Her finner du statistikk og forskning om ulike aspekter ved helse og livskvalitet blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Helsen vår, hvordan vi oppfatter den og hva vi gjør når vi blir syke, kan variere etter bakgrunn og innad i grupper.

Hovedpunkter

Helse varierer mer mellom innvandrere med ulike landbakgrunner enn mellom innvandrere samlet og befolkningen ellers

Angst og depresjon er mer vanlig blant samer enn i den øvrige befolkningen

Erfaring med diskriminering henger sammen med dårligere fysisk og psykisk helse

Det er mer forskning om helse og livskvalitet for personer med innvandrerbakgrunn enn for samer og nasjonale minoriteter . Forskningen om innvandreres helse og livskvalitet baserer seg oftest på landbakgrunn , og ikke religiøs eller etnisk tilhørighet. Gjennom SAMINOR-prosjektet har vi fått økt kunnskap om helsen til samer i utvalgte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag, og delvis om kvener.

Forsknings- og statistikkildene vi bruker i denne artikkelen har ulike befolkningsgrunnlag og bruker ulike metoder for å måle helse og livskvalitet. Kildene sammenligner som regel én og én minoritetsgruppe med majoritetsbefolkningen. Det er derfor i hovedsak ikke mulig å sammenligne ulike helseindikatorer mellom minoritetsgrupper. Les mer om kunnskapsgrunnlaget og sentrale begreper her.

Innvandreres helse

Innvandreres bruk av fastlege

Innvandrere går noe sjeldnere til fastlegen enn den øvrige befolkningen

Befolkningen utenom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre  har i snitt 2,7 konsultasjoner hos fastlegen i året. For innvandrere  er det gjennomsnittlige antallet noe lavere, 2,5 konsultasjoner. Tendensen er gjennomgående i de fleste aldersgrupper, men forskjellene blir større i de aller eldste aldersgruppene.

Bruk av fastlege varierer etter landbakgrunn

Innvandrere fra EU/EØS-området utenom Norden går sjeldnere til fastlegen enn både innvandrere generelt og den øvrige befolkningen. Til sammenligning har innvandrere fra europeiske land utenom EU, og innvandrere fra Asia, Afrika og Oseania (utenom Australia og New Zealand) flere fastlegebesøk i snitt. Innvandrere fra Tyrkia, Irak, Iran og Pakistan har i gjennomsnitt en del flere fastlegekonsultasjoner i løpet av året.

Å sammenligne innvandreres og den øvrige befolkningens bruk av fastlegetjenester kan både si noe om ulike behov for helsehjelp og noe om hvor tilgjengelig helsehjelpen er for den enkelte. Språkutfordringer og ulike kulturelle terskler for å oppsøke fastlege er eksempler på faktorer som kan påvirke bruken av helsetjenester. Vi vet ikke om forskjellene skyldes det første, det andre, litt av begge deler, eller andre faktorer 

Les mer om innvandreres møte med helsetjenester.

Egenvurdert helse blant innvandrere

I levekårsundersøkelsen blant innvandrere er respondentene blitt spurt om hvordan de vurderer helsen sin. Svarene «god» eller «svært god» er kategorisert som «god egenvurdert helse». Sammenlignet med befolkningen ellers, er det færre innvandrere som vurderer helsen sin som god 

Både blant innvandrere og i befolkningen ellers, er det færre kvinner enn menn som vurderer sin egen helse som god. Det er større forskjell i menns og kvinners egenvurderte helse blant innvandrere enn blant øvrig befolkning

Det er ikke stilt spørsmål om hva respondentene legger i "god helse". Hvordan vi vurderer hva god eller dårlig helse er, kan variere både mellom og innad i grupper. 

De fleste innvandrergrupper er mindre fornøyd med helsen sin enn befolkningen for øvrig. Innvandrerkvinner fra Tyrkia, Sri Lanka og Pakistan er gruppene med minst andel som mener at de selv har god helse.

Kun kvinner og menn fra Polen, Somalia og Eritrea, samt kvinner fra Afghanistan, vurderer egen helse som god i omtrent like stor grad som den øvrige befolkningen. Under halvparten av innvandrerkvinner over 45 år opplever helsen sin som god.

Andelen med god egenvurdert helse synker betydelig raskere med alderen blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Dette stemmer med de tidligere levekårsundersøkelsene blant innvandrere fra 1996 og 2005/2006 

I den yngste aldersgruppa er det ikke stor forskjell i andel med god egenvurdert helse mellom innvandrere og befolkningen for øvrig. I den eldste gruppa derimot, er det en betydelig mindre andel innvandrere med god egenvurdert helse enn i befolkningen ellers. Forskjellen mellom innvandrerkvinner og kvinner i befolkningen ellers i denne gruppa er på 30 prosentpoeng.

Somatiske helseproblemer blant innvandrere

I levekårsundersøkelsen blant innvandrere fra 2016 er respondentene blitt spurt om de har hatt en rekke forskjellige helseproblemer  de siste 12 månedene. I alt rapporterer 40 % av innvandrermenn og 45 % av innvandrerkvinner om minst ett helseproblem. For mennene er dette en mindre andel enn for menn i befolkningen ellers

Små forskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen i opplevde helseproblemer

Gjennomsnittet av helseproblemer som er rapportert, er nokså likt blant innvandrere og i den øvrige befolkningen.

  • Blant menn og kvinner fra Tyrkia og Vietnam, og kvinner fra Sri Lanka og Irak, rapporterer over halvparten minst ett helseproblem.
  • Gjennomsnittlig antall helseproblemer er høyest blant dem fra Tyrkia og Irak.

Mindre forskjeller i somatiske helseproblemer, men større forskjeller i egenvurdert helse

Til tross for at innvandrere i mindre grad enn befolkningen ellers vurderer egen helse som god, oppgir de ikke flere helseproblemer enn den øvrige befolkningen

En mulig forklaring på dette kan være hvilke helseproblemer som dekkes i denne indikatoren. Innvandrere kan oppleve helsen sin som dårlig på grunn av andre plager enn de det spørres om. Det spørres også om psykiske helseplager og søvnproblemer i undersøkelsen, men det er ikke med i indikatoren antall helseproblemer.

Dødelighet blant innvandrere

Innvandrere har lavere dødelighet enn øvrig befolkning

En studie viser at innvandrere, sett som en samlet gruppe, har lavere dødelighet  enn befolkningen ellers.   Analysene i studien tar hensyn til ulik alderssammensetning i befolkningene.

Noen innvandrere har særlig lav dødelighet sammenliknet med den øvrige befolkningen:

  • De som innvandret før 3 års eller etter 45 års alder
  • De med kortere botid i Norge. Dødeligheten er lavere jo kortere botiden i Norge er, og jo mindre andel av livet de har bodd i Norge.
  • De som har arbeid eller utdanning som innvandringsgrunn, men også flyktninger og familiegjenforente har lavere dødelighet enn befolkningen for øvrig

Noen grupper innvandrere har noe høyere dødelighet enn befolkningen ellers:

  • De som kom til Norge i alderen 3-18 år
  • De som har bodd over 30 år i Norge, eller som har bodd 40 % eller mer av livet sitt i Norge
  • Innvandrere fra Norden

Psykisk helse blant innvandrere

I levekårsundersøkelsen blant innvandrere har forskerne brukt en sjekkliste (Hopkins Symptoms Checklist Scale) for å kartlegge psykiske plager. Respondentene blir spurt om de i løpet av de siste 14 dagene har vært plaget av:

  1. nervøsitet og indre uro,
  2. å være stadig redd eller engstelig,
  3. en følelse av håpløshet med tanke på fremtiden,
  4. å være nedtrykt eller tungsindig,
  5. å være bekymret eller urolig.

Svarene på disse spørsmålene er slått sammen til en skår

Psykiske plager er mer vanlig blant innvandrere enn i befolkningen ellers

Sammenlignet med befolkningen for øvrig, er det en større andel innvandrere som oppgir å ha psykiske plager 

Psykiske problemer varierer etter landbakgrunn

Andelen med psykiske helseplager blant innvandrere varierer imidlertid mye etter både landbakgrunn og kjønn. Psykiske plager er omtrent like (u)vanlig for kvinner som har innvandret fra Somalia og Eritrea, som for kvinner uten innvandrerbakgrunn. Menn som har innvandret rapporterer i større grad om psykiske plager enn menn i befolkningen ellers. Rundt 1 av 4 menn som har innvandret fra Iran og Irak, opplever psykiske helseproblemer. Blant kvinnene i innvandrerutvalget er psykiske helseplager mest vanlig blant de fra Tyrkia og Iran.

