & Grøgaard, J. (2007). Og hvem stod igjen…? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømming i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene 1999-2001. Rapport 2007(14). Oslo: NIFU

Vogt, K. (2008). Er frafall i videregående opplæring et kjønnsproblem? Tidsskrift for samfunnsforskning 2008(4), s. 517-542

von Simson, K. (2016). Frafall i yrkesfag blant jenter og gutter: arbeidsmarkedets betydning. I Reegård, K og Rogstad J. (red.) De frafalne. Om frafall i videregående opplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk

Utdanningsdirektoratet (2014). Utdanningsspeilet 2014. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Hentet 28/11/2016. Oslo: Utdanningsdirektoratet

Aasen, A.M., Ratib, L., Drugli, M.B. & Nordahl, T. (2015). Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner - forklaringer i elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold, Paideia mai 2015. Hentet 19/12/2016

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver