Her finner du statistikk og forskning om diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering på flere arenaer.

Utvalgte tall

28 % av innvandrere har opplevd å ikke bli ansatt på grunn av sin innvandrerbakgrunn

Mer enn 60% av jøder unngår noen ganger å vise sin religiøse tilhørighet av redsel for negative holdninger

     50 % av samer med sterk samisk tilknytning har opplevd diskriminering

Det er mer forskning om diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn enn av samer og nasjonale minoriteter . Vi har også noe kunnskap om diskriminering av religiøse minoriteter, først og fremst jøder og muslimer.

Les mer om diskriminering i skole og utdanning og arbeidsliv og om sammenhengen mellom opplevd diskriminering og risiko for dårligere psykisk helse.

Denne artikkelen handler i hovedsak om folks subjektive opplevelser av å bli diskriminert. Personlige opplevelser av å bli forskjellsbehandlet kan både føre til over- og underrapportering.

Personer med innvandrerbakgrunn

Flere studier og undersøkelser viser at innvandrere  og norskfødte med innvadrerforeldre  opplever diskriminering på flere samfunnsområder i Norge. 

Innvandrere opplever diskriminering på flere arenaer

I SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere er det stilt spørsmål om opplevelser med diskriminering i løpet av de siste 12 månedene. Levekårsundersøkelsen er ikke representativ for innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre som helhet, men er avgrenset til personer med innvandrerbakgrunn fra noen spesifikke land. Undersøkelsen viser at innvandrere opplever diskriminering på flere arenaer, men at det er mer utbredt på noen arenaer enn andre

  • 28 % oppgir at de har opplevd å ikke bli ansatt på grunn av sin innvandrerbakgrunn
  • 16 % oppgir at de har blitt forskjellsbehandlet på arbeidsplassen på grunn av sin innvandrerbakgrunn
  • 15 % oppgir at de har opplevd det samme ved en utdanningsinstitusjon
  • 6 % oppgir at de har opplevd forskjellsbehandling på grunn av sin innvandrerbakgrunn i kontakt med helsevesenet

Også en tidligere undersøkelse har vist at innvandrere opplever mest diskriminering i arbeidslivet, og minst i møtet med offentlige tjenester som politi og helsevesen En av grunnene til dette kan være at det er færre som er i kontakt med politi og helsevesen.

Personer med utenlandske navn diskrimineres i ansettelsesprosesser

Flere studier viser at søkere med utenlandskklingende navn har mindre sannsynlighet for å bli innkalt til intervju sammenlignet med søkere med norske navn med samme kvalifikasjoner En av studiene viste at søkere med pakistanske navn hadde 25% mindre sannsynlighet for å bli kalt inn til jobbintervju sammenlignet med søkere med norske navn

Les mer om diskriminering i arbeidslivet.

Diskriminering i ulike hverdagssituasjoner

I SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere er det også stilt spørsmål om opplevelser med diskriminering i åtte ulike hverdagssituasjoner i løpet av de siste 12 månedene. Alt i alt er det relativt få som har opplevd diskriminering i de ulike hverdagssituasjonene. Andelen som hadde opplevd forskjellsbehandling er størst for hverdagssituasjoner som finner sted «på gata», eller av «ansatte ved offentlige kontorer». Færre har opplevd det i forbindelse med kjøp eller leie av bolig og i kontakt med politiet Les mer om innvandreres møte med politi her.

Andre studier har imidlertid vist at personer med innvandrerbakgrunn opplever å bli diskriminert på boligmarkedet I en eksperimentstudie ble fiktive søknader på utleieannonser sendt for å undersøke responsen fra utleier på søkere fra ulike sosiale klasser og etniske tilhørigheter. Studien fant at personer med minoritetsbakgrunn hadde mindre sannsynlighet for å få tilslag på søknad om leie av bolig. Aller dårligst ut kom menn med arabiske navn som jobber i lavstatusyrker

Diskrimineringserfaringer varierer med landbakgrunn og kjønn

SSBs levekårsundersøkelse viser at opplevelser med diskriminering varierer mellom menn og kvinner, og etter landbakgrunn. Blant innvandrerne fra Iran, Irak, Pakistan og Afghanistan har en stor andel opplevd å bli forskjellsbehandlet på grunn av sin innvandrerbakgrunn, sammenliknet med de andre landene. Innvandrere fra Sri-Lanka, Eritrea og Vietnam opplever jevnt over mindre forskjellsbehandling

