Her finner du statistikk og forskning om deltakelse i utdanning blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Mange gjør det godt i utdanningssystemet, men det er også noen grupper som har lavere deltakelse enn andre. 

Hovedpunkter

Stadig flere minoritetsspråklige barn går i barnehage

Norskfødte med innvandrerforeldre studerer i større grad enn andre

Stadig færre elever i de samiske områdene faller fra videregående opplæring

Det er mer forskning om deltakelse i utdanning blant personer med innvandrerbakgrunn enn blant samer og nasjonale minoriteter . Les mer om kunnskapsgrunnlaget her

Personer med innvandrerbakgrunn

Stadig flere minoritetsspråklige barn går i barnehage

Statistikk om barn med innvandrerbakgrunn  i barnehage er avgrenset til minoritetsspråklige barn .

De siste årene har det vært en jevn økning i andelen minoritetsspråklige barn i barnehager. I dag er 18 % av barn i barnehagen minoritetsspråklige. Det er imidlertid store geografiske forskjeller. De fleste av de største kommunene ligger over landsgjennomsnittet. Drammen og Oslo har størst andel minoritetsspråklige barn i barnehage

Minoritetsspråklige elever i grunnskolen

Minoritetsspråklige elever  har rett til særskilt norskopplæring  ved siden av ordinær undervisning. Andelen som får særskilt norskopplæring har vært relativt stabil de siste årene, men med en nedgang i andel elever. For skoleåret 2019/2020 har 6 % av elevene særskilt norskopplæring  

Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring dersom de har behov for det. Det er relativt få elever som har et slikt tilbud, og det har vært en viss nedgang de siste årene. Siden 2014/15 har det vært en nedgang på 24 % i antall elever som får tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller annen tilrettelagt opplæring 

Skoleresultater

Elever med innvandrerbakgrunn gjør det i snitt svakere enn andre elever. Dette gjelder både for avgangskarakterer, eksamen og på nasjonale prøver. Norskfødte med innvandrerforeldre  gjør det bedre enn innvandrere  Det er betydelige forskjeller mellom elever med ulik landbakgrunn 

Grunnskolepoeng blant elever med innvandrerbakgrunn

En indikator for hvordan ulike elevgrupper gjør det på skolen, er grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng er et samlemål for alle karakterene etter 10. klasse, og danner grunnlag for opptak til videregående opplæring.

Elever som har innvandret og norskfødte elever med innvandrerforeldre har i snitt lavere grunnskolepoeng enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre gjør det bedre enn elever som selv har innvandret. Grunnskolepoeng varierer også etter foreldrenes utdanningsnivå og landbakgrunn I alle elevgrupper gjør jentene det bedre enn guttene på skolen.

For innvandrere tyder analyser på at det å ha bodd i Norge før man når skolealder påvirker resultater fra avsluttet grunnskole. Personer som har innvandret før fylte seks år har resultater på grunnskolen som er på linje med norskfødte med innvandrerforeldre

Langt flere innvandrere enn elever i den øvrige befolkningen går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng . 80 % av innvandrerelevene som ikke oppnådde grunnskolepoeng i 2015 har bodd i Norge i 7 år eller kortere, og har dermed kommet til landet etter at deres jevnaldrende startet norsk skolegang Det er liten forskjell i manglende grunnskolepoeng mellom norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen

Sosioøkonomiske faktorer og botid har betydning for skoleprestasjoner 

Både i grunnskolen og i videregående opplæring er det karakterforskjeller mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever Foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning forklarer en del av prestasjonsforskjellene mellom elever med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen  

Det er også forskjeller mellom innvandrere etter landbakgrunn når det kommer til skoleprestasjoner. Tilgang til sosioøkonomiske ressurser bidrar til å forklare mye av denne forskjellen. Botid har også en god del å si for elevenes karakterer, men først og fremst for de med relativt kort botid som skiller seg ut med svakere skoleresultater

