Her finner du statistikk og forskning om hatefulle ytringer og hatkriminalitet som rammer mennesker på grunn av deres etniske- og/eller religiøse tilhørighet. Flere med innvandrerbakgrunn har blitt utsatt for hatkriminalitet enn befolkningen ellers.

Hovedpunkter

53 % av medlemmer i samiske organisasjoner har opplevd hatefulle ytringer

Den største andelen av anmeldelser av hatkriminalitet handler om etnisitet

Personer med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for hatkriminalitet enn befolkningen for øvrig

Det er mer forskning om hatefulle ytringer og hatkriminalitet rettet mot personer med innvandrerbakgrunn enn blant samer og nasjonale minoriteterLes mer om hvorfor her.

Omfang av hatefulle ytringer og hatkriminalitet i befolkningen

Hatkriminalitet er "lovbrudd som helt eller delvis er motivert av eller som har bakgrunn i hat eller negative holdninger til religion eller livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, homofil orientering og/eller nedsatt funksjonsevne" Dette kan for eksempel være vold, hærverk eller hatefulle ytringer.

I forskning benyttes hatefulle ytringer ofte bredere enn ytringer som rammes av straffeloven. Hatefulle ytringer kan ses på som et samlebegrep som omfatter mer konkrete begreper som rasistiske, homofobiske, antisemittiske, antimuslimske eller fremmedfiendtlige ytringer. Les mer om begrepene her.

De siste årene har vi fått mer forskning om hatefulle ytringer, men det er fortsatt behov for mer forskning og statistikk om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet. 10 % av befolkningen  oppgir at de i løpet av det siste året har vært utsatt for ytringer de opplever som hatefulle. Minoriteter er mer utsatt enn den øvrige befolkningen. Tall fra 2016 viser at flere med innvandrerbakgrunn enn i befolkingen ellers som har vært utsatt for hatkriminalitet  

Hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot personer med innvandrerbakgrunn

Hatefulle ytringer mot personer med innvandrerbakgrunn

I en undersøkelse fra 2013 ble de som hadde deltatt i en diskusjon eller ytret seg offentlig på minst én arena (sosiale medier inkludert), spurt om de hadde opplevd å få ubehagelige eller nedlatende kommentarer i etterkant. Det ble ikke spurt direkte om hatytringer, men om opplevelser med å få ubehagelige eller nedlatende kommentarer

28 % av personer med innvandrerbakgrunn  svarte at de hadde opplevd å få ubehagelige eller nedsettende kommentarer i etterkant av å ha ytret seg offentlig, mens 31 % i befolkningen ellers svarte det samme

Det er imidlertid forskjeller i hva kommentarene oftest er rettet mot. De vanligste grunnlagene for ubehagelige kommentarer personer i den øvrige befolkningen hadde opplevd, var innholdet i argumentasjon og politisk ståsted. Religion, etnisitet, nasjonalitet og hudfarge var de vanligste grunnlagene blant personer med innvandrerbakgrunn, i tillegg til innhold i argumentasjonenPersoner med innvandrerbakgrunn opplever altså oftere ubehagelige eller nedlatende ytringer rettet mot grunnlag som er beskyttet i loven, enn befolkningen ellers

Det er også noe forskning om trusler, vold og mobbing på bakgrunn av innvandrerbakgrunn i skolen. Les mer om det her.

Omfang av hatkriminalitet mot personer med innvandrerbakgrunn

Flere med innvandrerbakgrunn har opplevd hatkriminalitet enn befolkningen ellers. Tall fra 2016, viser at 6 % av personer med innvandrerbakgrunn har vært utsatt for om hatkriminalitet, mens det tilsvarende tallet for befolkingen ellers er 1 %

Unge voksne (18–34 år) med innvandrerbakgrunn oppgir i større grad at de har vært utsatt for hatkriminalitet enn andre grupper. 8 % av personer innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land i aldersgruppen 18-34 oppgir at de har blitt utsatt for hatkriminalitet. Tilsvarende tall i den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe er 3 %

Personer med innvandrerbakgrunn er i større grad enn befolkningen ellers bekymret for hatkriminalitet. Tre ganger så mange er redd for hatkriminalitet blant personer med innvandrerbakgrunn (12%), sammenlignet med befolkningen ellers (4%)

Hatefulle ytringer mot samer og nasjonale minoriteter

Det er begrenset kunnskap om hatefulle ytringer rettet mot samer og de nasjonale minoritetene  Vi vet imidlertid at det er et utbredt problem med hets og diskriminering mot samer Dette kan være en indikasjon på at også hatkriminalitet mot gruppen finner sted.