Kvinner og menn opplever forskjellsbehandling på ulike arenaer. Kvinner opplever litt mer innvandrerrelatert forskjellsbehandling både ved ansettelser, i helsevesenet og på kollektivtransport. Menn er mer utsatt ved utdanningsinstitusjoner, i møte med politiet og «på gata». Kvinner og menn opplever like mye innvandrerrelatert forskjellsbehandling på arbeidsplassen, men flere kvinner enn menn oppgir at de har opplevd forskjellsbehandling på arbeidsplassen av andre grunner enn deres innvandrerbakgrunn

Norskfødte med innvandrerforeldre opplever diskriminering på de samme arenaene som foreldrene

Personer som er født i Norge av foreldre som har innvandret behersker som regel det norske språket, de har gått på norsk skole, de deltar i sosiale felleskap og har venner, og de kjenner samfunnet og kulturen de er oppvokst i. Det er derfor rimelig å forvente at denne gruppen personer opplever mindre forskjellsbehandling knyttet til sin innvandrerbakgrunn enn personer som selv har innvandret til Norge, mange som voksne.

SSBs levekårsundersøkelse er også gjennomført blant etterkommere av innvandrere med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam. Resultatene viser at det er i arbeidslivet flest opplever forskjellsbehandling, enten på arbeidsplassen eller i forbindelse med å søke jobb. I helsevesenet opplever imidlertid de aller fleste å bli likeverdig behandlet Det er altså slik at norskfødte med innvandrerforeldre opplever diskriminering på de samme arenaene som innvandrere.

Levekårsundersøkelsen viser at etterkommere i noe mindre grad opplever diskriminering på de ulike arenaene enn personer som selv har innvandret Tallene fra de to undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og har ulik alderssammensetning. Det er dessuten noe forskjeller mellom arenaer. I utdanning opplever norskfødte med innvandrerforeldre omtrent like mye innvandrerrelatert forskjellsbehandling som innvandrere.

Én av fire etterkommere har opplevd diskriminering i ulike hverdagssituasjoner

Norskfødte med innvandrerforeldre har også blitt spurt om de har opplevd forskjellsbehandling i ulike hverdagssituasjoner i løpet av det siste året.

Mer enn én av fire har svart ja på spørsmål om de har blitt utsatt for forskjellsbehandling på grunn av innvandrerbakgrunn i en eller flere av de åtte situasjonene de har blitt spurt om. Blant dem som har blitt forskjellsbehandlet var de fleste tilfellene knyttet til mer generelle opplevelser på gata. Få har det siste året hatt negative opplevelser ved offentlige kontorer og i møte med politiet

SSBs levekårsundersøkelse viser at norskfødte med innvandrerforeldre opplever noe mindre innvandrerrelatert forskjellsbehandling enn innvandrere på alle de åtte arenaene, bortsett fra «på gata». Igjen må det presiseres at undersøkelsene ikke er direkte sammenlignbare.

Samer og nasjonale minoriteter

Mangler kunnskap om diskriminering av samer og nasjonale minoriteter

Det er kun noen få studier om diskriminering av samer og nasjonale minoriteter  i det norske samfunnet i dag. Dette henger blant annet sammen med at vi ikke har statistikk for disse gruppene ettersom det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet i offisiell statistikk i Norge

Samer og flere av de nasjonale minoritetene i Norge har en århundrelang historie som diskriminerte minoriteter. Den norske statens politikk hadde som målsetting å få gruppene til å leve etter majoritetsbefolkningens dominerende verdier, normer og tradisjoner. Les mer i artikkelen Møte med offentlige tjenester.

Diskriminering og overgrep i fortiden preger gruppene også i dag

Tidligere tiders politikk som samer og flere av de nasjonale minoritetene har blitt utsatt for, er av betydning for gruppenes situasjon i dag. Noen av gruppene bærer med seg fortidens behandling som en del av sin identitet Dessuten kan negative holdninger i majoritetsbefolkningen vedvare, selv om den offisielle politikken er endret. Diskriminering gjennom generasjoner kalles ofte kumulativ diskriminering.

