Her finner du statistikk og forskning om deltakelse i arbeidslivet blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Mange deltar i arbeidslivet, men det er også noen grupper som har lavere deltakelse enn andre. 

Hovedpunkter

Samiske menn oppgir i mindre grad at de er heltids lønnsmottakere enn menn i befolkningen for øvrig

Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere sysselsetting enn innvandrere, men lavere enn befolkningen ellers

Arbeidsledigheten er ca. tre ganger så høy blant innvandrere som i resten av befolkningen

Det er mer forskning om deltakelse i arbeidslivet blant personer med innvandrerbakgrunn enn blant samer og nasjonale minoriteter . Les mer om hvorfor her.

Arbeidsdeltakelse blant innvandrere

Innvandrere har lavere sysselsetting enn resten av befolkningen

Innvandrere  er sysselsatt  i mindre grad enn befolkningen ellers. I løpet av de siste årene har imidlertid avstanden i sysselsettingsnivået mellom innvandrere og resten av befolkningen blitt mindre. Kombinasjonen av økt arbeidsinnvandring fra EU-landene i øst, og en økning i andelen over 66 år i resten av befolkningen, har bidratt til å redusere forskjellene i sysselsetting

Kjønnsforskjellene i sysselsetting er betydelig større blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen. Forskjellen i sysselsetting mellom kvinner med og uten barn er også større blant innvandrere enn i befolkningen ellers

Store variasjoner i sysselsettingsnivået mellom arbeidsinnvandrere og flyktninger

Det er store variasjoner i sysselsetting etter innvandringsgrunn . Sysselsettingen er høyest blant arbeidsinnvandrere og lavest blant personer som har kommet som flyktninger eller familiegjenforente. Arbeidsdeltakelsen endrer seg med botid.

Arbeidsinnvandrere kommer til Norge nettopp for å jobbe, og har derfor høy grad av sysselsetting de første årene. Det ser imidlertid ut til å være en tendens at sysselsettingen går noe ned etter noen år, sammenlignet med personer uten innvandrerbakgrunn

Flyktninger kommer fordi de har et behov for beskyttelse. De kan mangle kvalifikasjoner som kreves i det norske arbeidsmarkedet, og relativt få er i jobb de første årene etter ankomst. Sysselsettingen blant flyktninger stiger imidlertid de første fem til syv årene i Norge, for så å flate ut eller gå ned

Store variasjoner i sysselsettingsnivået etter landbakgrunn

Sysselsettingsnivået varierer etter landbakgrunn , og det er sammenhenger mellom landbakgrunn og innvandringsgrunn.

Innvandrergruppene med bakgrunn fra Norden, Vest-Europa og EU-land i Øst-Europa har et sysselsettingsnivå som er omtrent likt, eller noe over, resten av befolkningen. Denne gruppen er særlig dominert av arbeidsinnvandrere

Innvandrere med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Sør- og Mellom-Amerika og Nord-Amerika og Oseania, har et sysselsettingsnivå som ligger litt over gjennomsnittet for innvandrere i alt. Den nordamerikanske gruppen domineres av arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere, mens den østeuropeiske og latinamerikanske gruppen i stor grad består av flyktninger og familieinnvandrere til flyktninger med relativt lang botid i Norge

Innvandrere med bakgrunn fra Asia og Afrika har et betydelig lavere sysselsettingsnivå enn andre grupper. Gruppen fra Asia er sammensatt og består av arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere og flyktninger med varierende botid i Norge, mens den afrikanske gruppen i stor grad består av flyktninger

Utdanningsnivå har betydning for sysselsetting

Sannsynligheten for å være i jobb øker med utdanningsnivå. Jo lengre utdanningen er, desto høyere andel er sysselsatt. Dette gjelder både for innvandrere og befolkningen generelt Andelen sysselsatte er likevel lavere for innvandrere enn for resten av befolkningen i alle utdanningsgrupper, bortsett fra de med ingen utdanning.

En studie finner at innvandreres sannsynlighet for å være i jobb øker når utdanningen er tatt i Norge. Dette gjelder også når utdanningen fra Norge er på et lavere nivå enn høyeste utdanningsnivå fra utlandet Innvandrere som har tatt høyere utdanning i Norge har imidlertid lavere inntekt og sysselsetting enn befolkningen ellers med de samme kvalifikasjonene

Les mer om utdanning.

Høyere andel innvandrere i yrker uten krav til utdanning

Innvandrere er overrepresentert i en del yrker uten formelle krav til utdanning En betydelig større andel innvandrere jobber som renholdere, hjelpearbeidere mv. enn i befolkningen ellers.