Blant innvandrere øker andelen med psykiske plager med økende alder

Både for menn og kvinner uten innvandrerbakgrunn, er det mer vanlig med psykiske plager i de yngre aldersgruppene. For innvandrere er tendensen motsatt – her er andelen med psykiske plager størst blant dem mellom 45 og 66 år.

De psykiske plagene som det rapporteres mest om er nervøsitet og indre uro, at man er mye bekymret eller urolig, og søvnproblemer. Disse plagene er vanligst både i det samlede innvandrerutvalget og i befolkningen generelt

Forfølgelse, flukt, krigserfaringer og vold kan påvirke flyktningers psykiske helse

Innvandrere og flyktninger kan være mer utsatt for noen former for psykiske plager enn befolkningen generelt. Det å være på flukt og å gå gjennom en migrasjons- og asylprosess kan påvirke psykisk helse. I tillegg utvandrer eller flykter en del på grunn av forfølgelse, krig, vold, tortur eller naturkatastrofer i hjemlandet. Noen har også negative erfaringer i flyktningleirer eller under flukten Opphold i asylmottak over lengre tid med uvisshet om fremtiden og familiens skjebne er også ofte belastende. Forskning viser at disse opplevelsene er forbundet med en økt risiko for psykiske plager for flyktninger, også lenge etter bosetting i Norge Samtidig forekommer sannsynligvis psykiske plager også blant de uten flyktningbakgrunn.

Færre selvmord blant innvandrere

Til tross for at psykiske plager er mer vanlig blant innvandrere enn i befolkningen ellers, forekommer selvmord sjeldnere blant innvandrere. En analyse av selvmord i Norge mellom 1969 og 2012 viser at selvmord er uvanlig blant gruppene forskerne omtaler som «første- og andregenerasjonsinnvandrere» sammenlignet med befolkningen ellers, også når det kontrolleres for forskjeller i sosioøkonomisk status. Av 23 073 selvmord mellom 1969 og 2012, ble 92 % begått av personer uten innvandrerbakgrunn

Denne tendensen gjelder for innvandrere fra alle land og for både menn og kvinner, men det er imidlertid variasjoner etter landbakgrunn. Første- og andregenerasjonsinnvandrere fra Asia, inkludert Tyrkia og Afrika (sistnevnte gjelder kun førstegenerasjon) har færrest selvmord. Selvmord er noe vanligere blant første- og andregenerasjons innvandrerkvinner (sammenlignet med norskfødte kvinner) enn blant tilsvarende gruppe innvandrermenn (sammenlignet med norske menn).  

Diskriminering og helse blant innvandrere

En del innvandrere opplever diskriminering  på ulike områder. Å oppleve diskriminering henger sammen med risiko for dårligere psykisk helse. Det ser også ut til at det å oppleve diskriminering på flere arenaer i livet, og gjentatte ganger, øker risikoen for dårlig psykisk helse ytterligere  Les mer om diskriminering.

Figuren viser at andelen som rapporterte psykiske plager, var dobbelt så høy blant dem som hadde opplevd diskriminering, som blant dem som ikke hadde det.

Andelen som har opplevd diskriminering varierer etter landbakgrunn. Innvandrere fra Irak og Iran har størst andel som har opplevd diskriminering og størst andel som har psykiske plager. Personer med andre landbakgrunner, for eksempel Somalia, har en stor andel som har opplevd diskriminering, men relativt få med psykiske helseplager.

Ensomhet blant innvandrere

Sosial kontakt med for eksempel venner, familie eller partner, og det å ikke føle seg ensom, kan ha positive konsekvenser for både trivselen og den psykiske og fysiske helsen vår

Sammenliknet med resten av befolkningen er flere innvandrere plaget av ensomhet. Særlig oppgir innvandrere fra Iran og Irak å være mye plaget av ensomhet. Menn fra Iran og Irak oppgir også mest psykiske helseplager.