Samer opplever etnisk diskriminering

En folkehelseundersøkelse i Troms og Finnmark fra 2019 viser at samer opplever diskriminering i disse områdene. Én av tre med samisk tilhørighet rapporterer at de har blitt diskriminert.  Den hyppigste årsaken til diskriminering av samer er diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn 

Disse funnene stemmer overens med tidligere studier, som SAMINOR-undersøkelsen fra 2012. Denne undersøkelsen er ikke representativ for den samiske befolkningen som helhet, men er avgrenset til personer bosatt i enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.

De som har besvart undersøkelsen har blitt bedt om å oppgi grad av samisk tilknytning. Samer med sterk samisk tilknytning rapporterer høyest forekomst av diskriminering. Halvparten av samene med sterk samisk tilknytning har opplevd diskriminering. I underkant av 20 % av respondentene med sterk samisk tilhørighet oppgir at diskrimineringen har skjedd de siste to årene

Den vanligste formen for diskriminering blant samer er etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet. Samiske kvinner opplever oftere diskriminering på grunn av kjønn enn samiske menn

Disse resultatene er i tråd med funn fra en tidligere undersøkelse om diskriminering blant samer som viser at om lag hver tredje respondent hadde opplevd diskriminering, og at deres samiske bakgrunn var det vanligste grunnlaget for denne diskrimineringen

Samer opplever diskriminering på flere arenaer

SAMINOR-undersøkelsen viser at samer opplever diskriminering på flere arenaer. De mest vanlige arenaene er på skolen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Videre rapporterer en del samer å ha opplevd diskriminering i møte med det offentlige, på internett og når de går i butikken eller ved restaurantbesøk

Romanifolket/taterne opplever diskriminering i dagliglivet

Ulike kilder viser at romanifolket/taterne opplever diskriminering, men dette er det forsket lite på. Romanifolket/taterne opplever stadig å møte fordommer og negative holdninger i dagliglivet, og erfaringer med diskriminering på campingplasser er utbredt

Det finnes også noe kunnskap om romanifolket/taternes erfaringer med strukturell eller indirekte diskriminering og usynliggjøring. Dette gjelder for eksempel i skole og barnevern.

Romanifolket/taterne har blitt utsatt for statlige overgrep og assimileringspolitikk. Opplevelser av diskriminering knyttet til fortidens urett, kan fortsatt prege manges identitet og relasjoner til storsamfunnet i dag. Mye tyder også på at det i samfunnet generelt er liten kunnskap om romanifolk/tateres kultur og historie

Lite forskning om diskriminering av rom

Kunnskapen om diskriminering av rom i Norge er basert på erfaringer som er trukket fram av representanter og talspersoner for rom, og har i mindre grad blitt dokumentert gjennom forskning. Representanter for rom i Norge har blant annet vist til

  • Manglende tilpasset opplæring i grunnskolen for barn med rombakgrunn og manglende skolegang
  • Barnevernet har plassert rombarn i majoritetsfamilier, slik at de mister språk og relasjoner
  • Diskriminering på boligmarkedet
  • Vansker i yrkeslivet
  • Manglende vilje i politiet til å gi rom sikkerhet under interne konflikter som medfører trusler og vold innad i miljøer

Flere undersøkelser viser at negative holdninger til rom er utbredt i Norge.

Rom har også blitt utsatt for assimileringspress, overgrep og diskriminering, som preger manges forhold til myndighetene også i dag. Rom bosatt i Norge ble utsatt for forfølgelse og overgrep av nazistregimet i Tyskland, etter at mange hadde utvandret til Europa etter utvisning fra Norge.

Diskriminering av kvener/norskfinner

En folkehelseundersøkelse i Troms og Finnmark fra 2019 viser at kvener opplever diskriminering i disse områdene.. Én av ti kvener oppgir at de har opplevd diskriminering. Den hyppigste årsaken til diskriminering kvener er diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn 

Det samme ser vi i SAMINOR-undersøkelsen. Det er imidlertid store kvenske områder som ikke er inkludert SAMINOR-undersøkelsen. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske befolkningen som helhet.

Undersøkelsen viser at kvener opplever noe mer diskriminering enn øvrig befolkning. Det gjelder i størst grad personer som er både samiske og kvenske. De fleste kvener som har opplevd diskriminering, oppgir at dette foregår noen ganger eller en sjelden gang. Svært få opplever at de blir diskriminert ofte.