Elever med innvandrerbakgrunn er skolemotiverte

En studie av elever i videregående opplæring viser at elever med innvandrerbakgrunn er mer motiverte til å gjøre det godt på skolen og ta høyere utdanning enn ungdom for øvrig. De bruker også mer tid på skolearbeid enn andre elever 

Det er variasjoner mellom gutter og jenter, og elever med ulik landbakgrunn. Ungdom med bakgrunn fra nordeuropeiske land er nokså like majoritetselever, mens elever med bakgrunn fra andre land i snitt er mer motiverte enn andre elever. Karakterforskjellene mellom elever med innvandrerbakgrunn og ungdom for øvrig ville trolig vært større hvis det ikke var for denne utdanningsdriven

Deltakelse i videregående opplæring blant ungdom med innvandrerbakgrunn

I underkant av 8 av 10 som har innvandret til Norge i aldersgruppen 16–18 år deltar i videregående opplæring, og tallet har økt de siste ti årene. Andelen i videregående opplæring er noe høyere blant jenter som har innvandret enn for gutter som har innvandret. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er deltakelsen på videregående skole på linje med befolkningen generelt.

 

Elever som har innvandret til Norge fullfører i mindre grad videregående opplæring

Norskfødte med innvandrerforeldre fullfører videregående opplæring i like stor grad som befolkningen i alt. Elever som har innvandret fullfører videregående opplæring i mindre grad enn gjennomsnittet for alle ungdommer. Innvandrere som var 6 år eller eldre da de kom til Norge, gjennomfører i mindre grad enn innvandrere som var 5 år eller yngre ved bosetting

I befolkningen som helhet er det færre gutter enn jenter som fullfører videregående opplæring. Dette gjelder også for elever med innvandrerbakgrunn. Blant elevene som startet i videregående opplæring i 2013, sluttet om lag 1 av 3 gutter som har innvandret.

Det er betydelige forskjeller mellom ulike landbakgrunner når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring, både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Høyest frafall på yrkesfaglig opplæring

I befolkningen i alt er fordelingen mellom elever i studieforberedende program og yrkesfaglige utdanningsprogram nokså jevn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det en høy andel som velger studieforberedende, mens det blant innvandrere er en noe større andel som velger yrkesfag enn i befolkningen som helhet

Frafallet i videregående opplæring er høyest på yrkesfag. Det er særlig mange som faller fra i overgangen fra Vg2 til Vg3. Dette skyldes blant annet at det i de fleste yrkesfaglige utdanningsprogram er lagt opp til at eleven skal gå i lære. Det er ikke alle som lykkes i å få læreplass

Gutter med innvandrerbakgrunn har utfordringer med å få læreplass

En analyse fra Utdanningsdirektoratet viser at søkere med innvandrerbakgrunn i mindre grad får lærekontrakt enn øvrige søkere Særlig gutter med innvandrerbakgrunn har utfordringer med å få læreplass. Blant søkerne med innvandrerbakgrunn er det små forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere, og botid har liten betydning. Karakterer og fravær forklarer delvis forskjellene mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever, men andelen som får lærekontrakt er gjennomgående lavere for søkere med innvandrerbakgrunn, også når man sammenligner søkere med like karakterer og fravær. Det er sammensatte årsaker til at søkere med innvandrerbakgrunn ikke får læreplass. Manglende nettverk og diskriminering i søkeprosessen kan være en del av dette

Norskfødte med innvandrerforeldre studerer i større grad enn andre

Norskfødte med innvandrerforeldre studerer i høyere grad enn den øvrige befolkningen i alderen 19-34 år. Blant personer som selv har innvandret, er deltakelse i høyere utdanning lavere enn i befolkningen for øvrig. Kvinner studerer i høyere grad enn menn uavhengig av bakgrunn.