Les mer om kontakt med venner og familie i SSBs rapport Levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Livskvalitet blant innvandrere

Livskvalitet er et vidt begrep som gjerne måles gjennom en rekke indikatorer. I denne artikkelen bruker vi et hovedmål for livskvalitet: tilfredshet med livet. Når ny kunnskap om innvandreres livskvalitet kommer til, vil vi utvide artikkelen.

Innvandreres livskvalitet henger særlig sammen med følgende faktorer:

  • Om partner bor i Norge eller ikke
  • Å ha opplevd diskriminering
  • Å ha funksjonsnedsettelse
  • Økonomi
  • Å oppleve ensomhet
  • Å oppleve psykiske plager

Det å sammenligne situasjonen i hjemlandet med forholdene i Norge, og grad av religiøsitet, er mulige positive bidrag til innvandreres livskvalitet

Innvandrere er nesten like tilfredse med livet som resten av befolkningen

I levekårsundersøkelsen blant innvandrere er respondentene bedt om å oppgi hvor fornøyde de er med livet på en skala fra 0 til 10, hvor 0 betyr svært misfornøyd og 10 betyr svært fornøyd. Innvandrere er i gjennomsnitt nesten like tilfreds med livet som resten av befolkningen.

Tilfredshet med livet avhenger av landbakgrunn

Samtidig som de fleste innvandrere har tilnærmet lik livstilfredshet som befolkningen generelt, er det variasjoner innad i innvandrergruppen. Innvandrere fra Somalia og Sri Lanka er mer fornøyd med livet enn befolkningssnittet. De med bakgrunn fra Vietnam, Iran, Polen og Irak er en del mindre tilfreds med livet enn befolkningen generelt og andre innvandrere.

Helse blant norskfødte med innvandrerforeldre

Bruk av allmennhelsetjenester blant norskfødte med innvandrerforeldre

Det foreligger lite statistikk og forskning om bruk av helsetjenester blant norskfødte med innvandrerforeldre. En artikkel fra 2017 viser at norskfødte med innvandrerforeldre bruker allmennhelsetjenesten  omtrent like mye som befolkningen ellers. I 2008 var gjennomsnittlig antall besøk hos fastlegen for barn fra 10 år og oppover 1,17 for norskfødte med innvandrerforeldre, og 1,19 for barn uten innvandrerbakgrunn

Les mer om møte med helsetjenester.

Egenvurdert helse blant norskfødte med innvandrerforeldre

SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere inkluderer også norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam. Respondentene i utvalget er i alderen 16 til 39 år, og det er dermed ikke overraskende at de fleste opplever å ha god helse.

Norskfødte med innvandrerforeldre vurderer helsen sin som like god som befolkningen ellers

I hele befolkningen og blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16 til 39 år, vurderer nærmere 9 av 10 helsen sin som svært god eller god, både blant kvinner og menn. Det er imidlertid noe variasjon etter landbakgrunn. Norskfødte med foreldre fra Sri Lanka, Vietnam og Pakistan vurderer helsen sin bedre enn, eller likt som, hele befolkningen. Blant norskfødte med foreldre fra Tyrkia var det noe mindre andel som vurderte helsen sin som svært god eller god.

I aldersgruppen 16-24 år er det marginale forskjeller i egenvurdert helse mellom norskfødte med innvandrerforeldre og hele befolkningen. Andelen som vurderer helsen sin som god er noe mindre blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 25-39 år enn befolkningen ellers i samme aldersgruppe.

Somatiske helseproblemer blant norskfødte av innvandrerforeldre

Blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år er det en del flere som oppgir å ha minst ett helseproblem , enn i befolkningen generelt i samme aldersgruppe. Dette gjelder for alle gruppene av norskfødte som var med i undersøkelsen.

Særlig blant de med foreldre fra Vietnam er det en stor andel som oppgir å ha hatt minst ett helseproblem i løpet av det siste året. Halvparten av denne gruppen har pollenallergi/høysnue, noe som trekker snittet opp. Sterk hodepine/migrene er også mer vanlig blant norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen generelt

Psykisk helse blant norskfødte med innvandrerforeldre

Psykiske helseproblemer er noe mer vanlig blant norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen generelt.