De arenaene der flest kvener har opplevd diskriminering er i skolen/utdanning og i arbeidslivet. En del har også opplevd diskriminering i møte med det offentlige.

Kvener/norskfinner er grupper som historisk sett har blitt utsatt for statlig assimileringspolitikk, og som også har hatt og har opplevelser med strukturell diskriminering og usynliggjøring.

Diskriminering av jøder

Jødene har historisk opplevd stor urett fra den norske stat. Under andre verdenskrig ble norske jøder utsatt for nazistenes folkemord, og norsk politi var involvert i arrestasjonen og deportasjonen av jødene Antisemittisme ​har dype historiske røtter i Europa, og er et problem også i dag.

Jødenes historiske erfaringer med antisemittisme og systematiske overgrep har i stor grad preget forskningen, og er et viktig bakteppe for å forstå gruppens opplevelser med diskriminering i dag. I tillegg til holdningsundersøkelser, er det gjennomført et knippe studier som tematiserer diskriminering av jøder og antisemmitisme i Norge i dag.

Jøder i Norge deltar på alle arenaer i norsk kultur- og samfunnsliv, og opplever at Norge stort sett er et tolerant og inkluderende samfunn. Samtidig har en del jøder erfaringer med utenforskap og diskriminering

Erfaringene med antisemittisme er størst blant unge, som opplever at ordet jøde knyttes til Midtøsten-konflikten og benyttes som skjellsord En undersøkelse fra 2011 viser at «jøde» er et utbredt skjellsord i Osloskolen Les mer om diskriminering i skolen.

Lite forskning om diskriminering av skogfinner

Det er svært lite forskning om diskriminering og manglende likebehandling av skogfinner i et nåtidsperspektiv En gjennomgang av læremidler i 2014, viser at skogfinner knapt nevnes i læremidler på ungdomsskole og videregående

Samer og nasjonale minoriteter opplever usynliggjøring fra storsamfunnet

Usynliggjøring kan sees som en form for indirekte eller strukturell diskriminering i form av lite kunnskap om eller interesse for minoriteter i storsamfunnet. Dette kan bidra til å forsterke følelsen av utenforskap. Samtidig er det også en del mennesker innad i disse gruppene som ikke ønsker oppmerksomhet om sin minoritetsgruppe eller det at de selv tilhører en minoritet

Studier viser at helsearbeidere og sosialarbeidere har lite kunnskap om samisk kultur og historisk diskriminering, noe som fører til en form for indirekte diskriminering ved at personer med samisk bakgrunn ikke opplever å bli forstått i møte med helsevesenet. Undervisningen om samisk kultur er dessuten svært begrenset og av mangelfull kvalitet

En studie viser at det er lite oppmerksomhet om nasjonale minoriteter i lærebøkene i skolen, og at læremidlene i stor grad omtaler overgrep overfor minoriteter som noe som tilhører fortiden I dag har utdanningsdirektoratet publisert materiell på nett til bruk i undervisning om jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/tatere. Les mer om nasjonale minoriteter og samer i utdanning.

Det er mangel på kunnskap om de nasjonale minoritetene i store deler av befolkningen 

Religiøse minoriteter

Noen etniske minoriteter er også religiøse minoriteter. De kan dermed blir diskriminert på grunnlag av etnisitet, religion eller en kombinasjon av dette. Et eksempel på dette er hvordan en muslimsk innvandrer kan diskrimineres både på grunnlag av innvandrerbakgrunn og religion.

I en undersøkelse fra SSB er det er små forskjeller i opplevd diskriminering etter hvilken trosretning innvandrerne oppgir at de tilhører. Mest utsatt er de som bekjenner seg til islam og de som ikke har tilhørighet til noen bestemt trosretning. Innvandrerne som bekjenner seg til buddhistisk og hinduistisk tro opplever i minst grad å være utsatt for diskriminering 

Dette kan ha sammenheng med at diskriminering i liten grad handler om hvilken religion en person faktisk tilhører, men heller antagelser om religiøs tilhørighet blant de som diskriminerer. Det kan også være at landbakgrunn, og ikke religiøs tilhørighet, er det som er utslagsgivende for om innvandrere blir diskriminert. Dette sier imidlertid ikke analysen fra SSB noe om.

