Her finner du statistikk og forskning om diskriminering i arbeidslivet blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Flere studier har dokumentert at det forekommer etnisk diskriminering i det norske arbeidslivet og at dette utgjør et betydelig hinder for tilgangen til arbeidsmarkedet

Hovedpunkter

Søkere med pakistanske navn har 25 % mindre sjanse for å innkalles til jobbintervju sammenlignet med likt kvalifiserte søkere med norske navn

11 % av personer med samisk tilhørighet har opplevd diskriminering i arbeidslivet

Vi mangler forskningsbasert kunnskap om erfaringer med diskriminering i arbeidslivet blant nasjonale minoriteter

Studier av diskriminering er i hovedsak avgrenset til innvandrere og etterkommere av innvandrere. Det finnes noen studier om samers erfaringer med diskriminering i arbeidslivet, mens det for nasjonale minoriteter  finnes svært lite forskning. Les mer om diskriminering.

Erfaringer med diskriminering i arbeidslivet

Innvandrere opplever forskjellsbehandling på arbeidsplassen

Studier av innvandreres subjektive opplevelser av diskriminering kan gi et innblikk i innvandreres møte med det norske arbeidslivet. I Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn er det stilt spørsmål om forskjellsbehandling på arbeidsplassen de siste 12 månedene blant dem som var i arbeid på intervjutidspunktet Levekårsundersøkelsen er ikke representativ for innvandrere som helhet, men er avgrenset til personer med innvandrerbakgrunn fra noen spesifikke land.

Levekårsundersøkelsen viser at 16 % av innvandrere oppgir at de har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet på grunn av sin innvandrerbakgrunn det siste året. Blant innvandrerne fra Iran, Irak, Pakistan og Afghanistan har en stor andel opplevd å bli forskjellsbehandlet, sammenlignet med innvandrere fra de andre landene. Innvandrere fra Sri-Lanka, Eritrea, Bosnia-Hercegovina og Vietnam opplever jevnt over mindre forskjellsbehandling

Det er små kjønnsforskjeller i andelen med innvandrerbakgrunn som har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet. Forskjellene varierer imidlertid mellom landene

Etterkommere opplever også forskjellsbehandling på arbeidsplassen

I levekårsundersøkelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre oppgir 22 % av etterkommere at de har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet de siste 12 månedene på grunn av sin innvandrerbakgrunn 

Andelen norskfødte med innvandrerbakgrunn som oppgir å ha opplevd innvandrerrelatert forskjellsbehandling er størst blant norskfødte med bakgrunn fra Pakistan. Andelen er også stor blant norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia.

Norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn opplever også diskriminering på arbeidsplassen, men mener at dette i større grad er knyttet til andre grunner enn deres innvandrerbakgrunn. ​

Opplever mer diskriminering i høystatusyrker

En undersøkelse basert på tall fra levekårsundersøkelsen viser at det ikke er noen forskjeller mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre når det gjelder opplevelsen av diskriminering i det norske arbeidslivet Dette bryter med en forventning om at det å være født og oppvokst i Norge gjør en mindre utsatt for diskriminering.

Personer i yrker med høy status opplever i høyere grad diskriminering enn respondenter som er ansatt i lavstatusyrker. Ifølge forskerne kan dette ha sammenheng med at høyere utdanning kan bidra til at en er mer bevisst på diskriminering, eller at personer i høystatusyrker har andre forventninger til likebehandling enn personer med innvandrerbakgrunn i lavstatusyrker. Det kan også være slik at de som jobber i høystatusyrker i større grad arbeider i yrker der den etniske majoriteten er i flertall og at de derfor er mer utsatt for diskriminering

Felteksperimenter viser at personer med utenlandske navn blir diskriminert i ansettelsesprosesser

Flere studier har gjennom felteksperimenter vist at det forekommer diskriminering i ansettelsesprosesser i Norge. En av studiene finner at sannsynligheten for å bli innkalt til intervju er 25 % mindre for søkere med pakistanske navn sammenlignet med likt kvalifiserte søkere med norske navn Studien viser at resultatene varierer med kjønn, yrke og sektor.