Andelen som oppgir at de har psykiske helseproblemer er størst blant norskfødte med foreldre fra Tyrkia. Den mest vanlige psykiske plagen er å være mye bekymret eller urolig

Ensomhet blant norskfødte med innvandrerforeldre

Tall fra levekårsundersøkelsen viser at det er få som oppgir at de har følt seg ganske eller veldig mye ensom de siste 14 dagene.

Det er ingen forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og hele befolkningen når det gjelder opplevelsen av ensomhet. Det er imidlertid variasjoner etter kjønn og foreldrenes fødeland. Svært få norskfødte kvinner med foreldre født i Vietnam oppgir at de opplever ensomhet. Andelen er størst blant norskfødte kvinner med bakgrunn fra Tyrkia, men andelen her er også liten.

Flere selvmord blant norskfødte med en innvandrerforelder og blant utenlandsfødte med norske foreldre

Sammenlignet med norskfødte uten utenlandsfødte foreldre, har det vært større forekomst av selvmord blant norskfødte med én innvandrerforelder og utenlandsfødte med norske foreldre. Det er særlig mange selvmordstilfeller blant norskfødte med en forelder født i sentral- eller Sør-Amerika, og også en del blant norskfødte med en forelder født i Asia inkludert Tyrkia. Tendensen med høyere selvmordstall blant norskfødte med en utenlandsk forelder gjelder for alle landbakgrunner utenom Nord-Amerika og Oseania

Selvmordsraten til utenlandsfødte med minst én norskfødt forelder sammenlignet med norske uten utenlandske foreldre, varierer. For de fleste landbakgrunnene er selvmordsraten nokså lik raten i den øvrige befolkningen. Utenlandsfødte fra Øst-Europa, Asia inkludert Tyrkia og sentral- og Sør-Amerika, har derimot høyere selvmordsrate.

Mer enn halvparten av selvmordene blant personer født i Asia og Sentral- og Sør-Amerika gjelder personer født i Sør-Korea og Colombia. Ifølge forskerne er det høyst sannsynlig at disse personene er utenlandsadopert.  

Samers helse

Det finnes ikke systematisk statistikk over den samiske befolkningen. Statistisk sentralbyrå lager statistikk ut fra en geografisk tilnærming med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, omtalt som STN-området . I tillegg er det gjennomført to helse- og levekårsundersøkelser i områder med samisk og norsk bosetting gjennom SAMINOR-undersøkelsen.  

Samers bruk av helsetjenester

En kunnskapsoppsummering om samers bruk av helse- og omsorgstjenester konkluderer med at samer bruker helsetjenester i omtrent like stor grad som andre i befolkningen En masteroppgave basert på data fra SAMINOR 1-studien, viser at bruken av fastlege er omtrent lik for samer og øvrig befolkning

Egenvurdert helse blant samer

Gjennom SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen, har vi tall fra enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag som gjør at vi kan sammenligne egenvurdert helse mellom den samiske befolkningen  og befolkningen ellers  i disse områdene. Det er små forskjeller i hvordan den samiske befolkningen vurderer egen helse sammenlignet med den øvrige befolkningen. 

Samer vurderer egen helse på omtrent samme nivå som den øvrige befolkningen

Blant yngre samiske  menn (18-34 år) er det en større andel som vurderer helsen sin som god, mens en mindre andel vurderer helsen sin som svært god, sammenlignet med menn i befolkningen for øvrig  i samme aldersgruppe. Samiske menn i alderen 36-49 år vurderer i større grad helsen sin som dårlig enn jevnaldrende menn i befolkningen ellers.

Samiske kvinner vurderer sin egen helse på omtrent samme nivå som kvinner i befolkningen ellers, men det er noen færre i den eldste samiske aldersgruppen (50-69 år) som vurderer helsen sin som svært god, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Dette er også i tråd med undersøkelsen SAMINOR 1, som ble gjennomført i 2003-2004 i 24 kommuner  i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag med respondenter i alderen 36-79 år I denne undersøkelsen var det en noe større andel samer som vurderte helsen sin som dårlig eller ikke helt god, sammenlignet med befolkningen for øvrig i de samme områdene. I tillegg viste undersøkelsen at samer som bodde utenfor forvaltningsområdet for samisk språk oppga å ha dårligere helse enn samer som bodde i forvaltningsområdet  

Forventet levealder i STN-området

Det er noe lavere forventet levealder i STN-området nord for Saltfjellet enn for øvrige områder nord for Saltfjellet.