Blant innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika mv . er andelen som er sysselsatt i salgs- og serviceyrker stor sammenlignet med befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Yrkesfordelingen blant innvandrerne fra Asia, Afrika mv. må ses på bakgrunn av at en stor andel i denne gruppen kun har grunnskole som eneste fullførte utdanning

I håndverkeryrker er det en større andel innvandrere fra EØS-landene mv . sammenlignet med befolkningen ellers. I akademiske yrker, høgskoleyrker og lederyrker er andelen innvandrere mindre enn i den øvrige befolkningen.

Innvandrere jobber oftere deltid

Innvandrere, både kvinner og menn, jobber noe oftere deltid  enn befolkningen ellers. Innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia mv. er i mindre grad heltidsansatte enn lønnstakere ellers. Det har blant annet sammenheng med at de er overrepresentert i yrker med mye deltid. Andelen som jobber heltid blant innvandrere øker med botid

Når det gjelder kjønnsforskjeller i andel som jobber heltid er mønsteret omtrent likt for innvandrere og befolkningen ellers. Kvinner jobber noe oftere deltid enn menn.

 

Innvandrere er overrepresentert i midlertidige stillinger

Blant innvandrere er det en større andel midlertidig ansatte enn i befolkningen ellers. Midlertidige ansettelser er særlig utbredt blant innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika mv. Det er flest kvinner blant de midlertidige ansatte, også i befolkningen uten innvandrerbakgrunn.

Høyere arbeidsledighet blant innvandrere

Arbeidsledigheten  er om lag tre ganger så høy blant innvandrere i aldersgruppen 15-74 år som i resten av befolkningen i samme aldersgruppe. Det er imidlertid store forskjeller etter landbakgrunn. Innvandrere med afrikansk bakgrunn har den høyeste andelen helt ledige, etterfulgt av innvandrere med asiatisk bakgrunn. Lavest andel deltid har de med bakgrunn fra Norden, etterfulgt av Nord-Amerika og Oseania.

Kjønn, alder og utdanningsnivå har betydning for om arbeidsledige innvandrere kommer tilbake i jobb. Kvinner har mindre sannsynlighet for å komme tilbake i jobb enn menn. Sannsynligheten for å bli sysselsatt etter å ha vært arbeidsledig, er større for yngre og for de med høyere utdanning

Barrierer i arbeidslivet

Det er flere barrierer som kan hindre innvandrere i å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Kompetansekravene i det norske arbeidslivet er høye. Manglende eller lite utdanning og svake språkkunnskaper i norsk kan være barrierer for innvandrere på arbeidsmarkedet. Samtidig er innvandrere oftere overkvalifisert for den jobben de har enn befolkningen ellers Dette kan henge sammen med problemer med å få godkjent utdanningen i Norge, eller at norskkunnskapene ikke tilfredsstiller de kravene som blir stilt i mange yrker

Flere studier har vist at innvandrere og deres etterkommere har større problemer enn befolkningen ellers med å få seg jobb i Norge, selv med tilsvarende utdanning og like kvalifikasjoner. I tillegg til at innvandrere oftere er overkvalifisert, har studier vist at innvandrere har større risiko for å bli arbeidsledige og at de har større sjanse for å være deltidsansatt Studier har dokumentert at det forekommer etnisk diskriminering i det norske arbeidslivet og at dette utgjør et betydelig hinder for tilgangen til arbeidsmarkedet. Les mer om diskriminering i arbeidslivet.

Arbeidsdeltakelse blant norskfødte med innvandrerforeldre

Høyere sysselsetting enn innvandrere, men lavere enn i befolkningen ellers

Norskfødte med innvandrerforeldre  i alderen 25-39 år har høyere sysselsetting enn innvandrere, men lavere enn befolkningen ellers i samme aldersgruppe Norskfødte utgjør en liten andel av befolkningen, og foreløpig er det få som har nådd yrkesaktiv alder.

En større andel norskfødte menn med innvandrerforeldre har kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning, noe som bidrar til å trekke ned sysselsettingsnivået. En annen faktor som bidrar til lavere sysselsetting er samlivsstatus og barn. Blant de som er i parforhold med barn, har norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn lavere sysselsetting enn kvinner i den øvrige befolkningen

Store variasjoner i yrkestilknytning etter landbakgrunn

Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det også store variasjoner i sysselsetting etter landbakgrunn

Norskfødte 25-39 år med innvandrerforeldre fra India og Vietnam har en yrkestilknytning som er omtrent lik, eller noe over, den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Andelen sysselsatte er noe lavere blant norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Chile og Marokko sammenlignet med befolkningen ellers.