En undersøkelse blant medlemmer av samiske og jødiske organisasjoner, i tillegg til Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold FRI, viser at en betydelig andel i disse organisasjonene har opplevd hatefulle ytringer. I den samme undersøkelsen er det også spurt om erfaringer med hatefulle ytringer til et representativt utvalg av befolkningen samt lhbt-personer.

Respondentene i organisasjonsundersøkelsen er klart mer utsatt for slike ytringer enn den øvrige befolkningen. Særlig samene som er med i undersøkelsen, skiller seg ut ved at flertallet av respondentene sier at de har mottatt nedsettende og hatefulle ytringer. Tallene fra organisasjonsundersøkelsen er ikke representative for de aktuelle befolkningsgruppene som helhet. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet

Antisemittistiske ytringer

Det er også noen få studier som tar opp erfaringene til norske jøder. I Holocaustsenterets holdningsundersøkelse fra 2011 oppgir halvparten av respondentene at de har erfart at «jøde» har blitt brukt som skjellsord. Når religiøs tilhørighet brukes som skjellsord vil det være nærliggende å se dette som en form for hatefull ytring eller hatretorikk En undersøkelse fra 2011 viser også at jøde er et utbredt skjellsord i Osloskolen Les mer om det her.

Antisemittisme i medier

En studie av antisemittisme i norske medier fra 2016 viser at negative og problematiske utsagn og ytringer om jøder eksisterer både i de redigerte nyhetsmediene og kommentarfeltene. Samlet sett er slike ytringer, og spesielt eksplisitte antisemittiske utsagn, relativt lite utbredt i det materialet studien omfatter. Det er i nettavisenes kommentarfelt og i sosiale medier at de groveste og mest eksplisitte formene for antisemittisme kommer til uttrykk

Fremstillinger av jøder som en kollektiv størrelse som er ansvarlige for staten Israels politikk, er den vanligste antisemittistiske uttrykksformen. Iblant refereres det også til «amerikanske jøder» eller «norske jøder» som en enhet med felles meninger, interesser og mål. Det er også en viss forekomst av ytringer som sammenlikner Israels politikk overfor palestinerne med den nazistiske jødeforfølgelsen og negative utsagn som spiller på forestilte negative trekk ved jødisk religion. I enkelte av kommentarfeltene forekommer tradisjonelle konspiratoriske antisemittiske forestillinger

Datamaterialet består av artikler, kommentarer fra kommentarfelt og twittermeldinger. Studien er lite egnet til generalisering, og forskerne omtaler det som et «stikkprøvebasert pilotprosjekt» fordi utvalget er begrenset

Antisemittisme på nett og i sosiale medier

En annen pilotstudie av antisemittisme på nett og i sosiale medier, indikerer at omfanget av antisemittiske ytringer i åpne fora er moderat. Gjennom studien har det ikke vært mulig å fastslå omfanget av antisemittiske ytringer på nett og i sosiale medier. Informantene i rapporten mener det vil være en høyere forekomst av antisemittisme i lukkede fora. Samtidig viser studien at det er en rekke norske nettsider med åpent antisemittisk innhold

Studien viser videre at avsendere av antisemittisme på nett kan deles inn i fem hovedgrupper: ytre høyre, ytre venstre, konspirasjonsmiljøer og alternativmiljøer, muslimsk antisemittisme, og kristen antisemittisme. Åpen antisemittisme kommer særlig fra ytre høyre

 

Flere minoritetstilhørigheter

Forskning tyder på at minoriteter er mer utsatt for hatefulle ytringer enn andre. Personer som har flere enn ett minoritetskjennetegn (for eksempel både lhbt og innvandrerbakgrunn), er langt mer utsatt for hatytringer enn personer som har ett minoritetskjennetegn. Dette gjelder særlig ytringer rettet mot vernede grunnlag , kjønn og kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk

Anmeldelsesstatistikk

Her presenterer vi statistikk fra politiet om anmeldelser av hatkriminalitet. ​ Vi viser både nasjonale tall, men også egne tall fra Oslo​. Det er utfordrende å presentere et godt og representativt tallmateriale over hatkriminalitet. Det er trolig betydelige mørketall.  

Anmeldelser av hatkriminalitet rettet mot etnisitet og religion

Blant alle saker som anmeldes til politiet som hatkriminalitet nasjonalt, er det hatkriminalitet rettet mot en persons (antatte) etnisitet det er flest av. Det nest vanligste grunnlaget er religion. I 2019 utgjorde «rase»/etnisk tilhørighet 62 prosent og religion 17 prosent av alle anmeldelsene. 

Med handlingsplanen mot antisemittisme ble det besluttet at antisemittisme skal registreres som motiv for hatkrimsaker i alle politidistriktene Det ble registrert 19 saker nasjonalt i 2019 ​I handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer som ble lagt fram høsten 2020, er et av tiltakene at hatkriminalitet rettet mot muslimer innføres som særskilt hatmotiv/grunnlag i politiets straffesaksregister. Dette vil gjøre det mulig å utarbeide en statistikk som viser omfang og utvikling av anmeldelser motivert av hat og fordommer mot muslimer.