Denne tendensen gjelder også når vi ser på det yngste alderssegmentet, nemlig de mellom 19 og 24 år. 45 % av norskfødte med innvandrerforeldre, 20 % av innvandrere og 37 % i den øvrige befolkningen mellom 19-24 år studerte i 2018. Blant ungdom med innvandrerforeldre som fullfører videregående opplæring, går flere enn de øvrige elevene direkte videre med studier uten pause. Dette forklarer noe av den store andelen norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning i dette alderssegmentet

Blant norskfødte med innvandrerforeldre, er det kun noen få grupper som studerer i mindre grad enn befolkningen for øvrig  Dette gjelder blant annet de som har foreldre som har innvandret fra Chile, Marokko, Irak og Tyrkia, mens norskfødte med foreldre fra Kina, Sri Lanka, India og Vietnam studerer i større grad enn den øvrige befolkningen

Etterkommere velger mer prestisjefylte studier

Norskfødte med innvandrerforeldre tar i større grad høyere utdanning enn sine foreldre, og velger i større grad enn befolkningen for øvrig profesjonsutdanninger som er forbundet med høy status, som odontologi, medisin og juss.

Mange forskere forklarer dette med et «innvandrerdriv». I dette ligger det en antakelse om at deres status som barn av innvandrere gjør at de er mer motiverte og jobber mer for å gjøre det godt i utdanning. I forskningen pekes det på ulike forklaringer på dette. En forklaring er at innvandrerdrivet handler om familiens sosiale status i hjemlandet. Mange som innvandrer opplever et tap av sosial status i Norge, som deres barn «gjenoppretter» gjennom utdanning. Andre forklaringer handler om verdier i innvandrermiljøene i Norge, hvor utdanning settes høyt

Barn av innvandrerforeldre er også noe mer tilbøyelige til å velge kjønnsutradisjonelt når det gjelder fagvalg. Dette gjelder både på videregående og i høyere utdanning

Les mer om overgangen mellom utdanning og arbeid.

Innvandrere er overrepresentert blant dem med minst og mest utdanning

Når vi ser på utdanningsnivå generelt, altså hva som er høyeste fullførte utdanning for ulike grupper, er innvandrere overrepresentert både blant dem med minst og mest utdanning. Det er store forskjeller mellom landgrupper, men også mellom kjønn. Innvandrerkvinner er både i flertall blant dem uten utdanning og blant dem med høyest utdanning

Flere norskfødte enn i befolkningen ellers har grunnskole som høyest fullførte utdanning

Norskfødte med innvandrerforeldre er en ung befolkning, kun 14 % er over 25 år. Når vi sammenligner norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen i alderen 25-39, er det en høyere andel med grunnskole som høyeste fullførte utdanning blant norskfødte enn i befolkningen ellers. Det er også en lavere andel blant norskfødte med innvandrerforeldre med kort universitets- og høgskolenivå enn i den øvrige befolkningen. Derimot er det noe flere med lang utdanning på universitets- og høgskolenivå enn i den øvrige befolkningen

Den samiske befolkningen

Ettersom etnisitet ikke registreres i offisielle registre, finnes det ikke systematisk statistikk over utdanning i den samiske befolkningen. Statistisk sentralbyrå lager statistikk ut fra en geografisk tilnærming med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, omtalt som STN-området. Statistikken sier noe om befolkningen som bor i området, og ikke om samer generelt.

Samisk barnehagetilbud

Siden etnisk tilhørighet ikke registreres i Norge, har vi ikke statistikk om andel samiske barn som går i barnehage. Vi har imidlertid statistikk om samisk barnehagetilbud. Sametinget skiller mellom følgende samiske barnehagetilbud:

  • samiske barnehager og samisk avdeling i norske barnehager
  • andre barnehager med tilbud om samisk språkopplæring

Barnehager med samisktilbud

Det har vært en svak nedgang i antall barnehager med samisktilbud i alt siden 2006. Antall samiske barnehager har gått ned, mens antall barnehager med samisk språkopplæring har vært relativt stabilt. Fortsatt er det noe flere samiske barnehager enn barnehager med samisk språkopplæring.