Sammenlignet med hele landet, er forventet gjenstående levetid ved fødsel noe lavere i STN-området nord for Saltfjellet og i øvrige områder nord for Saltfjellet. Dette gjelder for både kvinner og menn. Denne tendensen har vedvart over tid.

Samers psykiske helse

Angst og depresjon er noe mer vanlig blant samer enn andre

Den kliniske delen av SAMINOR-2-studien , som ble gjennomført ved bruk av spørreskjema og kliniske målinger, i ti kommuner i 2012-2014, viser at angst og depresjon  forekom oftere i det samiske utvalget enn i det øvrige (ikke-samiske) utvalget.

Blant menn i alderen 40-69 år har 12 % i det samiske utvalget symptomer på angst og depresjon, sammenlignet med 7,4 % av de andre mennene. Angst og depresjon er også mer vanlig blant de samiske kvinnene enn blant de øvrige kvinnene i samme aldersgruppe: 15,3 % av de samiske kvinnene har symptomer på dette, mot 10,5 % hos de øvrige kvinnene.  

Selvmord og selvmordstanker forekommer noe oftere i samisk befolkning

En registerbasert studie av selvmordsforekomst mellom 1970 og 1998 viser at samer hadde en noe høyere selvmordsrate enn den øvrige nordnorske befolkningen. Dette gjaldt særlig unge samiske menn

En studie av helsen og levekårene til arktiske urfolk i Norge i alderen 15 til 84 år, viser at 11 % av samene som var inkludert i studien hadde hatt selvmordstanker. Å ha hatt selvmordstanker var vanligst i aldersgruppen 15-34 år.  

Diskriminering og helse blant samer

Analyser av SAMINOR 1-studien viser at etnisk diskriminering av samer påvirker både psykisk og fysisk helse negativt. I den første SAMINOR-undersøkelsen oppga 23 % av kvinner og menn at de hadde opplevd diskriminering. Flere negative helseutfall var assosiert med diskrimineringserfaringer, og det er en sammenheng mellom helseutfordringer, selvopplevd diskriminering og hvorvidt man bor i et samisk majoritets- eller minoritetsmiljø

Blant samiske menn som bodde i områder hvor samer var minoritet og som hadde opplevd diskriminering, var det vanligere med hjerte-karsykdom og diabetes, sammenlignet med samiske menn som ikke hadde opplevd diskriminering. Kroniske muskelsmerter og fedme forekom oftere blant samiske menn i samiske majoritetsområder som hadde erfart etnisk diskriminering, sammenlignet med de som ikke hadde det

Også blant samiske kvinner var det en sammenheng mellom å ha erfart diskriminering og negative helseutfall. Både diabetes, fedme og metabolsk syndrom var vanligere for samiske kvinner i minoritetsområder som hadde opplevd diskriminering enn de som ikke hadde det. Blant samiske kvinner i samiske majoritetsområder var det ingen signifikant sammenheng mellom diskrimineringserfaringer og negative helsekonsekvenser

Hansen (2015) påpeker at sammenhengen mellom diskriminering og helseproblemer kan henge sammen med at diskriminering kan føre til stress. Det å bo i et hovedsakelig samisk område kan resultere i større grad av aksept og mindre stress, noe som kan forklare hvorfor noen helseproblemer er mindre utbredt blant samer i majoritetsområder, selv om man har opplevd diskriminering.

Samers livskvalitet

Livskvalitet kan måles på ulike måter. Her bruker vi tilfredshet med livet som et enkeltmål på livskvalitet.

Forskning basert på SAMINOR 1-studien viser at samer er tilnærmet like tilfredse med livet som befolkningen ellers i de samme geografiske områdene. Blant samer, og de som omtales som samisk-norsk i studien, er det noe flere som er utilfredse eller veldig utilfredse med livet enn i øvrig befolkning

Nasjonale minoriteters helse

Vi har lite forskningsbasert kunnskap om jøders og skogfinners helse, men vi har noe kunnskap om romanifolket/taternes helse og helsen til rom. SAMINOR-undersøkelsene gjennomført av Senter for samisk helseforskning belyser, i tillegg til samers helse, helsen til kvener. 