Anmeldelser av hatkriminalitet rettet mot etnisitet og religion i Oslo

Oslo politidistrikt publiserer egne tall over hatkriminalitet. I Oslo er også etnisitet det grunnlaget som det er flest anmeldelser om hatkriminalitet er knyttet til. Deretter følger lhbti, tett etterfulgt av religion. I 2018 og 2019 var alle sakene hvor hovedmotivet oppgis å være religiøst i Oslo politidistrikt, knyttet til islam

Oslopolitiet viser også underkategorier for de ulike grunnlagene. I et flertall av forholdene knyttet til etnisitet er det tydelig at gjerningspersonen legger vekt på at vedkommende er "utlending". Hvilken del av verden en person har bakgrunn fra spiller også en rolle i noen av forholdene, og er da knyttet til ordbruk som "neger", "pakkis", "guling" "polakk".

I 2019 var det ingen anmeldelser i Oslo knyttet til samisk bakgrunn. I perioden 2015-2019 er det 2 forhold knyttet til samisk bakgrunn. I 2019 var det 1 forhold som knyttes til antisiganisme. I perioden 2015-2019 er det til sammen 11 forhold som politiet knytter til antisiganisme i Oslo.   

Oslo-politiet har registrert antisemittisme manuelt siden 2015 som en undergruppe under etnisitet. Antisemittisme ble regnet som egen kategori for første gang i 2018. I 2019 ble det registrert 6 forhold. I hele perioden 2015-2019 er det registrert 26 tilfeller

Sammenkobling mellom religion og etnisitet

Hatkriminalitet motivert av etnisitet og religion kan ofte være vanskelig å skille mellom. Flere grunnlag kan også samvirke både med motivasjonen til gjerningspersonen og i oppfattelsen hos fornærmede. I statistikken fra Oslopolitiet har de derfor sett på mulige doble grunnlag i hatkriminalitetsforholdene. I tillegg til å registrere hovedgrunnlag, har de også sett på om det er mulig andre grunnlag som fremtrer i samme forhold. Totalt registrerte politiet 63 forhold i 2019 med blandede motiver. Sammenkobling mellom religion og etnisitet er vanligst

Økning i antall anmeldelser

Det har vært en økning i antall anmeldelser av hatkriminalitet de siste årene. Denne utviklingen er i stor grad drevet av flere anmeldelser der hatmotivet er «rase»/etnisk tilhørighet. Når det gjelder religion har det også vært en økning. I 2019 ble det anmeldt 761 tilfeller av hatmotivert kriminalitet i hele Norge. Dette er 22 prosent flere enn i 2018. Fra 2018 til 2019 var det en økning på 17,1 prosent der hatmotivet var rase/etnisk tilhørighet, og en økning på 28,6 prosent der hatmotivet var religion.

Vi ser de samme tendensene i Oslo. Oslo politidistrikt understreker at det vanskelig å tolke svingningene i tall fra år til år når det gjelder religion, ettersom det totale antall anmeldelser er lavt

Flest tilfeller i Oslo

Hatkriminalitet forekommer over hele landet, men det er store variasjoner mellom fylker. 33 % av alle anmeldelser i 2019 var registrert i Oslo politidistrikt.

En grunn til dette kan være at det er en større befolkning i Oslo enn i andre deler av Norge. En annen årsak kan være at Manglerud politistasjon sin hatkrimgruppe i Oslo bidrar til at kompetansen er høyere i Oslo enn i landet ellers, og at flere saker derfor registreres riktig

Alle politidistrikt har hatt en økning i antall saker fra 2015 til 2019.

Vold og hatefulle ytringer mest utbredt

Det er ikke tilgjengelige tall nasjonalt som viser hatmotivert kriminalitet fordelt på ulike typer lovbrudd motivert av hat mot en persons (antatte) etnisitet eller religion. Vi har imidlertid tall over hvilke kriminalitetstyper som er mest vanlig for hatkriminalitet for alle motiver sett under ett.

Hatmotivert kriminalitet knyttes til ulike typer lovbrudd. De mest utbredte hatmotiverte kriminalitetstypene nasjonalt er vold og det som politiet kategoriseres som «annet» med til sammen 459 anmeldelser i 2019. 