Både når det gjelder antall barn i samiske barnehager og antall samiske barn i disse barnehagene , har det vært en nedgang. Det har derimot vært en økning i antall barn med samisk språkopplæring i andre barnehager. Det er likevel fortsatt betraktelig flere barn i samiske barnehager enn barn med samisk språkopplæring i andre typer barnehager.

Elever med samisk i grunnskolen

Samiske elever har rett til opplæring i samisk, uavhengig av hvor eleven bor. I samiske distrikt har også alle elever i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Når vi ser alle elevene som har samisk på skolen under ett, utgjør det omtrent 0,5 % av elevene på landsbasis. Antall elever som har samisk i skolen er ikke det samme som antall samiske elever. Sistnevnte har vi ikke statistikk om.

Flest elever har nordsamisk, enten som første- eller andrespråk. I 2018 var det 892 elever som hadde nordsamisk som førstespråk i grunnskolen. Dette er det høyeste antallet elever siden 2011. Også for nordsamisk som andrespråk har det vært en betydelig vekst det siste tiåret

Flere som faller fra videregående opplæring i de samiske områdene

Det er høyere frafall i STN-området enn i de øvrige områdene nord for Saltfjellet og i landet som helhet Det er høyere frafall i de yrkesfaglige studieprogrammene enn i de studieforberedende. Det er flere gutter enn jenter som faller fra. Videre er det en klar sammenheng mellom resultater oppnådd i grunnskolen og frafall i videregående opplæring. Det er også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og frafall Dette er trender som gjelder i hele landet.

Det har vært en nedgang i antall elever som slutter underveis i videregående opplæring i STN-området de siste årene. Avstanden mellom frafall i STN-området og landet for øvrig blir stadig mindre Det er imidlertid få elever i disse områdene som helhet. Dette gjør at det er relativt lite som skal til for at det blir større prosentvise endringer fra et år til et annet

Mange som faller fra i videregående er i arbeid

En studie har undersøkt i hvilken grad personer fra STN-området som har falt fra i videregående opplæring er i jobb. Studien viser at om lag 2 av 3 som aldri fullførte videregående opplæring som er bosatt i STN-området, er i arbeid. Denne sysselsettingsandelen er noe høyere i STN-området enn øvrige områder i nord og Sør- og Midt- Norge. For alle områder er det flere menn enn kvinner som er i arbeid blant dem som har falt fra i videregående

Undersøkelsen viser også at kvinner er sysselsatt i andre bransjer enn menn blant dem som faller fra videregående. Videre er det noen geografiske forskjeller når det gjelder hvilke bransjer de som falt fra arbeider i. For eksempel er jordbruk, skogbruk og fiske utbredt i større grad blant menn i STN-området enn blant menn i de andre områdene

En lavere andel har høyere utdanning i det samiske området enn ellers i landet

Det er færre som har høyere utdanning i STN-området nord for Saltfjellet enn i øvrige områder nord for Saltfjellet og i hele landet. Som i resten av landet har det vært en økning i andelen med høyere utdanning det siste tiåret. I alle deler av landet er det flere kvinner enn menn som har høyere utdanning. I STN-området er forskjellen mellom menn og kvinner noe større enn i resten av landet

Forskjeller i utdanningsnivå i samiske områder

Gjennom SAMINOR-prosjektet har vi tall fra enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag som gjør at vi kan sammenligne utdanningsnivået mellom den samiske befolkningen  og befolkningen for øvrig  i disse områdene. Det er små forskjeller i utdanningsnivå mellom den samiske befolkningen og den øvrige befolkningen når vi ser begge kjønn under ett. Det er færre samiske menn enn menn i befolkningen for øvrig som har utdanning over 12 år. Blant kvinnene er det mindre forskjeller.

