Selv med høy yrkesdeltakelse, mer fulltidsarbeid enn før og høyere utdanning blant kvinner, tjener kvinner mindre og har færre økonomiske ressurser enn menn. Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn varierer etter alder, utdanningsnivå, region, sektor, næring og yrkeskategori.

Hovedpunkter

Kvinner tjener i gjennomsnitt 88 % av menns månedslønn

Kvinner har 36 % lavere samlet bruttoinntekt enn menn

Kvinner er mer utsatt for økonomisk fattigdom enn menn

Lønn

Kvinner har i snitt ca. 12 prosentpoeng lavere månedslønn enn menn

Grafen viser at kvinner tjener ca. 88 % av menns gjennomsnittlige månedslønn . Gjennomsnittslønna for kvinner og menn er på henholdsvis 43 850 og 50 080 kroner pr. måned. For menn økte månedslønna fra 2018 til 2019 med 3,4 % mens den for kvinner i samme periode økte med 4 %.

Alder synes å spille en rolle for lønnsulikhet. Kjønnsforskjellene i månedslønn er høyere blant eldre arbeidstakere enn blant yngre. Dette kan for det første bety at lønn øker raskere med alder for menn enn for kvinner. Da vil man kunne forvente at kjønnsforskjellene vil være stabile over tid. For det andre kan det bety at det er forskjeller mellom generasjoner. Da vil man kunne forvente at lønnsforskjeller går ned over tid

Ser vi på utdanningsnivå og lønn i befolkningen generelt, ser lønnsgapet mellom kvinner og menn ut til å være større blant de med høyere utdanning enn de med grunnskoleutdanning. Studier som kontrollerer for faktorer som erfaring, sektor, næring og så videre viser imidlertid at det er størst kjønnsforskjell i lønn blant de som har videregående skole som høyeste oppnådde utdanning, og minst kjønnsforskjell blant de med høyere grad fra høgskole eller universitet

Mindre forskjeller i kvinner og menns gjennomsnittlige månedslønn

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn minker, både i privat og offentlig sektor. Minst lønnsforskjell er det i kommuneforvaltningen, der kvinner i 2019 hadde 94,6 % av menns lønn. Størst forskjell i menns og kvinners lønn er det i privat sektor, men også her blir forskjellen mindre. Fra 2015 til 2019 økte kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns månedslønn fra 83,8 % til 86,2 %. Også i statsforvaltningen ble forskjellen redusert med 1,3 prosentpoeng mellom disse årene, til 88,7 % i 2019.

Over tid har gjennomsnittslønna for kvinner og menn nærmet seg hverandre. Reduksjonen har skjedd samtidig med økt yrkesdeltakelse og høyere utdanningsnivå blant kvinner

Lønnsforskjeller følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Lønnsforskjellene mellom kjønn i Norge er mindre sammenliknet med mange andre land, men det ser samtidig ut som at lønnsgapet er vanskelig å lukke helt Kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet er en viktig faktor bak lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Kvinner og menn jobber i ulike næringer og sektorer som har ulik lønnspraksis, de jobber i ulikt betalte yrker og stillingstyper i stillingshierarkiet Og videre, kvinner med høy utdanning jobber i næringer som gir lavere avkastning av utdanning enn menn I tabellen ser vi at det er i yrkeskategorien «høgskoleyrker» at vi finner den laveste gjennomsnittlige månedslønnen for kvinner i prosent av menns månedslønn.

De største næringene i Norge er bygg og anlegg, industri, varehandel, undervisning og helse- og sosialtjenester. Les mer om kjønnsfordelingen i arbeidslivet. Av disse er alle, unntatt varehandel, kjønnsdelte næringer. Kvinner jobber i stor grad i undervisning, helse og sosial, mens menn i størst grad er bygg- og anleggsarbeidere eller jobber i industrien. I tabellen ser vi at gjennomsnittlig månedslønn i den største næringen i Norge, helse- og sosialtjenester, er 42 720 kroner for kvinner og 48 120 kroner for menn. 36 % av sysselsatte kvinner jobber i denne næringen. I den kjønnsbalanserte næringen varehandel, hvor drøye 13 % av sysselsatte menn og sysselsatte kvinner jobber, har kvinner 83 % av menns lønn.

Det er store ulikheter i arbeidstid mellom kvinner og menn, og nesten 40 % av sysselsatte kvinner jobber deltid. Les mer i Bufdirs artikkel om kjønn og deltakelse på arbeidsmarkedet. Lønnsforskjeller følger også arbeidstid. I grafen over vises forskjeller i lønn mellom heltid og deltid, hvor deltidstallene er heltidsekvivalente. Det er ingen kjønnsforskjell blant de som jobber deltid, mens heltidsarbeidende kvinner tjener 88,9 % av det heltidsarbeidende menn gjør. 