Erfaringer med trakassering blant muslimer og jøder

Andre studier har vist at muslimer er mer utsatt for diskriminering og negative holdninger enn andre religiøse grupper. I en studie gjennomført av HL-senteret i 2017, oppga flere muslimer enn jøder at de hadde hatt opplevelser med trakassering på grunn av sin religiøsitet. Det var også flere muslimer enn jøder som har opplevd urettferdig behandling av norske offentlige institusjoner. Et flertall av både muslimer og jøder oppga at de aldri hadde opplevd noe av dette

Samtidig er det flere jøder enn muslimer som oppgir at de unngår å vise religiøs tilhørighet for å unngå negative holdninger. Begge minoriteter registrerer en negativ trend og synes at fordommene i befolkningen mot egen gruppe har blitt mer utbredt de siste fem årene

Sammensatt diskriminering

Ulike diskrimineringsgrunnlag kan virke sammen, slik at man kan oppleve diskriminering på flere grunnlag samtidig. For eksempel kan man oppleve diskriminering både på grunnlag av kjønn og etnisitet.

Studier viser at personer med utenlandsklingende navn diskrimineres i ansettelsesprosesser, og menn i større grad enn kvinner

I en annen studie basert på felteksperiment finner forskerne at både jobbsøkerens navn og religiøse tilhørighet påvirker sjansene for å bli innkalt til intervju. For de som var aktive i en muslimsk organisasjon ble det en dobbel byrde: Jobbsøkere med både pakistanske navn og tilknytning til en muslimsk ungdomsorganisasjon reduserer sjansen for å bli innkalt til intervju ytterligere

Etniske minoriteter med nedsatt funksjonsevne

Studier av levekår for personer med nedsatt funksjonsevne viser at de kommer dårligere ut enn den øvrige befolkningen på en rekke sentrale levekårsområder som for eksempel utdanning og arbeid. Det samme gjelder for innvandrere. Sett i sammenheng indikerer dette at innvandrere med nedsatt funksjonsevne befinner seg i en dobbelt sårbar situasjon. Les mer om innvandrere med nedsatt funksjonsevne.

En studie viser også at personer med utviklingshemming som har samisk bakgrunn er mer utsatt for mobbing og har dårligere psykiske helse enn personer med utviklingshemming uten samisk bakgrunn

Skeive med etnisk minoritetsbakgrunn

Skeive med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering både på grunn av innvandrerbakgrunn og fordi man bryter med normer for kjønn og seksualitet, og at dette samvirker. Skeive med innvandrerbakgrunn rapporterer også om rasisme og ekskludering i skeive miljøer, og homonegativisme i innvandrermiljøer 

For skeive samer kan det å være en "minoritet i minoriteten" bety mobbing og diskriminering både på grunn av samisk etnisitet og seksuell orientering. For enkelte kan synet på lhbtiq-personer lede til en følelse av å måtte velge mellom å leve ut sin seksuelle orientering, eller å leve som en del av det samiske samfunnet. Samtidig viser nye studier at det samiske skeive miljøet er i utvikling, og at det blant annet eksisterer et støttende fellesskap blant unge skeive samer Les mer om diskriminering av lhbtiq-personer med flere minoritetstilhørigheter.

Saker til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

Få saker meldes inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir blant annet råd og veiledning i saker der mennesker mener at, eller lurer på om, de har blitt diskriminert. Klagesaker behandles av Diskrimineringsnemnda.

LDO fører statistikk over alle henvendelser de får om diskriminering, fordelt på ulike diskrimineringsgrunnlag, som kjønn, etnisitet, alder osv.

Henvendelser om etnisk og religiøs diskriminering

Saker som gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av etnisitet er den fjerde største kategorien av henvendelser LDO mottar. I perioden 2016-2019 var det om lag 800 personer som henvendte seg til LDO om etnisk diskriminering. Når det gjelder diskriminering på grunn av religion, fikk ombudet i overkant av 300 henvendelser i perioden.

Statistikken gir ikke et pålitelig bilde av omfanget av diskriminering, ettersom mange som opplever diskriminering ikke henvender seg til LDO. Det kan være ulike grunner til det. For eksempel vil kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille inn. Undersøkelsen SAMINOR viser at selv om en betydelig andel samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som har vært i kontakt med LDO. I utvalget var det bare 1,8 % (45 personer) av dem som rapporterte å ha blitt diskriminert, som hadde vært i kontakt med LDO.