Tallene fra SAMINOR og SSB gir ikke grunnlag for å si noe generelt om den samiske befolkningens utdanningsnivå, men kun for befolkningen innenfor noen områder. I Norge er det store geografiske forskjeller i utdanningsnivå. Dette har blant annet sammenheng med lokalisering av utdanningsinstitusjoner og det lokale arbeidsmarkedet I STN-området er for eksempel primærnæringene fortsatt viktige, selv om det nå bare er i underkant av hver tiende sysselsatte person som jobber innen jordbruk, skogbruk eller fiske Dette er likevel langt flere enn i øvrige områder nord for Saltfjellet og i landet for øvrig. 

 

Nasjonale minoriteter

Mangler kunnskap

Vi har lite kunnskap om nasjonale minoriteter  i barnehage og utdanning. En av årsakene til dette er at etnisk bakgrunn ikke registreres i offentlige registre. Studier som bygger på andre kilder viser at de fleste nasjonale minoriteter er godt integrert i samfunnet, også i utdanningssystemet. Samtidig er det personer i minoritetsgruppene som har en mer marginalisert tilpasning i storsamfunnet.  

Rom

Forskning tyder på at det er få barn med rombakgrunn som går i barnehage, at mange har manglende skolegang, og at mange ikke får hjelp som svarer til deres behov En del foreldre med rombakgrunn har et ambivalent forhold til skolen, noe som kan skape utfordringer for barnas skolegang. Dette har historiske og kulturelle årsaker.   Stigmatiseringen av denne gruppen over tid kan også prege barnas skolegang i dag Som følge av manglende skolegang, er mange voksne rom analfabeter

Fravær i grunnskolen, og det at svært få gjennomfører videregående opplæring, har over tid vært en bekymring. Ulike kilder rapporterer om at fravær i forbindelse med reise fortsatt er utbredt, men noe redusert de siste årene I dag er det flere rom som fullfører grunnskolen til tross for utfordringene, og holdningen til skolegang blant rom er mer positiv

I Oslo er det etablert en skolelos-ordning der skoleassistenter med rombakgrunn fungerer som brobyggere mellom rom og skolene. De som jobber med dette tiltaket forteller at det skjer en positiv endring når skolene øker kunnskapen om rom, og rom opplever at de har en viktig funksjon for å styrke tilliten mellom rom og skolen  

Romanifolket/taterne

Assimileringspolitikken og negative holdninger til romanifolket/taterne har også påvirket forholdet til skolesystemet. Forskning tyder også på at en del romanifolk/tatere vegrer seg for å sende barna sine i barnehagen. Dette har flere grunner. Noen oppgir at de oppfatter barnehage og skole som fremmed, og for at barna skal føle trygghet er det viktig at de gjenkjenner noe fra sin egen kultur

Historisk har trakassering av romanifolket/taterne på skolen vært utbredt. Dette skapte mistillit til skolesystemet, som gjorde at en del foreldre holdt barna sine hjemme for å beskytte dem fra mobbing og nedverdigende behandling. Den reisende livsstilen til folkegruppen skapte også utfordringer knyttet til skolegangen

I dag er det i økende grad en oppfatning blant romanifolket/taterne at skolegang er viktig Flere fullfører grunnskolen i dag enn tidligere. Samtidig er det fortsatt en del unge som faller fra utdanning, noe som kan knyttes til en kombinasjon av kumulativ diskriminering over generasjoner og lite tradisjon for utdanning hjemmefra

Kvener/norskfinner

Som for de andre nasjonale minoritetene, er det begrenset statistikk om deltakelse i utdanning for kvener/norskfinner. Gjennom SAMINOR-prosjektet, har vi imidlertid tall fra enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag. Det er store kvenske områder som ikke er inkludert i SAMINOR-området. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske/norskfinske befolkningen som helhet.

