Datagrunnlaget er svært ulikt for de ulike gruppene vi omtaler i kunnskapsportalen

Mer kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn enn de andre gruppene

Det er mer forskning om likestilling og levekår blant personer med innvandrerbakgrunn enn de nasjonale minoritetene og samer. For å belyse levekår og likestilling for alle grupper, har vi sett på et bredt tilfang av studier. Datakvaliteten varierer derfor.

Det at vi har mer forskning om personer med innvandrerbakgrunn skyldes blant annet at fødeland registreres i offentlig statistikk for innvandrere. For norskfødte med innvandrerforeldre registreres foreldrenes fødeland. Etnisitet, religion og livssyn registreres derimot ikke. Dette har historiske grunner. Registre over jøder, kvener/norskfinner, tatere og rom har historisk blitt brukt som utgangspunkt for negative særtiltak og sosiale, kulturelle eller rasehygieniske motiverte overgrep.

I dag utgjør noen av minoritetene et begrenset antall personer, noe som gjør registrering vanskelig i seg selv.

Det finnes noen relevante studier om likestillings- og diskrimineringsutfordringer blant samer, men lite forskning som tematiserer situasjonen for nasjonale minoriteter i Norge

Når det gjelder kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn, er Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016 en kilde vi bruker mye. Undersøkelsen kartlegger viktige sider ved levekårene for ulike innvandrergrupper og deres etterkommere i dagens Norge. I tillegg bruker vi mye offentlig statistikk fra SSB.

Mindre kunnskap om innvandrere enn resten av befolkningen

Samtidig har vi mindre kunnskap om innvandrere enn befolkningen i Norge for øvrig. Det er særlig krevende å gjennomføre statistisk generaliserbare undersøkelser blant innvandrere. De som svarer er gjerne de mest ressurssterke, noe som betyr at man mister informasjon om og fra de som faller utenfor. En måte å bøte på dette er å gjennomføre mer ressurskrevende undersøkelser, både kvalitative og kvantitative.

Historisk innrettet forskning om samer og nasjonale minoriteter

Mye av forskningen på samer og nasjonale minoriteter har handlet om de ulike gruppenes historie, kulturelle kjennetegn og livsformer, samt gruppenes relasjon til majoritetssamfunnet gjennom historien.

De siste tiårene har forskningen belyst fortidens urett og overgrep. Denne har gitt innsikt i bakgrunnen for og konsekvensene av fornorsknings- og assimilieringspolitikken overfor de ulike gruppene. Dette har vært, og er fortsatt, et viktig kunnskapsgrunnlag for myndighetene når de har tatt oppgjør med tidligere tiders politikk overfor samer og enkelte av de nasjonale minoritetene.

En viktig kilde til kunnskap om samer er SAMINOR-undersøkelsen fra 2012. Dette er en befolkningsundersøkelse i områder med samisk bosetting i utvalgte kommuner i Nord- og Midt-Norge, som har et spesielt fokus på helse og levekår i den samiske befolkningen.

Likestilling og diskriminering er vanskelig å måle og dokumentere.

Likestilling og diskriminering er ikke entydige begreper, og forekommer både på individnivå og på strukturnivå. Dette er noen av metodene forskere bruker for å kartlegge diskriminering:

  • Studier av erfaringer med diskriminering, der medlemmer av minoritetsgrupper blir spurt om sine opplevelser.
  • Studier av folks holdninger til etniske og religiøse minoriteter.
  • Statistiske analyser som gir oss kunnskap om gruppenes levekår og forskjeller i levekår mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen 
  • Formelle klager til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
  • Eksperimentelle studier, der man har mulighet til å studere direkte om minoriteter forskjellsbehandles.

Kartlegginger av selvopplevd diskriminering vil nødvendigvis hvile på subjektive oppfatninger og dermed både kunne over- og underrapportere omfang. Holdninger i befolkningen har betydning for hvordan minoritetsgrupper opplever å leve, bo og arbeide i Norge, og kan peke på områder hvor det er sannsynlig at diskriminering forekommer. Samtidig kan ikke holdningsundersøkelser alene si noe om graden av likestilling og diskriminering i samfunnet. Holdninger oversettes ofte, men ikke alltid, til handlinger. Ulikhet i levekår mellom grupper kan skyldes diskriminering, men mange andre forklaringer spiller også inn. Det er vanskelig å skille ut hvilken rolle diskriminering spiller i ulikheten, og hvordan dette henger sammen med andre forklaringer.

Viktig å se på ulike kilder til kunnskap

For å gi et best mulig overblikk over likestillings- og diskrimineringssituasjonen for samer, najsonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn, har vi sett på ulike kilder til kunnskap som samlet bidrar til å belyse likestillings- og diskrimineringssituasjonen. Dette gjelder både studier av gruppenes levekår, erfaringer og selvopplevde diskriminering, og holdninger.