Romanifolket/tatere henvender seg også sjelden til LDO. Det er flere grunner til at tatere/romanifolk ikke tar kontakt med ombudet, som for eksempel manglende kjennskap til hva LDO kan bistå med 

Flest saker om diskriminering i arbeidslivet

Både når det gjelder henvendelser om diskriminering på bakgrunn av etnisitet og på bakgrunn av religion, er det flest saker om diskriminering i arbeidslivet. Dette er i tråd med resultater vi har fra undersøkelser om diskriminering av innvandrere, der respondentene oppgir at de i størst grad diskrimineres i arbeidslivet. Det er også en del som opplever seg diskriminert av offentlig forvaltning.

Det er få som melder inn saker som gjelder diskriminering i kontakt med politi og rettsvesen. Dette kan henge sammen med at få personer er i kontakt med disse institusjonene.

Hva er diskriminering?

Diskriminering er at noen blir behandlet dårligere enn andre, uten at denne forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Det spiller ingen rolle om hensikten med forskjellsbehandlingen er å diskriminere eller ikke.  

For at noe skal være diskriminering i lovens forstand må forskjellsbehandlingen ha sammenheng med ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet gjelder også antatte forhold. 

Vi skiller gjerne mellom to typer diskriminering: direkte og indirekte diskriminering. 

Les mer om  begreper knyttet til diskriminering og rasisme.

 

Ulike metoder for å studere diskriminering

Det er utfordrende å dokumentere diskriminering, blant annet fordi det er vanskelig å måle objektivt. Når ulike typer studier sees i sammenheng, kan vi få en forståelse av hvordan etniske og religiøse minoriteter opplever det å bo og leve i Norge, og hvilke barrierer de møter for likeverdig deltakelse i samfunnet. Dette er noen av metodene forskere bruker for å studere diskriminering:

  • Studier av erfaringer med diskriminering, der medlemmer av minoritetsgrupper blir spurt om sine opplevelser.
  • Studier av folks holdninger til etniske og religiøse minoriteter.
  • Statistiske analyser som gir oss kunnskap om gruppenes levekår og forskjeller i levekår mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen.
  • Formelle klager til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
  • Eksperimentelle studier der man har mulighet til å studere direkte om minoriteter forskjellsbehandles.

Mesteparten av den forskningen som er gjort i Norge handler om opplevd diskriminering. Derfor utgjør det også hovedtyngden av forskningen vi viser til her.

Begrensninger i studier av erfaringer med diskriminering

Studier av erfaringer med diskriminering har noen begrensinger. Terskelen for å oppleve seg som urettmessig behandlet kan variere fra person til person, og mellom grupper. Det kan være et sprik mellom folks erfaringer med diskriminering og hva som juridisk sett defineres som diskriminerende. Det er dermed en risiko for både over- og underrapportering.

Kunnskapsbehov

Eksperimentstudier viser at diskriminering forekommer i arbeidslivet og i boligmarkedet. Det er behov for lignende studier på andre arenaer. Det er for eksempel forsket lite på innvandreres møte med politi og rettsvesen

Det er behov for mer kunnskap om de underliggende årsakene til at diskriminering forekommer. Handler det om holdninger eller mer strukturelle forhold? Studier viser for eksempel at diskriminering i arbeidslivet varierer mellom bransjer og sektorer. Hva er grunnene til dette? Mer kunnskap om årsaker vil gjøre det lettere å finne treffsikre virkemidler

Vi mangler kunnskap om hudfarge og andre ytre kjennetegn som grunnlag for diskriminering og rasisme. Vi har for eksempel lite kunnskap om diskriminering mot utenlandsadopterte. Som oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion skal det settes i gang forskningsarbeid på dette. Arbeidet vil spesielt ta for seg hudfarge, inkludert rasisme og diskriminering rettet mot utenlandsadopterte

Vi trenger også forskning om sammensatt diskriminering, som for eksempel belyser hvordan etnisk minoritetsbakgrunn virker sammen med kjønn, alder og seksualitet

Kunnskapen om samers diskrimineringssituasjon er mangelfull. Studier som direkte undersøker diskriminering av samer, gjennom eksperimenter i arbeids- og boligmarkedet, er en vei å gå. Det er også relevant å undersøke majoritetens holdninger til samer over tid.