Kvener/norskfinners helse

SAMINOR 2-spørreskjemaundersøkelsen viser at det er forskjeller i egenvurdert helse mellom kvener, personer som både er kvenske og samiske, og de som verken er samiske eller kvenske.

Menn med kvensk og kvensk-samisk tilhørighet vurderer i mindre grad helsen sin som svært god, enn menn som verken er samisk eller kvensk. Det er også flere menn med kvensk og kvensk-samisk tilhørighet som regner helsen sin som dårlig eller ikke helt god.

Blant kvinnene er ikke forskjellene like markante, men det er noe færre kvenske kvinner enn kvensk-samiske og øvrige kvinner som vurderer helsen sin som svært god. De kvensk-samiske kvinnene skiller seg noe ut gjennom å ha en større andel som karakteriserer helsen sin som dårlig eller ikke helt god.

Det er vanligere for kvenske og kvensk-samiske menn å regne helsen sin som dårlig eller ikke helt god enn det er for tilsvarende grupper av kvinner. Her skiller kvener og kvensk-samiske seg fra innvandrerbefolkningen og befolkningen uten innvandrerbakgrunn, hvor flere kvinner enn menn oppgir å ha dårlig helse.

Det er store kvenske områder som ikke er inkludert SAMINOR-området. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske befolkningen som helhet.

Romanifolket/taternes helse

Vi har lite kunnskap om romanifolket/taternes helse i dag.

Høy dødelighet blant romanifolket/taterne som var i kontakt med Norsk Misjon blant hjemløse

Som en del av arbeidet med NOU 2015:7 ble det gjort analyser av dødeligheten blant romanifolk/tatere som var i kontakt med Norsk Misjon blant hjemløse , og som enten barnevernet overtok omsorgen for, fikk bosettingsstøtte eller som hadde bodd på Svanviken . Denne gruppen er ikke representativ for romanifolket/taterne som helhet

Romanifolk/tatere født mellom 1941 og 1955 som var i kontakt med Norsk Misjon blant hjemløse, hadde mellom 1960 og 2013 en dødelighet mer enn tre ganger høyere enn befolkningssnittet. Mens 11 % av hele befolkningen født mellom 1941 og 1955 hadde dødd mellom 1960 og 2013, gjaldt det samme 35 % av romanifolk/tatere i samme tidsperiode og med samme fødselsår.  

Du kan lese om romanifolkets/tateres levekår i NOU 2015:7 Assimilering og motstand.

Helsen til rom

Vi har manglende kunnskap om helsen til rom. I Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo (2009), beskrives roms erfaringer med lite kontakt med helsevesenet, utilstrekkelig helsetilbud og rusproblemer

Kunnskapsbehov

Vi har en del kunnskap om innvandreres helse brutt ned på landbakgrunn for de største innvandrergruppene i Norge i dag. Også kunnskapsgrunnlaget om samers helse er omfangsrikt gjennom SAMINOR-undersøkelsene og analyser av resultatene fra disse.

Derimot har vi manglende kunnskap om helsen til de nasjonale minoritetene, særlig fra dagens ståsted. Vi har også behov for mer kunnskap som belyser sammenhengen mellom diskriminering og helse for innvandrere, nasjonale minoriteter (og til dels samer). Forskning og statistikk om samers helse er geografisk begrenset, og vi har derfor behov for mer kunnskap om helseforhold for samer utenom disse områdene.

Folkehelsemeldinga 2018 – 2019 fremmer måling av livskvalitet som et kunnskapsbehov Helsedirektoratet, SSB og Folkehelseinstituttet har utviklet en strategi for å måle befolkningens livskvalitet Senere i 2020 skal en ny nasjonal undersøkelse om befolkningens livskvalitet ferdigstilles av SSB. Denne artikkelen vil da bli oppdatert med kunnskap fra den.