Det var 250 anmeldelser knyttet til kriminalitetstypen vold. 58 % av disse er knyttet til kroppskrenkelse (inkludert grov kroppskrenkelse) og 25 % til ulike underkategorier av trusler. De resterende er knyttet til kroppsskade, drap eller drapsforsøk 

Innen kriminalitetstypen «annet», utgjør hatefulle ytringer 67 % av anmeldelsene, hensynsløs adferd 22 %, og ordensforstyrrelse og diskriminering 7 % 

Type lovbrudd og åsted for hatkriminalitet i Oslo

Det er mer detaljert statistikk for hatkriminalitet i Oslo enn for resten av landet. Denne statistikken viser at det var 107 anmeldelser av hatefulle ytringer i 2019. Av disse var 77 av anmeldelsene rettet mot hudfarge og nasjonal/etnisk opprinnelse, 15 mot religion og livssyn og 12 mot homofil orientering.

Oslo-politiet har også statistikk over åsted for anmeldt hatkriminalitet basert på etnisitet og religion. Det har vært en økning i antall anmeldelser for de fleste arenaer, med nabolag som et unntak. I 2019 var det flest anmeldelser av hendelser på skole/arbeid, men også en del i nabolag og «i sentrum». Når det gjelder arenaer, er det en del svingninger fra år til år.

Store mørketall

Et mindretall av de som har vært utsatt for hatkriminalitet, oppgir at de har anmeldt  dette til politiet.  Rundt 2 av 10 av de som oppgir at de er utsatt for hatkriminalitet, har anmeldt hendelsen. Til sammenligning oppgir 7 av 10 som har opplevd ran, at de har anmeldt forholdet

Årsaker til at man ikke anmelder kan blant annet være frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene, manglende tillit til politiet, frykt for ikke å bli tatt på alvor, et ønske om å legge det man har vært utsatt for bak seg, eller at en har skyld- eller skamfølelse. Enkelte ser heller ikke seg selv som offer for hatkriminalitet

I tillegg kan det være saker som anmeldes til politiet som ikke blir registrert som hatkriminalitet i politiets straffesakssystem. Dette fører til at hatkriminalitetsfeltet har det som kalles doble mørketall

 

Kunnskapsbehov

Selv om forskningen på hatefulle ytringer de siste årene har gjort at vi har mer kunnskap nå enn tidligere, er det fortsatt behov for mer forskning på feltet. Som for mange andre områder, er det særlig begrenset forskning om hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer og nasjonale minoriteter. Her er det et tydelig behov for mer forskning. 

Generelt er det behov for mer forskning om omfang av og erfaringer med hatefulle ytringer blant ulike grupper, hvem som er avsendere og hva de motiveres av. Vi trenger også flere analyser av innhold i ytringene og konsekvenser av hatefulle ytringer på individ- og samfunnsnivå.   

En inngang for å få mer kunnskap om innhold i hatefulle ytringer, er gjennom stordataanalyser. Som tiltak i regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, har Bufdir initiert et oppdrag for å kartlegge omfanget av hatefulle eller diskriminerende ytringer mot muslimer ved bruk av stordataanalyse. Undersøkelsen gjennomføres av OsloMet, og skal være ferdig desember 2021.

Kilder

Brekke, J.-P., Beyer, A., & Enjolras, B. (2019). Antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge - Kjennetegn, avsendere og motvirkning. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Eggebø, H., & Stubberud, E. (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Fladmoe, A., Nadim, M., & Birkvad, S. R. (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Hansen, K. L. (2016). Selvopplevd diskriminering av samer i Norge. Samiske tall forteller 9

HL-senteret (2016). Medieanalyse av antisemittisme i dag. Oslo: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2016). Handlingsplan mot antisemittisme 2016-2020. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kulturdepartementet (2020). Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 2020-2023. Oslo: Kulturdepartementet.

Nadim, M., & Fladmoe, A. (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Oslo politidistrikt (2020). Anmeldt hatkriminalitet 2018. Oslo: Oslo politidistrikt

Oslo politidistrikt (2019). Anmeldt hatkriminalitet 2018. Oslo: Oslo politidistrikt

Politidirektoratet (2020). Politiets innbyggerundersøkelse 2019. Oslo: Kantar TNS

Politidirektoratet (2019). Politiets innbyggerundersøkelse 2018. Oslo: Kantar TNS

Politidirektoratet (2017). Politiets innbyggerundersøkelse 2017. Oslo: Ipsos

Politidirektoratet (2016). Politiets innbyggerundersøkelse. Oslo: Ipsos

Politidirektoratet (2012). Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse. Oslo: TNS Gallup

Politiet (2020). STRASAK-rapporten Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling 2019. Politiet

Politiet (2019). STRASAK-rapporten Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling 2018. Politiet

Politiet (2018). STRASAK-rapporten Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling 2017. Politiet

Politiet (2016). Anmeldelser med hatmotiv 2011-2015. Politiet

Staksrud, E. S.-J. (2014). Status for ytringsfriheten i Norge. Resultater fra befolkningsundersøkelsen 2014. Oslo: Fritt Ord, ISF, IMK, FAFO.