Her finner du statistikk og forskning om økonomiske forskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen, og også personer i samiske områder. I snitt har innvandrere og personer i samiske områder lavere inntekt enn befolkningen ellers. 

Hovedpunkter

Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere inntekt enn innvandrere

Innvandrere tjener i snitt 85 % av det øvrig befolkning gjør

Bruttoinntektene er betydelig lavere i samiske områder enn i landet som helhet

Det er mer forskning om den økonomiske situasjonen til personer med innvandrerbakgrunn enn for samer og nasjonale minoriteter . Les mer om hvorfor her.

Innvandreres økonomi

I snitt har innvandrere  lavere lønn enn befolkningen for øvrig. Gjennomsnittlig lønn speiler fordelingen i arbeidsmarkedet i ulike sektorer og yrker, og innvandrere har et noe annet sysselsettingsmønster enn øvrig befolkning. Les artikkel om arbeidsliv.

Innvandrere er en sammensatt gruppe når det gjelder forutsetninger og grunnlag for å delta i arbeidsmarkedet. Dette påvirker yrkessammensetningen, og lønn varierer derfor en del mellom innvandrere med ulik landbakgrunn 

Innvandreres lønn

Innvandrere tjener 85 % av det ikke-innvandrere gjør

I 2019 var den gjennomsnittlige brutto månedslønnen i Norge 47 290 kroner. For innvandrere var den 41 810 kroner, og for øvrige bosatte  var den 48 810 kroner. Det vil si at innvandrere tjente 88 % av gjennomsnittet for hele befolkningen, og 85 % av det øvrige bosatte tjente.

Siden 2015 har gjennomsnittlig månedslønn økt for alle gruppene, og innvandreres månedslønn som andel av månedslønnen til øvrige bosatte økte svakt mellom 2018 og 2019.

Innvandreres månedslønn varierer etter landbakgrunn

Selv om innvandrere generelt tjener en del mindre enn befolkningen ellers, er forskjellene innad i innvandrergruppen store. Noen innvandrergrupper tjener mer enn øvrige bosatte, mens andre innvandrergrupper tjener langt mindre.

Innvandrergruppene som har lavest lønn sammenlignet med øvrige bosatte, er de med landbakgrunn fra Afrika og EU-medlemsland i Øst-Europa. Innvandrere fra Asia har også en betraktelig lavere månedslønn enn befolkningen for øvrig. Innvandrere fra Norden, Vest-Europa utenom Norden og Nord-Amerika og Oseania har høyere gjennomsnittlig månedslønn enn de som ikke har innvandret (øvrige bosatte).

Det er sannsynlig at forskjellene i lønn mellom de ulike gruppene er påvirket av yrkessammensetningen. For eksempel er nærmere 1 av 4 av innvandrerne fra Øst-Europa i statistikken håndverkere, mens det i gruppen av innvandrere fra Norden kun er 7 % håndverkere. I gruppene fra Vest-Europa har nærmere 4 av 10 akademiske yrker

Ulik lønn for likt yrke

Sammenligner vi månedslønnen til innvandrere med den øvrige befolkningen i samme yrke, finner vi at innvandrere i noen yrker tjener mer enn øvrige bosatte mens de i andre tjener mindre. Innvandrere som er renholdere, hjelpearbeidere mv. eller som jobber i akademiske yrker, har en gjennomsnittlig brutto månedslønn som er høyere enn øvrige bosatte i samme yrkeskategori. I de øvrige yrkeskategoriene har innvandrere i snitt lavere lønn enn øvrige bosatte. De yrkeskategoriene hvor innvandrere tjener minst i forhold til øvrige bosatte, er bønder, fiskere mv., ledere og prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.

Innad i hvert yrke, er det innvandrere med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og fra Afrika som særlig skiller seg ut med en lavere gjennomsnittslønn enn både befolkningen for øvrig og innvandrere med andre landbakgrunner. Forskjeller i lønn innenfor samme yrke kan skyldes ulikheter i arbeidserfaring, ansvarsnivå og andre faktorer

Les mer om deltakelse i arbeidslivet her.

Mindre kjønnsforskjeller i lønn blant innvandrere

Generelt tjener kvinner mindre enn menn. Ser vi på brutto gjennomsnittlig månedslønn for hele befolkningen, tjente kvinner 88 % av menns lønn i 2019. Les mer om kjønnsforskjeller i lønn.

Blant innvandrere tjente kvinnene 93 % av det mennene i gjennomsnittet tjente i måneden i 2019. I den øvrige befolkningen (dvs. befolkningen utenom innvandrere) tjente kvinner 85 % av menns brutto gjennomsnittlige månedslønn.

Innvandrermenn tjener i snitt 82 % av det øvrige bosatte menn gjør. Lønnsforskjellene mellom innvandrerkvinner og kvinner som ikke har innvandret (øvrige bosatte), er mindre. Innvandrerkvinner tjener 90 % av det kvinner som ikke har innvandret tjener.

 

Trygdeytelser til innvandrere og utenlandsfødte med norske foreldre

Om tallgrunnlaget

Forskjeller mellom SSB og NAVs definisjon av innvandrergruppen

Tall og statistikk om trygdeytelser er basert på data fra Folkeregisteret og NAVs utbetalingsregistre.

Inndelingen av befolkningen etter fødeland samsvarer ikke helt med SSBs tall for innvandrere. Årsaken er at personer født i utlandet av norskfødte foreldre ikke regnes som innvandrere i SSBs statistikk.

I NAV-analysen som tallene er hentet fra er det kun sett på personens fødeland, personer født i utlandet av norskfødte foreldre er der talt som født i utlandet. Derfor omfatter innvandrere i denne analysen fra NAV både personer født i utlandet som selv har innvandret til Norge (de SSB omtaler som innvandrere) og personer født i utlandet med norskfødte foreldre

Når vi ser alle aldersgrupper under ett, er stønadsutbetalinger fra NAV pr. innbygger høyest blant personer uten innvandrerbakgrunn. 

Ser vi utelukkende på aldersgruppen 18–66 år og utelater pensjoner , finner vi at det pr. innbygger utbetales mest stønad til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre  fra landene i Øst-Europa utenom EU, Afrika, og fra Asia, Sør- og Mellom-Amerika. Ifølge Lien (2015) er en sentral grunn til dette at disse gruppene mottar mer sosialhjelp enn andre, og også får en del helserelaterte trygdeytelser.

Se mer statistikk om trygdeytelser til innvandrere og øvrig befolkning hos NAV. 

Innvandreres økonomiske handleevne

Flere innvandrere har vansker med å få endene til å møtes

I Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn er det stilt spørsmål om økonomisk handleevne Levekårsundersøkelsen er ikke representativ for innvandrere som helhet, men er avgrenset til personer med innvandrerbakgrunn fra noen spesifikke land.

Innvandrere har i snitt lavere inntekt og flere opplever økonomiske utfordringer enn befolkningen ellers. 1 av 5 innvandrere opplever at de har vansker med å få økonomien til å strekke til, mens det samme gjelder 1 av 20 i hele befolkningen

Særlig innvandrere med bakgrunn fra Somalia, Irak, Sri Lanka og Eritrea synes det er vanskelig «å få endene til å møtes». Blant somalierne oppgir nærmere halvparten dette. Til sammenligning har færre enn 10 % av innvandrere fra Vietnam det samme problemet. Økonomiske utfordringer oppstår gjerne oftere hos innvandrergrupper med kort botid i Norge

4 av 10 innvandrere har vansker med å håndtere uforutsette utgifter

Å kunne håndtere en uforutsett utgift på 10 000 kroner i løpet av en måned (uten å ta opp lån, få hjelp av andre, eller å selge eiendeler) brukes som et mål på økonomisk romslighet. Mens 20 % i den generelle befolkningen oppgir at de ikke ville hatt mulighet til å dekke dette, gjelder det samme 41 % av innvandrere. Særlig gjelder dette innvandrere med bakgrunn fra Somalia. Innvandrere fra Bosnia-Hercegovina er den gruppen av innvandrere hvor færrest svarer at de ikke hadde hatt mulighet til dette 

Halvparten av innvandrere gir økonomisk støtte til familie og venner i utlandet

Halvparten av innvandrerne som er intervjuet i SSBs levekårsundersøkelse  oppgir at de sender penger til familie eller venner i utlandet. Av disse har 25 % sendt penger 1-4 ganger i løpet av de siste 12 månedene. Det er særlig vanlig for innvandrere fra Somalia, Vietnam og Polen å sende penger til familie og venner i utlandet.  

Vi vet ikke hvor store summer som sendes til familie og venner utenlands, men slike forpliktelser kan utgjøre en tilleggsutgift og et økonomisk ansvar som øvrig befolkning opplever i mindre grad. Les mer om innvandreres økonomiske overføringer til venner og familie i utlandet.

Nærmere 1 av 5 innvandrere støtter humanitært arbeid i opprinnelseslandet

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse er det ganske vanlig blant innvandrere å sende penger til humanitært arbeid eller utviklingsprosjekter i opprinnelseslandet sitt; 19 % av innvandrerne i undersøkelsen oppgir å ha gitt penger til slike veldedige bidrag de siste 12 månedene. Innvandrere med bakgrunn fra Pakistan, Sri Lanka og Bosnia-Hercegovina er de som oftest har donert penger til veldedig arbeid i hjemlandet sitt Vi har ikke tilsvarende tall for øvrig befolkning.

Bolig og boforhold

Færre innvandrere eier bolig

Det er færre innvandrere som eier bolig sammenlignet med den øvrige befolkningen. Blant alle innvandrere eide 58 % egen bolig i 2018. Til sammenligning tilhører 86 % av den øvrige befolkningen en husholdning som eier boligen.

Det er litt flere innvandrere med bakgrunn fra EØS-landene mv . som eier bolig, sammenlignet med innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika mv .

Innvandrere er mer utsatt for boligproblemer

Levekårsundersøkelsen blant innvandrere viser at innvandrere opplever boligproblemer i større grad enn den øvrige befolkningen. Boligproblemer i denne sammenhengen er definert som å bo trangt, å oppleve boligen som liten, å være misfornøyd med boligen, og å ha problemer med fukt eller støy.

Levekårsundersøkelsen er ikke representativ for alle innvandrere i Norge, kun for innvandrere fra de tolv landene som er representert i undersøkelsen.  

Trangboddhet er det største boligproblemet for innvandrere

Det vanligste boligproblemet oppgitt av innvandrere i levekårsundersøkelsen er at de bor trangt. Trangboddhet innebærer å bo alene på ett rom, eller i en husholdning med færre rom enn antall personer. Ifølge Levekårsundersøkelsen bor 34 % av innvandrere trangt. Tilsvarende andel for den øvrige befolkningen er 5 %

Det kan være vanskeligere å leie eller kjøpe en stor nok bolig i sentrale strøk, særlig i de store byene, på grunn av høyere leie- eller boligkjøpspriser. Det bor også flest innvandrere i de største byene I kombinasjon med at innvandrere jevnt over har dårligere økonomi enn den øvrige befolkningen, kan det bidra til at trangboddhet er det største boligproblemet for innvandrere.

Det er særlig innvandrerfamilier med flere barn som bor trangt. Blant innvandrere med to eller tre barn bor 40 % trangt. 78 % av innvandrerfamilier som har fire eller flere barn bor trangt. Dette er høyere tall enn for resten av befolkningen, hvor 6 % av de med to eller tre barn bor trangt, og 11 % av de med fire eller flere barn bor trangt. Andelen innvandrere som opplever boligproblemer synker med økt botid

SSBs registerbaserte boforholdsstatistikk bekrefter denne tendensen. Statistikken fra 2018 viser at 24 % av alle innvandrere bor trangt.

Det er likevel verdt å merke seg at det er forskjeller mellom ulike landgrupper. Blant innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania (unntatt Australia og New Zealand) og Europa (utenom EU/EØS) oppgir 30 % at de bor trangt. Andelen innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand som bor trangt er 17 %.

Norskfødte med innvandrerforeldres økonomi

Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere inntekt enn innvandrere

Norskfødte med innvandrerforeldre, i aldersgruppen 25-39 år, klarer seg bedre økonomisk enn innvandrere i samme aldersgruppe og har tilnærmet lik inntekt som de uten innvandrerforeldre.

Analyser gjort av SSB viser at inntektsnivået til norskfødte med innvandrerforeldre i denne aldersgruppen tilsvarer 97 % av inntektsnivået til jevnaldrende i hele befolkningen. Tilsvarende andel blant innvandrere i samme aldersgruppe er 79 %

Norskfødte med innvandrerforeldre  har en lav gjennomsnittsalder, og sammenlignes derfor med andre unge – mellom 25 og 39 år Tallene vi presenterer her om norskfødte med innvandrerforeldres inntektsnivå er basert på husholdningsinntekt .

Foreldrenes landbakgrunn har betydning for inntekt

Foreldres landbakgrunn har betydning for inntektsnivået. Norskfødte 25-39 år med innvandrerforeldre fra EU etc . har et noe høyere inntektsnivå enn jevnaldrende i hele befolkningen, mens de med foreldre fra Afrika, Asia etc ., ligger noe under. Norskfødte med foreldre fra India, Polen, Sri Lanka, Danmark, Filippinene og Vietnam har høyere inntekter enn jevnaldrende i hele befolkningen

Norskfødte med innvandrerforeldres økonomiske handleevne

Norskfødte med innvandrerforeldre opplever problemer med å få endene til å møtes i samme grad som befolkningen ellers

Det er omtrent like store andeler blant norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen generelt som opplever vansker med å få endene til å møtes. Blant de som ikke bor med foreldrene sine, er det en noe større andel norskfødte som synes dette er vanskelig enn i befolkningen ellers. Andelen som synes det er vanskelig å få endene til å møtes varierer noe etter foreldres landbakgrunn, og blant norskfødte med foreldre født på Sri Lanka er andelen relativt stor

Blant personer i aldersgruppen 18-39 år er det ganske vanlig å bo hjemme. Dette gjelder 12 % i den gitte aldersgruppen i hele befolkningen, og 47 % av norskfødte med innvandrerforeldre Å bo med foreldre kan påvirke økonomisk handleevne og statistikken er derfor oppdelt etter bosted.

I Levekårsundersøkelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre er det stilt spørsmål om økonomisk handleevne. Levekårsundersøkelsen er ikke representativ for norskfødte med innvandrerforeldre som helhet, men er avgrenset til personer med bakgrunn fra noen spesifikke land

Landbakgrunn har betydning

Tall fra levekårsundersøkelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre viser at 1 av 4 i befolkningen 18-39 år sier de ikke ville hatt mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner Andelen er omtrent lik for norskfødte med innvandrerforeldre i samme aldersgruppe.

Muligheten til å betale en slik utgift varierer imidlertid etter foreldres fødeland, og etter om man bor hjemme eller ikke. Blant de som bor med foreldre, er det vanligere å kunne dekke en uforutsett utgift på 10 000 kroner, og her er det ingen store forskjeller mellom hele befolkningen og norskfødte med innvandrerforeldre. Derimot er det større forskjeller blant etterkommere som ikke bor med foreldrene sammenlignet med hele befolkningen. Andelen som ikke ville klart en slik uforutsett utgift, og som ikke bor hjemme med foreldrene, er størst blant norskfødte med foreldre fra Sri Lanka og Vietnam

Les mer om norskfødte med innvandrerbakgrunns økonomi i SSBs rapport Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Bolig og boforhold blant norskfødte av innvandrerforeldre

SSBs levekårsundersøkelse blant norskfødte med innvandrerforeldre viser at denne gruppen skiller seg fra innvandrere og hele befolkningen på noen områder (16-39 år):

  • De fleste bor i tettbygde strøk, og gjerne i større byer: over 80 % bor i tettsteder med 100 000 eller flere innbyggere sammenlignet med i underkant av 40 % i hele befolkningen, og drøyt halvparten av innvandrere
  • Generelt flytter norskfødte med innvandrerforeldre senere hjemmefra enn andre unge: 30 % av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 25-29 år bor med foreldrene sine, sammenlignet med under 10 % av hele befolkningen i samme aldersgruppe.
  • Flere bor i blokk: 43 % av norskfødte med innvandrerforeldre bor i boligblokk eller bygård, mot 26 % i hele befolkningen.
  • Det er vanligere å leie bolig: 33 % av de norskfødte med innvandrerforeldre som ikke bor med foreldrene leier, sammenlignet med 40 % i hele befolkningen
  • Flere bor trangt: 33 % av norskfødte med innvandrerforeldre (som ikke bor med foreldrene) bor trangt, vurdert ut fra antall rom pr. person og antall personer i husholdningen, sammenlignet med 18 % i hele befolkningen
  • Det er like (u)vanlig å oppleve boligproblemer som lekkasje eller fukt blant norskfødte med innvandrerforeldre som i hele befolkningen: 5 % i begge grupper oppgir dette, uavhengig av om de bor med foreldre eller ikke

Samers økonomi

Det finnes ikke systematisk statistikk over den samiske befolkningen, og det er derfor vanskelig å gjøre gode undersøkelser av samers økonomiske situasjon. Statistisk sentralbyrå lager statistikk ut fra en geografisk tilnærming med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, omtalt som STN-området . Statistikken sier noe om befolkningen som bor i området, som består av både samer og andre.

Lavere bruttoinntekt i den samiske befolkningen 

Bruttoinntektene er betydelig lavere i STN-området enn i øvrige områder nord for Saltfjellet, og i landet som helhet. I områder med stor andel primærnæringer er det vanlig at bruttoinntektene er lavere enn landsgjennomsnittet

I SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen, er det stilt spørsmål om familiens/husstandens bruttoinntekt pr. år. Informasjon om bruttoinntekt i den samiske befolkningen  og i befolkningen for øvrig  er altså basert på selvrapportering, noe som må tas i betraktning når en tolker tallene. Undersøkelsen er ikke representativ for den samiske befolkningen som helhet, men er avgrenset til personer bosatt i enkelte kommuner i Midt- og Nord-Norge.

Det er en noe mindre andel i de samiske husstandene som oppgir at de har høy gjennomsnittlig bruttoinntekt sammenlignet med befolkningen ellers. Når det gjelder andelen med lavest gjennomsnittlig oppgitt bruttoinntekt er det små forskjeller mellom den samiske befolkningen og befolkningen for øvrig.

De nasjonale minoritetenes økonomi

Mangler forskningsbasert kunnskap

Generelt har vi lite forskningsbasert kunnskap om den økonomiske situasjonen for nasjonale minoriteter  i Norge. En av årsakene til dette er at det ikke finnes offentlige registre over personer som tilhører nasjonale minoriteter.

Studier som bygger på andre kilder, viser at de fleste nasjonale minoriteter er godt integrert i samfunnet. Samtidig er det personer i minoritetsgruppene som har en mer marginalisert tilpasning i storsamfunnet 

Kveners/norskfinners økonomi

Som for de andre nasjonale minoritetene, har vi begrenset statistikk om deltakelse i arbeidslivet for kvener/norskfinner. Fra SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen, har vi imidlertid tall fra enkelte kommuner i Midt- og Nord-Norge. Det er store kvenske/norskfinske områder som ikke er inkludert i disse områdene. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske/norskfinske befolkningen som helhet.

Tallene viser at det er noe færre i de kvenske/norskfinske husstandene som oppgir at de har høy gjennomsnittlig bruttoinntekt sammenlignet med de øvrige gruppene. Når det gjelder andelen med lavest gjennomsnittlig oppgitt bruttoinntekt er det små forskjeller mellom de ulike gruppene.

Kunnskapsbehov

Kunnskap om økonomien til innvandrere er innhentet primært fra offentlige registre og SSBs levekårsundersøkelse. Det siste gjelder også norskfødte med innvandrerforeldre. Disse tallene gir oss en ganske god oversikt over innvandreres og norskfødte med innvandrerforeldres økonomi.

Det er behov for mer kunnskap om samers økonomiske situasjon, også utenfor de samiske områdene. Vi mangler kunnskap om både de økonomiske ressursene til, og opplevelsen av egen økonomi, blant de nasjonale minoritetene. Avgrensede kvalitative studier kan gi viktig innsikt i hvordan disse gruppene opplever sin økonomiske situasjon.

Kilder

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2020). Om fattigdom

Dalgard, A.B. og Enes, A.W. (2018). Økonomisk romslighet. Økonomisk romslighet. I Dalgard, A.B. (red.), 2018.. Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016, s. 132-141. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet 02/03/2020.

Enes, A.W. (2017). Økonomisk romslighet. I Vrålstad, S. og Wiggen, K.S. (red.), 2017. Levekår blant innvandrere i Norge 2016, s. 209-222. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet 02/03/2020.

Epland, J. & Kirkeberg, M. I. (2014). Store forskjeller mellom innvandrere fra gamle og nye EU-land. Statistisk sentralbyrå.

Epland, J. (2018). Flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Statistisk sentralbyrå. 

Epland, J. & Kirkeberg, M. I. (2016). Flere forsørgere er ofte en vei ut av lavinntekt. Statistisk sentralbyrå. 

Epland, J. & Normann, T. M. (2020). Nesten 111 000 barn vokser opp med vedvarende lave husholdningsinntekter. 

IMDi (2019). Innvandrerbefolkningen i Norge. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Hentet 02/03/2020.

Lien, O. C. (2015). Stønadsutbetalinger fra NAV til innvandrere. Arbeid og velferd, 3, s. 33-44.

Omholt, E. L. (red.) (2016). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016. Statistisk sentralbyrå. Rapporter 2016/30. 

Omholt, E.L. (red.) (2019). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2019. Oslo/Kongsvinger: SSB. Rapporter 2019/33. Hentet 02/03/2020.

Pettersen, S.V. (2017). Transnasjonale bånd og tilhørighet. I Vrålstad, S. og Wiggen, K.S. (red). Levekår blant innvandrere i Norge 2016, s. 45-56. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet 13. januar 2020

SSB. (2017). Lavere lønn blant innvandrere. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hentet 21/11/2019. 

Strøm, F. og Bye, K.S. (2017). Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere inntekter enn sine foreldre. Oslo/Kongsvinger: SSB. Publisert 9. oktober 2017. Hentet 13. januar 2020. 

Thorsen, L. R. (2019). Innvandrere med lav inntekt dårligere stilt enn andre med lav inntekt. Statistisk sentralbyrå. 

Vrålstad, S. (2018). Bolig og boforhold. I Dalgard, A.B. (red.). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre 2016. Oslo/Kongsvinger.