Disse tallene tyder på at det er færre kvener som har mer enn 15 års skolegang enn befolkningen for øvrig. Blant dem som både er kvensk og samisk, er utdanningsnivået mer likt som i befolkningen for øvrig . Dette skyldes i hovedsak at kvinnene i denne gruppen har høy utdanning. Det er tydelige kjønnsforskjeller i alle grupper, hvor kvinner i større grad enn menn har utdanning over 15 år. 

Kunnskapsbehov

Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om nasjonale minoriteters og den samiske befolkningens deltakelse i utdanning i dag  

Når det gjelder personer med innvandrerbakgrunn har vi mye statistikk om deres deltakelse i utdanning, men det er behov for mer forskning om temaer som (kjønnsutradisjonelle) studievalg og overgang mellom utdanning og arbeid. I tillegg trengs det mer dypgående studier av årsaker til at norskfødte med innvandrerforeldre gjør det godt i utdanningssystemet og hva som ligger bak «innvandrerdrivet»

Noen av de gruppene vi har omtalt her, har høyere frafall i videregående opplæring enn andre ungdommer. Det trengs mer forskning for å forstå årsakene til dette, og om forebygging og virksomme tiltak for å hindre frafall.

Kilder

Aarset, M., & Lidén, H. (2017). Historiens betydning for rom og romanifolks/tateres situasjon i dag. I N. Brandal, C. A. Døving, & I. T. Plesner, Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Aarset, M., & Nordvik, R. (2015). Dagens situasjon. Levekår blant tatere/romanifolk. Vedlegg G til NOU 2015: 7. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning.

Berge, O., Haugsevje, A. D. & Løkke, N. (2019). Kulturell berikelse - politisk besvær. Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000-2019. Bø: Telemarksforskning.  

Bakken, A., & Hyggen, C. (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Oslo: NOVA.

Egge-Hoveid, K. (2017), Utdanning. I Vrålstad, S., & Wiggen, K. S. Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo - Kongsvinger: SSB.

Engebrigtsen, A. (2015). Educating the Roma: The Struggle for Cultural Autonomy in a Seminomadic Group in Norway. Social Inclusion.

Granseth, T. (2015). Gjennomstrømning i videregående opplæring. I Samiske tall forteller 8. Alta: Nordisk Samisk Institutt.

Hagatun, K. (2019). The Educational Situation for Roma in Norway. A country study. I A. Ó. Forray, Lifelong Learning and the Roma Minority in Western and Southern Europe. Emerald publishing.

Kirkeberg, M., Dzamarija, M., Bratholmen, N., & Strøm, F. (2019). Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem? Oslo - Kongsvinger: SSB.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2019). Meld. St. 31 (2018–2019). Samiskspråk, kultur og samfunnsliv. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Larsen, A.-M. (2015). Rapport fra prosjektene. Taterfolket fra barn til voksen (2004-2009) og Formidling av taterkultur (2010-2015). Trondheim: Dronning Mauds Minne høgskole.

Midtbøen, A. H., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Norges institusjon for menneskerettigheter. (2019). Norges nasjonale minoriteter. Oslo: Norges institusjon for menneskerettigheter.

Reisel, L. (2014). Kjønnsdelte utdanningsvalg. I L. Reisel, & M. Teigen, Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal akademisk.

Reisel, L., Skeie Hermansen, A., & Takvam Kindt, M. (2019). Norway: Ethnic (In)equality in a Social Democratic Welfare State. I P. A. Dworkin, The Palgrave Handbook of Race and Ethnic Inequalities in Education. London: Palgrave Macmillan.

Steinkellner, A. (2016). Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen? Oslo-Kongsvinger: SSB.

Sønstebø, A. (2018). Samisk statistikk 2018. Oslo-Kongsvinger: SSB.

Utdanningsdirektoratet. (2019a). Fakta om grunnskolen skoleåret 2019-20.

Utdanningsdirektoratet. (2019b). Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for sjansene for å få læreplass?