Kjønnsforskjellene i sysselsetting følger jevnt over det samme mønsteret som for befolkningen ellers, menn er sysselsatt i noe høyere grad enn kvinner

Norskfødte med innvandrerforeldre har en lavere andel registrerte arbeidsledige enn innvandrere, men høyere enn befolkningen ellers

Stor andel norskfødte med innvandrerforeldre i akademiske yrker

En større andel norskfødte med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning enn befolkningen ellers i samme aldergruppe Dette gjenspeiler seg også i yrkesfordelingen.

En stor andel norskfødte 25-39 år med innvandrerforeldre jobber i akademiske yrker og høgskoleyrker. I akademiske yrker gjelder dette spesielt de med indisk, vietnamesisk og pakistansk bakgrunn, som har en større andel i disse yrkene enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn

Norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert i flere eliteyrker, som leger og økonomer

Overgang fra utdanning til arbeid

Flere studier har vist at norskfødte med innvandrerforeldre har større problemer enn befolkningen ellers med å få seg jobb i Norge, selv med tilsvarende utdanning og like kvalifikasjoner En studie som undersøker overgangen til arbeidslivet for etterkommere med fullført mastergrad, finner at etterkommerne har lavere sannsynlighet for å bli ansatt enn jevnaldrende med majoritetsbakgrunn og samme utdanning Ifølge forskerne kan dette ha sammenheng med hvor de har studert og hva slags karakterer de har fått.

Studier har dokumentert at det forekommer etnisk diskriminering i det norske arbeidslivet og at dette utgjør et betydelig hinder for tilgangen til arbeidsmarkedet Dette gjelder også for etterkommere. Les mer om diskriminering i arbeidslivet.

Arbeidsdeltakelse blant samer

Sysselsetting i samiske områder

Det finnes ikke systematisk statistikk over den samiske befolkningen. Statistisk sentralbyrå lager statistikk ut fra en geografisk tilnærming med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, omtalt som STN-området . Statistikken sier først og fremst noe om hele befolkningen som bor i området, og ikke om samer spesielt.

Sysselsettingen i STN-området er lavere enn i øvrige områder nord for Saltfjellet, og i landet som helhet. En sannsynlig grunn til den lave sysselsettingsgraden er alderssammensetningen i STN-området, med relativt få unge voksne og mange over 50 år

Næringer i samiske områder

Andelen menn som jobber i næringene jordbruk, skogbruk og fiske er betydelig større blant menn som bor i STN-området enn i de øvrige områder og i landet som helhet. Mange menn jobber også innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomhet. Kvinner jobber særlig innen helse- og sosialtjenester

I SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen, er det stilt spørsmål om respondentenes viktigste inntektskilder det siste året. Informasjon om sysselsetting i den samiske befolkningen  og i befolkningen for øvrig  er altså basert på selvrapportering, noe som må tas i betraktning når en tolker tallene. Undersøkelsen er ikke representativ for den samiske befolkningen som helhet, men er avgrenset til personer bosatt i enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.

Større grad av selvstendig næringsdrivende i samiske områder

Samiske menn oppgir i mindre grad at de er heltids lønnsmottakere enn menn i befolkningen for øvrig i disse områdene. Samtidig er det en større andel blant samiske menn som oppgir at de er selvstendig næringsdrivende enn blant menn i befolkningen ellers. Det er små forskjeller mellom kvinner med samisk tilhørighet og kvinner i den øvrige befolkningen når det gjelder andel heltids og deltids lønnsmottakere. Samiske kvinner oppgir i større grad at de er selvstendig næringsdrivende enn kvinner i befolkningen ellers.

Arbeidsdeltakelse blant nasjonale minoriteter

Mangler forskningsbasert kunnskap

Generelt har vi lite forskningsbasert kunnskap om nasjonale minoriteter  i arbeidslivet i Norge. En av årsakene til dette er at det ikke finnes offentlige registre over personer som tilhører nasjonale minoriteter. Studier som bygger på andre kilder viser at de fleste nasjonale minoriteter er godt integrert i samfunnet, også i arbeidslivet. Samtidig er det personer i minoritetsgruppene som har en mer marginalisert tilpasning i storsamfunnet

Kvener/norskfinner

Som for de andre nasjonale minoritetene, har vi begrenset statistikk om deltakelse i arbeidslivet for kvener/norskfinner. Fra SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen, har vi imidlertid tall fra enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag. Det er store kvenske områder som ikke er inkludert i undersøkelsen. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske befolkningen som helhet.

Tallene viser at det er betydelige forskjeller blant menn når det gjelder andel heltids lønnsmottakere i disse områdene. Menn med kvensk tilhørighet oppgir i mindre grad at de er heltids lønnsmottakere enn menn i befolkningen for øvrig .

