Elever som har innvandret til Norge fullfører i mindre grad videregående opplæring

Norskfødte med innvandrerforeldre fullfører videregående opplæring i like stor grad som befolkningen i alt. Elever som har innvandret fullfører videregående opplæring i mindre grad enn gjennomsnittet for alle ungdommer. Innvandrere som var 6 år eller eldre da de kom til Norge, gjennomfører i mindre grad enn innvandrere som var 5 år eller yngre ved bosetting

I befolkningen som helhet er det færre gutter enn jenter som fullfører videregående opplæring. Dette gjelder også for elever med innvandrerbakgrunn. Blant elevene som startet i videregående opplæring i 2013, sluttet om lag 1 av 3 gutter som har innvandret.

Det er betydelige forskjeller mellom ulike landbakgrunner når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring, både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Høyest frafall på yrkesfaglig opplæring

I befolkningen i alt er fordelingen mellom elever i studieforberedende program og yrkesfaglige utdanningsprogram nokså jevn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det en høy andel som velger studieforberedende, mens det blant innvandrere er en noe større andel som velger yrkesfag enn i befolkningen som helhet

Frafallet i videregående opplæring er høyest på yrkesfag. Det er særlig mange som faller fra i overgangen fra Vg2 til Vg3. Dette skyldes blant annet at det i de fleste yrkesfaglige utdanningsprogram er lagt opp til at eleven skal gå i lære. Det er ikke alle som lykkes i å få læreplass

Gutter med innvandrerbakgrunn har utfordringer med å få læreplass

En analyse fra Utdanningsdirektoratet viser at søkere med innvandrerbakgrunn i mindre grad får lærekontrakt enn øvrige søkere Særlig gutter med innvandrerbakgrunn har utfordringer med å få læreplass. Blant søkerne med innvandrerbakgrunn er det små forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere, og botid har liten betydning. Karakterer og fravær forklarer delvis forskjellene mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever, men andelen som får lærekontrakt er gjennomgående lavere for søkere med innvandrerbakgrunn, også når man sammenligner søkere med like karakterer og fravær. Det er sammensatte årsaker til at søkere med innvandrerbakgrunn ikke får læreplass. Manglende nettverk og diskriminering i søkeprosessen kan være en del av dette

Norskfødte med innvandrerforeldre studerer i større grad enn andre

Norskfødte med innvandrerforeldre studerer i høyere grad enn den øvrige befolkningen i alderen 19-34 år. Blant personer som selv har innvandret, er deltakelse i høyere utdanning lavere enn i befolkningen for øvrig. Kvinner studerer i høyere grad enn menn uavhengig av bakgrunn.

Denne tendensen gjelder også når vi ser på det yngste alderssegmentet, nemlig de mellom 19 og 24 år. 45 % av norskfødte med innvandrerforeldre, 20 % av innvandrere og 37 % i den øvrige befolkningen mellom 19-24 år studerte i 2018. Blant ungdom med innvandrerforeldre som fullfører videregående opplæring, går flere enn de øvrige elevene direkte videre med studier uten pause. Dette forklarer noe av den store andelen norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning i dette alderssegmentet

Blant norskfødte med innvandrerforeldre, er det kun noen få grupper som studerer i mindre grad enn befolkningen for øvrig  Dette gjelder blant annet de som har foreldre som har innvandret fra Chile, Marokko, Irak og Tyrkia, mens norskfødte med foreldre fra Kina, Sri Lanka, India og Vietnam studerer i større grad enn den øvrige befolkningen

Etterkommere velger mer prestisjefylte studier

Norskfødte med innvandrerforeldre tar i større grad høyere utdanning enn sine foreldre, og velger i større grad enn befolkningen for øvrig profesjonsutdanninger som er forbundet med høy status, som odontologi, medisin og juss.

Mange forskere forklarer dette med et «innvandrerdriv». I dette ligger det en antakelse om at deres status som barn av innvandrere gjør at de er mer motiverte og jobber mer for å gjøre det godt i utdanning. I forskningen pekes det på ulike forklaringer på dette. En forklaring er at innvandrerdrivet handler om familiens sosiale status i hjemlandet. Mange som innvandrer opplever et tap av sosial status i Norge, som deres barn «gjenoppretter» gjennom utdanning. Andre forklaringer handler om verdier i innvandrermiljøene i Norge, hvor utdanning settes høyt

Barn av innvandrerforeldre er også noe mer tilbøyelige til å velge kjønnsutradisjonelt når det gjelder fagvalg. Dette gjelder både på videregående og i høyere utdanning

Les mer om overgangen mellom utdanning og arbeid.

Innvandrere er overrepresentert blant dem med minst og mest utdanning

Når vi ser på utdanningsnivå generelt, altså hva som er høyeste fullførte utdanning for ulike grupper, er innvandrere overrepresentert både blant dem med minst og mest utdanning. Det er store forskjeller mellom landgrupper, men også mellom kjønn. Innvandrerkvinner er både i flertall blant dem uten utdanning og blant dem med høyest utdanning

Flere norskfødte enn i befolkningen ellers har grunnskole som høyest fullførte utdanning

Norskfødte med innvandrerforeldre er en ung befolkning, kun 14 % er over 25 år. Når vi sammenligner norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen i alderen 25-39, er det en høyere andel med grunnskole som høyeste fullførte utdanning blant norskfødte enn i befolkningen ellers. Det er også en lavere andel blant norskfødte med innvandrerforeldre med kort universitets- og høgskolenivå enn i den øvrige befolkningen. Derimot er det noe flere med lang utdanning på universitets- og høgskolenivå enn i den øvrige befolkningen