Vi vet lite om diskriminering av nasjonale minoriteter i dag. Både for samer og nasjonale minoriteter er det behov for mer kunnskap om kumulativ diskriminering.

Les mer om kunnskapsbehov når det gjelder diskriminering i arbeidslivet og utdanning.

Kilder

Aarset, M., & Nordvik, R. (2015). Dagens situasjon. Levekår blant tatere/romanifolk. Vedlegg G til NOU 2015: 7.

Andersson, L., & Jakobsson, N. (2012). Discrimination in the Norwegian Housing Market: Class, Sex and Ethnicity. Land Economics.

Berge, O., Haugsevje, A. D. & Løkke, N. (2019). Kulturell berikelse - politisk besvær. Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000-2019. Bø: Telemarksforskning.

Barstad, A. (2019). Er religiøse innvandrere mindre integrert? Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Birkelund, G., Rogstad, J., Heggebø, K., Aspøy, T., & Bjelland, H. (2014). Diskriminering i arbeidslivet - Resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift.

Corell, S. (2010). Krigens ettertid: Okkupasjonshistorien i norske historiebøker. Scandinavian Academic Press. 

Døving, C., & Moe, V. (2014). Det som er jødisk» - Identiteter, historiebevissthet og erfaringer med antisemittisme. Oslo: HL-senteret.

Eggebø, H., Stubberud, E., & Karlstrøm, H. (2018). Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Bodø: Nordlandsforskning.

Egge-Hoved, K. (2018). Diskriminering, i Dalgard (red.). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Gjertsen, H., Melbøe, L., Fedreheim, G., & Fylling, I. (2017). Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder. Tromsø: UiT Norhes arktiske universitet.

Hamre, K. (2017). Diskriminering, i Vrålstad, & Wiggen (red.). Levekår blant innvandrere i Norge. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Hansen, K. (2016). Selvopplevd diskriminering av samer i Norge. Samiske tall forteller 9.  Alta: Nordisk Samisk Institutt.

Helsingforskomiteen. (2019). Å tilhøre en nasjonal minoritet. Veileder om menneske- og minoritetsrettigheter. Oslo: Helsingforskomiteen.

HL-senteret. (2015). Rapport fra konferanse, Bygdøy, 5. mai 2015. Oslo: HL-senteret.

Hoffman, C., & Moe, V. (. (2017). Holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017. Oslo: HL-senteret.

IMDi. (2014). Integreringsbarometeret 2013/2014. Innvandring og integrering – holdninger og erfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn. Oslo: IMDi.

Josefsen, E. (2006). Selvopplevd diskriminering blant samer i Norge . Finnmark: Norut NIBR.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2019). Meld. St. 31 (2018–2019). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Kulturdepartementet (2019). Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.

Larsen, E. & Di Stasio V. (2019). Pakistani in the UK and Norway: different contexts, similar disadvantage. Results from a comparative field experiment on hiring discrimination. Journal of Ethnic and Migration Studies. 

Melbøe, L., Johnsen, B.-E., Fredreheim, G., & Hansen, K. (2016). Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse. Nordens Välfärdscenter.

Melhus, M. & Broderstad, A. R. (2020). Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark. Tilleggrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Senter for samisk helseforskning. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet.

Midtbøen, A., & Kitterød, R. (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Norsk sosiologisk tidsskrift.

Midtbøen, A. (2016). Discrimination of the second generationEvidence from a field experiment in Norway. Journal of International Migration and Integration. 

Midtbøen, A. (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(1).

Midtbøen, A., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge : En kunnskapsgjennomgang. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

NOU 2015: 7. (u.d.). Norsk politikk overfor romanifolk/tatere fra 1850 til i dag.

Perduco. (2011). Kartlegging av kunnskaper og holdinger på området rasisme og antisemittisme i Osloskolen. Oslo: Perduco.

Tronstad, K. R. (2009). Opplevd diskriminering blant innvandrere med. Oslo-Kongsvinger: SSB.

Umbljis, J. (2020). Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Utdanningsdirektoratet. Nasjonale minoriteter. Nettside.