Kilder

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009). Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo. Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hentet 25/02/2020

Barstad, A. (2018). Livskvalitet blant innvandrere. En analyse basert på levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016. SSB Rapporter 2018/31. Hentet 16/03/2020

Blix, B.H. (2016). Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge – en oppsummering av kunnskap. Tromsø: Senter for omsorgsforskning. Hentet 16/03/2020

Blom, S. (2017). Helse. I Vrålstad, S. og Wiggen, K.S. (red). (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet 16/03/2020

Broderstad, A.R., Eliassen, B.M., & Melhus, M., (2011). Prevalence of self-reported suicidal thoughts in SLiCA. The survey of living conditions in the Arctic (SLiCA). Global Health Action 2011, 4. Hentet 21/02/2020

Ellingsen, D. og Lilleaas, S.W. (2015). Levekårsundersøkelse tatere/romanifolket. Registerbasert undersøkelse om dødelighet og utdanning. Vedlegg 7 til NOU 2015:7. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hentet 25/02/2020

Fadnes, L.T., og Diaz, E. (2017). Primary healthcare usage and use of medications among immigrant children according to age of arrival to Norway: a population-based study. BMJ Open, 7(2). Hentet 18/02/2020.

Guribye, E. (2011). "No God and no Norway": Collective Resource Loss among Members of Tamil NGOs in Norway During and After the Last Phase of the Civil War in Sri Lanka. International Journal of Mental Health Systems, 5 (1), 18

Hansen, K.L., Høgmo, A., og Lund, E., (2016). Value Patterns in Four Dimensions among the Indigenous Sami Population in Norway. Journal of Northern Studies, 10(1), s. 39-66. Hentet 25/02/2020

Hansen, K.L. (2015). Ethnic discrimination and health: the relationship between experienced ethnic discrimination and multiple health domains in Norway’s rural Sami population. International Journal of Circumpolar Health, 74. Hentet 24/02/2020

Hansen, S. (2015). Are there differences in health care utilization in areas with both Sami and non-Sami populations in Norway? UiT Norges arktiske universitet

Hansen, K.L., Melhus, M. & Lund, E. (2010). Ethnicity, self-reported health, discrimination and socio-economic status: a study of Sami and non-Sami Norwegian populations. International Journal of Circumpolar Health 62(2), s. 111-128. Hentet 19/02/2020

Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Meld. St. 19 (2018–2019). Gode liv i eit trygt samfunn. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet 26/02/2020

Kvaløy, K., Melhus, M., Silviken, A., Brustad, M., Sørlie, T., & Broderstad, A.R. (2017). Disordered eating in Sami and non-Sami Norwegian populations: the SAMINOR 2 Clinical Survey. Public Health Nutrition 21(6), s. 1094-1105. Hentet 21/02/2020

Lund, E., Melhus, M., Hansen, K.L., Nystad, T., Broderstad, A.R., Selmer, R. & Lund-Larsen, P.G. (2007). Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian populations – The SAMINOR study. International Journal of Circumpolar Health, 66(2), s. 113-128. Hentet 19/02/2020

Nes, R.B., Hansen, T., Barstad, A., med bidrag fra Vittersø, J., Carlquist, E., og Røysamb, E. (2018). Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 26/02/2019

Puzo, Q., Mehlum, L. & Qin, P. (2017). Suicide among immigrant population in Norway: a national register-based study. Acta Psychiatrica Scandinavica 2017:135, s. 584-592

Sandnes, T., (2017). Sosial kontakt. I Vrålstad, S. og Wiggen, K.S. (red). (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet 16/03/2020

Silviken, A., Haldorsen, T., & Kvernmo, S., (2006). Suicide among indigenous Sami in Arctic Norway, 1970-1998. European Journal of Epidemiology 21, s. 707-713. Hentet 21/02/2020

Skretting Lunde, E. og Texmon, I., (2013). Innvandreres møte med fastlegen. Samfunnsspeilet 5/2013. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet 18/02/2020

Straiton, M.L., og Kjøllesdal, M., (2019a). Egenvurdert helse. I Kjøllesdal, M. (red.). Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 18/02/2020

Straiton, M.L., og Kjøllesdal, M., (2019b). Helseproblemer. I Kjøllesdal, M. (red.). Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 18/02/2020

Straiton, M.L., og Kjøllesdal, M., (2019c). Psykiske plager. I Kjøllesdal, M. (red.). Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 18/02/2020

Straiton, M.L., Aambø, A., Johansen, R., og Kjøllesdal, M., (2019). Diskriminering. I Kjøllesdal, M. (red.). Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 18/02/2020

Syse, A. og Dzamarija, M.T., (2016). Dødelighet blant innvandrere etter innvandringsgrunn. Økonomiske analyser 5/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hentet 18/02/2020