Studien finner at både menn og kvinner med innvandrerbakgrunn diskrimineres i ansettelsesprosesser, men effekten av innvandrerbakgrunn er langt større for menn enn for kvinner. Mannlige søkere med pakistanske navn har 41 % mindre sjanse for å bli innkalt til intervju, mens tilsvarende tall for kvinner med pakistanske navn er 17 %. Kjønnsforskjellene i diskriminering reduseres imidlertid når kjønnssegregerte yrker holdes utenfor analysene

Videre viser studien at diskriminering er langt mindre i offentlig sektor enn i privat sektor. Sjansen for å bli innkalt til intervju i privat sektor er 36 % mindre for søkere med pakistanske navn sammenlignet med likt kvalifiserte søkere med norske navn. Resultatene tyder på at kvinner diskrimineres i større grad enn menn i kjønnsbalanserte bedrifter i privat sektor

I vurderingen av jobbsøkere tyder studier på at arbeidsgivere ikke skiller mellom innvandrere og etterkommere Selv om norskfødte barn av innvandrere har gode forutsetninger for å inkluderes i arbeidslivet, får altså ikke alle vekslet sine prestasjoner i utdanningssystemet inn i relevant arbeid på lik linje med likt kvalifiserte personer med majoritetsbakgrunn

Dobbel byrde for jobbsøkere med pakistanske navn som er aktive i en muslimsk organisasjon

Gjennom et felteksperiment finner en studie at både jobbsøkerens navn og religiøse tilhørighet påvirker sjansene for å bli innkalt til intervju. For å signalisere religiøs tilhørighet ble relevant erfaring fra religiøse ungdomsorganisasjoner inkludert i en del av søknadene. Funn fra studien viser at deltakelse i en religiøs organisasjon reduserer sjansen for å bli innkalt til intervju. For de som var aktive i en muslimsk organisasjon ble det en dobbel byrde: Jobbsøkere med både pakistanske navn og tilknytning til en muslimsk ungdomsorganisasjon hadde 10 % sjanse for å bli innkalt til intervju, mot 30 % hos majoritetssøkere uten religiøs tilknytning

En studie som sammenligner diskriminering av muslimer i ansettelsesprosesser i fem vest-europeiske land ​, tyder på at diskriminering av denne gruppen er større i Norge enn i de andre landene i studien

Samer opplever diskriminering i arbeidslivet

Arbeidslivet peker seg ut som en samfunnsarena der mange samer oppgir at de har opplevd diskriminering Tall fra SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen, viser at betydelig flere med samisk tilhørighet  har opplevd diskriminering i arbeidslivet enn befolkningen for øvrig . Det er også en større andel med samisk tilhørighet som rapporterer at de har opplevd diskriminering fra arbeidskollegaer sammenlignet med befolkningen ellers.

Romanifolket/taterne opplever at det er vanskelig å få jobb på grunn av sin bakgrunn

Flere av de nasjonale minoritetene  har erfaringer med diskriminering opp gjennom historien, også i arbeidslivet Det er imidlertid lite forskningsbasert kunnskap på dette området. Dette betyr ikke at diskriminering ikke forekommer, men at det er gjort lite systematisk forskning på diskriminering av nasjonale minoriteter.

Ulike kilder viser at rom ofte møtes med mistro som arbeidssøkende og at dette begrenser deres muligheter på arbeidsmarkedet

I 2015 publiserte tater/romaniutvalget sin sluttrapport der blant annet arbeidsliv er tematisert Gjennom kvalitative intervjuer viser rapporten at romanifolk/tatere har erfaringer med diskriminering i arbeidslivet. En del av de intervjuede forteller at det kan være vanskelig å få jobb hvis det er kjent at de er romanifolk/tatere. Flere forteller at de skjuler sin bakgrunn for kolleger, arbeidsgivere og kunder. En del opplever at de må leve et dobbeltliv, og flere gir uttrykk for at dette er belastende

 

Holdninger til etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet

9 av 10 mener at innvandrere skal ha samme muligheter til arbeid

Undersøkelser av befolkningens holdninger til innvandring viser at 9 av 10 var enig i at innvandrere bør ha samme muligheter til arbeid som andre. Det er altså liten støtte i befolkningen til at innvandrere legitimt kan forskjellsbehandles på arbeidsmarkedet ​Holdningene har vært stabile over tid.

Positive til etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet

En studie fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) viser at ledere i offentlig og privat sektor og ansatte og ledere på skoler, i barnehager og i barnevernet, i all hovedsak har positive holdninger til etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet Samtidig er det et gjennomgående skille mellom de to lederutvalgene, der ledere i offentlig sektor er mer positivt innstilt til mangfold enn ledere i privat sektor. Mye av forskjellen kan forklares med ulik sammensetning i de to lederutvalgene med hensyn til bl.a. kjønn, utdanningsnivå og politisk tilhørighet.

Mens det er bred enighet i alle utvalgene om at etnisk og religiøst mangfold blant ansatte er en styrke for norske arbeidsplasser, er det kun et mindretall som mener at større virksomheter bør ha en målsetting om å rekruttere ledere med minoritetsbakgrunn. Andelen positive er størst blant ledere i offentlig sektor og minst blant ledere i privat sektor.