Menn med barn vinner lønnsmessig

Et viktig spørsmål med hensyn til likelønn er hvordan lønnsforskjeller mellom kvinner og menn har sammenheng med om man har barn og hvor mange barn man har. Forskningen viser at det er sammenheng mellom barn og lønnsforskjeller Analyser av heltidsansatte kvinner og menn mellom 20-45 år, viser at kvinner har et fratrekk i lønn ved å ha barn, mens menn har en økonomisk gevinst ved å ha barn Mens fratrekket for kvinner har minsket over tid, og nå er relativt lite (nærmer seg null), har den økonomiske gevinsten for menn med barn vokst over tid

Kjønnsforskjellen i lønn varierer etter fylke

Det er også regionale ulikheter i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Rogaland er fylket med størst forskjeller: her tjener kvinner 82,5 % av det mennene gjør. I Hedmark er forskjellen minst: her tjener kvinnene 94,5 % av det mennene gjør. 

Menn får mer bonus og mer overtid enn kvinner

Forskjeller i lønn mellom kvinner og menn forsterkes ved at menn oftere får (mer) bonus enn kvinner, og at de får utbetalt større overtidsgodtgjørelse. Finansmeglere er den yrkesgruppen som mottar mest bonus, og kvinner som er finansmeglere får 20 % av menns bonus. Blant ledere i olje- og gassutvinning får kvinner mer i bonus enn menn - i gjennomsnitt 15 440 kroner i måneden mot menns 14 870 kroner.

Statsforvaltningen er sektoren hvor det utbetales mest overtidsgodtgjørelse pr. måned, og kvinner i denne sektoren har 54 % av menns overtidsgodtgjørelse. Størst forskjell i overtidsgodtgjørelse finner vi i privat sektor, hvor kvinner har ca 32 % av menns månedlige overtidsgodtgjørelse.

Samlet bruttoinntekt

Kvinner har færre økonomiske ressurser enn menn

I 2018 hadde kvinner en gjennomsnittsinntekt på 382 000 kr. mens menns var på 550 300 kr. Det vil si at inntekten til kvinner er 69 % av menns inntekt. Lønn utgjør den viktigste inntektskilden, og lønnsfordeling er avgjørende for inntektsfordeling

Kjønnsforskjellene i samlet bruttoinntekt  kan være påvirket av arbeidstid, utdanningsforløp og oppføring av kapitalinntekter. Noe av inntektsforskjellen kan forklares med at kvinner jobber deltid, men deltidsarbeid kan ikke forklare hele forskjellen Flere kvinner enn menn oppnår høyere utdanning, og kvinner kommer dermed senere ut i arbeidslivet. Les mer om kjønn og utdanningsnivå.

Bruttoinntektsbegrepet inkluderer kapitalinntekter, som ofte føres inn i mannens selvangivelse selv om dette kan være inntekter som deles av ektepar. Kvinners høyere forventede levealder innebærer at de ofte er pensjonister i flere år enn menn. Les mer om forventet levealder.

Samtidig mottar kvinner mer offentlige overføringer enn menn, noe som bidrar til å redusere inntektsgapet Årsakene til kjønnsulikheten i inntekt er altså sammensatte, og kan til dels sies å ha praktiske årsaker knyttet til personlige valg. Likevel kan ikke disse årsakene alene forklare forskjellen i menns og kvinners inntekt. Det finnes få analyser av detaljene omkring inntektsforskjeller

Vedvarende lavinntekt

Større fattigdomsrisiko for kvinner

Grafen over viser andelen kvinner og menn med vedvarende lavinntekt  og som dermed risikerer å forbli økonomisk fattige. Kvinner har vært i flertall i denne gruppen i hele perioden og antallet viser en økende tendens for begge kjønn. At kvinner er noe overrepresentert i statistikken over vedvarende lavinntekt, kan til dels forklares med at flere kvinner enn menn er minstepensjonister og aleneforsørgere

Personer står i fare for å være fattige og dermed bli sosialt utstøtt, dersom deres disponible inntekt er under det som er satt som grenseverdi for risiko for fattigdom over flere år. I EU er denne grensen satt til 60 % av nasjonal medianinntekt eller av sosiale overføringer. Dette er et relativt fattigdomsmål . Les mer om barnefattigdom.

Kilder

ASD (2015). Etter inntektsoppgjørene 2015. Oppsummering av mellomoppgjørene. Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Hentet 28/11/2016. Oslo: Arbeids og sosialdepartementet

Barth, E.,  Hardoy, I.,  Schøne, P. & Østbakken, K. (2013). Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Hva har skjedd på 2000-tallet? ISF Rapport 2013(7). Hentet 28/11/2016

Hardoy, I. & Schøne, P. (2008). Hvor mye betyr barn for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn? Tidsskrift for Samfunnsforskning 49(1), s. 3-36. Hentet 28/11/2016

Omholt, E.L. (red.) (2016). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016. Hentet 28/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

SSB (2016). Kjønnsdelt arbeidsmarked tross kvinnenes utdanningsforsprang. Hentet 28/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Østbakken,  K., M. (2014). Kjønn, lønn og barn – hva betyr barn for timelønnsnivået til kvinner og menn? Søkelys på Arbeidslivet 2014(3), s. 229-248

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver