Her finner du statistikk og forskning om befolkningens holdninger til samer, nasjonale minoriteter, personer med innvandrerbakgrunn og religiøse minoriteter. Det er store forskjeller i holdninger til ulike minoritetsgrupper. Befolkningen har mer negative holdninger til muslimer og rom enn til andre minoritetsgrupper. 

Hovedpunkter

Befolkningen har fått mer positive holdninger til innvandrere det siste tiåret

4 av 10 kunne ikke tenke seg å ha rom som nabo

Stereotypier om jøder var mindre utbredt i 2017 enn i 2011

Det er mer forskning om folks holdninger til personer med innvandrerbakgrunn enn til samer og de fleste nasjonale minoriteter . Når det gjelder religiøse minoriteter, er det mest forskning om holdningene til jøder og muslimer. Les mer om hvorfor her.

Les mer om holdninger til etnisk og religiøst mangfold i utdanning og arbeidsliv.

Holdninger til innvandrere

Færre har negative holdninger til innvandrere

Undersøkelser viser at stadig flere i befolkningen har positive holdninger til innvandrere . Dette gjelder både oppfatninger om innvandreres kulturelle og økonomiske bidrag til Norge, villigheten til å hjelpe flyktninger og syn på innvandringspolitikk  

SSB måler befolkningens holdninger til innvandrere årlig. Over tid har det vært en økning i andelen som mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge. Samtidig har det vært en nedgang i andelen som sier seg enige i en påstand om at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet.

Andelen som er enige i påstandene, varierer noe fra år til år. I 2016 falt andelen som hadde positive holdninger til innvandrere. Dette har trolig sammenheng med økningen i ankomsten av asylsøkere høsten 2015.  

Befolkningen er delt i synet på om innvandring er en trussel

Selv om flere undersøkelser viser at holdningene til innvandrere har blitt mer positive over tid, er bildet nyansert. En studie fra 2018 viser at befolkningen er delt i synet på om innvandring er en trussel mot den norske velferdsstaten. Det var noe høyere oppslutning om denne påstanden i 2017 enn i 2012 og 2013. Befolkningen er også delt i synet på om innvandring er en trussel mot norske verdier. Nesten halvparten er helt eller delvis enig i påstanden

På spørsmål om innvandring er en trussel mot norske arbeidsplasser og mot samholdet i det norske samfunnet, er det derimot flere som mener dette passer ganske dårlig enn de som mener at det passer ganske godt

Flere faktorer påvirker befolkningens holdninger til innvandrere

Kvinner har mer positive holdninger til innvandrere enn menn, og yngre er mer positive enn eldre. De som studerer eller går på skole er også mer innvandrervennlige enn det trygde- og pensjonsmottakere er. Det er en tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og holdninger, hvor personer med høy utdanning er mer positive enn de med lavere utdanning

Sosial kontakt med innvandrere spiller også en rolle. De som omgås innvandrere har mer positive holdninger enn personer som ikke har noe kontakt med innvandrere. Personer med innvandrerbakgrunn uttrykker også i noen grad mer positive holdninger til innvandrere. Videre er det geografiske forskjeller. Folk i tettbygde strøk er mer positive enn de som bor i spredtbygde strøk. Befolkningen i Oslo og Akershus er mer positive enn i andre deler av landet

Partipreferanser spiller også en rolle. Personer som foretrekker partier på venstresiden, og særlig de som støtter Rødt, har mer positive holdninger til innvandrere. Derimot er de som stemmer på FrP mest kritiske

Utviklingen i retning av mer positive holdninger over tid skyldes både at nye generasjoner har et mer positivt syn på innvandring enn eldre, men også at befolkningen sett under ett har skiftet standpunkt i mer positiv retning. Dette skyldes først og fremst at flere i befolkningen har høyere utdanning, at det er flere innvandrere i norske lokalsamfunn og en økt oppslutning om det forskerne betegner som idealistiske og moderne verdier

 

Holdninger til samer og nasjonale minoriteter

Det har vært forsket lite på befolkningens holdninger til samer og de nasjonale minoritetene  kvener/norskfinner, rom, skogfinner og romanifolket/taterne. Derimot er det en god del forskning på befolkningens holdninger til jøder.

Det er utfordringer med å studere holdninger til de ulike nasjonale minoriteter gjennom holdningsundersøkelser, blant annet fordi mange i befolkningen har lite kjennskap disse gruppene.

Få uttrykker skepsis til samer og kvener

I en undersøkelse fra 2019 ble et utvalg av befolkningen spurt om det hadde vært greit om en person fra ulike grupper ble statsminister i Norge, eller ble inngiftet i nær familie. Noen av gruppene det spørres om er samer og enkelte nasjonale minoriteter

Det er få i befolkningen som ville mislikt å ha en same eller kven som statsminister eller i nær familie. For eksempel oppgir 7 % av befolkningen at de ikke ønsker en same som statsminister, mens 4 % oppgir at det ikke ville vært greit om en i familien giftet seg med en same.  

Mange er skeptiske til rom

I den samme undersøkelsen er det en mye større andel som er skeptiske til rom enn til samer og kvener. Sammenlignet med andre grupper med et diskrimineringsvern, oppgir mange at de ikke ønsker en rom som statsminister eller som inngiftet i familien. 38 % oppgir også at de ikke ønsker en rom som nabo. Det er imidlertid uklart om de som svarer på spørsmålene tenker på norske rom eller på tilreisende rom fra Romania og Bulgaria når de svarer på disse spørsmålene

Resultatene stemmer overens med andre undersøkelser som viser at befolkningen har negative holdninger til rom. En undersøkelse fra 2017 viser at rom er en av de gruppene færrest ville invitert på boligvisning eller hatt som leietaker I Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) sin holdningsundersøkelse fra 2017, var rom også den gruppen flest oppga at de ville mislikt å ha som nabo. I denne undersøkelsen oppga 57 % at de ville mislikt å ha en rom som nabo. Dette er en svak økning fra 2011, da 55 % oppga det samme. I den samme undersøkelsen oppga 43 % at de ville mislikt hvis en rom ble brakt inn i vennegjengen

Holdninger til religiøse minoriteter

For flere av minoritetene, vet vi ikke om folk tenker på gruppene som religiøse, etniske eller kulturelle minoriteter, eller en kombinasjon av dette når de svarer på holdningsundersøkelser. I noen undersøkelser er det stilt spørsmål om folks holdninger til personer som tilhører ulike religioner.

en undersøkelse gjennomført i 2018 er det stilt spørsmål om personlige holdninger til ulike religiøse grupper. Befolkningen har mer positive holdninger til jøder, hinduer og buddhister enn til muslimer. Mange stiller seg nøytrale til alle de religiøse gruppene, og færre oppgir at de har mer positive holdninger til disse gruppene enn til kristne.

Skepsis til religiøse minoriteter som statsminister eller i nær familie

Befolkningens holdninger til en religiøst praktiserende person som statsminister, varierer mye etter hvilken gruppe de blir spurt om. Færrest ville vært skeptiske til å få en praktiserende kristen som statsminister, og flest er skeptiske til om det var en praktiserende muslim

Tendensen er lik når det gjelder holdninger til ulike religiøst praktiserende grupper som inngiftet i nær familie. Igjen er flest skeptiske til om en praktiserende muslim ble inngiftet i nær familie, og færrest er kritiske til om det var en praktiserende kristen

Generelt er folk mindre negative til å få en religiøst praktiserende person inn i nær familie, enn om noen fra de religiøse gruppene ble statsminister i Norge

Mer motvilje mot muslimer enn jøder

Som vi så over, er mange skeptiske til muslimer i ulike roller. Dette bildet bekreftes også av andre undersøkelser HL-senteret har gjennomført to undersøkelser om holdninger til jøder og andre minoriteter, blant andre rom. Den siste undersøkelsen ser også på holdninger til muslimer.

Det er et mindretall i befolkningen som føler motvilje mot muslimer og jøder. Det er imidlertid en betydelig større andel som sier de føler en viss motvilje mot muslimer, enn mot jøder

1 av 4 føler sympati med jøder

I undersøkelsen var det også spørsmål om grad av sympati med jøder og muslimer. På dette spørsmålet svarte 27 % at de føler en egen sympati med jøder, mens 14 % sa det samme om muslimer. Andelen som bekrefter at de har en egen sympati for jøder er lik i 2011 og 2017. Samtidig er det en svak nedgang i andelen som uttrykker motvilje mot jøder

Antisemittiske forestillinger og muslimfiendtlighet

Stereotype forestillinger om jøder og muslimer har til felles at de tillegger individer kollektive negative egenskaper. Andre likheter handler om frykt for overtakelse, der minoriteten blir tillagt truende politiske intensjoner og skjulte hensikter. Samtidig er det en del ulikheter. Dette gjelder både innholdet i stereotypiene og det historiske opphavet til dem. Et eksempel på dette er antisemittismens dype historiske røtter og rollen antisemittismen spilte i jødeforfølgelsen  Les mer om begrepene. 

Stereotypier om jøder og muslimer er nokså utbredt

I HL-senterets undersøkelse om holdninger til jøder og muslimer, ble det stilt spørsmål om utbredte antisemittistiske og muslimfiendtlige stereotypier. Det er større oppslutning om stereotypier om muslimer enn om jøder. De stereotypiene som flest er enige i er at muslimer er familiekjære og at de undertrykker kvinner

Det er stor oppslutning rundt stereotypien om at jøder er familiekjære. Andre relativt vanlige stereotypier om jøder er knyttet til innflytelse over politikk og at de tror de er bedre enn andre. Det er færre som er enige i stereotypier om jøder i 2017 enn i 2011. Dette kan ha sammenheng med en større oppmerksomhet om antisemittisme som samfunnsproblem i perioden mellom de to undersøkelsene

Flere faktorer bidrar til å forklare holdninger til jøder og muslimer   

Flere menn enn kvinner uttrykker antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger. Slike holdninger er også mer utbredt blant eldre og blant personer med lav utdanning

Fremmedfrykt, innvandrerskepsis og holdninger til konflikten i Midtøsten er også viktig for å forklare holdninger til muslimer og jøder. De som sympatiserer mest med palestinerne i konflikten og de som viser antiisraelske holdninger, er også mer negativt innstilt mot jøder. De som sympatiserer med Israel uttrykker derimot mest muslimfiendtlighet

I en del holdningsspørsmål er det rimelig å anta at både historie og dagens nyhetsbilde påvirker holdninger. Påvirkningen kan virke i både positiv og negativ retning. For eksempel kan det være at en relativt stor andel føler sympati med jøder på grunn av Holocaust, samtidig som Israels rolle i Israel-Palestina-konflikten også sannsynligvis bidrar til å påvirke folks holdninger til jøder.   

Begrensninger ved holdningsundersøkelser

Å måle holdninger er en av flere tilnærminger til å studere likestilling, diskriminering og inkludering. Befolkningens holdninger kan ha betydning for hvordan minoriteter opplever å leve og bo i Norge, og hvorvidt de opplever barrierer for å delta i samfunnet på lik linje med andre

Som andre typer undersøkelser, har holdningsundersøkelser en del begrensninger. Holdningsundersøkelser må derfor suppleres med annen forskning. Hvordan vi svarer på holdningsspørsmål blir påvirket av den konteksten som omgir oss og hvordan vi oppfatter spørsmålene. Mange kan vegre seg for å uttrykke fordommer mot grupper når de får direkte spørsmål om dette i en undersøkelse fordi de ikke ønsker å framstå som fordomsfulle, rasistiske eller intolerante  

For å få en bredere forståelse av innholdet i befolkningens holdninger og oppfatninger, er det også mange holdningsundersøkelser som forsøker å måle forekomsten av stereotype oppfatninger av ulike grupper. En stereotypi er en generalisert forestilling om hvordan en bestemt gruppe mennesker er, for eksempel om visse nasjonaliteter eller religiøse grupper. 

Kunnskapsbehov

Det gjennomføres jevnlig undersøkelser om holdninger til innvandrere i Norge. Samtidig er det behov for forskning som kan bidra til en nyansering av folks holdninger til ulike grupper, og eksperimentstudier

Det er langt mindre forskning om holdninger til samer og enkelte av de nasjonale minoritetene. Når det gjelder samer, kan det være aktuelt å inkludere spørsmål om holdninger i longitudinelle studier for å følge utviklingen over tid Dette kan også være relevant for nasjonale minoriteter, men her kan det være en utfordring at få i befolkningen kjenner til disse gruppene. En løsning kan derfor være å gjennomføre kvalitative studier, for eksempel i utvalgte geografiske områder

Videre er det behov for mer kunnskap om holdninger til et bredere spekter av religiøse minoritetsgrupper.

Kilder

Blom, S. (2016). Holdninger til innvandrere og innvandring 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet 10/03/2020

Brekke, J.-P., & Mohn, F. (2018). Holdninger til innvandring og intergrering i Norge. Integreringsbarometeret 2018. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hentet 10/03/2020

Brekke, J.-P., Fladmoe, A., Lidén, H., & Orupabo, J. (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Hellevik, O., & Hellevik, T. (2017). Utviklingen i synet på innvandrere og innvandring i Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning. Hentet 10/03/2020

Hoffman, C., & Moe, V. (. (2017). Holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017. Oslo: HL-senteret. Hentet 10/03/2020

Langaas, R. (2017). New Policies, Old Attitudes? Discrimination against Roma in Norway. Bergen: Masteroppgave, Universitetet i Bergen. Hentet 10/03/2020

Midtbøen, A. H. (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning

Midtbøen, A., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge: En kunnskapsgjennomgang. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hentet 10/03/2020

Midtbøen, A., & Rogstad, J. (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hentet 10/03/2020

Rogstad, J., Zhang, H., & Bråthen, M. (2016). Indikatorer på diskriminering av innvandrere, urfolk og nasjonale minoriteter. Oslo: Fafo. Hentet 10/03/2020

SSB (2019). Holdninger til innvandrere og innvandring. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet 10/03/2020

Strøm, F. (2019). Holdninger til innvandrere og innvandring 2019. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet 10/03/2020

Tyldum, G. (2019). Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. Oslo: Fafo. Hentet 10/03/2020