Respondentene i alle utvalgene er positive til å ha en nær kollega med minoritetsbakgrunn, og det er kun et fåtall som mener at dette ville være ganske eller svært negativt. Ledere i privat sektor er imidlertid mindre positive enn de andre utvalgene.

Forskjellen er særlig stor når det gjelder det å ha en kollega med bakgrunn som norsk rom (sigøyner). Her svarte om lag 3 av 4 av lederne i offentlig sektor at dette ville være positivt, mens kun halvparten av lederne i privat sektor mente det samme. Det er viktig å understreke at også i denne gruppen er det svært få som er negative, i stedet var det mange som stilte seg nøytrale. Ifølge forskerne kan en mulig forklaring på dette være at norske rom utgjør en liten gruppe, og at mange respondenter sannsynligvis ikke har kjennskap til personer fra denne gruppen

Oppfatninger av diskriminering

Studien fra ISF viser at det er ulike oppfatninger av forekomsten og omfanget av etnisk diskriminering i arbeidslivet, og at diskriminering knyttes til bestemte grupper innvandrere og nasjonale minoriteter Slike oppfatninger henger ikke nødvendigvis sammen med minoritetsgruppenes faktiske erfaringer med diskrimineringer, men kan ses i sammenheng med kunnskapen som foreligger om ulike gruppers situasjon i Norge

Kunnskapsbehov

Kunnskapsbehov

Samer og nasjonale minoriteter har erfaringer med diskriminering i arbeidslivet. Forskningen er imidlertid mangelfull, særlig for nasjonale minoriteter Det er derfor behov for forskning som systematisk undersøker samers og nasjonale minoriteters opplevelse av diskriminering i arbeidslivet, for eksempel gjennom kvalitative studier eller holdningsundersøkelser

Det kan dessuten være aktuelt å gjennomføre felteksperimenter for å kunne dokumentere i hvilken grad disse minoritetsgruppene diskrimineres i arbeidsmarkedet Både for den samiske befolkningen og nasjonale minoriteter er det behov for mer forskning om hvordan kumulativ diskriminering kan påvirke arbeidsmulighetene for disse gruppene i dag

Flere studier har dokumentert at innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn er utsatt for diskriminering i det norske arbeidslivet. Det er derfor behov for mer kunnskap om de underliggende årsakene til at diskrimineringen forekommer, og det trengs mer kunnskap om forebygging og virksomme tiltak for å bekjempe diskriminering i arbeidslivet Videre er det behov for studier som undersøker hvordan diskriminering påvirker ansettelsesprosesser, karriereutvikling, lønn og arbeidsledighetsperioder

Kilder

​Aarset, M. F., & Lidén, H. (2017). Historiens betydning for rom og romanifolks/tateres situasjon i dag. I N. Brandal, D. A. Døving, & I. T. Plesner (Red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Kappelen Damm Akademisk.

Aarset, M., & Nordvik, R. (2015). Dagens situasjon. Levekår blant tatere/romanifolk. Vedlegg G til NOU 2015: 7.

Birkelund, G. E., Rogstad, J., Heggebø, K., Aspøy, T. M., & Bjelland, H. F. (2014). Diskriminering i arbeidslivet - resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift, 22, s. 352-382.

Brekke, J.-P., Fladmoe, A., Lidén, H., & Orupabo, J. (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet - holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Di Stasio, V., Lancee B., Veit S. And Yemane R. (2019). Muslim by default or religious discrimination? Results from a set of harmonized field experiments. Journal of Ethnic and Migration Studies, s. 1-22.

Egge-Hoveid, K. (2018). Diskriminering i Dalgard (red.) 2018, Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Hamre, K. (2017). Diskriminering i Dalgarg (red.) Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Hansen, K. L. (2016). Selvopplevd diskriminering av samer i Norge. Samiske tall forteller 9.

Larsen, E. N., & Di Stasio, V. (2019). Pakistani in the UK and Norway: Different contexts, similar disadvantage - results from a comparative field experiment on hiring diskrimination. Journal of Ethnic and Migration Studies, s. 1-21.

Midtbøen, A. H. (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(1), s. 3-30.

Midtbøen, A. H. (2016). Discrimination of the second generation: Evidence from a field experiment in Norway. Journal of International Migration and Integration, s. 253–272.

Midtbøen, A. H., & Kitterød, R. H. (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift, 3(5), s. 353-371.

Midtbøen, A. H., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Midtbøen, A. H., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge - en kunnskapsgjennomgang. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

NOU 2015: 7. (2015). Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-7/id2414316/

Statistisk sentralbyrå, holdninger til innvandrere og innvandring, tabell 08778. (u.d.). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvhold/aar

Strøm, F. (2019). Holdninger til innvandrere og innvandring 2019. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Umbljis, J. (2020). Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Vrålstad, S., & Wiggen, K. S. (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.