Romanifolket/taterne

Romanifolk/tatere har i dag svært varierende tilknytning til arbeidslivet. En del deltar i det formelle arbeidslivet, mens noen prøver å komme seg inn, uten å lykkes med det. Andre ønsker å opprettholde det som har vært ansett som tradisjonelle levemåter og yrkesliv, med omreisende handels- og næringsvirksomhet. Mange opplever denne levemåten som vanskelig i dagens samfunn

Rom

For mange rom er det viktig å opprettholde den tradisjonelle reisende livsformen. Denne livsformen kan være vanskelig å kombinere med deltakelse i et ordinært arbeidsliv. Enkelte har sluttet å reise og er bofaste hele året. Noen har tatt utdanning og deltar i det ordinære arbeidslivet En del norske rom har liten skolegang, noe som bidrar til å svekke mulighetene på arbeidsmarkedet

Kunnskapsbehov

Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om nasjonale minoriteters deltakelse i arbeidslivet. Avgrensede kvalitative studier kan gi viktig innsikt i hvordan disse gruppene blir inkludert i norsk arbeidsliv i dag Vi trenger mer kunnskap om deltakelse i arbeidslivet i den samiske befolkningen, også utenfor de samiske områdene

Når det gjelder personer med innvandrerbakgrunn har vi mye statistikk om deres deltakelse i arbeidslivet, men det er behov for mer kunnskap om hvordan en kan redusere barrierer for yrkesdeltakelse. Videre trenger vi mer kunnskap om hvorfor flyktninger ofte faller ut av arbeidslivet etter å ha vært en stund i Norge I studier av arbeidsliv og innvandrere kan det også være nyttig å ha et kjønnsperspektiv Videre blir det også viktig å følge arbeidsmarkedssituasjonen til norskfødte med innvandrerforeldre i årene som kommer

Kilder

Aamodt, I. (2018). Hvorfor er det vanskeligere for innvandrere å komme i jobb? Statistisk sentralbyrå.

Aarset, M. F., & Lidén, H. (2017). Historiens betydning for rom og romanifolks/tateres situasjon i dag, i N. Brandal, D. A. Døving, & I. T. Plesner (Red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Bratsberg, B., Raaum, O., & Røed, K. (2017). Immigrant labor market integration across admission classes. Nordic Economic Policy Review, s. 17-54. 

Brekke, I., & Mastekaasa, A. (2008). Highly educated immigrants in the Norwegian labour market: permanent disadvantage? Work, Employment and Society, 22(3), s. 507-526.

Brekke, J.-P., Fladmoe, A., Lidén, H., & Orupabo, J. (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet - holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Cools, S., & Schøne, P. (2019). Overgang fra utdanning til arbeid blant høyt utdannede etterkommere av innvandrere. Tidsskrift for samfunnsforskning, 60(2), s. 140-165.

Fedoryshyn, N., & Aamodt, I. (2019). Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige? SSB Analyse 2019/27.

IMDi. (2020). Innvandrere i arbeidslivet. 

Kirkeberg, M. I., Dzamarija, M. T., Bratholmen, N. V., & Strøm, F. (2019). Norskfødte med innvandrerforeldre - hvordan går det med dem? Rapporter 2019/21. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Midtbøen, A. H. (2019). Etterkommere av innvandrere i Norge - mobilitet, assimilering, diskriminering. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Midtbøen, A. H., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge - en kunnskapsgjennomgang. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Olsen, B. (2017). Innvandrere i og utenfor arbeidsmarkedet. I Sandnes, T. (red.) Innvandrere i Norge 2017. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Olsen, B. (2018). Norskfødte barn av innvandrere har lavere sysselsetting. Statistisk sentralbyrå.

Olsen, B. (2018). Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Olsen, B. (2019). Færre på heltid blant innvandrere. Statistisk sentralbyrå. 

Slaastad, T. I. (2016). Samisk statistikk 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå. (2016). Innvandring holder folketallet oppe. 

Statistisk sentralbyrå. (2019). Fortsatt vekst i sysselsettingen blant innvandrere. 

Statistisk sentralbyrå. (2020). Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 10591.

Statistisk sentralbyrå. (2020). Registrerte arbeidsledige blant innvandrere, tabell 07117.

Statistisk sentralbyrå. (2018). Samiske forhold, tabell 07606.

Statistisk sentralbyrå. (2020). Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, tabell 06446, 09837, 12554, 12694. 

Steinkellner, A. (2015). Befolkningens utdanningsnivå og arbeidsmarkedsstatus. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Steinkellner, A. (2017). Hvordan går det med innvandrere og deres barn i Skolen?, i Sandnes, T. (red.) Innvandrere i Norge 2017. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Umbljis, J. (2020). Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Utdanningsdirektoratet. Nasjonale minoriteter. Rom. 

Villund, O. (2014). Overkvalifisering blant innvandrere 2007-2012. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.